Innledning.
I Jesaja 62,6 leser vi: På dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere, de skal aldri være stille, verken om dagen eller om natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
Går vi et par hundre år tilbake i tid var det vanlig at byer og tettsteder hadde vektere som gikk rundt i gatene om natten og passet på at det ikke skjedde noe. Hver gang da det for eksempel begynte å brenne varslet vekteren byens innbyggere.
Vi har også vektere i vår tid, og det er soldatene som i fredstid passer på presidenter og kongefamilier og bevokter grensene, og som i tider med uro og krig passer på at fremmede soldater ikke invaderer landet.
I gammel tid var det, som vi ser i Jesaja 62,6 vektere som dag og natt gikk på bymurene og voktet byene mot fiender og ulykker.
Selv om Jesaja skrev til folket i Israel og Judea før Assyria erobret Israel og Babylon erobret Judea, handler store deler av Jesajas bok om endetiden. Det er ikke uvanlig at en profeti har to målgrupper, menneskene som levde i profetens samtid og endetidens mennesker.
SDAs bibelkommentar bind 4, forklar ordet vaktmenn slik: Det er plikten til vekterne på Sions murer å vokte sitt folk mot fare. I det gamle Østen truet stadig fare, og det var nødvendig for vektere alltid å være på vakt. Enhver åndelig leder er en vekter, hvis plikt det er å stå vakt på Sions murer.
Hvem er dagens vektere som tilsvarer vekterne på Sions murer?
Ellen G. White skriver i Testimonies for the Church vol. 9; 19.1 (Engelsk utgave oversatt av meg) følgende: På en spesiell måte har syvendedags adventister blitt satt i verden som vektere og lysbærere. Til dem har blitt betrodd den siste advarselen for en fortapt verden. På dem skinner et vidunderlig lys fra Guds ord. De har fått et verk av den mest høytidelige betydning – forkynnelsen av de første, andre og tredje englenes budskap. Det er ikke noe annet arbeid av så stor betydning. De skal la ingenting annet absorbere oppmerksomheten deres.
Hva betyr ordet vektere. Det hebraiske ordet (shamar) shaw-mar’ betyr egentlig å hegne om (noe – som med torner), å vokte; generelt å beskytte, å ivareta, å passe på, å være forsiktig, å ta hensyn, å holde, å observere og flere andre betydninger – minst 20 forskjellige betydninger.
Men hva kjennetegner dagens vektere?
Dagens vektere forkynner endetidsbudskapet.
Dagens vektere er på vakt og fortsetter å holde utkikk.
Dagens vektere går på Sions murer, venter og speider etter Herrens andre komme.
I Esekiel 33 finner vi et avsnitt som heter Vekteren og hans budskap (også kalt Esekiel som Israels vaktmann) og det begynner som følger (vers 1 til 3): Igjen kom Herrens ord til meg, og det lød slik: Menneskesønn, tal til ditt folks barn, og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet tar en mann fra sitt område og setter ham til sin vekter, når han ser sverdet komme over landet, da blåser han i basunen og advarer folket.
Hvorfor skal vi bli vektere?
Å bli vektere er en oppgave pålagt oss av himmelens Gud. I Esekiels bok finner vi dette flere ganger og i kapittel 33 vers 7 ser vi at Gud sier til Esekiel at Han har satt Esekiel til vekter over Guds folk: Og du, menneskesønn, Jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Derfor skal du advare dem fra Meg når du hører ord fra Min munn.
I Esekiel kapittel 3 ser vi på hvilken måte Gud kalte Esekiel. Dette kapittelet er et bilde på en hendelse som tidsmessig kommer rundt overgangen fra profetisk tid til endetid, som vi kaller motbilde. La oss se på noen av versene i Esekiel kapittel 3, og hva vi finner av motbilder andre steder i Bibelen.
Bilde 1:
Esekiel 3,1-2: Så sa Han til meg: Menneskesønn, et det du finner her! Et denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels hus. Jeg åpnet munnen, og Han lot meg ete denne bokrullen.
Å ete en bokrull/bok er det samme som å ta til seg innholdet i bokrullen/boken gjennom grundige studier. Da Esekiel hadde spist bokrullen ble han gitt et spesielt oppdrag.
Nå er det mange som vil protestere og si at Israel er Israel og Abrahams kjødelige etterkommere. Dette er riktig fram til korset. Etter korset er alle som kommer til tro på Jesus Abrahams etterkommere og utgjør det åndelige Israel.
Vi finner en lignende historie i Åpenbaringen kapittel 10 som skriver seg fra den tiden adventbevegelsens oppsto i begynnelsen av det 19. århundre.
Motbilde 1:
I Åpenbaringen 10,9 a) står det: Så gikk jeg til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken! Og han sa til meg: Ta og et den!… …
Det som skjedde var at William Miller begynte å studere Bibelen kort tid etter den britisk-amerikanske krigen, eller 1812-krigen, som ble utkjempet i årene 1812 til 1814. Da han studerte profetiene i Daniels bok forsto han budskapet slik at Jesus snart skulle komme tilbake. Dette skjedde i 1818, og han mente da at det kun var 25 år igjen til denne begivenheten. Ikke rart boken var søt i hans munn.
Vi ser av teksten i Esekiel 2,3 at profeten fikk sitt oppdrag, og hva det gikk ut på. Der står det: Han sa til meg: Menneskesønn, Jeg sender deg til Israels barn, til hedninger, opprørerne, dem som har gjort opprør mot Meg. De og deres fedre har gjort overtredelser mot Meg til denne dag. Legg spesielt merke til at Gud sier profeten skal gå 1) til Israels barn, deretter 2) til hedninger som også kallesopprørere. Vi vil se lenger nede at adventbevegelsen fikk nøyaktig det samme oppdraget, uttrykt slik: … Du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger, (Åpenbaringen 10,11; DNB 2005 NT). Det vil si alle som har gjort opprør mot Gud.
Bilde 2:
Esekiel 3,3: Han sa til meg: Menneskesønn, mett din buk og fyll din mage med denne bokrullen som Jeg gir deg. Så åt jeg, og den var søt som honning i min munn.
Da Esekiel hadde spist bokrullen, det vil si tilegnet seg det som var skrevet i bokrullen gjennom grundige studier. For Esekiel var bokrullen han åt søt i munnen. Dette betyr at Esekiel ble fylt av glede da de oppdaget hva budskapet var, og det han hadde lært av bokrullen åpnet hans øyne for en frydefull sannhet. Vi kan også si at bokrullen bringer trøst til Guds folk i en mørk tid.
Motbilde 2:
Dette finner vi en parallell til i Åpenbaringen 10. Også for Miller var boken han åt søt i munnen, og den sannheten han oppdaget var frydefull også for ham.
I Åpenbaringen 10,9 b) står det: … … (Og den skal gi bitter smerte i din mage), men den skal være søt som honning i din munn.
Det Miller gjorde nå var at han gikk ut og begynte å advare hele verden, folk, nasjoner, tungemål og konger, ved å forkynne omvendelse og Jesu gjenkomst. Dette ble starten på en tverrkirkelig bevegelse hvor medlemmer fra alle daværende kirkesamfunn fylket seg rundt Miller og tok til seg budskapet han forkynte, og adventbevegelsen ble født.
Bilde 3:
Esekiel 3,4: Så sa Han til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med Mine ord.
I dette verset, sammen med Esekiel 2,3 finner vi selve grunnen til at Gud reiser opp vektere. De skal gå ut først til Guds eget folk, deretter til hedningene, det vil si de som ikke tilhører Guds folk, og begge gruppene gjør opprør mot Gud. Esekiel skulle også trøste de bortførte fra Juda stamme, de som hadde gjort opprør mot Herren, det vil si de jødene som var fanger i Babylon.
Motbilde 3:
I Åpenbaringen 10,11 leser vi hva engelen sa til Johannes, som var en representant for endetidens menighet: Da ble det sagt til meg: Du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger, (DNB 2005 NT).
Miller fikk oppdraget å forkynne de gode nyhetene om Jesu andre komme til hele verden. Det ligger implisitt i oppdraget Miller fikk at han var satt som vekter for 1) Guds folk og 2) de ugudelige, noe som kommer tydelig fram i du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger.
Oppdragets art kommer også fram i versene 17 og 27 i Esekiel 3.
Esekiel 3,17: Menneskesønn, Jeg har gjort deg til vekter for Israels hus. Du skal høre ord fra Min munn, og så skal du advare dem fra Meg.
Esekiel 3,27 Men når Jeg taler til deg, skal Jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud. Den som hører, han må høre! Den som lar det være, han må la det være! For de er et opprørsk hus.
At Gud kaller Israels barn et opprørsk hus skyldes det dype frafallet de hadde gjennomgått. Nesten alle fra kongene i Juda til den laveste trell var med i frafallet, med unntak av noen få mennesker hvorav noen er nevnt med navn i bibelen, så som Daniel, Hananja, Misjael, Asarja, Jeremias og Esekiel.
Nå finner vi ikke en slik orden fra Gud når det gjelder Miller, men han gjennomgikk en erfaring som prinsipielt er lik den ordren Esekiel fikk. Historien er slik.
Da Miller hadde oppdaget sannheten begynte han å fortelle om dette til venner og kjente. En dag ble han utfordret av sin kone til å begynne å forkynne dette budskapet han hadde funnet. Det ville ikke Miller, for som han sa var han kun en gammel bonde som ingen ville høre på. Han la til for at hans kone ikke skulle mase på ham daglig om dette at «dersom noen inviterte ham til å tale i en kirke skulle han gjøre det», overbevist om at ingen ville invitere denne gamle bonden til å holde en tale. Dette var en fredag. Dagen etter, da de spiste frokost, banket det på døren og der sto en av deres nevøer. Han kom inn og la fram sitt ærend, og sa: «Onkel, presten i kirken vår er syk og vi lurer på om du kan komme å fortelle om det du har oppdaget i Bibelen». Miller løp ut av huset og inn i et skogholt ropende nei, nei, nei … mens hans egne ord dundret i ørene på ham … «dersom noen inviterer meg skal jeg tale». Til slutt måtte han overgi seg til en makt som er uendelig mye sterkere enn et menneske, og han la seg helt og holdent i Guds hender. Neste dag, på søndagen, dro han av sted til nabolandsbyen og holdt sin første tale over sine oppdagelser.
Hovedgrunnen til at vi skal være vektere er for å beskytte menigheten mot fiendens angrep. Men, også blant vekterne finnes det to typer. Vi har ekte vektere og falske vektere, og det er avgjørende å kunne skille mellom de ekte og de falske. Imidlertid er det alltid en bibelsk måte å skille mellom det ekte og det falske, mellom de som er Guds trofaste rest og de ugudelige. For vekterne finner vi tre karakteristikker som vi kan måle dem etter.
Ekte vektere …
1) … forkynner den kommende dommen,omvendelse og de går på murene og når det er nødvendig blåser de i basunen for å advare mot farer. Dette finner vi i disse versene:
Mens han la ut om rettferdighet, avhold og den kommende dommen, ble Feliks grepet av stor frykt og utbrøt: Gå bort for denne gang. Når jeg får en passende anledning, vil jeg sende bud på deg, (Apostlenes gjerninger 24,25).
Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Omvend dere, ja omvend dere fra avgudene deres og vend ansiktet bort fra alle styggedommene deres, (Esekiel 14,6).
På dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere, de skal aldri være stille, verken om dagen eller om natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! (Jesaja 62,6).
2) … lever et liv i helliggjørelse. Dette finner vi her:
Derfor, mine kjære, da vi har disse løftene, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud, (2 Korinterbrev 7,1).
3) … er modige. Dette finner vi her:
Da sa Josva til dem: Vær ikke redde og bli ikke forferdet! Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene deres som dere strider mot, (Josva 10,25).
Falske vektere …
1) … Forkynner fred og ingen fare. Dette finner vi i disse versene:
For når noen sier: Fred og ingen fare, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna, (1 Tessalonikerbrev 5,3).
2) … lever et liv i synd. Dette finner vi her:
Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet, (1 Johannes brev 3,4).
3) … er feige. Dette finner vi her:
Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, den som er den annen død, (Åpenbaringen 21,8).
Hvordan er situasjon i våre dager?
Vi vet at kirken som helhet har vanskeligheter. Ellen G. White advarer oss mot disse vanskelighetene i sin bok Herren har vist meg under overskriften Vanskeligheter i menigheten: Mens villfarelse hurtig tiltar, burde vi være våkne for Guds sak og forstå hvilken tid vi lever i. Mørke vil dekke jorden og belgmørke folkene. Og mens nesten alle rundt oss blir svøpt inn i vranglærens og forførelsens tykke mørke, er det opp til oss selv å ryste av oss sløvheten og leve nærmere Gud, hvor vi kan motta guddommelig lys og herlighet fra Jesus. Mens mørket tykner til og vranglæren tiltar, bør vi tilegne oss en grundig forståelse av sannheten og berede oss til å forsvare vår tro ut fra Skriften, (95.1).
Hvis vi går til Esekiel 8,16 finner vi en tekst som er ganske skremmende.
Der står det: Så førte Han meg inn i den innerste forgården i Herrens hus. Se, ved døren til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring tjuefem menn som vendte ryggen mot Herrens tempel. De vendte ansiktet mot øst, og de tilbad solen mot øst.
Syvendedags adventistenes bibelkommentar bind 4, sier følgende om dette verset:
Betydningen av tallet er ikke klar. Noen har antatt at det refererte til ypperstepresten og lederne av de 24 delene presteskapet var delt opp i, og dermed representerte hele presteskapet. De sto mellom alteret og tempelet, i den helligste delen av forgården. Der vendte de ryggen til Herrens tempel og tilbad solen. Tilbedelsen av solen, Shamash, ble tidlig praktisert av kanaanittene og hadde funnet veien til kongenes og folkets tilbedelse i Juda. Hvis de var den sanne religionens spesielle voktere, var deres synd en ytterst åpenbar fornærmelse mot Gud. Dermed ble den markert som den største av vederstyggelighetene.
Dette er en typologisk historie, og det som skjedde på Esekiels tid er bildet på en framtidig hendelse. Spørsmålet er om vi ser konturene av motbildet, og om denne avgudsdyrkelsen som er skissert i Esekiel allerede har begynt å snike seg inn i SDA. Vi vet med sikkerhet at dette er tilfellet i de falne kirkene.
Handler dette kun om medlemmene i de falne kirkene som tilber andre guder enn Gud Skaperen, eller omfatter det også SDA?
Når disse 25 mennene i Esekiel 8,16 tilber mot øst, tilber de en annen gud, de tilber solguden, og de gjør det fra et sted inne i Guds tempel. Samtidig vender de ryggen til Herrens tempel, og mens de har vendt ryggen til vitnesbyrdets ark og Herrens alter, står de alle med ansiktet løftet mot øst, og som solen stiger opp bøyer de seg i ydmyk tilbedelse for solguden. Åpent og frekt vender de ryggen til Gud og viser tydelig at de forakter Ham – de har ansiktet vendt mot soloppgangen fordi de har solen i hjertet. I sine tanker og i sine bønner er de opptatt med å tilbe en fremmed gud! Og disse hevdes å være Israels vektere!
Vi ser også hvordan alle de falne kirkene, og verden for øvrig, har utviklet seg i de siste århundrene, i hvert fall fra den tiden da moderne «tungetalen» kom på moten ved Bethel College, Kansas, USA 1. januar 1901. Vi ser en eksponentiell økning i alle typer bedrag som Satan står bak etter denne hendelsen 1 januar 1901. En av grunnene til dette er at Satan ønsker å blokkere adventsbevegelsens innflytelse, for etter 1844 har adventistene funnet tilbake mange av de glemte sannhetene i Bibelen, sannheter som ble glemt og gjemt bort da den katolske kirke var dominerende.
En annen grunn, og den største grunnen av dem alle, er at Satan vet at han har lite tid igjen, og han bruker alle midler han har til rådighet for å forføre, om mulig, hele verden.
Hvis det var nødvendig å ha vektere i gamle tider for å beskytte Guds folk mot fare, er det enda viktigere og mer nødvendig i dag å ha vektere, fordi farene som truer Guds folk i dag ikke bare kommer fra utenfor «Sion». Det kommer til og med fra «byen», fra folk som tilhører vårt kirkesamfunn SDA generelt.
Heldigvis er det noen som står vakt på murene og som holder Guds ord. Det er om disse vekterne Gud sier følgende.
I Jesaja 62 leser vi:
Vers 6: På dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere, de skal aldri være stille, verken om dagen eller om natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
Vers 10: Dra gjennom, dra gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rens bort steinene, reis banneret for folkene!
Vers 11: Se, Herren lar det høres til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer. Se, Hans lønn er med Ham, Hans verk er foran Hans åsyn.
Vers 12: De skal kalle dem Det hellige folket, Herrens Forløste. Du skal kalles Den Ettertraktede, Staden som ikke er forlatt.
Nå, når historiens største begivenhet er i ferd med å finne sted, er det ikke annet enn rett og rimelig at vekterne som går på murene og speider etter Kristi annet komme, blåser i basunene sine for å kunngjøre at Herren kommer; Se, brudgommen kommer …» (Matteus 25,6).
Hva med oss, syvendedagsadventisten midt i det hele?
Som en bevegelse er vi reist opp og satt i verden …
1) for å være annerledes enn verden,
2) for å skille oss fra de falne menighetene
3) for å opprettholde Guds Ord,
4) for å holde alle Guds ti bud,
5) for å ha Jesu tro,
6) for å ha Jesu Kristi vitnesbyrd, som er profetiens ånd,
7) og vi er kalt til å være vektere og lysbærere.
Hvor står vi som kirkesamfunn og enkeltmedlemmer i forhold til dette, og hva må vi gjøre?
1) Vi lever fortsatt i verden, men vi er ikke av verden, vi må altså ikke ta etter verdens skikker og gjøremål, men holde oss rene for Herren.
2) Det er et relativt tungt økumenisk samarbeide mellom verdens kirkesamfunn. Her er SDA observatører, og begrunner dette med at vi da kan påvirke de andre kirkesamfunnene med vår lære. Vi ser jo resultatet av denne økumenikken i vår kirke da vi har forandret oss radikalt og tilnærmer oss de falne kirkene etter at vi ble observatører. De som deltar og ivrer for det økumeniske samarbeidet vil bli rystet ut av Guds endetidsmenighet den dagen rystelsen treffer endetidskirken med full kraft.
3) Det er en umulig øvelse å opprettholde Guds ord rent og uplettet så lenge vi tilnærmer oss de falne kirkesamfunnene gjennom det økumeniske samarbeidet. Vi er derfor nødt til å ta avstand fra det økumeniske samarbeidet. Se bare hva det står i Amos 3,3: Vandrer vel to sammen uten at de er blitt enige om det?
4) Det vil også over tid være vanskelig å holde alle Guds ti bud så lenge vi flørter med fienden. Bibelen er helt klar på at det kun er en vei å holde budene på, og det er slik Bibelen beskriver det. De falne kirkesamfunnene velger å holde pavens ti bud, som er en forfalskning av Guds ti bud. Hvor lang tid vil det gå før våre øverste ledere kneler ned foran paven og aksepterer pavemaktens lære? Gud ti bud er like evige og uforanderlige som Gud selv. Derfor må vi holde Guds ti bud høyt i hevd.
5) Det er ikke nok å tro på Jesus, det gjør jo demonene også ifølge Jakobs brev 2,19. Men disse demonene vil ikke bli frelst av den grunn. Vi skal tro på Jesus, og vi skal tro at Jesus er vår eneste Frelser. Den katolske kirken, som er drivkraften bar det økumeniske samarbeidet, sier at det ikke finnes frelse utenfor den katolske kirke, og at denne kirkens sju sakramenter er avgjørende for frelsen. Den katolske kirken sier også at Jesu blod ikke frelser oss, men Hans gode gjerninger sammen med Marias gjerninger og alle helgenenes gjerninger. Dette er Babylons vin! Vi må ha Jesu tro, den samme type tro som Jesus hadde, den troen som førte Ham til korset. Vi må med andre ord ha den samme troen som Frelseren hadde, og følge Ham i tro dit Han går om det så er til et kors eller et bål.
6) Guds endetidsmenighet har også i dag Jesu vitnesbyrd, som er profetiens ånd. Dette ble gitt adventbevegelsen i 1844 da Gud ga de første syner og åpenbaringer til enkelte av bevegelsens medlemmer. Gud reiste også opp sin endetidsprofet i 1844. Siden har profetiens ånd vært med å lede vårt kirkesamfunn tilbake til de gamle sannhetene som ble gjemt for kirkens medlemmer i middelalderen da den katolske kirken var enerådende og eneveldig.
7) Vår kall ble gitt oss gjennom William Miller da han ble reist opp av Gud for å forkynne sannheten. Dette kallet har vi fortsatt, og vi skal vekke opp alle i hele verden om mulig, gjennom vår forkynnelse av «sannheten for vår tid».
La oss forene oss i bønn til Gud og be om at han vil velsigne oss og veilede oss i den oppgaven han har gitt oss. La oss be om at Guds vilje skal skje, og at Han vil øse ut senregnet over sitt trofaste folk i endetiden, slik at de kan fullføre sin viktige oppgave. Derfor, la oss være vekterne Herren taler om her i Jesaja 62,6:
På dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere,
de skal aldri være stille, verken om dagen eller om natten.
Dere som minner Herren,
unn dere ingen ro!