Innledning.
I de siste dager, da Satan vet at tiden er kort, vil han ta i bruk alle hjelpemidler han har i kampen mot Guds trofaste folk. Satan startet riktignok med sine forførelser allerede i Edens Hage, og fikk gjennom sine løgner Adam og Eva til å bryte Guds bud. Hele tiden siden denne hendelsen har Satan lokket og lurt, fristet og utfordret Guds folk på alle mulige tenkelige måter for å få dem til å falle fra troen og Gud.
I Matteus kapittel 24 kommer Jesus med en klar advarsel til oss i vers 4, som Han gjentar tre ganger i samme kapittel, i versene 5, 11 og 24. Her sier Jesus:
Vers 4: Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen forfører dere!
Vers 5: For mange skal komme i Mitt navn og si: Jeg er Kristus. Og de skal forføre mange.
Vers 11: Mange profeter skal da stå fram og forføre mange.
Vers 24: For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig.
Det er helt klart at det vil skje forførelser i de siste dager. Det har vi Herrens ord på.
Forførelser har som sagt alltid vært en del av Satans hjelpemidler for å føre menneskene vekk fra Gud. I boken Herren har vist meg, under overskriften Mystiske bankefenomener, sier Ellen G. White at hun fikk et syn vedrørende slik bankefenomener den 24. august 1950, og at det var Satan som sto bak. Dette er en del av den spiritismen som i våre dager fosser inn i nesten alle kirker og kirkesamfunn. Det ble imidlertid skikkelig fart i forførelsene ved årsskiftet 1900/1901, da man den 1. januar, ved Bethel College i Kansas i USA, introduserte den moderne tungetalen. De hevdet at dette var den form for tungetale som Bibelen viser til bl.a. i 1 Korinterbrev 12,1-11, hvor Paulus diskuterer åndes gaver. Bethel College har fått æren for å ha startet pinsebevegelsen. Siden den gang har det gått inflasjon i forførelser, og vår fiende benytter seg av alle mulige skitne triks for å få oss til å falle.
Vi skal nå gå gjennom noen punkter som vil utgjøre noen av de forførelsene som Satan vil benytte seg av i de siste dager. Men først vil jeg vise til kjærlighetens apostel, Johannes som skriver noe viktig i 1 Johannes 4,1. Dette bør vi ta til oss alle sammen: Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden.
Den falske tungetalen.
Den falske tungetalen og støyende øvelser har lenge vært ansett som gaver som Gud har plassert i kirken. Problemet er bare at de ikke har vært praktisert i tiden fra urkirken, mens Jesu disipler levde, og fram til årsskiftet 1900/1901. Dersom denne type tungetale virkelig er en av Åndens gaver, og samtidig den viktigste gaven, hvor var den før den dukket opp på Bethel College i Kansas for over 120 år siden? Her, på denne skolen, begynte noen studenter å lage uforklarlige og uforståelige lyder da pastor Charles Parham la sine hender på dem. I dag er det langt over 300 millioner som ‘taler i tunger’. Et av de store paradoksene ved denne Åndens gave er at den som mottar denne gaven har denne gaven hele livet gjennom, selv om vedkommende ikke lenger er kristen. Skulle denne form for tungetale være den Hellige Ånds gave ville den ikke lenger kunne finnes hos en frafallen, for Åndens gaver er gitt som hjelp i det kristne livet, ikke for de som ikke er kristne.
Denne påståtte ‘åndsgaven’ har som vi skjønner ingen preferanse for mottakerens tro, lære, ideologi eller liv. Ulike varianter av kristendom, heller ikke ren hedenskap og okkultisme er til hinder for å bli gitt denne gaven. Hvis denne ‘gaven’ er et bevis på ‘åndsdåp’, som pinsevennene selv hevder, og denne gaven blir gitt til mennesker, som også får beholder denne gaven, som ikke har noe personlig forhold til Bibelens Gud og Den Hellige Ånd, burde mange stoppet opp og tenkt seg om. Kan det være slik at himmelens Gud gir den Hellige Ånds gave til de som forakter Ham? Her har noen blitt grundig lurt, fordi før denne formen dukket opp i Kansas, USA, hadde det samme fenomenet vært godt kjent og blitt praktisert i århundrer i visse afrikanske stammereligioner, under besettelser, i transe-tilstander, i orientalske innvielsesritualer og fra flere okkulte sekter i Brasil. Det er også kjent før antikken, og da gjennom orakelet i Delfi, som var kjent allerede mer enn 1000 år f.Kr. kanskje allerede før 1400 f.Kr. (https://en.wikipedia.org/wiki/Pythia).
Følgende er hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Tungetale Religiøs tungetale knyttes til besettelse (religiøs transe) og profetisk henrykkelse der en guddom snakker gjennom en utvalgt person, ofte for å komme med forutsigelser og advarsler. Ifølge pinsevennene regnes Agnes Ozman (1870-1937), en amerikansk metodist og bibelskoleelev, som den første som i nyere tid talte i tunger da hun fikk ånden over seg på Bethel College i Topeka i Kansas 1. januar 1901. Det samme fenomenet er imidlertid kjent fra flere religiøse sammenhenger, både hos de nære forløperne i hellighetsbevegelsen, i visse afrikanske stammereligioner, i orientalske innvielsesritualer og fra flere okkulte sekter i Brasil. Også Pythia ved Apollon-orakelet i Delfi kom med spådommer under transe som så ble tolket av prester.
Fruktene av alt dette har ikke vært gode. Jesus sier i Matteus 7,15-20 at falske profeter skal kjennes på fruktene. Fanatisme og støy har blitt ansett som spesielle bevis på tro i mange forskjellige menigheter og spesielt i pinsekarismatiske menigheter. Noen er ikke fornøyd med et møte med mindre de har hatt en sterkt åndelig møte med ‘ånden’. De jobber for å oppnå dette og de føler en berusende følelse. De opplever spastiske rykninger i kroppen, de får latteranfall, og de faller overende når ‘ånden’ treffer dem. Men innflytelsen fra slike møter er ikke gunstig. Når den lykkelige følelsesflukten er borte, synker de lavere enn før møtet fordi deres lykke ikke kom fra den rette kilden. I hedenske, okkulte og spiritistiske bevegelser er fruktene langt farligere. I verste fall ender det med rituelle drap.
Ellen G. White sier i Testimonios for the Churh 1:412 følgende. Noen av disse personene har øvelser som de kaller gaver og sier at Herren har plassert dem i menigheten. De har et meningsløst vrøvl som de kaller den ukjente tungen, som er ukjent ikke bare av mennesker, men av Herren og hele himmelen. Slike gaver produseres av menn og kvinner, hjulpet av den store bedrageren. Fanatisme, falsk begeistring, falsk tungetale og støyende øvelser har vært ansett som gaver som Gud har plassert i kirken.
De mest lønnsomme møtene for åndelig fremgang er de som er kjennetegnet med høytidelighet og dyp søken i hjertet; hvor hver søker å kjenne seg selv, og oppriktig og i dyp ydmykhet, søker å lære om Kristus.
Løgnaktige ånder motsier skriften
Ellen G. White sier i Herren har vist meg, under overskriften En forklaring følgende: «Jeg så at de hellige må få en grundig forståelse av sannheten for vår tid. Det kan bare skriften gi dem. De må forstå de dødes tilstand. For djevlers ånder vil vise seg for dem og gi seg ut for å være nære venner og slektninger. De vil påstå at sabbaten er blitt forandret, og komme med andre ubibelske læresetninger.»
I 1 Johannes 2,3-5 leser vi følgende:
På dette vet vi at vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud. Den som sier: Jeg har lært Ham å kjenne, og ikke holder Hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder Hans ord, i ham er i sannhet Guds kjærlighet blitt gjort fullkommen. Ved dette vet vi at vi er i Ham.
Det er krefter i verden som har forandret mye i Guds Ord. Alt fra uskyldige ting som å bytte uy det opprinnelige ordet med et mer moderne og lettfattelig ord – som kanskje ikke betyr akkurat det samme, til å forandre på Guds bud. Bibelen er veldig klar på at disse menneskene som forandrer på Guds Ord blir kalt løgnere fordi sannheten ikke er i dem. Allikevel så turer de fram som om ingen ting skulle ha skjedd, som om det er det mest naturlige i verden å endre Guds Ord. Profetiens Ånd sier noe om dette i boken Mot historiens klimaks. Der skriver hun at de falne englene, Satans hjelpere, vil personifisere seg som Jesu apostler, de vil vise seg for mennesker og motsi det de inspirert av den Hellige Ånd skrev mens de levde. På denne måten vil ‘apostlene’ benekte Bibelens guddommelige opprinnelse.
En annen løgn disse løgnaktige sataniske åndene framsetter er at mennesket har en udødelig sjel. Mange sørgende mennesker har blitt ‘trøstet’ av slike ‘åpenbaringer’ gjort av de falne englene som har evnen til å framstille seg identisk med den avdøde de personifiserer. Da min far gikk bort, sørget min mor i måneder over tapet av sin livsledsager. Jeg må legge til at ingen av dem var troende. En ettermiddag da hun satt ved vinduet, som hun alltid gjorde da hun ventet han hjem fra jobb, var hun fortvilet, for hun visste ikke hvordan det var med min far. Plutselig så hun ‘hans’ ansikt i hekken ved gangveien inn til huset, og ‘han’ fortalte henne at han hadde det bra. Dette er en av de store løgnene som vi vil se mer og mer av i den korte tiden som er igjen før Frelseren kommer tilbake for å utfri sitt trofaste folk. Denne formen for bedrag legger grunnlaget for spiritualisme og fører rett til Roma.
Vi vet også at folk vil stå fram og utgi seg selv for å være Kristus. Dette er også et fenomen som bare vil øke i omfang i tiden framover, og det er stadig flere som kaller seg Messias, og som har store tilhengerskarer. Vi kan kanskje kalle det en vedvarende oppfyllelse helt fra Jesu tid, opp gjennom middelalderen og inn i vår tid. Min kone fikk en flyer utenfor Furuset senter høsten 2019. Denne flyeren proklamerer at, Mirza Ghulam Ahmed er den lovede messias. Det er nettopp slike falske profeter og messiaser Jesus advarer oss mot i Matteus kapittel 24. For å rettferdiggjøre sitt krav på å være Messias så henvises det til Daniel 8,13-14; Matteus 24,43-44 og til Koranen Al-Saff 7, (Al-Saff er kapittel 61). Snart vil disse bli gitt makt til å gjøre forskjellige under på vegne av djevelen, og de vil snart utføre ekte mirakler, helbredelser og lignende, enkelte har allerede begynt å utføre slike mirakler. De kommer til syne på en overnaturlig måte, de kan levitere og ellers gjøre forunderlige ting.
Ekte levitasjonen innebærer en tilsynelatende oppheving av tyngdekraften uten bruk av fysisk energi. Fenomenet er beskrevet i hedenske religioner, parapsykologi, spiritisme og magi. De fleste religioner omtaler levitasjon som en vanlig evne hos ‘hellige kvinner og menn’. Dette omfatter for eksempel fakirer og personer i transendental meditasjon. Også innen spiritismen forekommer angivelig levitasjon. Det skotske spiritistiske mediet Daniel Dunglas Home (1833–1886) ble særlig kjent for å kunne levitere (sveve).
Når slike mennesker med en spesiell utrustning fra Satan i endetiden kommer med vitnesbyrd som motsier Bibelen vil mange mennesker sluke både agn, krok, søkke og line. Men Guds trofaste folk vil ikke bli villedet, fordi de står på Klippen og på Guds Ord og dette alene. De vil se at læren til de falske Kristusene er ikke i samsvar med Skriften.
Musikk vil bli en felle.
Bibelen er en fantastisk bok på alle måter. Den forteller oss på en forbløffende måte hva som vil komme til å skje i framtiden ved å fortelle oss hva som skjedde i fortiden. Dette kalles typologi. En hendelse i fortiden er et bilde på en framtidig hendelse, som vi kaller motbilde. Et av bildene Bibelen gir oss er en avgudsdyrkelse som ble påtvunget alle mennesker i Babylon av kong Nebukadnesar da han hadde satt opp en gullstatue av seg selv som alle måtte knele ned for å tilbe. Tilbedelsen skulle starte i det øyeblikket man begynte å spille musikk.
Vi leser i Daniel 3,1-7: Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull. Den var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Duradalen, i provinsen Babylon. Kong Nebukadnesar sendte ut en befaling om å samle satrapene, stattholderne, landshøvdingene, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politimesterne og alle herskerne i provinsene. De skulle komme til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde satt opp. Satrapene, stattholderne, landshøvdingene, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politimesterne og alle herskerne i provinsene samlet seg så til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde satt opp. De stilte seg foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde satt opp. Det var en herold som ropte høyt: Dere befales, dere folk, folkestammer og enhver med sitt tungemål, på den tiden dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og trommer sammen med all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar har satt opp. Den som ikke faller ned og tilber den, skal straks kastes i en ovn med brennende ild. På grunn av dette falt alle folkene ned på den tiden de hørte lyden av horn, fløyte, lyre, harpe og lutt sammen med all slags musikk. Da falt alle folkene, folkestammene og enhver med sitt tungemål ned og tilbad gull-billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
At musikk vil bli brukt til forførelse i endetiden er derfor ingen overraskelse. Vi ser at musikk har spilt en viktig del av avgudsdyrkingen i gammel tid, både monoton musikk så vel som ekstatisk musikk, og gjerne i forbindelse med seksuelle ritualer. I vår tid blir det mer og mer av visse typer musikk som trenger seg inn i kirkene. Beklageligvis også hos SDA. Det er i hovedsak repetitiv musikk og alle typer rock og moderne musikk det er snakk om. Slik type musikk tilhører dessuten det okkulte og burde vært bannlyst i kristne kirken og menigheter. Men dessverre er mange av den feilaktige oppfatningen at musikk ikke er farlig, bare man finner noen ord som kan knyttes til Gud så må det jo være en ‘kristen’ sang.
Noe musikk er i høy grad repetitiv. Eksempler inkluderer minimalistisk musikk, krautrock, (inspirert av psykadelisk musikk) disco (sprang ut av nattklubber, og legger føringen for en viss klesstil) som senere har endret seg til å omfatte også housemusikk (som karakteriseres med enkle, repetitive trommespor). Andre viktige sjangre som er repetitive er postrock, ambien/dark ambient og black metal, rap, og mange flere.
Om du besøker enkelte karismatiske kirker, kan du til forveksling tro at du er på rocke-konsert, og du kan høre de fleste av de nevnte musikkformer. Mye av denne musikken er direkte skadelig, og skriver seg fra gamle afrikanske stammereligioner, og noe av denne musikken brukes i dag innenfor voodoo. Det er støynivåer der som er hinsides det fornuftige. Det veives med armer og det ropes og skrikes i ekstase, og så er det denne repetitive musikken som gjentar den samme rytmen og de samme ordene igjen og igjen og igjen … … Dette er med på å bryte ned det åndelige forsvarsverket vi har, og vi blir lette bytter for han som står bak all forførelse og elendighet i verden. Ved å bryte ned forsvarsverkene blir vi lettere å påvirke med subtile meldinger som gis gjennom teksten.
Det er en velkjent teknikk som brukes både innenfor musikk og film, og det er ved hyppige gjentakelser å legge inn et ord eller to i en sang, eller legge inn et bilde i filmen av noe produsentene ønsker at du skal bli påvirket av til å gjøre, kjøpe, eller hva som er motivet bak dette. Når ditt åndelige immunforsvar er brutt ned vil du bli påvirket av de subtile budskapene som du mottar uten å være klar over det, og når du ser eller hører dette senere vil du reagere positivt.
For over 100 år side uttalte Ellen G. White følgende: «Hver uhyggelig ting vil bli demonstrert. Det blir roping, musikk, trommer og dans. Sansene til rasjonelle vesener vil bli så forvirret at de ikke klarer å ta de riktige avgjørelsene. En bølge av støy sjokkerer sansene og snur opp ned på det som kan være en velsignelse hvis de blir utført riktig. Kreftene til sataniske engler blander seg med larm og støy og gjør det hele til et karneval, og dette kalles Den Hellige Ånds virke. De tingene som skjedde i fortiden, vil skje igjen i fremtiden. Satan vil gjøre musikk til en felle ved måten den ledes på.» Selected Messages 2:36, 38 (1900)
«La oss ikke gi noen plass til merkelige øvelser, som virkelig fjerner sinnet fra Den Hellige Ånds dype bevegelser. Guds verk er alltid preget av ro og verdighet.» – Selected Messages 2:42 (1908).
Jeg er på ingen måte motstander av musikk, men musikk og musikk er to forskjellige ting. Når vi er i kirken for å tilbe universets Skaper bør vi vise Den Allmektige ærbødighet og synge hymner som er laget for å tilbe Gud. Vi må ikke synge sanger som ikke har noe med en kristen livsførsel å gjøre, sanger som ligger i det okkulte, sanger som er repetitive, ekstatiske og som fører til frafall. Vi vet at Satan vil bruke alle midler for å lede oss til fall. Derfor er det viktig å være våkne og klare i hodet til enhver tid, slik at vi ikke blir forført.
Bedraget er nesten universelt.
Om vi åpner vinduet til verden vil vi se at menneskeheten er i ferd med å begå all synd, urett, og utroskap mot Gud. Dette er en direkte følge av den dreiningen verden har tatt de siste tiårene, og denne utviklingen vil ingen ende ta. Her vil jeg bare ta for meg to av de største bedragene i vår tid.
Et av de største bedragene.
I 1844 begynte Charles Darwin å samle sine notater som senere ble til boken Artenes Opprinnelse. Denne boken ble skrevet med over 800 tilfeller av tvil og uvisshet. Det kan være så mange som mer enn fem tvilstilfeller på enkelte side. Darwin skriver blant annet: Jeg tenker, jeg tror, vi kan anta, tør ikke hevde positivt, dersom min teori er riktig, og mange liknende ord og uttrykk. Nydarwinistene derimot har endret på disse tvilstilfellene i nyere oversettelse, og har fjernet alle eksempler som viser tvil hos Darwin. Som om ikke det er nok, så er det kun evolusjonsteorien som blir undervist på alt av skoler, fra førskole/barneskole til universitet. Å undervise at det finnes et annet syn på virkeligheten enn det darwinistiske er forbudt. Det blir ganske enkelt ikke akseptert.
Å forklare universet slik at det var en singularitet, et knøttlite punkt som kanskje var så lite som en atomkjerne, som fant det for godt å eksplodere for så å forme universet er ganske utrolig i seg selv. Tenk deg at et punkt så lite så det vil være plass til flere titall like små punkt på spissen av en knappenål skal ha gitt opprinnelsen til det universet vi kan se i dag. Det anslås at det er over 100 milliarder galakser. I Melkeveien er det anslagsvis 300 milliarder stjerner, og i hele universet tror man det er minst 70 trilliarder stjerner, eller 230 milliarder ganger antallet det er i Melkeveien som er 300 milliarder. I tillegg kommer et enormt stort antall planeter og måner og andre mindre himmellegemer. Kanskje det kan være tre, fire ganger så mange andre objekter der ute i tillegg til alle stjernene.
Men det stopper ikke der. Evolusjonistene hevder videre at da planeter og solsystem begynte å formes oppsto livet ved en tilfeldighet av dødt materie. Sannsynligheten for at liv kan oppstå av seg selv er så liten at det egentlig er ikke eksisterende. Sannsynligheten er beregnet til 1 av 10 opphøyd i 80. potens. Dette tallet 10 i 80. potens er så stort at det inneholder alle partikler i hele universet. En atomkjerne inneholder som kjent flere partikler. For å tro på BigBang teorien og Evolusjonsteorien trengs det mye større tro enn den jeg har. Sannsynligheten er utallige ganger større for at en storm hos en skraphandler skal frambringe en startklar jumbojet, enn at universet startet med en eksplosjon av ingen ting, som senere fant det for godt å gi opprinnelse til liv av dødt materiale. Jeg må legge til at det er en stor forskjell på en evolusjonist og meg. Jeg vet at jeg tror, mens en evolusjonist tror at han vet.
Dette er et av djevelens største bedrag, og det trenger seg med lysets hastighet inn i kirker verden over. Joda, Gud skapte sier de ved at Han satte i gang prosessen for milliarder av år siden, og siden har evolusjonen fortsatt gjennom mutasjon av friske celler. Vet du det at kreftcellen er en celle som har mutert? Jeg bare spør.
Den intolerante toleransen.
Et annet område hvor Satan virkelig har hatt suksess er i den seksuelle forvirringen som vi opplever i våre dager. Nå er ikke homoseksualitet noe nytt, det har vært hos menneskene i tusener av år. Judas skriver i sitt brev, vers 7, dette: Slik var det med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem. På samme måte gav de seg over til seksuell umoral og la seg etter fremmed kjød. Disse er gitt som eksempel, og de lider under straffen i evig ild.
Før jeg går videre må jeg anføre at alle mennesker må få lov til å velge hvordan de vil leve livene sine. Men de bør også få høre om at det livet de fører ikke er i harmoni med Guds ord, selv om servile prester over hele verden ser ut til å tro at det er det.
Seksuell umoral og fremmed kjød, må forstås at menn drev skammelig utukt med menn og kvinner med kvinner. Dette skjedde i byene Sodoma, Gomorra og deres søsterbyer. Vi har fortsatt to ord som blir brukt regelmessig over hele verden for å beskrive det som skjedde i Sodoma og omegn: Sodomi, som beskriver den seksuelle perversiteten som utspilte seg der, og Sodomitt, som beskriver personene som utfører disse seksuelle perversitetene. Det er dette Paulus har i tankene da han skriver følgende i Romerbrevets 1 kapittel og versene 26 og 27: På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv.
I store deler av verden er det forbudt å si noe nedsettende om dette, og for kort tid siden (høsten 2021) gikk Norges utenriksminister ut og var fryktelig indignert på LHBTIQs vegne, og gikk til angrep på Ungarn fordi de har et mer balansert syn på denne saken enn de servile likesompolitikerne vi har i store deler av den vestlige verden. En ikke ukjent norsk fotballtrener ble nesten satt i gapestokk da han hevdet at fotballen ikke burde propagandere LHBTIQ. Han fant det best å krabbe til korset og trekke tilbake det han hadde sagt. I dag er det innført en lov i Ungarn som forbyr promotering av denne forvirringen til barn, noe som har vekket en sterk forargelse i den såkalte ‘siviliserte’ verden. Tenk noe så uhørt å nekte små barn i Ungarn å høre at det ikke er sikkert at en gutt er gutt bare fordi han har penis! Han kan like gjerne kalle seg jente. Så kan vi spørre LHBTIQ og deres homolobby om det er greit å forkynne Guds ord i barnehagen og i skolen. Da vil svaret være at kristendom hører hjemme innenfor hjemmets fire vegger, og knapt nok der. Det er vel nettopp der de ønsker at kristendommen skal plasseres at den enkeltes seksualitet hører hjemme – innenfor hjemmets fire vegger. Det er skremmende meninger som bæres til torgs av denne underlige gruppen.
Vi som står på Guds ord som forteller oss at Gud skapte mann og kvinne, vi blir stemplet som homofobe, og blir truet med anmeldelser til politiet og rettsaker om vi sier noe ufordelaktig om denne gruppen mennesker. Dette er rettsaker som er avgjort på forhånd, for det vi blir beskyldt for å gjøre er klassifisert som hat-tale, og hat tale er forbudt og skal slåes ned på. Hat-tale har til og med blitt klassifisert som terrorisme av selveste paven, ja tenk det.
Men til ordet toleranse. Vi får stadig høre at vi må vise toleranse. Vi blir fortalt at homofile har samme rettigheter som alle andre. Men det er da ingen av oss som står på Guds ord som nekter for at det er tilfelle, eller som vil ta fra denne gruppen de selvfølgelige rettighetene alle mennesker har. Problemet er den motsatte veien, det er ikke vi som er intolerante, langt ifra. Vi må tåle at de gjør ditt og datt. Vi må tåle at de gifter seg i kirken. Vi må tåle at enkjønnede par adopterer barn, eller bruker donorer. Vi må tåle alt det denne gruppen krever å få gjøre. Alt det denne marginale gruppen forlanger må bare etterkommes. Vi må til og med tåle at denne lille gruppen LHBTIQ og deres støttespillere kan sjikanere oss på det groveste uten av dette blir påtalt.
Men når vi som står på Guds ord våger å gå ut å si noe ‘ufordelaktig’ om LHBTIQ, ja se da er det hat-tale vi driver med, da er vi homofobe og det som verre er. Det er bare ett ord som dekker det vi opplever i dag, og det er meningsdiktatur. Selvfølgelig hevdes det at alle har rett til å mene og ytre det de vil, men dersom det ikke er politisk korrekt blir det slått ned, og det er akkurat dette som er meningsdiktatur.
Et av argumentene som brukes for å forsvare sine synspunkt og krav er vi lever jo i 2022, (eller hvilket som helst annet år), som om dette betyr noe. I dette argumentet ligger det underforstått at vi er så siviliserte at vi nå må tolerere og akseptere alt som kommer fra den kanten. Men om et slikt argument skal kunne ha noen som helst gyldighet må det også kunne brukes den andre veien. Siden vi da lever i 2022, og underforstått er så siviliserte og høyt utdannede som vi er, må Bibelens innhold godtas og aksepteres av alle mennesker. Ikke sant? Samme argument. Da må altså denne gruppen akseptere at det er en annen side av saken, noe de ikke vil innfinne seg med i dag. De tåler rett og slett ikke å høre at det er et annet syn på dette.
Men det er nettopp her den intolerante toleransen kommer inn i bildet.I dag er det å være tolerant kun en enveis øvelse som LHBTIQ, deres støttespillere og det politisk korrekte samfunnet har rett til å definere, utøve og bestemme over. Det er kun deres meningsmotstandere som skal tåle alt. Selv skal de så absolutt ikke være tolerante og tåle noe som helst. Alle de som ikke følger det som er politisk korrekt, det vil si alle de som ikke går i aktiv passgang og følger homolobbyen, skal knebles og ties i hjel med loven i hånd. Men da er toleranse ikke lenger en øvelse som gjelder hele samfunnet, bare den lille gruppen som står på Guds ords trygge grunn, mens de som stadig vekk hyler opp om toleranse er de minst tolerante og som viser seg ikke å være i besittelse av toleranse.
I Selected Messages 3:389 (1889), sier Ellen G. White: Det er nå behov for seriøse menn og kvinner som vil arbeide for menneskers frelse, fordi Satan, som en mektig general, har lagt beslag på jorden, og i de siste tider jobber han gjennom alle tenkelige metoder for å forhindre at Guds lys skal skinne over de Satan regner som sine. Han tvinger hele verden inn i sine rekker, og de få som er trofaste mot Guds krav er de eneste som noen gang kan motstå ham, og til og med disse prøver han å overvinne.
De utgir seg å være de avdøde.
I alle tider har mennesker søkt etter svar fra døde mennesker. Vi vet fra bibelhistorien at kong Saul oppsøkte et medium for å få henne til å mane fram den avdøde profeten Samuel, (1 Samuel 28,6-21). I våre dager drives denne spiritismen videre med større kraft enn noen gang, og millioner av mennesker søker daglig svar på sine spørsmål hos de avdøde. Spørsmålet er om det virkelig er de døde som manifesterer seg og svarer på de spørsmålene de har.
I 3 Mosebok finner vi disse to versene: 3 Mosebok 19,31: Vend dere ikke til åndemanere og dem som driver med spiritisme. Søk dem ikke, så dere ikke blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.
3 Mosebok 20,6: Den som vender seg til åndemanere og dem som driver med spiritisme, for å drive hor med dem, mot ham vil Jeg vende Mitt åsyn og utrydde ham fra hans folk.
Som vi ser så beskriver Gud de som driver med åndemaning og de som søker dem for urene, og Han vil utrydde dem fra sitt folk (hvis de ikke vender om). Hvordan beskriver Bibelen de dødes tilstand? Lever sjelen etter at kroppen er død? Har mennesket en sjel, eller er mennesket en sjel? Dette er viktige spørsmål som vi må finne svar på før vi går videre.
De dødes tilstand.
De siste to tre århundrene før Jesu fødsel hadde jødene ganske nære forbindelser med persere og grekere. Disse hadde som vi vet utviklet et syn på de døde og deres verden. I Persia lærte man at sjelen, etter å ha ventet i jorden i tre dager, måtte gå over en bro for å komme til ‘paradis’, og jo flere synder den døde hadde begått jo mer ristet og skaket broen, og den som krysset broen falt ned i et helvete for å bli renset. I Hellas lærte man at sjelen var udødelig. Denne læren ble utviklet av Platon.
I gresk mytologi er Styx både en guddom og en elv, som danner grensen mellom jorden og underverdenen. Elvene Acheron, Cocytus, Lethe, Phlegethon og Styx går alle sammen til en enhet i midten av underverdenen på en stor myr, som noen ganger også kalles Styx. I følge Herodot har elven Styx sitt utspring nær Feneos. Da grekerne døde, ble de begravet med en eller to mynter, plassert på øynene deres. Dette ble gjort for å gi de døde penger til å betale fergemannen for å bringe dem over til den andre siden av elven Styx. Hvis ikke, ville sjelen vandre hvileløst rundt i all evighet.
På Jesu tid hadde jødene adoptert disse lærene fra Persia og Hellas som forteller at sjelen er udødelig og at sjelen blir straffet etter døden alt etter som hva den enkelte hadde begått av synder mens vedkommende var i live. Denne tanken som er utviklet av Platon har fortsatt mange tilhengere i våre dager. Jesus prøvde å rette opp dette synet men det var stort sett bare hans disipler som ‘korrigerte’ sitt syn på dette i henhold til hva Jesus sa.
Disse tre korte avsnittene danner grunnlaget for den alminnelige, men feilaktige oppfatningen, at mennesket har en udødelig sjel. Teorien om at mennesket er udødelig er like gammel som menneskeheten selv. I Edens hage, den skjebnesvangre dagen da menneskene falt i synd påsto slangen (Satan) følgende: Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø, 1 Mosebok 3,4.
Lever sjelen etter at kroppen er død?
Forkynneren 9,5-6 sier: For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ingenting, og de får ikke mer noen lønn, for minnet om dem er glemt. Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå gått tapt. Aldri i evighet skal de få del i noe av det som hender under solen.
Jesaja 26,14 sier: Døde skal ikke leve. Dødningene står ikke opp. For Du straffer og ødelegger dem, Du lar hvert minne om dem gå til grunne.
Job 7,9 sier: Som skyen oppløses og blir borte, slik stiger heller ikke den opp igjen som farer ned til dødsriket.
Her har vi tre av mange vers som tar for seg de dødes tilstand, og alle versene er enige om at når mennesket dør så er det over. Det kommer ikke tilbake på noen måte før Jesus Kristus er ferdig med den undersøkende dom og har kommet tilbake for å utfri sitt trofaste folk. Da vil de døde i Kristus bli vekket til live, mens de ugudelige vil fortsatt være døde i ytterligere tusen år før de får sin endelig dom. De blir vekket til live for å motta dommen – evig død. Men før den første oppstandelse så er det ingen døde som blir levende, og det er ingen sjeler som lever etter at mennesket har dødd.
Har mennesket en sjel, eller er mennesket en sjel?
Forkynneren 12,7 sier: Da vender støvet tilbake til jorden der det var før, og ånden vender tilbake til Gud som gav den. Her er det et par ord som vi bør se nærmere på.
I 1 Mosebok 2,7 står det hvordan mennesket ble til: Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.
Som vi ser så var menneskekroppen bare livløst støv, verken mer eller mindre da Gud hadde formet mennesket. Da Han hadde formet mennesket så blåste Han livets ånde inn i hans nesebor og dette gjorde mennesket levende, eller som det står: Og mennesket ble en levende sjel. Når mennesket dør så skjer det samme bare i motsatt rekkefølge. Livets ånde som Gud blåste inn i menneskets nese går tilbake til Gud som gav den, og da er det bare støv igjen av mennesket og det blir borte.
Men det hadde ikke vært noen forførelse om ikke djevelen og hans onde engel hadde benyttet seg av sine bedrag for å føre menneskene vekk fra Gud, og få dem til å tro på dette sludderet at menneskets sjel lever etter at kroppen er død. Det er ikke den ting Satan unnlater å benytte seg av for å oppnå sin hensikt, og han har studert hvert eneste menneske som har levd, og han kan få sine falne engler å framstille seg som avdøde mennesker. Ellen G. White sier i Evangelism, 604 (1875): Det er ikke vanskelig for de onde englene å representere både helgener og syndere som har dødd, og gjøre disse representasjonene synlige for menneskelige øyne. Disse manifestasjonene vil være hyppigere, og utviklinger av en mer oppsiktsvekkende karakter vil dukke opp når vi nærmer oss slutten av tiden.
I Tidens Tegn, 26. august 1889 sier hun: Det er Satans mest vellykkede og fascinerende vrangforestilling – en som er beregnet på å ta tak i sympatiene til de som har lagt sine kjære i graven. Onde engler kommer i form av de kjære og forteller om hendelser knyttet til deres liv, og utfører handlinger som de utførte mens de levde. På denne måten får de personer til å tro at deres døde venner er engler, som svever over dem og kommuniserer med dem. Disse onde englene, som antar å være de avdøde vennene, blir sett på med en viss avgudsdyrkelse, og hos mange har deres ord større vekt enn Guds Ord.
I Mot historiens klimaks (1911) skriver hun: Han [Satan] har makt til å bringe frem for menneskene utseendet til deres avdøde venner. Forfalskningen er perfekt; det velkjente blikket, ordene, tonen, er gjengitt med forunderlig nøyaktighet. Mange vil bli konfrontert med djevlers ånder som utgir seg for elskede slektninger eller venner og de kommer med de farligste løgnene. Disse åndene vil appellere til våre mest ømme følelser av sympati og vil utføre mirakler for å understøtte deres påstander.
Og i The Upward Look, 317 (1905) sier hun dette: Ved hjelp av triks vil Satan få etterligninger av vesener som allerede er døde til å dukke opp, og gjennom Satans list vil mange knytte seg til den som er løgnens far. Jeg advarer vårt folk om at noen iblant oss vil vende seg bort fra troen og gi akt på forførende ånder og djevlers læresetninger, og av dem vil sannheten bli talt ondt om. Et fantastisk verk skal finne sted. Predikanter, advokater, leger, som har tillatt disse løgnene å overvinne deres ånd av skjelneevne, vil selv være bedragere, forent med de bedratte. En åndelig drukkenskap vil ta dem i besittelse.