Innledning.
Bibelen snakker om mange plager som vil falle over jorden i den siste tiden før Jesus kommer tilbake for å forløse sitt trofaste folk. Det bør ikke på noen måte være tvil om at dette vil skje, spørsmålet er bare når plagene begynner å falle. Mange sier at de første plagene allerede har falt over jorden. Men har noen av plagene allerede falt over jorden? Har vi noen holdepunkter på når dette vil skje?
I Egypt falt det til sammen ti plager, hvorav de første tre også rammet Guds folk, Israel. Slik vil det også bli i endetiden. Etter de første plagene som vil berøre alle mennesker på jorden vil Herren gjøre en forskjell mellom sitt trofaste folk og de ugudelige. Gud vil besegle sitt folk, og på den måten er de utenfor djevelens rekkevidde, og de siste plagene vil ikke berøre dem. Kan vi finne noe som indikerer hvor lang tid dette vil ta?
Det er en heller håpløs øvelse å skulle tidfeste starten for disse plagene, men vi kan helt klart finne noen indikasjoner på hvor vi befinner oss på tidslinjen når dette skjer, og på den måten vite sånn noenlunde hvor vi befinner oss på tidslinjen i forhold til plagene.
I boken Herren har vist meg, sier Ellen G. White under overskriften Beseglingen av de 144 000 blant annet dette: «Ved begynnelsen av den hellige sabbaten, den 5. januar 1849, var vi samlet til bønn hos bror Beldens familie i Rocky Hill, Connecticut, da Den Hellige Ånd kom over oss. Jeg ble i et syn ført til Det aller-helligste, hvor jeg så Jesus som fremdeles gikk i forbønn for Israel. På kanten av kjortelen hans var en bjelle og et granateple. Da så jeg at Jesus ikke ville gå ut av Det aller-helligste før enhver sak var avgjort, enten til frelse eller fortapelse, og at Guds vrede ikke ville komme før Jesus hadde avsluttet sin gjerning i Det aller-helligste, tatt av seg sin prestedrakt og ikledt seg hevnens klær. Da vil Jesus forlate sin plass som mellommann mellom Faderen og mennesket, og Gud vil ikke lenger tie, men slippe løs sin vrede over dem som har forkastet hans ord. Jeg så at nasjonenes vrede, Guds vrede og tiden for å dømme de døde, var tydelig atskilte begivenheter. Den ene fulgte etter den andre, og at Mikael ikke hadde stått opp, og at den trengselstid som aldri før har vært maken til, ennå ikke hadde begynt. Nasjonene holder nå på å bli vrede, men når vår yppersteprest har avsluttet sin gjerning i helligdommen, vil han stå opp, ta på seg hevnens klesdrakt, og da vil de syv siste plager bli sluppet løs. Jeg så at de fire engler ville holde de fire vinder inntil Jesu gjerning i helligdommen var avsluttet, og da vil de syv siste plager komme. Disse plagene gjorde de ugudelige rasende på de rettferdige. De trodde at vi hadde brakt Guds straffedommer over dem, og at plagene ville ta slutt hvis de fjernet oss fra jorden. En befaling om å drepe de hellige ble sent ut, noe som fikk dem til dag og natt å bønnfalle om å bli befridd. Dette var Jakobs trengselstid. Da ropte alle de hellige i angst, og de ble befridd ved Guds røst. De 144 000 jublet. Ansiktene deres lyste av Guds herlighet. Da fikk jeg se en gruppe som hylte i redsel. På klærne deres sto skrevet med store bokstaver: Du er blitt veid på vekten og funnet for lett. Jeg spurte hvem denne gruppen var. Engelen sa: Dette er de som en gang har holdt sabbaten og er falt fra. Jeg hørte dem rope med høy røst: Vi har trodd på ditt komme og forkynt det med kraft. Og mens de talte falt blikkene på det som var skrevet på klesdrakten deres. Da jamret de høyt. Jeg så at de hadde drukket av de dype vann og gjort det som var igjen grumset med føttene, det vil si: ikke holdt sabbaten. Det var grunnen til at de var veid på vektskålen og funnet for lette».
Dette er helt i harmoni med hva Bibelen sier. De ti siste plagene er samlet opp i Åpenbaringens beskrivelse av de sju basuner og de sju skåler. Når vi kommer til den femte basunen leser vi i kapittel 9, versene 1 til 4 dette: «Så blåste den femte engelen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nøkkelen til brønnen til avgrunnen. Og han åpnet brønnen til avgrunnen, og røyk steg opp fra den, som røyken fra en stor smelteovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen. Så kom det gresshopper fra røyken ut over jorden. Og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt. Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne.»
Vers fire forteller oss med all ønskelig tydelighet at beseglingen har blitt foretatt, ellers ville ikke Johannes ha ordlagt seg slik han gjør her. Satans medhjelpere, de falne englene, får skade alle mennesker, bare ikke de som er beseglet med den levende Guds segl.
Om vi leser det Ellen G. White skriver om de fire vindene «jeg så at de fire engler ville holde de fire vinder inntil Jesu gjerning i helligdommen var avsluttet, og da vil de syv siste plager komme» sammen med de fire nevnte versene i Åpenbaringen kapittel 9, ser vi at de siste sju plagene ikke vil falle før beseglingen er gjort. Vi har nå et holdepunkt for hvor vi er på tidslinjen. Beseglingen skjer på et spesielt punkt på tidslinjen, og det er etter den tredje plagen har falt, men før den fjerde plagen faller. Da mangler det en viktig ting, og det er om plagene falt etter hverandre slik at den andre avløste den første, den tredje avløste den andre osv. For å finne svaret på dette må vi se på hva som skjedde i Egypt da Moses skulle føre Israel ut av fangenskapet. Den historien er et bilde på det som vil skje i endetiden, som da blir motbilde. Dette kalles typologi, og Bibelen er full av typologi.
Bilde: De ti plagene og Israels utgang fra Egypt.
Egypts 10 plager.
De tre første plagene.
De første Moses og Aron gjør for å frigjøre Israel fra fangenskapet var å besøke Farao og be han om å sende Israel ut av landet. Farao nektet og ba om tegn, og Aron kastet Moses’ stav på gulvet og den ble til en slange. Dette er dag 1.
Nå kommer vi til den første plagen i 2 Mosebok 7,14-25. (Den første plagen: Vannet blir til blod).
I vers 15 leser vi «gå til Farao i morgen tidlig … …». Dette er dag 2. Når vi kommer til vers 25 står det at «det gikk sju dager etter at Herren hadde slått elven». Vi har da kommet til dag 9.
Så følger den andre plagen i 2 Mosebok 8,1-15. (Den andre plagen: Frosker). I vers 10 står det at Farao sa «i morgen». Vi har da kommet til dag 11.
Den tredje plagen finner vi i 2 Mosebok 8,16-19. (Den tredje plagen: Mygg). Her er det ikke gitt noe tidsangivelse så vi kan gå ut fra at disse to plagene enten skjedde samme dag eller på to påfølgende dager. La oss si det var den påfølgende dagen. Da har vi kommet til dag 12.
De tre første plagene rammet alle i hele Egypt, også Guds folk. Dette skulle det bli en endring på for Gud sier til Farao, gjennom Moses i 2 Mosebok 8,23: «Jeg gjør forskjell* på Mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje». * Bokstavelig: setter en løsepenge mellom (se også 2 Mosebok 9,4; 11,7).
Vi ser at etter den tredje plagen sier Gud han vil gjøre en forskjell på sitt folk og Faraos folk. Dette vil Gud også gjøre i endetiden. Han vil besegle sitt folk med sitt segl. Da er Guds folk utenfor Satans rekkevidde, og plagene vil heller ikke berøre dem.
De sju siste plagene.
De siste sju plagene rammer ikke Guds folk eller de som har tatt tilflukt hos Guds folk, men alle andre som bor i Egypt blir berørt av disse plagene.
Den fjerde plagen finner vi i 2 Mosebok 8,20-32. (Den fjerde plagen: Fluer). Her står det i vers 20, «i morgen tidlig», og som vi så rett foran her, så gjør Gud en forskjell på folkene. Han gir sitt folk en spesiell beskyttelse, og sier videre i vers 23 at «i morgen skal dette tegnet skje».
Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Faraos ansikt idet han går ut til vannet. Så skal du si til ham: Så sier Herren: La Mitt folk fare, så de kan tilbe Meg. Hvis du ikke lar Mitt folk fare, se, da skal Jeg sende fluesvermer over deg og tjenerne dine, over folket ditt og husene deres. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, også jorden de står på. På den dagen skal Jeg skille ut landet Gosen, der Mitt folk holder til, så det ikke vil være noen fluesverm der. Det skjer for at du skal kjenne at Jeg er Herren i landets midte. Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje. Nå går Moses til Farao og sier at dersom han ikke tillater Israel å forlate Egypt ut så vil det komme en ny plage neste dag. Vi har da kommet til dag 14.
Når vi kommer til den 5. plagen i 2 Mosebok 9,1-7, (Den femte plagen: Buskapen dør), så står det i vers 5: «… i morgen skal Herren gjøre dette i landet». Det har gått 15 dager siden Aron kastet staven til Moses, som ble til en slange, på gulvet foran Farao.
Den sjette plagen finner vi i 2 Mosebok 9,8-12 (Den sjette plagen: Byller). I likhet med den tredje plagen gis det ingen tidsangivelse. Vi kan anta at dette skjedde den påfølgende dagen. Vi har med andre ord kommet til dag 16.
Så følger den sjuende plagen i 2 Mosebok 9,13-35 (Den sjuende plagen: Hagl). Her står det i vers 13: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Faraos ansikt …» … // … og i vers 18 leser vi: «Se, i morgen på denne tiden …». Her har vi to påfølgende dager, og vi har kommet til dag 18.
Den åttende plagen finner vi i 2 Mosebok 10,1-20 (Den åttende plagen: Gresshopper). I vers 4 sier Gud dette til Farao: «… da skal Jeg i morgen føre gresshopper inn over landområdet ditt», og følgelig har vi kommet til dag 19.
I 2 Mosebok 10,21-29 finner vi den niende plagen. (Den niende plagen: Mørke). Her står det i vers 22 at «det kom et tykt mørke over landet i tre dager». Det har nå gått 22 dager siden det første kravet om å forlate Egypt ble gitt til Farao.
Nå følger en forberedelsesperiode hvor påsken og de usyredes brøds høytid blir innstiftet. Dette finner vi i 2 Mosebok 12,1-28.
Vers 3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende (dagen) i denne måneden skal hver mann ta seg ut et lam for sin fars hus, et lam for hver husstand.
Vers 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i den samme måneden. Da skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det mellom de to aftenstundene.
Vers 15 I sju dager skal dere ete usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. For hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, den sjel skal utryddes fra Israel.
Vers 18 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, om kvelden, skal dere ete usyret brød, og fortsette til den tjueførste dagen i måneden, om kvelden.
Som vi ser så skulle alle husstander av Israels hus velge seg ut el lam på den tiende dagen i måneden. Dette skulle slaktes fire dager senere og spises samme natt. De skulle også spise usyret brød sammen med lammet, og i sju dager framover. Denne prosessen tar til sammen 11 dager, fra den tiende dagen til den 21. dagen.
Det sies ingen ting om det er opphold mellom den niende og tiende plagen eller ikke, og vi kan gå ut fra at de følger etter hverandre uten opphold. Hele prosessene med å utfri Israel tok til sammen 30 dager.Det er allikevel ikke sikkert det vil gå like fort i endetiden.
Den tiende plagen beskrives i 2 Mosebok 12,29-42. (Den tiende plagen: Herren slår i hjel alle de førstefødte i Egypt). Dette skjedd på den 30. dagen og Israels folk kunne forlate Egypt og begynne å gå mot det lovede land.
Selv om innholdet i plagene er forskjellig, må alt dette skje i samme rekkefølge i endetiden som i Egypt. Tidsaspektet vil kanskje være noe annerledes, men plagene vil komme på samme måte, og de tre første plagene vil berøre alle mennesker på jorden, men de siste sju plagene vil bare berøre de ugudelige. Prinsippet i typologien sier at motbildet må gjenspeile bildet. Slik som lammet som skulle spises i Egypt måtte være feilfritt på alle måter fordi det pekte fram til Jesu død på korset, slik må også endetidens plager, motbilde, på en korrekt måte gjenspeile de plagene som falt i Egypt, bilde.
Vi må også ta med i betraktningen det som skjedde etter Israel hadde forlatt Egypt, da Farao forfulgte dem for å utslette dem, for det samme vil skje i endetiden. Herren har lovet å føre endetidens Israel, Guds trofaste rest, ut av endetidens Egypt, eller Babylon, men Satan vil prøve å hindre dette så han fortsetter å egge opp endetidens Farao, paven, for å utslette Guds trofaste rest. Resultatet er gitt på forhånd. Gud vil seire, og føre sitt folk ut av deres ‘egyptiske’ fangenskap, og inn i det lovede land.
Utgangen fra Egypt:
Israels utgang fra Egypt og det slaveriet de hadde levd under der, er bilde på det som vil skje den aller siste dagen, eller de aller siste få dagene, her på jorden. Vi ser i 2 Mosebok kapittel 14, som følger like etter at den tiende plagen hadde rammet Egypt og alle førstefødte blitt slått i hjel av Herren, at Farao forherdet seg igjen og uttalte i virkeligheten et dødsdekret over Israels barn og satte etter dem med alle vognene i Egypt og sin hær.
2 Mosebok 14,1-31. (Israelsfolket går gjennom Rødehavet). I versene 5-9 står det: Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot folket. De sa: Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel forlate slavearbeidet for oss? Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg. Han tok med seg seks hundre av de beste vognene og alle vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem. Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn drog ut med løftet hånd. Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon.
Når Egypterne tok igjen Israel, var Israel innestengt av naturlige hindringer på tre sider, og Faraos hær på den fjerde siden. Foran Israel var Rødehavet, og de hadde ingen båter, så de kunne ikke unnslippe Farao på den måten. På høyre og venstre side var det høye uoverkommelige fjell, og bak dem stod Farao og trodde han hadde overvunnet Israels Gud, og skulle til å utslette Guds folk. Det er på dette tidspunktet at Gud intervenerer i historien, og vi leser i 2 Mosebok 14,13 hva Moses sa til folket: «… … Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen.»
I vers 16 sier Herren til Moses: «(Men) du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn.»
I versene 24-28 leser vi hva Herren gjorde med Egypterne: «Da skjedde det: Under morgenvakten så Herren ned på egypternes fylking fra ild- og skystøtten, og Han sendte forvirring blant egypternes fylking. Han slo hjulene av vognene, så det ble tungt å kjøre videre. Egypterne sa: La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren strider for dem mot egypterne. Da sa Herren til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, vognene og krigerne på vognene deres. Moses rakte hånden ut over havet. Da morgenen grydde, vendte havet tilbake til sitt vanlige nivå, mens egypterne flyktet rett ut i det. Herren styrtet egypterne midt ut i havet. Så rant vannet tilbake og dekket vognene, krigerne på vognene og hele Faraos hær, som hadde satt etter dem ut i havet. Ikke én av dem kom seg unna.»
Da Israel hadde kommet sikkert over Rødehavet leser vi i 2 Mosebok 15,1-19 at de sang en sang for Herren, og i versene 20-21 fortelles det at Mirjam og alle kvinnene også sang.
Dette er bildet. Det falt 10 plager, hvorav 3 rammet alle, også Guds folk. Hensikten var å vekke opp folk å få dem til å vende seg til Herren. Like etter den tredje plagen, men før den fjerde, gjør Gud noe som skiller Hans folk fra hedningene. Dette vil også skje i endetiden, og det vil følge samme mønster. Like etter den tredje plagen som rammer alle, men før den fjerde plagen rammer jorden vil Gud gjøre noe for sitt folk slik at de blir spart for disse plagene. Gud vil besegle sitt trofaste folk. Deretter vil de siste sju plagene falle og ramme de ugudelige. Og som vi ser over så forlater Israel Egypt etter den 10. plagen. Dette hisser opp Farao, og han setter etter dem med hæren sin for å tilintetgjøre dem. Dette er ikke regnet som plage i 2 Mosebok, og det er fortellingen om utgangen fra Egypt som er bildet på endetidens hendelser. Til slutt tok Gud et oppgjør med de som sto imot Gud og undertrykte Guds trofaste rest på alle mulige måter, og i endetiden så vil endetidens Farao og hele hans hær bli tilintetgjort av Gud.
Motbilde; Endetidens plager og Guds folks utgang fra endetidens ‘Egypt’.
De fleste regner med 7 plager i endetiden og sier at det er de sju skålene som er de siste sju plagene. Stemmer det med hvordan bildet setter opp hendelsene? For det første var det 10 plager som falt over bildet – Egypt. Følgelig må det også falle 10 plager over motbildet – endetidens ´Egypt´, verken flere eller færre. Vi må begynne med de sju basunene, og se hva vi finner av plager der, og så må vi gå videre til de sju skålene, for å se hvilke plager vi finner der.
| Bilde: Egypt | Motbilde: Endetid | |
| De tre første plagene, berører alle | ||
| Den første plagen, 2 Mosebok 7,14-25: Vannet blir til blod | 1 | Den første basunen, Åpenbaringen 8,7: Jordens vekster rammes |
| Den andre plagen, 2 Mosebok 8,1-15: Frosker | 2 | Den andre basunen, Åpenbaringen 8,8-9: Livet i havet rammes |
| Den tredje basunen, Åpenbaringen 8,10-11: Vannkildene rammes av stjernen Malurt Se del 2. | ||
| Den tredje plagen, 2 Mosebok 8,16-19: Mygg | 3 | Den fjerde basunen, Åpenbaringen 8,12-13: Himmellegemene rammes |
| De sju siste plagene, berører kun de ugudelige. Gud sier: Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk | ||
| Den fjerde plagen, 2 Mosebok 8,20-32: Fluer | 4 | Den femte basunen, Åpenbaringen 9,1-12: Gresshoppene fra avgrunnens brønn |
| Den femte plagen, 2 Mosebok 9,1-7: Buskapen dør | 5 | Den sjette basunen, Åpenbaringen 9,13-21: Englene fra Eufrat |
| Den sjuende basunen, Åpenbaringen 11,15-19: Riket hører Kristus til | ||
| Den sjette plagen, 2 Mosebok 9,8-12: Byller | 6 | Den første skålen, Åpenbaringen 16,2: Grusomme sår |
| Den sjuende plagen, 2 Mosebok 9,13-15: Hagl | 7 | Den andre skålen, Åpenbaringen 16,3: Havet blir til blod |
| Den åttende plagen, 2 Mosebok 10,1-20: Gresshopper | 8 | Den tredje skålen, Åpenbaringen 16,4-7: Vannet blir til blod |
| Den niende plagen, 2 Mosebok 10,21-29: Mørke | 9 | Den fjerde skålen, Åpenbaringen 16,8-9: Menneskene i veldig hete |
| Den tiende plagen, 2 Mosebok 12,29-42: Herren slår i hjel alle de førstefødte i Egypt | 10 | Den femte skålen, Åpenbaringen 16,10-11: Mørke i dyrets rike |
| Utgangen fra Egypt, 2 Mosebok 14,1-9: Farao forfølger Israel | Den sjette skålen, Åpenbaringen 16,12-16: Samling på Harmageddon | |
| Utfrielsen, 2 Mosebok 14,10-31: Israels går gjennom Rødehavet, | Den sjuende skålen, Åpenbaringen 16,17-21: Jorden blir kraftig rystet |
Som vi ser så vil ikke de samme plagene falle over jorden i endetiden. Grunnen til dette er at Gud ville vise egypterne og israelittene at den Allmektige Gud, Skaperen av hele universet, er mye sterkere enn det alle Egypts guder var, og derfor brukte Gud frosker og insekter, som var egyptiske guder, til å vise at hvor maktesløse de var. Det som skjedde i Egypt må leses bokstavelig.
I endetiden er det ikke bare Guds plager som vil falle, men Gud tillater at Satan og hans onde englehær får lov til å plage de menneskene som ikke har blitt beseglet med den levende Guds segl. Eller sagt på denne måten: Disse onde englene får lov å plage alle de som aktivt har valgt å ta dyrets merke. Dette er noe som vil intensiveres når Guds Ånd er trukket helt tilbake fra jorden. Guds trofaste rests beskyttelse er da Guds segl. Det faktum at Gud har trukket sin Ånd tilbake fra jorden, har Satan og hans falne engler fått frie hender til å påføre menneskene plager og lidelser i tillegg til de plagene Gud vil sende over jorden gjennom basunene og skålene. Vi må også lese dette som den profetien det er, ikke bokstavelig men billedlig, og da vil for eksempel ikke gresshoppene under den femte basun være virkelige gresshopper, men djevelens onde englehær.
Utgangen fra Egypt.
La oss nøste opp trådene fra de sju skålene og de sju basunene. Deretter skal vi se på Faraos forfølgelse av Israel og det som skjedde ved Rødehavet under ett. På samme måte må vi se på den sjette og den sjuende skålen under ett. Jeg tror det er riktig å begynne med den første plagen som faller etter Gud har beseglet sin trofaste rest. Som vi så over, så vil beseglingen av Guds rest skje etter den fjerde basun, men før den femte basun. Vi leser i teksten til den femte basun dette: «Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne» Åpenbaringen 9, 4.
I Egypt gjorde Gud forskjell på sitt folk og Faraos folk etter den tredje plagen men før den fjerde plagen, altså før de siste sju plagene falt over Egypt. Vi leser i 2 Mosebok 8,23 følgende: «Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk».
Typologien krever at det mønsteret som bildet setter opp må følges av motbildet. Vi vet derfor, på grunn av dette, at beseglingen i endetiden må skje før de siste sju plagene faller over jorden, og det betyr at den femte basun inneholder den fjerde plagen.
De sju siste plagene:
Den fjerde til den tiende plage.
Endetidens fjerde plage, Åpenbaringen 9,1-12. (Den femte basunen: Gresshoppene fra avgrunnens brønn). «Så blåste den femte engelen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nøkkelen til brønnen til avgrunnen … …». Vi ser nå at Satans onde englehær får lov til å plage alle mennesker som ikke har den levende Guds segl på deres panner, over en periode på fem måneder, (se vers 4 og 5).
Endetidens femte plage, Åpenbaringen 9,13-21. (Den sjette basunen: Englene fra Eufrat). «Så blåste den sjette engelen. Og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som er framfor Gud … …».
Etter at Satans onde engler har plaget de ugudelige i fem måneder, følger noe av det mest dramatiske i historien. En gang i tiden plasserte Gud fire engler ved den store elven for å holde tilbake jordens fire vinder, (se Åpenbaringen 7,1). Vinder i profetier betyr krig og/eller politiske uroligheter. Nå vil disse englene bli sluppet løs, og vi forstår ut fra teksten at en stor krig vil bryte løs, med store menneskelige lidelser, og en tredjedel av verdens befolkning blir drept som følge av denne krigen (vers 15). Heldigvis vet vi ikke hvor langvarig denne krigen vil være, men vi vet at denne krigen vil bli den krigen som vil kreve flest menneskeliv i historien. I dag er det om lag 8 milliarder mennesker i verden. Når en tredjedel av disse vil bli drept betyr det mer enn 2,5 milliarder mennesker.
Før vi kommer til endetidens fem siste plager ser vi det andre mellomspillet i Åpenbaringen, som egentlig er et femdelt mellomspill, som strekker seg fra Åpenbaringen kapittel 10 vers 1 til kapittel 11 vers 14. Dette mellomspillet gir oss noen blikk inn i historien, blant annet får vi se framveksten av adventbevegelsen i kapittel 10, og vi får se hva som skjer med Guds to vitner – det gamle og det nye testamentet i kapittel 11, og består i hovedsak av:
Åpenbaringen 10,1-7: Guds råd, mellomspill 2a)
Åpenbaringen 10,8-11: Johannes eter den lille boken, 2b)
Åpenbaringen 11,1-6: De to vitnene, 2c)
Åpenbaringen 11,7-10: De to vitnene blir drept, 2d)
Åpenbaringen 11,11-14: De to vitnene står opp fra de døde, 2e)
Etter dette følger den sjuende basunen som avslutter denne sekvensen, og som viser oss at riket igjen tilhører Kristus. Åpenbaringen 11,15 (Den sjuende basunen: Riket hører Kristus til). Den sjuende basunen forteller at Riket hører Kristus til: «Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i himmelen som sa: Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet! Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilbad Gud og sa: Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge. Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl», Åpenbaringen 11,15-19.
Jeg kan ikke se hvordan dette skal være en plage. Det forteller oss at Gud og Kristus har tatt tilbake kontrollen over hele universet, og vi blir vist paktkisten som inneholder Guds Standard som alle skal dømmes etter, som er det samme som Gud ti bud. Legg merke til det lille ordet ‘da’ som peker mot den tiden da de døde skal bli dømt. Jeg vil påstå at dette ikke er en plage. Vi har da til sammen fem plager under de sju basunene.
Når det er proklamert for hele universet at denne verdens riker tilhører vår Herre, som er Gud Faderen, og Hans Kristus, som er Gud Sønnen, blir vi vist historien i korte trekk helt fra Lucifers fall i himmelen, Jesu fødsel og forfølgelsen av kirken i kapitlene 12 til 15. Jeg tror dette er satt inn her for at vi ikke skal glemme hva det hele dreier seg om, og hvilke krefter vi som Jesu etterfølgere har å sloss mot.
Kapittel 12 viser oss ført Jesu fødsel, deretter Lucifers fall og til slutt forfølgelsen av kirken. Her ligger det implisitt i teksten at kirken på et tidspunkt vil bli delt i to, en fallen kirke og en trofast kirke. Dette leser vi ut av dragens handlinger i vers 17: Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
I kapittel 13 lærer vi om de to dyrene fra henholdsvis fra havet og jorden. Dette bringer oss fra det andre århundre før Jesu fødsel via tiden for overgangen mellom profetisk tid og endetid og endetiden, og viser oss hva som vil skje. Vi ser at disse to dyrene etter hvert vil samarbeide (vers 12) og tvinge hele verden til å tilbe en falsk Gud (vers 14), akkurat slik det ble gjort i Babylon, (se Daniel kapittel 3). Her fortelles det om den type forførelser som Jesus advarer oss mot i Matteus kapittel 24 og versene 4, 5, 11 og 24. Vi blir også fortalt hvilke konsekvenser det vil medføre for dem som ikke vil følge de verdslige påbudene som kommer gjennom en verdensomspennende søndagslov.
I kapittel 14 blir vi vist de 144 000 beseglede og hva som karakteriserer dem, (versene 1-5.12). Jeg er av den formening at dette er gitt til Johannes for å minne ham om at Gud vil sørge for sitt folk uansett hvilke grusomheter Satan og hans allierte kaster etter Guds trofaste folk. Vi vet at kapittel 6 i Åpenbaringen viser oss hva som vil skje med kirken under de sju seglene, før kapitlet avsluttes med spørsmålet: For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå? Åpenbaringen 6,17. Det må ha vært fryktelig for Johannes å se all den elendigheten som vil ramme den kirken han var med på å grunnlegge pinsedagen i år 31, og derfor ble han vist de 144 000 fra alle Israels barns 12 stammer som skulle bli beseglet med Guds segl. Det er som Gud sier til både Johannes og til oss: «Jo, Jeg bryr meg om dere, og vil ta vare på dere, og når det virkelig trengs vil Jeg gi dere den ultimate beskyttelsen, Jeg vil for evig gjøre dere Min eiendom med Mitt segl».
Deretter følger kirkens oppgave i den siste tid – de tre englers budskap (versene 6-11), som inneholder det evige evangelium, forteller om en kommende dom, og om konsekvensene av ikke å tilbe Gud. Da dette budskapet ble forkynt første gang, var vi ved overgangen fra profetisk tid til endetid, og verden fikk se noe de aldri hadde sett tidligere, er tverrkirkelig bevegelse som forkynte Jesu snare gjenkomst. Dette var i sannhet en tverrkirkelig bevegelse da oppriktig troende mennesker strømmet ut fra alle kirkesamfunn og forente seg rundt William Miller, og adventbevegelsen var etablert som et svar på profetiene i Åpenbaringen kapittel 10. Kapittelet avsluttes med et glimt av den kommende dom gjennom ‘innhøstingen av jordens grøde’ (versene 14-20).
I kapittel 15 blir vi gitt forspillet til dommen med skålene i kapittel 16. Kapittel 15 avsluttes slik i vers 8: Templet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra Hans kraft, og ingen var i stand til å gå inn i templet før de siste plagene var fullført. Dette betyr at Kristus er ferdig med sin øversteprestelige handling i det aller helligste i det himmelske tempel, Guds trofaste rest er beseglet, og Kristus har forlatt det himmelske tempelet og gjør seg ferdig til å returnere til jorden. Men før Han kommer tilbake må de siste fem plagene falle over jorden og de ugudelige.