Kjære leser.
Før du begynner å lese dette du har foran deg nå må jeg si at jeg ikke på noen måte ønsker å angripe deg eller noen som er katolikker. Jeg kjenner mange gode, oppriktige og sannhetssøkende katolikker, jeg har tidligere jobbet sammen med katolikker, og noen av de beste vennene mine er faktisk katolikker. Vi kan snakke om dette på en fornuftig måte uten å støte hverandre. Jeg håper at du heller ikke blir støtt av dette, og hvis du blir det så er det ikke min hensikt, og jeg ber deg om tilgivelse.
Det jeg ønsker å gjøre med dette er å gå i rette med er den katolske kirkens behandling av Bibelen, de forandringer den katolske kirken har gjort der opp gjennom tiden, og den arrogante holdningen denne kirken har vist og fortsatt viser ovenfor Guds Ord.
Er du i tvil om mine intensjoner ber jeg deg om å åpne din Bibel og finne fram til hva Bibelen, og Bibelen alene sier om det du er uenig med meg i.
Salme 2 og kampen om Bibelen.
Problemet i Salme 2.
La oss se på et ord i Salme 2 og vers 12. Slik er teksten i Bibelen Guds Ord 1988: Kyss Sønnen for at Han ikke skal bli vred og dere gå fortapt på veien, når Hans vrede et øyeblikk blir opptent. Salige er alle de som søker sin tilflukt hos Ham …
… og slik er teksten i DNB 1978/85: kyss skjelvende jorden for hans føtter, så han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For lett kan hans vrede bli tent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham. Spørsmålet er hvilket hebraisk grunnord som er oversatt til Sønnen, hva det betyr, og hva det kan bety.
Men først til hva det står i noen av de Biblene jeg har tilgang til: Bibelen Guds Ord 1988 4. utgave; DNB 1930; DNB 1938 (nynorsk); Norsk Bibel 1988; Norsk Bibel 1994 (nynorsk); Studentmållaget 1921 (nynorsk) bruker Kyss Sønnen. Flere oversettelser som bruker Kyss Sønnen er: de engelske NIV 1984; King James (1611) 1769; American Standard Version 1901; Darby Bible 1884/1890; Kiss the Son: de spanske Reina Valera 1569/1909; Reina Valera Actualizada 1989; besad al Hijo: den danske Dansk 1931 Kysser Sønnen.
Jehovas Vitners Ny verden-oversettelsen bruker også Kyss sønnen, men som vi ser så bruker Jehovas Vitners Ny verden-oversettelsen sønnen, med liten s!og de legger da inn i fortolkningen at det ikke dreier seg om Guds Sønn.
Oversettelser som bruker ord som knyttes til å ære Sønnen er:
New American Standard Bible: Do homage to the Son.
Young´s Literal Translation 1862 / 1898: Kiss the Chosen One.
La santa Biblia 1960: Honrad al Hijo.
Nueva Reina Valera 2000: Servid al Hijo.
Svensk GT -82/Svenska folkbiblen NT: Hylla sonen.
Svensk 1917: Hyllen sonen
Oversettelser som bruker andre ord eller uttrykk:
Bibelen 1978/85, kyss skjelvende jorden
Bibelen 2011, Kyss jorden
NVI Zondervaan 1999, Bésenle los pies
Basic English 1964, kissing his feet.
I likhet med den katalanske bibelen, Basic English 1964 og Douay-Rheims, utelater den svenske bibelen 2000 begrepet kyss Sønnen.
Som vi ser så er det her mange forskjellige oversettelser av samme ord i samme vers. Flertallet av oversettelsene samstemmer og skriver Kyss Sønnen. DNB GT 1978 og Bibelen 2011 skriver kyss (skjelvende) jorden. Svensk Bibel 2000 utelater denne setningen. Et par engelske oversettelser skriver kissing his feet, og to svenske og en spansk utgaver skriver hylla sonen, og en spansk utgave sier tjen Sønnen.
Den hebraiske teksten i vers 12 ser slik ut:
naš-šə-qū– ḇar pen ye-’ĕ-nap̄ wə-ṯō-ḇə-ḏū ḏe-reḵ, kî- yiḇ-‘ar kim-‘aṭ ’ap-pōw; ’aš-rê, kāl- ḥō-w-sê ḇōw.
I Strong´s hebraiske ordliste står ordet ḇar oppført hele fem ganger: a: H1248, b: H1247; c: H1249;
d: H1250 og e: H1251.
a: H1248 ḇar, bar; borrowed (as a title) from bar (H1247); the heir (apparent to the throne) son.
b: H1247 ḇar (Aramaic), bar; corresponding to ben (H1121); a son, grandson, etc. x old, son. H1121 ben, bane; from banah (H1129); a son (as a builder of the family name) in the widest sense (of literal and figurative relationship, including grandson.
Det første treffet, H1248, viser oss til det andre treffet H1247, og til H1121 som oversettes til sønn og sønnesønn.
c: H1249 ḇar, bar; from barar (H1305) (in its various senses); beloved; also pure, empty: – choice, clean, clear, pure.
d: H1250 ḇar, bawr; or bar, bar; from barar (H1305) (in the sense of winnowing); grain of any kind (even while standing in the field); by extension the open country: – corn, wheat. H1305 barar, baw-rar’; a primitive root; to clarify (i. e. brighten), examine, select:- make bright, choice, chosen, cleanse (be clean), clearly, polished, (shew self) pure (-ify), purge (out).
Det tredje og fjerde treffet gir oss mange andre ord som beloved og grain of any kind, som kan oversettes den elskede, og korn av alle slag. De øvrige ordene henspiller på å gjøre noe klart, undersøke, (ut)velge, gjøre skinnende/klart, rense osv. osv.
e: H1251 ḇar (Aramaic), bar; corresponding to bar (H1250); a field.
Det femte treffet går mer på det å treske korn av hvilken som helst type, men peker også til kornet mens det står ute på åkeren, og da får uttrykket også en utvidet betydning, som impliserer et åpent land hvor det står korn.
Det er altså flere mulige oversettelser av ordet bar: H1247 bar: sønn; H1248 bar: sønn; H1249 bar: elsket; H1250 bar: (uttales bawr) korn; H1251 bar: (arameisk låneord) jorde/åker. I Strong´s tekstanalyse brukes H1248: naš-šə-qū- bar som betyr kyss Sønnen.
Argumenter mot oversettelsen kyss Sønnen.
Det finnes selvfølgelig argumenter mot bruken av kyss Sønnen, noe annet ville vært en stor overraskelse. Ellicott´s Commentary for English Readers og Cambridge Bible for Schools and colleges bruker som argument mot oversettelsen kyss Sønnen at denne oversettelsen bare brukes i den syriske oversettelsen. Den syriske oversettelsen befinner seg imidlertid i den gruppen av gamle håndskrevne manuskripter som kalles den Bysantinske tekstfamilien, hvor både Majoritetsteksten og Textus Receptus (den mottatte tekst) befinner seg. Denne gruppen inneholder over 95 % av de ca. 5 000 manuskriptene, og utgjør ca. 4 750 av de manuskriptene som finnes fra urkirkens tid og et par århundre fram i tid. Ellicott og Cambridge legger den latinske Vulgatabibelen til grunn for sine kommentarer, en utgave som nesten utelukkende er basert på den alexandriske tekstfamilien. Den alexandriske tekstfamilien kalles minoritetsskriften, siden mindre enn 1% av, eller mindre enn 50 av de ca. 5 000 håndskriftene hører til denne tekstfamilien. To av disse håndskriftene som danner grunnlaget for Vulgatabibelen er Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus, som altså representerer en liten minoritetstekst. Denne teksten finnes som sagt bare i noen få håndskrifter, og har ikke blitt brukt verken i Øst- eller Vest-Europa gjennom ca. 1400 år, fra midten av det 5. århundre til midten av det 19. århundre.
Jeg har nevnt det tidligere, men om Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus er det følgende å si: Codex Sinaiticus ble funnet av Konstantin von Tischendorf i en søppelbøtte! under hans første reise til klosteret Santa Catalina i 1844 ved foten av Sinai på Sinaihalvøya, og er full av rettelser, rettelser av rettelser, overstrykninger og tilføyelser. Legg merke til hvilket år Codex Sinaiticus tilfeldigvis dukket opp. Den er datert til mellom 330 og 360 e.Kr. og er skrevet med det som kalles Aleksandrinsk teksttype. Codex Vaticanus ble gjenfunnet i en kjeller i Vatikanet i 1868, er datert til mellom 300 og 325 e.Kr. og er skrevet med samme teksttype som Codex Sinaiticus noe som tyder på at de har samme opprinnelsessted, Alexandria.
Nå er ikke jeg noen ekspert på verken hebraisk eller arameisk, men en ting har jeg lært, og det er en tommelfingerregel som i de fleste tilfellene viser seg å være riktig. Se på hva verset, avsnittet eller kapittelet handler om, og sammenlign med hvordan Bibelen generelt bruker det ordet eller uttrykket det er usikkerhet om. Så, til tross for at mange, og spesielt nyere oversettelser ikke godkjenner kyss Sønnen, velger jeg likevel å tro at dette er riktig oversettelse, all den tid majoritetsteksten og Textus Receptus velger å oversette slik. Disse tekstene baserer seg tross alt på den teksten som var overlevert fra apostlene, og inneholder over 95 % av de håndskrevne manuskriptene. Men det viktigste argumentet er det faktum at Salme 2 handler i sin helhet om Jesus Kristus, Sønnen, og at vers 12 i Salme 2 peker direkte til Salme 34,23; 1 Kongebok 1,29; 1 Samuels bok 26,24; Salme 37,33 og 2 Peters brev 2,9, og fellesnevneren for disse seks versene er også at de handler om Herren Jesus Kristus, eller Sønnen.
Med bakgrunn i det som er anført over vil jeg hevde at det er riktig å oversette bar med Sønnen i dette tilfellet. Den norske teologen Fredrik Wisløff sier i sin bibelkommentar at Salme 2 er en messiansk salme. Jorden blir for meg en mer søkt oversettelse da salme 2 handler om:
Vers 2: Hans salvede, dette er Guds salvede, Jesus Kristus.
Vers 6: Jeg har innsatt Min Konge, Gud sier at Han har innsatt Jesus Kristus som Konge.
Vers 7: Du er min Sønn, dette er det Gud som sier om Jesus Kristus.
Vers 9: Du skal knuse dem med jernstav, Du her i vers 9 viser tilbake til Du i vers 7 som er Jesus Kristus.
Vers 11: Tjen Herren med frykt. Herren er her Jesus Kristus. Det blir derfor totalt meningsløst å oversette med kyss jorden.
Kampen vil fortsette.
Det er ingen tvil om at denne kampen vil fortsette med økende intensitet inntil Jesus kommer tilbake. Da den katolske kirken var enerådende var det ikke nødvendig for Satan å gjøre andre inngrep i skriften enn de han hadde initiert gjennom den katolske kirkes arrogante holdning. Alle Bibler var skrevet på latin, og den katolske kirken hevdet at det kun var presteskapet som kunne forstå og tolke skriften. På den måten klarte den katolske kirken å holde folket i uvitenhet om sannheten, og det var med andre ord ikke nødvendig med flere endringer enn det som ble gjort bl.a. i Aleksandria i begynnelsen av det 4. århundre. Grupper som Valdenserne, som prøvde å oversette Bibelen til et lesbart språk ble gjenstand for Satans og den katolske kirkens hat, de ble regelrett jaget som fritt vilt, og tusenvis ble drept da de prøvde å spre Guds rene og uforfalskede ord.
Da reformasjonen var et faktum oppsto det et ‘nytt’ behov. Luther oversatte Bibelen til tysk for at folket selv skulle få lese Guds ord og på den måten være uavhengig av den katolske kirkes presteskap. Boktrykkerkunsten hjalp også til å spre Bibelen selv om hver kopi var relativ kostbar. Dette måtte også den katolske kirken demme opp for, og for å holde folk vekk fra sannheten begynte man for alvor å endre Bibelen. Ord og uttrykk ble endret og ord, setninger og til og med hele avsnitt ble fjernet fra Bibelen, og tegnsettingen, komma; kolon; semikolon; osv. ble også blitt brukt for å forvrenge teksten slik at det opprinnelige budskapet fikk et annet innhold/betydning. Spesielt etter framveksten av adventbevegelsen tidlig på 1800-tallet har denne kampen blitt tilspisset stadig mer. Vi har en kamp mot mørkets makter, eller som Paulus sier i Efeserbrevet 6,12: For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.
I vår tid fortsetter kampen om Bibelen på de fleste arenaer. Ikke bare endres Bibelen over en lav sko, men stadig flere teologer betviler Bibelens troverdighet, og mange avfeier skapelsen, jomfrufødselen og mange av miraklene i Bibelen, og kaller dette for eventyr. Det er vel kanskje ikke noen overraskelse at Satan benytter seg av teologer for å ødelegge Guds ord. Hadde angrepet på Bibelen bare kommet fra utsiden ville dette helt sikkert ha virket samlende på de ulike kirkesamfunnene for å bevare Bibelen mot de sekulære kreftenes forsøk på å ødelegge den. I stedet for å angripe den bare fra utsiden, bruker Satan den falne kirken til å gjøre dette. Vi vet fra historien at det alltid har vært et av djevelens viktigste våpen å infiltrere kirken for å ødelegge den fra innsiden. Men vi ser at Gud alltid har bevart en liten rest som har holdt Hans Ord høyt i hevd, og slik er det også i våre dager. Gud har reist opp et folk, en liten gruppe mennesker som ikke vil la seg forblinde av de store og flotte ordene om et økumenisk samarbeide, og som avviser den ‘økumeniske’ Bibelen som er tilpasset alle trossamfunn … … bortsett fra Guds lille rest.
Men, også blant de som kaller seg Guds rest har fienden klart å trenge seg inn. Dette er heller ikke noe nytt, heller ikke er det en overraskelse dersom vi leser og forstår Bibelen rett. Djevelen klarte å splitte menneskene i to grupper like etter at Adam og Eva hadde fått sine to første sønner. Satan klarte å få Kain til å ofre det han selv hadde dyrket – som er å prøve å rettferdiggjøre seg selv med egne gjerninger, mens Abel ofret slik Gud hadde foreskrevet, og på den måten gjøre seg avhengig av Jesu rettferdighet. Delingen av menneskene i to grupper var et faktum. Senere står det at Guds sønner så at menneskenes døtre var vakre og de giftet seg med dem de ville, 1 Mosebok 6,2. Guds sønner må forstås som den gruppen som var lydige mot Gud og fulgte Guds bud, mens menneskenes døtre må forstås som den gruppen som gjorde som de selv ville. Det var på denne måten at djevelen klarte å innfiltrere Guds folk og påvirke dem fra innsiden. Det er derfor ikke noe rart at dette skjer i vår tid, for nå vet vår fiende at tiden er kort, og den beste måten å ødelegge Guds rest på er å påvirke den fra innsiden. (Se også Daniel kapittel 10, 11 og 12, del 2 hvor dette er forklart.)
Endringene.
Ord byttet ut i teksten.
I den senere tid da det har vært laget nye bibeloversettelser så har redaksjonene vært økumeniske, og bestått av medlemmer fra de fleste kirkesamfunn, også adventister og katolikker. Som vi så i kampen om Bibelen, del 1, så har den katolske kirke et uttalt mål om å lage en økumenisk Bibel i samarbeid med alle kirkesamfunn, og med det mål for øyet at den nye teksten vil bli godtatt og brukt av alle kristne og kristne samfunn. Derfor blir det stadig flere og flere endringer i Bibelen etter hvert som vi får nye økumeniske utgaver.
Mange av disse endringene er direkte ødeleggende for forståelsen av teksten, hvor et ord som betyr noe helt spesielt er byttet ut med et ord som betyr noe helt annet, så som her i 1 Mosebok 1,14. Bibelen Guds ord sier: Så sa Gud: Det skal bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten. De skal være til tegn og de skal angi årstider, dager og år, mens 2011-utgaven sier: Gud sa: Det skal bli lys på himmelhvelvningen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider (endret ord og betydning), dager og år.
En ubetydelig endring vil mange si, men det er en vesensforskjell på en årstid og en høytid.
Ord fjernet i teksten.
Andre steder er ord fjernet slik at teksten får ny mening slik som i Matteus 1,25 hvor BGO sier: Men han levde ikke med henne ikke før hun hadde født sin førstefødte Sønn. Og han gav Ham navnet Jesus … // … mens teksten i 2011-utgaven er slik: og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Fordi ordet førstefødte er strøket i 2011 utgaven så beveger teksten seg vekk fra det faktum at Bibelen sier at Jesus skulle være den førstefødte, (se Salme 89,28) hvilket i ytterste fall impliserer at Jesu mor, Maria, ikke var jomfru da Jesus ble unnfanget.
Ord lagt til i teksten.
Andre steder er det lagt til ord som også gjør noe med teksten, ved at det tillegget de setter inn legger føringer for hvordan vi skal forstå et vers som Matteus 24,36. I BGO er teksten slik: Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far, mens teksten har blitt slik i 2011-utgaven etter tillegget: Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen,bare Faderen.
Dette er en subtil endring av teksten som gjør Jesus litt mindre enn det Han er. Når Bibelselskapet legger til og heller ikke Sønnen så legger de føringer for at Jesus ikke er guddommelig. Jesus vet nok like sikkert som Gud Faderen dagen og timen for sin gjenkomst.
Setninger og setningsoppbygging endret i teksten.
I Matteus 16,18 har 2011-utgaven endret hele setningsoppbyggingen som fører til at betydningen blir slik den katolske kirke ønsker at den skal være. BGO sier: Og jeg sier også til deg at du er Peter*, og på denne klippen** vil Jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den, mens 2011-utgaven sier: Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Som vi ser så er det satt inn kolon i 2011-utgaven, og dette fører til at setningsoppbyggingen blir slik at det legges i 2011-utgaven føringer for at Peter er klippen, men det er feil. * Det greske ordet for Peter er petros som betyr stein eller rullestein. ** Det greske ordet for klippe er petra. Når så 2011-utgaven skriver slik: Du er Peter, og på denne klippen så viser denne i denne sammenhengen tilbake til Peter. For å se hva BGO skriver så må vi ta med versene 16 og 17 hvor Jesus og Peter er i samtale, og hvor Peter sier at Jesus er Den levende Guds Sønn … De to versene er slik: Simon Peter svarte og sa: Du er Kristus, Den Levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon Bar-Jona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far, Han som er i himmelen. Det er ut av Peters svar vi kan se hvem kirken skal bygges på, og da blir det klart at det er Kristus som er kirkens fundament.
Den greske teksten til dette verset er slik: Kai legō petros tautē petra, og oversettes med:
Kai – og, til og med, også; legō – å si; petros – en stein; stram – denne; petra – en klippe eller fjellgrunn.
Subtile endringer i teksten.
Andre typer endringer kan være av de mere subtile endringene slik som den vi finner i Åpenbaringen 1,13, og der hvor BGO sier dette: og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet, der skriver 2011-utgaven slik: Og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belta av gull om brystet
Nok en gang ser vi altså disse subtile forandringene. Én har blitt til en, og Menneskesønnen har blitt til en menneskesønn. Forskjellen mellom Én og en er større enn det ser ut til. Én med stor E med apostrofe over viser til noe guddommelig – i dette tilfellet Jesus, mens en med liten e uten apostrofe kan være mannen i gata. Slik er det også med Menneskesønnen kontra en menneskesønn. Menneskesønnen» med stor M og i bestemt form viser uten tvil til Jesus Kristus, mens en menneskesønn med liten m like gjerne kan være deg eller meg. Denne type forandringer er med på å gjøre Jesus mindre enn det Han er. Jesus er Guds sønn men dette vil verken djevelen eller hans håndlangere akseptere, derfor skal Jesus gjøres til et vanlig menneske
Inkonsekvente oversettelser.
Det ser i hvert fall slik ut at de er inkonsekvente, men det er nok kun en forberedelse til hva som skal skje av ytterligere endringer ved neste korsvei. I BGO har vi samme ordlyden både i Jesaja og Matteus med tanke på profetien om jomfrufødselen:
Jesaja 7,14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel.
Matteus 1,23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og de skal gi Ham navnet Immanuel, som er oversatt: Gud med oss.
Som vi ser er profetien til Jesaja gjengitt ordrett i sitatet som Matteus bruker. I 2011-utgaven derimot finner vi dette:
Jesaja 7,14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel.
Matteus 1,23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og de skal gi Ham navnet Immanuel, det betyr: Gud med oss.
I 2011-utgaven er det gjort en endring i selve profetien i Jesaja, mens sitatet i Matteus er beholdt. Det er dette som er inkonsekvent. Å bytte ut jomfruen med den unge jenta er en større endring enn det ser ut til å være. Vi må ta hensyn til hvordan det var på Jesajas tid, og på Jesu tid. Jenter kunne bli giftet bort veldig unge, langt yngre enn det som er vanlig i dag. En ung jente kunne derfor være gift, og var jenta gift var hun ikke lenger jomfru. En eldre kvinne kunne være jomfru dersom hun aldri hadde vært gift. Ved å bytte ut uttrykket jomfruen med uttrykket den unge jenta ligger det implisitt i uttrykket den unge jenta at Maria ikke var jomfru da Jesus ble unnfanget og man sparker da beina under jomfrufødselen.
Her har jeg gjengitt bare seks forskjellige typer endringer som er gjort i 2011-utgaven. I hver av disse seks kategoriene er det til sammen mange hundre endringer. I tillegg til disse type endringer er det også vers hvor man både har: … fjernet og endret ord … fjernet og lagt til ord … fjernet, lagt til og endret ord i samme vers. Og som om dette ikke skulle være nok har utgiverne av 2011-utgaven reist tvil om hele avsnitt i Bibelen.
Det reises tvil om enkelte tekster.
I mange oversettelser reises det tvil om de siste 12 versene i Markus, (Markus 16,9-20). Begrunnelsen de bruker er at disse versene mangler i de eldste håndskrifter. De eldste håndskriftene de henviser til er Codex Sinaiticus fra mellom 330 og 360, og Codex Sinaiticus fra mellom 300 og 325. Så følger utgiverne opp med å si følgende. De er kjent av enkelte kirkefedre i siste halvdel av 100-tallet e.Kr. Siste halvdel av 100-tallet er mellom år 151 og 200 e.Kr. Dette avsnittet var med andre ord kjent mer enn 150 år før Codex Sinaiticus og Codex Sinaiticus i det hele tatt ble skrevet. Jeg mener at utgiverne bevisst har omgått sannheten, og plantet en løgn for å skape den første økumeniske Bibel som alle kirkesamfunn fra SDA til den katolske kirken i Norge kan bruke.
I mange oversettelser står det følgende i fotnotene til Markus 16,9-20: Mange teologer stiller spørsmål ved autentisiteten til v. 9-20, i hovedsak fordi noen av de eldste manuskriptene utelater versene … // …Kristne forfattere fra det andre århundret bevitner inkluderingen av versene – for eksempel Justin Martyr, Ireneus og Tatian, og samtlige av de tidligste oversettelsene til latin, syrisk og koptisk inkluderer dem. Det samme finner vi i Johannes evangelium. Her er alt mellom 7,53 og 8,11 forklart på samme måte som Mark 16,9-20. De finnes ikke i de eldste manuskriptene, men legger til at de finnes i en gammel overlevering.
Konklusjon.
Vi kan slå fast at det pågår en kamp for å forandre Bibelen slik at den kan framstå som en økumenisk Bibelen som alle kirker og kirkesamfunn kan samle seg om. Pådriveren bak dette er helt åpenbart den katolske kirke som har uttalt at den tverrkirkelige oversettelsen fortsatt (vil) bli basert på en hebraisk utgave av Det gamle testamentet og en gresk utgave av Det nye testamentet, som representanter fra de ulike kirkesamfunnene er blitt enige om. Utkast og gjennomgang av oversettelsen vil bli utført i nært samarbeid, med det mål at den nye teksten vil bli godtatt og brukt av alle kristne og kristne samfunn.
Vi har sett at det er store endringer som gjøres, og disse er heldigvis lette å få øye på. Vi finner mindre endringer som er vanskelige å oppdage, og det er subtile endringer er nesten umulig å oppdage. Dette er et arbeid som har pågått over lang tid. Den første tiden var det, av naturlige grunner, bare den katolske kirken som sto bak endringene, nå har alle kirkesamfunn forent seg i dette arbeidet, også SDA deltar beklageligvis i dette arbeidet. Disse forandringene som blir gjort i Bibelen er ødeleggende for den troen vi må ha for å kunne overleve i en mørk verden som ligger helt i djevelens hender. I mange tilfeller framstiller de økumeniske Biblene Jesus Kristus som en helt vanlig mann, og de forvrenger mange av sannhetene som Gud har lagt ned i Bibelen. Dette arbeidet vil fortsette med økende intensitet i tiden som ligger foran oss, helt til Jesus kommer tilbake for å hente sitt trofaste folk. Kanskje er dette en av tingene Jesus hadde i tankene da ha sa: Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden? Lukas 18,8.
Det er ingen ting vi mennesker kan gjøre for å stoppe denne ødeleggelsen av Bibelen, for som Efeserne 6, 12 sier så er vår kamp ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i den himmelrommet. Det eneste vi kan gjøre er å be til Gud om at Han fortsatt vil bevare Sitt Ord fra fullstendig ødeleggelse, og at han fortsatt vil reise opp mennesker som vil påta seg å forsvare Guds rene Ord.
La oss derfor holde oss til Bibler som baserer seg på Textus Receptus, slik som den engelske King James Version 1611, den spanske Reina Valera 1569 og den norske Bibelen Guds Ord gjør, for disse ligger nærmest den originale teksten. Jeg mener ikke at vi skal brenne alle andre oversettelser, så langt ifra. Selv om de er det jeg kaller økumeniske utgaver er det mange gode oversettelser der også. Jeg benytter meg av de oversettelsene jeg har tilgang til for å få et større og bredere bilde av vers og ord jeg er i tvil om ved å sammenligne de forskjellige oversettelsene med hver andre. Åpenbaringen 14,12 forteller oss: Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro, (DNB 1930). Dette verset beskriver Guds folk i endetiden, som er den tiden vi lever i nå. Det greske ordet som er oversatt til tålmodighet, betyr i tillegg til tålmodighet også standhaftighet og utholdenhet. Vi skal også holde fast på Jesu tro, men hvordan skal vi kunne holde fast på troen på Jesus dersom de økumeniske Biblene gjør Jesus til en vanlig mann? Det er da vi må være standhaftige og utholdende og ha tålmodighet nok til å forsvare Guds Ord rent og uforfalsket.