Innledning.
Alt vi har berørt så langt er hendelser som skjer før Jesu annet komme. Nå skal vi se på Jesu gjenkomst og de tusen år. I Åpenbaringen 1,7 står det: Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som gjennomboret Ham. Og alle jordens folkestammer skal jamre seg over Ham. Ja, Amen. Jesus selv fortalte at han skal komme tilbake og hente sitt trofaste folk. Kristi annet komme er menighetens salige håp og evangeliets store høydepunkt. Og hvis noen er i tvil; Frelserens gjenkomst blir virkelig, personlig, synbart og verdensomspennende.
Like før Jesus for opp til himmelen ga Han disiplene løftet om Den Hellige Ånd, og de ble stående å stirre opp mot himmelen etter at Jesus hadde blitt borte. Det sto to engler sammen med disiplene, og vi kan lese i Apostlenes gjerninger følgende: … Da Han hadde talt dette, ble Han tatt opp mens de så på, og en sky tok Ham ut av syne for dem. Og mens de stirret opp mot himmelen, idet Han steg opp, se, da stod to menn hos dem i hvite klær. Og de sa: Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så Ham fare opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 1,9-11).
Vi har altså et løfte om at Jesus skal komme tilbake, og englene forteller at dette skal bli en synlig gjenkomst, og i Matteus 24,27 sier Jesus selv at .. som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneskesønnens komme være. Det kan ikke på noen måte tas feil av det som sies. Men, til tross for hva Bibelen lærer, så er det likevel mange kirkesamfunn som lærer at Jesu gjenkomst vil skje i hemmelighet. Dette er falske profeter som Jesus bruker nesten hele kapittel 24 i Matteus på å advare oss mot. Jesus sier Se til at ingen forfører dere i Matteus 24,4 og følger opp i vers 5 med å si … de skal forføre mange, i vers 11 mange profeter skal da stå fram og forføre mange og i vers 24 for falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig.
Vi ser at Jesus understreker sterkere og sterkere for hver gang han gjentar advarselen, og så fortsetter han i vers 25 å si: Se, Jeg har sagt dere det på forhånd og i vers 26 sier Han: Så hvis de da sier til dere: Se, Han er i ørkenen! da gå ikke ut dit. Eller: Se, Han er i de innerste rommene! så tro det ikke.
Opp gjennom tiden så har det kommet mange som kaller seg Kristus, og dette problemet har bare øket i omfang de siste årene. Fra alle steder i verden står det nå fram mennesker som hevder at de er den lovede eller forventede messias. Men som vi leser over her så er det nettopp dette Jesus advarer os spesielt mot i kapittel 24 i Matteus. (Se også kapittel 17.) Også Lukas forteller oss at Jesu gjenkomst vil være synlig: Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Lukas 21,27.
I Åpenbaringen 14,14-16 beskriver Johannes hva Menneskesønnen skal gjøre ved sin gjenkomst. Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt En som lignet Menneskesønnen. På Sitt hode hadde Han en gullkrone og i Sin hånd en skarp sigd. Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høy røst til Ham som satt på skyen: Sving sigden Din og høst inn, for innhøstingens time er kommet for Deg, for høsten på jorden er fullmoden. Han som satt på skyen, svingte da sigden Sin over jorden, og jorden ble høstet.
Dette er et bilde på det Paulus sier i 1 Korinterbrev 15,51-53: Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.
Hva er det da som skjer med menneskene på jorden? Det er helt opplagt at det finnes to grupper mennesker, noe det har gjort siden Kain (Kains linje) og Abels dager (Sets linje). Kains linje blir beskrevet slik i Åpenbaringen: Det er de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne, løgnerne (21,8) … og … det er hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn (22,15). Sets linje er beskrevet slik: Det er de som frykter Gud, de som holder fast på Guds bud og Jesu tro, de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd, og Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd. (Sets linje og Kains linje se de 2300 kvelder og morgener.)
Bibelen er klar på at Guds trofaste vil bli tatt med til himmelen når Jesus kommer tilbake. Dette er lønnen som Kristus har med seg til de som har seiret over selvet, og Paulus sier i 1 Korinterbrev 15,50-55 dette: Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Det forgjengelige arver heller ikke det uforgjengelige. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Når så dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse, det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Dødsrike, hvor er din seier?
De som seirer skal altså få udødelighetens gave av Kristus når Han kommer tilbake, mens de ugudelige vil forgå bare ved synet av den herlighet Frelseren har når de ser Ham i skyen, og de ugudelige vil si til fjellene og klippene: … … Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! (Åpenbaringen 6,16).
De tusen år
Jeg så på jorden, og se, den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys. Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle haugene svaiet. Jeg så, og se, det fantes ikke noe menneske mer, alle fuglene under himmelen hadde flyktet. Jeremia 4,23-25
Det er mange som snakker om et tusenårsrike på jorden hvor fred skal råde, men vi finner et annet bilde både i Åpenbaringen 19 og Jeremia 4, hvor det slås fast at jorden vil bli tom og øde en gang i framtiden. Åpenbaringen 20,4 sier jo at de som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, de som ikke hadde tilbedt dyret eller hans bilde og som ikke hadde tatt imot hans merke på pannen eller hånden. Og de levde og regjerte med Kristus i tusen år. Er det noen motsetninger her?
Det er en utbredt oppfatning at De tusen år er det messianske riket opprettet på jorden før Det nye Jerusalemstiger ned fra himmelen, og at de kristne i denne tiden skal regjere i himmelen i tusen år sammen med Jesus Kristus. Men, er det egentlig dette som står i Bibelen? Uttrykket de tusen år dukker opp i Bibelen første gang i Åpenbaringsboken kapittel 20 og i vers 2, og forekommer til sammen seks ganger i Åpenbaringen 20,1-7:
Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid. Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshogd på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen. Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år. Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel.
Bibelen snakker altså om en periode på tusen år, og det er noe helt annet enn et tusenårsrike. Som en kuriositet vil jeg nevne at den siste som drømte om å opprette et tusenårsrike var Adolf Hitler. Troen på et tusenårsrike hvor de kristne skal regjere i himmelen sammen med Jesus, mens de som ikke hadde tatt imot Kristus, de ikke-kristne fortsatt lever i beste velgående på jorden er ikke noe annet enn dispensasjonell. Man tror rett og slett at tusenårsriket er den tiden da det jødiske teokratiet med tempelet offersystemet og Moseloven blir gjenopprettet, og de gammeltestamentlige profetiene om Israels framtidige politiske triumf over hedningene blir bokstavelig og fysisk oppfylt. Det pussige er at mange pinsekarismatiske menigheter tolker Åpenbaringen og Daniels bok ut fra det dispensasjonelle prinsippet til tross for at dette strider mot deres syn på tungetale (åndens gaver). Vi så på den dispensasjonalistiske fortolkningen tidligere, men jeg setter den inn også her.
* Dispensasjonalismen, går i grove trekk ut på at man deler menneskets historie opp i sju perioder. Det er Robert Bellarmine, kardinal og jesuitt (1542 – 1621), som står bak den denne fortolkningsmodellen. Ifølge denne tolkningen vil jødene i løpet av tusenårsriket, som de regner som det sjuende tidsavsnittet, som følger etter den hemmeligebortrykkelsen, ta imot evangeliet. Læren går kort ut på at Gud har to spesielle folk, Israel og kirken, og at kirken av den grunn ikke har erstattet Israel i Guds program, og mener at løftene som ble gitt til jødene i gammeltestamentlig tid vil bli oppfylt i tusenårsriket. Denne fortolkningen gjør med andre ord Gud, som er en ordens Gud, til en uordens Gud ved at han først har ett folk, Israel, så etter Jesu død på korset har Gud kirken som sitt folk, for så en gang i framtiden å ha Israel som sitt folk igjen. Men da først etter den hemmelige bortrykkelsen av kirken.
I forbindelse med de tusen år, er det nevnt to forskjellige oppstandelser. Den første oppstandelse i Åpenbaringen 20,6 som er for de som er døde i Kristus, og den andre oppstandelse i Åpenbaringen 20,5 som er for de ugudelige.
Disse to forskjellige oppstandelsene skilles med tusen år, og det er denne perioden som feilaktig blir kalt tusenårsriket. De tusen år innledes altså med de rettferdiges oppstandelse for så å avsluttes med de ugudeliges oppstandelse. Dette finner vi belegg for i Åpenbaringen 20,4.5.6. Vi må ta inn over oss at da Johannes skrev ned Åpenbaringen så fantes det ikke komma, punktum eller annen form for tegnsetting. Noen av setningene slik de fremstår i dag kan da være konstruert ut fra et ønske om å legge føringer for hva folk skal tro, Bibelen var heller ikke inndelt i kapitler og vers da den ble skrevet. Alt dette er moderne oppfinnelser som har kommet til i senere tid for å gjøre det lettere å finne fram i Bibelen. Vers 5 i Åpenbaringen 20 er et slikt vers, og leser vi det slik det står i dag, gir det i seg selv ingen mening. Det er derfor veldig viktig å lese teksten i sin sammenheng, og versene 4, 5 og 6 hører utvilsomt sammen som en enhet, og dette lyder slik: og jeg så troner og noen satte seg på dem og de fikk makt til å holde dom og jeg så sjelene til dem som var blitt halshogd på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden de ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått dette er den første oppstandelsen Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen over dem har den annen død ingen makt de skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.
Det er altså ut fra dette utsnittet det kommer fram at det er to oppstandelser. Først nevnes de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde og ikke tatt imot dyrets merke på pannen eller hånden i vers 4. Så ser vi i vers 5 de andre døde som ikke ble levende før de tusen år var gått, og deretter står det at dette er den første oppstandelsen. Denne setningen peker tilbake til vers 4 og de som ble levende igjen og hersket sammen med Kristus, og vers 6 avslutter med å si at denne gruppen er salige fordi de skal være sammen med Kristus. Det må være nettopp slik fordi det står om de andre døde at de ikke ble levende før de tusen år var gått.
Utsnittet begynner som vi ser i Himmelen hvor Johannes så troner og at noen satte seg på dem og fikk makt til å holde dom. Han beskriver de han så på denne måten, jeg så sjelene til dem som var blitt halshogd på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden de ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år. Dette er de som i vers 6 er beskrevet slik: de skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.
Å herske eller regjere som konger må forstås i riktig kontekst. Både før og etter Jesu tid var det en av kongens oppgaver å dømme mellom folk, slik som Salomo gjorde, og det er slik myndighet de frelste vil ha under de tusen år hvor de regjerer sammen med Jesus i Himmelen. De er meddommere over de ugudelige og får se at Guds dommer er rettferdige.
De tusen år er altså den tidsperioden som ligger mellom den første og den andre oppstandelse. Hvordan er det så her på jorden i den perioden? Finner vi noen holdepunkt i Bibelen?
I Åpenbaringen 19 beskriver Johannes hva som vil skje og hvordan tilstanden er her på jorden i denne perioden. I vers 11 fortelles det at Jesus kommer igjen: Og jeg så himmelen åpen, å se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.
I vers 15 fortelles det at Jesus kommer med dommen som blir symbolisert ved det tveeggede sverdet, og at han er Herskeren som skal styre folkeslagene noe jernstaven symboliserer. Det er nå han skiller hveten og ugresset. Ut av Hans munn går det et skarpt sverd, for at Han skulle slå folkeslagene med det. Og Han skal Selv herske over dem med jernstav. Han trår Selv vinpressen med den Allmektige Guds harme og vrede.
I versene 17 og 18 blir vi vist hva som vil skje etter den første oppstandelse da de frelste er tatt opp til himmelen sammen med Jesus: Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid! Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store. (Se Esekiel 39,17–20.)
Vers 19 og 20 forteller oss hva som vil skje med dyret og den falske profeten. Disse to må ikke forveksles med djevelen, Satan, den gamle slangen, for djevelen har allerede fått sin foreløpige straff, (se Åpenbaringen 20, vers 2). Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.
Etter dette finnes det ingen levende mennesker igjen på jorden. Det er med andre ord ingen levende mennesker som djevelen kan forføre. Dette er innledningen til De tusen år, og det er dette de tre første versene i kapittel 20 omhandler: Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.
At den gamle slangen er bundet må forstås billedlig. Djevelens selvpålagte oppgave er jo å forføre folk, lede dem bort fra Herrens sannhet og lokke dem til frafall. I denne perioden på tusen år er det ingen mennesker å forføre, og derav utsagnene bandt ham, kastet ham i avgrunnen og låste igjen og satte segl over den.
Men, og det er alltid et men, for etter tusen år da skal djevelen igjen slippes løs fra sitt fengsel, noe som må forstås sammen med den andre oppstandelse i vers 5 a: Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått.
De tusen år, eller det såkalte tusenårsriket, er den tusenårige perioden, mellom den første og den andre oppstandelsen hvor de hellige hersker i himmelen sammen med sin frelser, Jesus Kristus. I denne tidsperioden blir alle de ugudelige dømt. Dette kommer fram blant annet i Åpenbaringen 2,26 og 3,21. Også 1 Korinterbrev 6,2viser til denne begivenheten. Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? … … Jorden vil være uten noe levende menneske, men bebodd av Satan og hans engler.
I de tusen år skal altså de frelste være meddommere og avsi dom over de ugudelige og over Satan og hans engler. Ved avslutningen av de tusen år kommer Kristus sammen med de frelste og den hellige by ned fra himmelen til jorden. De ugudelige døde blir vekket til live, og sammen med Satan og hans engler så omringer de nå byen. Men ild fra Gud vil fortære dem og rense jorden. Da vil universet for all tid være befridd for synd og syndere. At Kristus og de frelste er i himmelen i de tusen år finner vi belegg for i vers 4 i kapittel 20.
Uttrykket Tusenårsriket finnes ikke i Bibelen og er derfor ikke en bibelsk begivenhet. At det blir kalt tusenårsriket er egentlig en feilformulering. Det skal være de tusen år. Dette er en periode hvor det, ifølge Bibelen, ikke finnes levende mennesker på jorden, det er kun djevelen og hans engler som er her i denne perioden. De tusen år starter med Jesu gjenkomst hvor han henter sitt folk, både de døde i Kristus, som blir vekket til live av Ham, og de levende. De ugudelige blir drept og jorden ligger øde i tusen år. Legg spesielt merke til at Jesus ikke berører jorden når han kommer for å hente sine:
* Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Lukas 21,27 * Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. 1 Tessalonikerbrev 4,17 * Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som gjennomboret Ham. Og alle jordens folkestammer skal jamre seg over Ham. Ja, Amen. Åpenbaringen 1,7 * Og de sier til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! Åpenbaringen 6,16
Etter de tusen år så følger den andre oppstandelse, de ugudeliges oppstandelse, som nå får sin dom og blir kastet i ildsjøen av Jesus som har kommet tilbake sammen med sitt folk. Det finnes ingen indikasjoner på at Jesus skal regjere på jorden i de tusen år. Det står at Gud skal befinne seg i Det nye Jerusalem som også kommer etter de tusen år, og da synd ikke kan eksistere sammen med Gud kan ikke dette skje før synden er utryddet for godt. Det er derfor Jesus ikke kommer ned på jorden ved sin gjenkomst. Det er ved slutten av de tusen år at all synd blir utslettet fra jorden, og da vil Skaperen skape en ny himmel og en ny jord, Åpenbaringen 21,5: Så sa Han som satt på tronen: Se, Jeg gjør alle ting nye. Og Han sa til meg: Skriv, for disse ord er sanne og troverdige.
Dommen fullbyrdes og restaureringen av jorden.
Etter de tusen år kommer det Gud har ventet på siden Adam og Eva ble kastet ut av Edens Hage, da synden gjorde det umulig for menneskene å se Gud og leve. Nå skal all synd og ikke minst syndens opphavsmann endelig utslettes og jorden skal gjenskapes slik at den blir slik den var fra Skaperens hånd den dagen jorden ble skapt. Men først, når det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen vil Herren vekke opp de ugudelige for å gi iverksette den endelige dom. På den måten får Satan igjen noen å forføre, og han mobiliserer den største hæren som noen gang har blitt mønstret på jorden for å gå til angrep på Guds by.
Uttrykket som er brukt her, Gog og Magog har gitt opphav til mange myter om en stor krig i endetiden. Det er mange forklaringer på hvem eller hva Gog og Magog er, og de spriker like mye som de er spenstige. Mange sier det er bestemte nasjoner som vil utkjempe en fysisk krig som de forklarer som Harmageddon, og det er bare fantasien som setter grenser for hva dette er. Ifølge Bibelen så er svaret mye enklere enn som så.
Gog er fyrsten av Ros, Mesjek og Tubal (Esekiel 38,2-3) og Magog er et land eller nasjon (Esekiel 38,2), og uttrykket Gog og Magog symboliserer derfor alle folk og nasjoner som forener seg i den siste kampen mot Gud.
Gog og Magog fremstilles i Esek 38 og 39 som fiender av Israel. Som vi har sett mange ganger så kan profetier ha dobbel oppfyllelse. Så også med denne profetien i Esekiel, og det er dette vi ser i Åpenbaringens 20 kapittel. Her tar Åpenbaringen for seg Guds folk i kristen tid, dvs. kirken – ikke en spesiell nasjon. Når så djevelen samler alle de ugudelige i den største hæren verden har sett, så består denne hæren av alle som ikke ville ha noe med Gud å gjøre mens de var i live, og denne holdningen tar de med seg i oppstandelsen. Det er med andre ord Guds fiender som går til angrep på den elskede byen.
Også her i Åpenbaringen 20,10 er det et uttrykk som har brakt fortvilelse og sorg til mange mennesker fordi det var en kirke som brukte dette uttrykket på feil måte. Det er uttrykket evig eller evighet. Mange har forbannet Gud fordi han tillater at deres kjære skal brennes i helvetes ild i all evighet, uten mulighet for å unnslippe. Men, er det riktig, og hva ligger det i ordene evig og evighet?
Det står at djevelen, dyret og den falske profet skal pines i all evighet. Jeg tror som sagt at dyret og den falske profeten representerer to religiøse systemer, men det betyr nødvendigvis ikke at alle medlemmene i disse religiøse systemene går fortapt. Videre står det i vers 13 at alle skal dømmes etter sine gjerninger, så djevelen vil få den strengeste straffen, men jeg tror ikke engang han vil brenne i all evighet, det er ikke forenelig med Guds natur. Det greske ordet for evighet som har blitt brukt her er aiô’nôn og betyr: tidsrom, tidsalder, tid, levetid, generasjon, evighet, evig tid, eldgamle dager, tidenes begynnelse, (denne) verden, universet.
Å oversette aiô’nôn med evig tid i denne setningen mener jeg blir feil. Det er hevet over enhver tvil at straffen differensieres, og at den enkelte blir dømt etter sine gjerninger og at djevelen vil få den hardeste straffen, men det viktigste motargumentet er at en slik straff som aldri slutter strider med Guds natur. Gud er kjærlighet, og vil ikke tillate at noen straffes med pine for evig og alltid. Også vi i vår tid bruker dette uttrykket evig i overført betydning. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stått og ventet på bussen i noe som for meg har fortonet seg som en evighet, allikevel har det bare gått noen få minutter. Slik må vi også forstå bruken av evig i denne sammenhengen.
Åpenbaringen 20,10.13.14.15 oppsummerer dommen over de ugudelige. Først ser vi i vers 10 at djevelen, opphavet til synden blir kastet i sjøen med ild og svovel, deretter følger dyret og den falske profeten, eller dyret fra havet som er den romersk katolske kirke, og den falske profeten som er den falne protestantiske kirke. Og alle døde har blitt gitt tilbake, og menneskets største fiende bortsett fra djevelen – døden og dødsriket – blir kastet i ildsjøen, og til slutt blir alle de som ikke ble funnet innskrevet i livets bok kastet i ildsjøen. Med det er hele universet renset for synd.
Ringen sluttes.
Så følger det store øyeblikket. Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte. Så sa Han som satt på tronen: Se, Jeg gjør alle ting nye. Og Han sa til meg: Skriv, for disse ord er sanne og troverdige. Åpenbaringen 21,1-5
Nå skal menneskene igjen vandre sammen med sin Gud og Skaper i en verden vakrere enn noen levende kan forestille seg. Denne planeten som har vært syndens hjem i over 6 000 år skal bli stedet der Gud skal bo – sammen med sitt folk – og vi skal se Guds ansikt, og ha vår Guds navn på vår panne fordi Han har kjøpt oss med sitt eget liv.