Det babylonske fangenskapet.
Selv om Gud har brukt en hedensk konge til å straffe sitt folk har han ikke glemt dem. Også nå er det Guds kjærlighet som skinner gjennom det Han velger å gjøre. Mens jødene er fanger i Babylon lar Han dem vitne for alle de folkeslagene som var samlet i det Babylonske imperiet få lære om himmelens Gud, om Daniels Gud.
Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
Da Nebukadnesar erobret Juda og Jerusalem ble mange ført i fangenskap. Deriblant Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Dette var fire unge gutter, kanskje i midten eller mot slutten av tenårene. De hadde sterk tro på sin Gud, og ville ikke gjøre noe som stred imot Guds bud og lover, ikke engang hvis det sto om livet ville de gjøre det.
De de var vel ankommet Babylon blir disse fire guttene, sammen med andre guter på samme alder, tatt ut til å få utdannelse ved det babylonske hoffet slik at de kunne bistå kongen med de oppgavene han mente de kunne utføre. Det var en god integreringspolitikk. Guttene fikk et bedre liv enn de andre fangene og kongen fikk lojale medhjelpere. De guttene som fikk utdannelse skulle også få samme mat og drikke som kongen selv spiste og drakk. Dette takket våre fire jødiske venner nei takk til, og ba om å få grønnsaker og vann, for de ville ikke gjøre seg urene med mat og drikke som var innviet til de babylonske gudene. Gud så med velvilje på det de fire guttene valgte. De kunne blitt drept for å ha fornærmet kongen, men Gud snudde det til guttenes favør. Da utdannelsen var over var de sunnere, friskere og ti ganger visere enn alle de andre spåmennene og vismennene i hele Babylon.
Det hører med til historien at de fikk nye navn. Daniel som betyr Gud er min dommer fikk navnet Beltsasar, som betyr Må Bel beskytte fyrsten. Hananja som betyr Herren er nådig fikk navnet Sjadrak, som betyr Akus tjener. Misjael som betyr Tilhører Gud fikk navnet Mesjak, som betyr Hvem er som Aku. Asarja betyr Herren hjelper fikk navnet Abed-Nego, som betyr Nabus tjener
De fire guttene hadde alle navn som henspilte på Abrahams Gud, og fikk nye navn som alle henspiller på babylonske guder. Dette ble gjort som en del av ´integreringen´, og for at de skulle glemme sin Gud så at de lettere kunne begynne å tilbe de babylonske gudene.
Disse fire, Daniel, Hananja, Misjael og Asarja ble satt på flere prøver fordi de var trofaste. Den første prøven kom da de ville ha en annen mat enn den kongen selv spiste. Som nevnt kunne dette ha kostet dem livet, men Gud er trofast mot dem som er trofast mot Ham, og våre fire venner ble uteksaminert med de beste karakterene både faglig og fysisk. Nå skal vi se på to andre prøvelser de ble utsatt for. Disse to prøvelsene er bilder på hendelser som vi vil møte i nær framtid. Overalt i Bibelen finner vi denne typologien, bilde – motbilde; type – antitype; tese – antitese – syntese.
Nebukadnesars statue.
I kapittel 3 leser vi om en statue som Nebukadnesar har fått reist opp i Duradalen. Denne var av rent gull. Som vi vet hadde Nebukadnesar en drøm om en statue bestående av fire forskjellige metaller, gull, sølv, bronse og jern/jern blandet med leire. Hodet på statuen som var av gull representerte Nebukadnesars Babylon, og det var nok problematisk for Nebukadnesar at hans rike skulle gå til grunne. Det er kanskje derfor han lagde denne statuen av rent gull for liksom å si til Gud at mitt Babylon skal bestå til evig tid.
Statuen ble bygd, og kong Nebukadnesar sender ut beskjed til alle funksjonærene i hele det babylonske imperiet at de skulle komme til innvielsen av denne statuen. Daniel nevnes ikke her, men vi vet fra kapittel 2 vers 48 at han hadde fått den høyeste stillingen i Babylon nest etter kongen, så han var sikkert opptatt på annet hold denne meget spesielle dagen. Alle funksjonærene var kommet til Duradalen og vi leser følgende: Det var en herold som ropte høyt: Dere befales, dere folk, folkestammer og enhver med sitt tungemål, på den tiden dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og trommer sammen med all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar har satt opp. Den som ikke faller ned og tilber den, skal straks kastes i en ovn med brennende ild, Daniel 3,4-6.
Som vi ser så settes det opp et bilde av kongen (statuen) som alle må tilbe, og de som ikke følger pålegget om å knele ned og tilbe bildet av kongen skal dø. Det er nøyaktig det samme som Johannes forteller vil skje i den siste tiden. Da vil dyret fra jorden sette opp et bilde av dyret fra havet, og alle må tilbe dette bilde hvis ikke ligger det en dødsdom og venter på de som ikke tilber dyrets bilde, (Åpenbaringen 13,11-18). Men tilbake til Duradalen. Daniels tre venner vil ikke etterkomme befalingen om å tilbe statuen til kongen. I versene 13-15 leser vi om kongens reaksjon: I vrede og harme gav så Nebukadnesar befaling om å hente Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Så ble disse mennene ført fram for kongen. Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker mine guder, og at dere ikke tilber gullbilledstøtten som jeg har satt opp? Hvis dere bare er klare på den tiden dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og trommer sammen med all slags musikk, så dere faller ned og tilber billedstøtten som jeg har laget, så er det godt! Men hvis dere ikke tilber den, skal dere straks kastes i en ovn med brennende ild. Hvem er den guden som kan utfri dere fra mine hender? Legg bare merke til det spørsmålet Nebukadnesar stiller. Til tross for at den Allmektige Gud åpenbarte seg for kong Nebukadnesar og hele det babylonske hoffet da Daniel ga himmelens Gud æren for at Daniel kunne fortelle kongen hvilken drøm han hadde hatt og tydet den, inntar den stolte kongen en arrogant holdning som liksom sier at ingen makt i hele universet kan stå seg mot meg, for å få disse tre opprørske til å bøye kne for kongen og hans statue.
Men disse tre guttene var ikke redd for kongens trusler om dødsstraff, og svarte kongen i vers 16 dette: Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg i denne saken. Jeg er sikker på at kongens sinne steg mange hakk. Disse tre hebreerne var ikke bare opprørske, de var frekke også og våget å svare kongen. Så fortsette de svaret sitt slik: Hvis vår Gud som vi tjener, vil utfri oss fra ovnen med brennende ild og fra din hånd, konge, skal Han frelse oss. Men hvis ikke, så skal det være kjent for deg, konge, at vi ikke vil dyrke gudene dine. Vi vil heller ikke tilbe gull-billedstøtten som du har satt opp, Daniel 3,17-18. Dette er et svar som bare de som kjenner sin Gud kan avgi. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego må ha tilbrakt mye tid sammen med sin Gud, de må ha vært utholdende i bønn ellers ville de ikke kommet opp med det svaret de gjorde. Og Gud så til de tre guttene og utfridde dem fra ovnen. De ble kastet inn i ovnen, men det tillot Gud for å vise sin kjærlighet til de som er trofast mot Ham. Da alle som sto rundt ovnen forventet at de tre guttene skulle bli brent opp blir de overrasket, de ser fire personer inne i ilden, og da de kommer ut igjen lukter det ikke engang svidd av klærne deres. Gud var til stede i ovnen og fridde de tre guttene fra døden. Guttene æret himmelens Gud ved ikke å knele ned for statuen, og himmelens Gud æret guttene på sin måte. Til og med Nebukadnesar gjorde ære på dem ved å forfremme dem.
Gud viste sin kjærlighet til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego fordi de holdt seg til Guds ord og holdt Guds første bud: Du skal ikke ha andre Guder enn meg, 2 Mosebok 20,3 og Guds andre bud: Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg, og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud, 2 Mosebok 20,4-6.
Sammensvergelse mot Daniel.
Flere år senere da Medo-Persia hadde erobret Babylon ble Daniel utsatt for en sammensvergelse. Kong Kyros hadde utnevnt Daniel til en av tre riksråd som skulle administrere imperiet for den medo-persiske kongen. I kapittel 6 vers 3 leser vi at kong Kyros satte tre riksråder over satrapene slik at disse skulle avlegge regnskap for så kongen ikke skulle lide noe tap. Vi kan gå ut fra at Daniel var trofast mot kongen, og sørget for at alle gjorde opp for seg i henhold til de lover og regler som gjaldt. Dette falt nok de andre tungt for hjertet, for i de stillingene de hadde fulgte det med ´frynsegoder´. Her hadde de en gylden mulighet til å forsyne seg av kongens midler ved å ta for mye i skatt av befolkningen eller underrapportere det som virkelig kom inn.
De andre riksrådene og satrapene, rådgiverne og landshøvdingene kjente til Daniel og hans vaner. Tre ganger hver dag gikk han til sitt rom og ba til himmelens Gud. For å bli kvitt den brysomme Daniel en gang for alle la de en plan. De skulle be kongen om å innføre en lov som sa at dersom noen i løpet av tretti dager tilba andre enn kongen skulle de kastes i løvehulen. De kjente som sagt Daniels vaner og visste at han ikke ville bry seg om forbudet, men gå til sitt rom og be til sin Gud som han alltid hadde gjort.
Også her havnet Guds mann i problemer. Han ble kastet i løvehulen, og kongen forsto at han var blitt lurt av de som kom til ham og ba om denne loven. I vers 19 står det at kongen fastet hele natten og i vers 20 at han gikk til løvehulen tidlig neste dag. Der fant han Daniel i live. Det første Daniel sier når kongen kom var: Kongen leve evig. Det var ikke tegn til hevntanker hos Guds tjener, men hilser kongen slik det seg hør og bør.
Fordi Daniel var trofast mot Gud og ba til Ham til tross for trusselen om å bli kastet til løvene og dø, fortsatte Daniel å be, og Gud belønnet sin tjener. Daniel sa til kongen: Min Gud sendte Sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for Ham. Heller ikke mot deg har jeg gjort noe galt, konge, Daniel 6,23.
Til tross for at de fire guttene var helt etter Guds hjerte tillot Han at de ble utsatt for disse prøvelsene. Også vi i vår vandring med Gud vil møte prøvelser og trengsler, og det er ingen som vet hvor mange mennesker som har gitt livet sitt i Guds tjeneste opp gjennom tiden. Men Gud er der sammen med dem, Gud lider med oss når vi lider, og gråter med oss når vi gråter, men Han er alltid til stede selv om vi ikke merker det, og Han er mektig nok til å utfri oss fra hvilken som helst plage eller prøvelse vi måtte møte på vår vandring. Vi må bare gjøre som våre fire venne gjorde i Babylon, står imot presset som følger prøvelsene.
Gang på gang ser vi at Gud redder sine trofaste tjenere. I Daniels bok ser vi Guds kjærlighet gjennom den måten Han frelste Daniel, Hananja, Misjael og Asarja på. Men Gud bryr seg også om alle mennesker, også de som ikke vil vite av Ham. Det vil vi se når vi fortsetter med hva Gud gjorde på Golgata.
Korset, den desidert største kjærlighetshandlingen i historien.
Allerede før mennesket ble skapt hadde Gud lagd frelsesplanen som i korte trekk går ut på at Gud selv betaler prisen for lovbrudd. Denne prisen er som vi vet døden, og i stedet for at vi skulle dø i vår synd var Guds sønn, Jesus Kristus, villig til å dø i vårt sted. Kjærlighetens apostel, Johannes, skriver dette i sitt første brev kapittel 2 versene 1 og 2: Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige. Og Han er Selv soningen for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.
Da Satan fikk jødenes ledere til å dømme Jesus til døden på korset trodde han at han hadde vunnet over Jesus, men det var nettopp dette som beseglet Satans skjebne for godt. Jeg er ikke i stand til å fatte rekkevidden av hva Jesus gjorde, men jeg har håpet om en evighet sammen med mein frelser så jeg kanskje kan få et bedre innblikk i betydningen av korset. Uansett så er det som skjedde på korset av avgjørende viktighet for meg, og alle andre mennesker. Uten Jesu død på korset måtte jeg selv betalt den ultimate prisen, men Gud sparte meg fordi Han elsker meg så høyt at da jeg sto der dømt til døden tok Jesus min plass. Det er en uendelig og grenseløs kjærlighet, en kjærlighet så dyp så den omfavner alt i hele universet.
Jesu død på korset er forutsagt flere ganger i det gamle testamentet. Første gang i 1 Mosebok 3,15: Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl. I dette verset henvender Gud seg til Satan som har brukt slangen som medium. Gud sier det skal bli fiendskap mellom deg som viser til slangen/Satan og kvinnen som er Guds folk, mellom slangens/Satans ætt som er de som går djevelens vei og forfølger Guds folk, og hennes ætt som er Guds rest i kristen tid/endetid. Han i dette verset viser til Jesus som skal knuse slangens hode, som betyr at Jesus skal seire over Satan og de som følger ham, men Satan skal også ´vinne´ en slags seier, Guds sønn måtte dø på korset, med det var i virkeligheten en seier fordi Jesus vant over døden og dødsriket da Han sto opp fra de døde.
Da Jesus døde på korset var Han helt alene. Gud Faderen var nok til stede, men grep ikke inn på noen måte, dette var en oppgave Jesus var helt alene om å utføre, Guds engler fikk ikke lov å hjelpe eller trøste Ham, Han hadde bare håpet og vissheten om at Han kunne overvinne døden. Dette er det største beviset på Guds kjærlighet til menneskene. Til og med de menneskene som korsfestet Jesus ville blitt tilgitt dersom de overga sine liv til Gud og den oppstandene Jesus. Det er ingen synder som er så ille at det ikke finnes tilgivelse, bortsett fra å spotte Den Hellige Ånd, som er å avvise frelsen i Jesus Kristus som Ånden prøver å virke i alle mennesker. Gud elsker alle mennesker og ønsker ikke at noen skal gå fortapt. Si da til dem: Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, Jeg har ikke velbehag i den ugudeliges død, men i det at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde ferd! For hvorfor skulle dere dø, Israels hus? Esekiel 33,11.
Jesu død på korset forutsagt med en utrolig nøyaktighet:
I Daniel kapittel 9 finner vi den mest bemerkelsesverdige profetien i Bibelen. Den forteller med en utrolig nøyaktighet når Jesus skulle dø på korset. Som sagt så ble første Kristusprofeti gitt i 1 Mosebok 3,15, men der ble det ikke gitt noen antydninger til tidspunkt. Når Daniel var i Babylon var han opptatt av når jødene skulle få lov til å vende tilbake til sitt eget land og gjenreise Jerusalem og tempelet som var blitt ødelagt av de babylonske soldatene ved beleiringen i år 586 f.Kr. En av de andre profetene som virket samtidig med Daniel, Jeremia, profeterte at jødene skulle være i fangenskap i 70 år. Daniel kjente til denne profetien: For så sier Herren: Når de sytti årene for Babylon er fullført, da skal Jeg se til dere og la Mitt gode ord gå i oppfyllelse for dere, og Jeg skal føre dere tilbake til dette stedet, Jeremia 29,10. Daniel selv mottok flere profetier om endetiden som den i kapittel 8 som gir en tidsprofeti som spenner over 2300 kvelder og morgener profetisk tid, som er 2300 år virkelig tid. (Se også De to tusen tre hundre kvelder og morgener under Tidsprofetiene.)
Jeg må skyte inn at da Bibelen ble skrevet var den ikke delt opp i setninger, vers og kapitler som den er i dag. Dette er ´moderne´ oppfinnelser som har gjort det lettere å finne fram i Bibelen, men som i mange tilfeller gjør det vanskeligere å forstå den.
I kapittel 8 får Daniel sitt andre store syn, som er den andre utvidelsen av den drømmen/profetien Nebukadnesar fikk i kapittel 2. Daniels første store syn er det vi kaller kapittel 7, som også var den første utvidelsen og utdypningen av Nebukadnesars drøm. Kapittel 8 avsluttes med Daniels hjertesukk: Jeg, Daniel, ble syk i dagevis. Deretter stod jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forskrekket på grunn av synet, men det var ingen som forstod det, Daniel 8,27. Det er grunn til å tro at Daniel grunnet på denne profetien i kapittel 8, og i kapittel 9 vers 2 sier Daniel: I det første året av hans regjeringstid forstod jeg, Daniel, ved hjelp av bøkene, tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia hadde omtalt. Han ville la det gå hele sytti år etter at Jerusalem lå i ruiner. Vers 1 setter tiden for dette kapitlet, og det har gått 8 år siden Daniel ikke forsto synet i kapittel 8. Nå, når Daniel hadde forstått at jødene skulle være i fangenskap i 70 år, begynte han å regne på de årene han hadde vært der, og han fant ut at tiden nærmet seg da guds folk skulle bli satt fri fra fangenskapet. Daniel, som var en bønnens mann, begynner nå å be til Gud. det er vel verd å studere hvordan Daniel ber, og hvordan han bygger opp sine bønner. Først opphøyer han Gud (vers 4) deretter så bekjenner han sin og folkets synder og hvorfor de befinner seg i fangenskap (vers 5-15) etter dette kommer en bønn om tilgivelse (vers 16-19).
Dette var helt åpenbart en bønn etter Guds hjerte, for mens Daniel ligger på kne og ber så kommer engelen Gabriel til ham med svar på hans spørsmål rundt hjemreisen, men svaret blir ikke gitt med et årstall, engelen gir Daniel en ny profeti. Som hebreer var Daniel godt kjent med de forskjellige måtene å angi tidsperioder, og han var klar over at 2300 kvelder og morgener i virkeligheten utgjorde 2300 år. Nå kom en ny profeti med en profetisk tidsangivelse, 70 uker. I vers 23 sier engelen følgende til Daniel, og det gjelder i like stor grad oss: … … … Legg merke til ordet og forstå synet.
Hva kan grunnen være til at engelen ber Daniel legge merke til ordet og forstå synet? Grunnen er at Daniel hadde grunnet på hjemreisen og når Jerusalem og tempelet ville være fullt gjenreist, og på den lange tidsprofetien om 2300 kvelder og morgener i kapittel 8. Nå får Daniel et svar som gir løsningen på begge problemene, samtidig som den forteller oss når Jesus skulle stå fram. Dette er den mest bemerkelsesverdige profetien som er gitt, og vi finner den i Daniel 9,24-27.
Vers 24: Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det Aller Helligste.
Vers 25 Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker og sekstito uker. Gaten og vollgraven skal bli bygd igjen, men i tider med trengsel.
Vers 26 Etter de sekstito ukene skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha. Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten på det skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt.
Vers 27 Han skal stadfeste en pakt med de mange i én uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På styggedommenes ving skal det komme en som ødelegger. Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger. (Se også De 70 ukene i Daniel kapittel 9 under Tidsprofetiene.)
Tiden for jødenes hjemreise er gitt i vers 25: fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut … … Det ble gitt tre dekret om hjemreise av de Medo-Persiske kongene, men Bibelen anser dem som ett dekret. Det ville ikke blitt gitt flere dekret dersom det første, eller det andre hadde ført til fullstendig gjenreisning av både Jerusalem og tempelet. Det tredje dekretet er altså det som førte til at både byen og tempelet ble ferdig. Dette dekretet ble gitt i år 457 f.Kr.
En slags ´siste sjanse´ for jødefolket er gitt i vers 24: Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å innelukke overtredelsen … … Fra det samme året som det tredje dekretet ble gitt vil jødefolket få 70 uker, som er det samme som 70 x 7 dager = 490 dager profetisk tid, som igjen er 490 bokstavelige år, til å gjøre opp med Gud og bli det folket Gud mente de skulle være da Han valgte Abraham som stamfar for sitt spesielle folk. Alternativet er å miste retten som Guds spesielle folk. Denne perioden strekker seg da fra 457 f.Kr. til år 34 e.Kr. Fra år 457 f.Kr. til år 1 f.Kr. utgjør 456 år, og fra 1 f.Kr. til 34 e.Kr. utgjør 34 år, (vi må huske på at år null ikke finnes,) til sammen 490 år. Vers 25 deler opp denne tidsprofetien i tre deler, 7 uker (= 49 år), 62 uker (= 434 år) og 1 uke (= 7 år), hvor følgende skal skje. Gjenreisningen av byen og tempelet fullføres i løpet av de første 49 årene, så følger 434 år med trengsel for Guds folk, etter disse 483 årene skal det skje noe spesielt. Vers 26 forteller at Messias, den Salvede skal utryddes i løpet av den siste uken, og vers 27 forteller at det skal skje midt i den siste uken.
Hvorfor forteller Gud dette til Daniel? Hadde det ikke vært like greit å si at det vil ennå drøye 82 år før jeg vil føre Mitt folk hjem igjen? Jeg mener det er fordi Gud elsket sitt spesielle folk til tross for at de hadde falt fra troen på en måte så Gud måtte refse dem og forsøke å få dem tilbake på den rette veien. Gud ønsket at resten av Israels barn, Jødene, skulle bli til det folket Han kalte Abraham til å bli stamfar til. Gud ønsket at Hans spesielle folk skulle bringe de gode nyhetene om frelse n ut til hele verden. Det er hele tiden Gud uendelige og grenseløse kjærlighet som ligger bak de handlingene Gud foretar seg.
Når Gud intervenerer i historien er det for å refse, korrigere og lede sitt folk tilbake på den rette veien. Selv om mange framstiller Gud som en hevngjerrig Gud så er det kun av kjærlighet til menneskene Han handler. Gud er ikke snar til å dømme menneskene. Amorittene fikk over 400 år på å vende seg til Gud før dommen falt. Israel vinglet fra og til Gud gjennom mer enn 800 år før deres dom falt. Jødene fikk 638 år på å omvende seg, fra Nebukadnesars erobring av Jerusalem og Judea i år 605 f.Kr. til de steinet Stefanus i år 34 e.Kr. før de mistet sin førstefødselsrett, det vil si; de mistet den forrett det var å være Guds spesielle folk.
I denne profetien, Daniel kapittel 9, forteller Gud når Jesus skulle komme. Han skulle stå fram og bli døpt høsten år 27 e.Kr. forkynne evangeliet og undervise sine disipler i tre og et halvt år før Han skulle dø på korset. Når jødefolket som skulle studere skriftene så at Jesus, en snekker fra Nasaret, gjorde mirakler burde både skriftlærde, presteskapet og vanlige mennesker forstå at dette var den Messias de hadde ventet på. Men de var blitt forherdet, og de religiøse lederne hadde mer enn nok med å holde vanlige mennesker borte fra å studere skriftene, og å holde seg på god fot med de sekulære myndighetene. Det kunne ikke falle dem inn å studere tidens tegn for å finne ut når Messias kulle komme.
Selvfølgelig ble det snakket om den kommende Messias i synagogene og hjemme hos folk, men det var kun overfladisk. Det var ikke for å forberede seg på Jesu komme at de gjorde dette. Det var imidlertid noen få gjetere som passet på sauene sine utenfor Betlehem natten da Jesus ble født som faktisk snakket om Messias som skulle komme, og disse fikk da også besøk av Guds engler som fortalte dem at det de snakket om faktisk skjedde i samme øyeblikk, (Lukas 2,8-11). Senere da Jesus var blitt døpt var det en håndfull fiskere ved Galileasjøen som forlot de de hadde for å følge Ham som Hans disipler, (Matteus 4,19).
Gud hadde i sin kjærlighet gitt dem alle muligheter til å se at tiden var inne, men de brydde seg ikke. Førstefødselsretten ble tatt fra dem høsten år 34 da de steinet Stefanus, og på den måten beseglet sin egen skjebne. Dette er vel ikke så ulikt det vi ser av vår tids religiøse ledere. De er mer også mer opptatt av å holde folket med godt snakk, forkynne det som klør i ørene og tilfredsstille makter og myndigheter som hater Gud enn å forkynne Jesu snare gjenkomst og Guds dom. Men hvordan er det med den vanlige kirkegjenger i vår tid? Er vi bedre enn det jødene var?
I det store og det hele er vi, hele kristenheten, like ignorante som jødefolket var på Jesu tid. De fleste kirkesamfunn snakker om Jesu gjenkomst, men de er ikke mer seriøse enn det fariseerne og de skriftlærde var på Jesu tid. Det er imidlertid en stor forskjell på datidens religiøse ledere og vår tids religiøse ledere. I tiden før Jesu første komme var de religiøse lederne mest opptatt av å legge byrder på folk, og de innførte hundrevis av regler og fortolkninger av Guds bud som blant annet gjorde sabbaten til en byrde for folk. Vår tids religiøse ledere er mer opptatt av å føre menneskene vekk fra Gud enn å føre dem til korset, ved å liberalisere og tilpasse bibelen og Guds ti bud menneskenes syndige, syklige og i mange tilfeller perverse behov. Vår tids religiøse ledere setter rett og slett til Guds bud til side. Menneskeheten som et hele har ikke lært noen ting av historien. De gjentar de samme feil som ble gjort ved Jesu første komme, men i likhet med gjeterne utenfor Betlehem og fiskerne ved Galileasjøen finnes det også i dag noen som ser at alle tegn på Jesu komme er i ferd med å bli oppfylt til minste bokstav. Denne relativt lille gruppen anstrenger seg for å forberede grunnen for sin Konge, og de forkynner Jesu snare gjenkomst og endetidsbudskapet i sin helhet. De forbereder seg på historiens klimaks, Jesu gjenkomst, og speider mot østhimmelen for å se tegnet på Frelserens komme.
De store profetiene i Daniels bok, Åpenbaringen og Matteus kapittel 24.
Gud har opp gjennom tiden gitt oss mange profetier som vi bør studere og forstå da mange av disse handler om den siste tid. Flere av disse profetiene har også dobbel oppfyllelse, en i profetens samtid og en i endetiden. Det er derfor veldig viktig å forstå det som skjedde i fortiden, for mye av dette vil snart skje igjen. Den viseste kongen av alle, Salomo sa engang dette: Det som har vært, er det som skal bli, det som har skjedd, er det som skal skje. Det er intet nytt under solen, Forkynneren 1,9. Grunnen til at Gud gir oss alle disse profetiene, og evnen til å kunne tolke dem riktig er Guds uendelige og grenseløse kjærlighet, og fordi Gud ønsker bare det gode for oss. Studerer vi profetiene kan vi finne ut hva som vil skje, hvem som står bak og hvilke metoder fienden benytter seg av. Om vi forstår profetiene riktig kan vi unngå å bli forført. (Se også Generelt om Daniels bok og Åpenbaringen; Tidsprofetiene; Sju brev, sju segl, sju basuner og sju skåler og Endetiden begynner.)
Daniels bok;
I Daniels bok får vi historien fra Daniels tid til Jesu gjenkomst. Vi får vite hvilke menneskelige makter Satan vil benytte seg av i sitt forsøk på å ødelegge Guds trofaste rest til enhver tid, både på Daniels tid, gjennom middelalderen og fram til endetiden. Det vil overraske oss hvilke enkelte av disse maktene er. Når det gjelder de maktene som vil overraske oss må vi være forsiktige så vi ikke går i fellen å dømme andre mennesker. Vi må evne å skille mellom makter og myndigheter på den ene siden, og vanlige oppriktig søkende mennesker på den andre siden. Klarer vi ikke det er vi ikke bedre enn de maktene vi ønsker å sette søkelyset på for å avsløre Satans renkespill. Et lite eksempel. Det er mange som skjærer alle ungdommer over en kam, og på den måten stigmatiserer de alle ungdommene og sier at de er dårlige mennesker. Men er de virkelig det? Så langt i fra. De fleste ungdommene er gode mennesker, men sunne verdier. Slik er det også med medlemmer i kirkesamfunn som vi hevder hører til den falne kirke. Her er det veldig viktig å trå forsiktig, fordi de fleste er helt sikkert oppriktig søkende mennesker, problemet er at de har blitt forført. Vi finner støtte for et slikt syn i Åpenbaringens kapittel 18 hvor Guds siste advarselbudskap blir gitt de menneskene som befinner seg i de falne kirkesamfunnene: … … … Falt, falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl! …//… Kom ut fra henne, mitt folk, … … … (Åpenbaringen 18, 2-4). Babylon er et bilde på de falne kirkesamfunnene, og de som er medlemmer der og hører Guds stemme vil forlate disse kirkene når dette advarselbudskapet blir forkynt med kraft og salvelse i den absolutte endetid.
Når vi leser og tolker Daniels bok etter sunne Bibelske prinsipper vil det overraske mange at det er den katolske kirken som omtales i disse profetiene. Når historien kan bekrefte at det er slik Bibelen profeterer må det være riktig. Daniels bok snakker om fire metaller i kapittel 2, og Bibelen selv forklarer de fire metallene som fire imperier som dominerer ´hele verden´. Hele verden må her forstås som de områdene der Guds folk til enhver tid bor og oppholder seg. Fra Daniels tid og fram til det 16. århundre var dette Midtøsten og Europa. Det er kun de siste fire hundreårene at Guds folk har vært å finne over hele verden. I resten av profetiene i Daniels bok finner vi de samme imperiene, i kapittel 7 i form av en løve, en bjørn, en leopard og et ubeskrivelig dyr. I Daniel 8 hoppes det riktignok over Babylon, det første imperiet av åpenbare grunner. Babylon hadde utspilt sin rolle og det var like før Medo-Persia erobret gullriket Babylon. Ellers er de samme rikene til stede også her.
Når det gjelder det fjerde metallet i kapittel 2 og det fjerde dyret i kapittel 7 og 8 så får vi vite at dette imperiet skal forandre seg, Daniel 2,41; 7,8. Det er annerledes enn de andre, Daniel 2,42; 7,23-25; 8,23-25. De imperiene det snakkes om her er Babylon, Medo-Persia og Grekenland. Det fjerde riket blir ikke navngitt i Bibelen, men når vi tar historien til hjelp finner vi ut at det imperiet som overtok etter Grekenland var Romerriket.
Finnes det noen indikasjoner på at det fjerde imperiet har endret seg?
Når det gjelder de tre første imperiene så ble de alle erobret av det etterfølgende imperiet. Babylon ble erobret av Medo-Persia, Medo-Persia av Grekenland, Grekenland av Romerriket, men Romerriket har aldri blitt erobret. Det gjennomgikk en forandring. Den militærpolitiske staten gikk i oppløsning, og biskopen av Roma overtok keiserens trone og tittel og fylte det politiske vakuumet som oppsto da keiseren flyttet fra Roma til Konstantinopel. Den militærpolitiske keiseren ble erstattet av en religiøspolitisk keiser, som vi kjenner som paven. Denne forandringen er beskrevet i Daniel 2,42 slik: Beina var av jern, føttene dels av jern og dels av leire. I Daniel 7,7-8 på denne måten: Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn. Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
Som vi ser så forteller Gud oss gjennom profetiene i Daniels bok at den fjerde makten, Romerriket, vil endre seg, og dette imperiet vil være annerledes enn sine forgjengere, og det vil være en reell maktfaktor på jorden helt til Jesu annet komme, Daniel 2,43-44; 7,26-27; 8,25; 11,45-12,1.
Til hver epoke opp gjennom hele den tiden som profetiene spenner over gir Gud i sin uendelige og grenseløse kjærlighet en karakteristikk av de maktene og rikene som vil være ødeleggende for Guds folk. De karakteristikkene som har blitt gitt, viser seg å være 100 % pålitelige. Dersom vi ønsker å unngå å bli forført og falle fra Guds vei, han den Allmektige Skaperen gitt oss alle de ledetråder vi trenger for å kunne styre trygt gjennom alle feller og hindringer som Satans agenter har lagt opp og som de fortsetter å legge opp for Guds trofaste rest.
Åpenbaringen;
I Åpenbaringen gir Gud oss et annet sett med ledetråder. Der Daniels bok på en generelle måte forteller oss hvem som står bak forførelsene, får vi i Åpenbaringen vite mer spesifikt hvordan dette vil arte seg i tiden etter korset. Gjennom de sju brevene til de sju menighetene i kapitlene 2 og 3 får vi et innblikk i kirkens religiøse historie, og vi ser hvordan kirken utvikler seg. I tillegg kommer Gud med ros, advarsler og oppfordringer til kirken i hver av disse sju periodene. Under de sju seglene (kapittel 6) får vi se en annen side av kirkens historie og utvikling. Vi ser evangeliets utbredelse og djevelens mottiltak for å hindre evangeliets utbredelse, resultatet av djevelens handlinger og tegn som varsler overgangen fra profetisk tid til endetid i utvidet forstand. Vi får et innblikk i den store konflikten mellom Jesus og Satan, og får se et nytt dyr som stiger opp fra jorden (kapittel 13). Detter dyret fra jorden var ikke med i Daniels profetier, og utvikler seg etter hvert til å bli den viktigste samarbeidspartneren til det lille hornet i Daniel 7. Kapittel 17 gir oss en fullstendig oversikt over alle de rikene som opp gjennom hele historien har forsøkt å ødelegge og utslette Guds folk helt siden Abraham ble valgt av Gud som stamfar for Guds eget spesielle folk til Jesu gjenkomst. I Daniels bok fikk vi kun de fire rikene som var fra Daniels tid fram til utgangen av profetisk tid. Også her er Guds motiv at Hans spesielle folk, det være seg Abrahams kjødelige etterkommere eller hans åndelige etterkommere, skal kunne se hvilke krefter som står mot dem og på den måten klare å unngå å falle fra kjærlighetens Gud.
Matteus kapittel 24;
I dette kapitlet kommer Jesus med en helt spesiell advarsel: La dere ikke bi forført! Dette gjentar har fire ganger på forskjellige måter i versene 4, 5, 11 og 24. Når Jesus understreker dette på den måten Han gjør her er det viktig for oss å ta dette til oss. Jesus følger opp advarslene med å nevne hva Han advarer mot, allikevel så ser størsteparten av dem som kaller seg kristne vekk fra disse advarslene. Grunnen til at Jesus gir disse advarslene er at Han ikke vil at de Han elsker ikke skal gå fortapt på grunn av forførelser og forvrengning av evangeliet. La oss se på disse advarslene og hvordan de kristne stort sett forholder seg til dette.
Matteus 24,4-5 sier Jesus følgende: … … Se til at ingen forfører dere! …//… For mange skal komme i Mitt navn og si: Jeg er Kristus. Og de skal forføre mange. Hvordan reagerer mange kristne på dette? det finnes et utall mennesker som bare de siste hundre årene har utgitt seg for å være Kristus, og som har fått tusenvis av tilhengere. Mange hevder at Kristus har kommet tilbake i hemmelighet, og at han er her eller der. Men Jesus selv, Messias selv, sier at Hans gjenkomst vil være av det spektakulære slaget: For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneskesønnens komme være, Matteus 24,27. Det er for øvrig ikke bare kristne som kommer opp med finurlige fortolkninger av dette, også muslimer, hinduister, buddhister og andre grupper har hengt seg på den dispensasjonelle fortolkningen som jesuitten Robert Bellarmine (1542 – 1621) har lansert. I versene 6 til 10 forteller Jesus om de generelle endetidstegnene, og sier i vers 11 at når dette skjer eller er oppfylt da vil mange profeter stå fram og forføre mange. Etter dette forteller Jesus at det vil komme en stor trengsel over Guds trofaste folk, og når den er over (vers 22) så sier Jesus igjen i vers 24 at: … … falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig. Hvordan ser det ut i kristenheten i vår tid? Vi har ‘mirakelpredikanter’ som tjener seg styrtrike på å utføre ‘mirakler’. En stor del av disse selvutnevnte mirakelpredikantene har blitt avslørt som sjarlataner. Disse er ikke så farlige. Men det opererer predikanter som tilsynelatende utfører mirakler. Noen av de største karismatiske predikantene befinner seg i dette terrenget. En av dem puster ‘ånden’ på de tilstedeværende og de faller overende som de skulle vært skutt med en kanon. Dette er slike tegn og under Jesus advarer mot, og disse fører vill de som ikke har sitt religiøse immunforsvar i orden. Mot slutten av kapitlet kommer Jesus med en sammenligning med de forholdene som rådet på jorden i Noahs tid, vers 37: Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Vi vet fra Bibelen hvordan det var den gangen. Alle levde et bekymringsfritt liv, spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte uten å tenke på morgendagen. Vi ser det samme i vår tid. Aldri har det vært med fokusert på å spise og ikke minst å drikke, mange gifter seg både to, tre og fire ganger, gjerne med samme kjønn, og Jesus sier om menneskene på Noahs tid at de ikke forsto noe før flommen kom. Nøyaktig slik er det i vår tid også. Menneskene fråtser og lever i seksuell umoral, og de vil ikke forstå noe før Menneskesønnens tegn viser seg i skyene, men da er det for sent. Derfor sier Frelseren til oss: Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer. Men dette skal dere vite: Hadde husets herre visst i hvilken time tyven ville komme, ville han holde vakt og ikke tillate at det ble gjort innbrudd i huset sitt. Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det, Matteus 24,42-44.
Hvorfor forteller Jesus oss om disse tegnene? Er det fordi han ikke unner oss å leve slik vi vil? Har Han ikke selv gitt oss vår frie vilje?
Jesus Kristus døde for deg og for meg fordi Han elsker oss og vil at vi skal tilbringe evigheten sammen med Ham. Det er ikke fordi han ikke unner oss det gode Han advarer oss, det er tvert imot fordi Han elsker oss ønsker Han også at vi skal ha det beste livet kan gi oss – et samfunn med vår Skaper og Frelser, og med Gud Faderen og Den Hellig e Ånd i all evighet og i en verden vakrere enn noe menneske har sett. Hva er det denne verden har å by på som kan sammenlignes med de evige gleder og goder sammen med vår Gud?
Det er dette som er grunnen til at Gud gjennom Bibelen gang etter gang påminner oss, refser oss, trygler oss, og kaller på oss slik at vi kan vende om fra vår onde vei og vende hjem. Alle som gjør det vil erfare at Gud Faderen vil komme oss løpende i møte og be sine tjenere slakte gjøkalven for den fortape sønnen eller datteren har kommet hjem. (Se Lukas 15,11-32.)
Dommen, en ekte kjærlighetshandling.
Jeg regner som sikkert at mange ikke vil være enig med meg i denne overskriften. Kan en dom, hvor mennesker dør, være en kjærlighetshandling?
Jeg har prøvd å sette ord på Guds kjærlighet gjennom disse tre delene om Guds uendelige og grenseløse kjærlighet. Jeg må understreke at Gud elske alle mennesker, også de som ikke vil vite av Gud. Helt til jeg var godt voksen ville ikke jeg vite noen ting av Gud, det var bare et eventyr for meg. Hadde Gud kommet tilbake før jeg omvendte meg ville jeg ha blitt dømt til den andre død av Gud. Spørsmålet er da om det hadde vært en kjærlighetshandling ovenfor meg. La oss se på hva Gud har gjort, og hva jeg har gjort.
Romerne 5,8: … … Gud viser Sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvordan responderte jeg på det før jeg omvendte meg? Jeg ga rett og slett blaffen i det. Det kunne ikke interessere meg mindre.
Helt siden Adam syndet har Gud ropt på menneskene, og meg ropte Han på i nesten 50 år, i 1 Mosebok 3,9 står det: Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du? eller for å sette det inn i mitt tilfelle: Da kalte Herren Gud på Torgeir og sa til ham: Hvor er du? Hver dag i omtrent 50 år ropte Gud på meg for å vekke meg opp fra min sløve tilstand. Hva svarte jeg Gud på Hans kall? Jeg ba Gud holde seg vekk.
Jeg kunne nevnt flere eksempler, men det er tilstrekkelig med disse to for å få fram mitt poeng. Dersom Jesus hadde kommet tilbake før jeg omvendte meg ville jeg gått fortapelsen i møte, men hvem sin feil ville det ha vært? Ville det vært Guds feil, eller min feil? Åpenbart ville det vært min feil. Gud har gjort alt som sto i Hans makt, uten å ta fra meg min frie vilje, for å få meg til å vende meg til Ham. Jeg gjorde derimot alt som sto i min makt for å holde Gud på minst to armlengders avstand, nettopp fordi jeg misbrukte min frie vilje. Jeg ville jo ikke vite av Gud. Jeg ville altså ha blitt dømt til evig fortapelse, fordi Gud respekterer de valgene vi gjør. De valgene vi tar må vi bære konsekvensene av. Og fordi Gud elsker oss og respekterer de valgene vi gjør vil Han ikke slippe noen inn i himmelen til evig liv så lenge de ikke vil vite av Ham som er livets opprinnelse. Gud vil ikke tvinge noen inn til evigheten dersom de ikke ønsker å være sammen med Gud av hele sitt hjerte. Gud er god og rettferdig. Alle blir behandlet likt, og alle har samme muligheten til å få evig liv i Jesus Kristus. Hvem vi er eller hvor vi bor og hva vi har gjort tidligere i livet betyr ingen ting. Tar vi imot den største gaven noen kan ønske seg, Jesus Kristus som sin frelser og lever slik Gud ønsker vi skal leve er frelsen vår. Så når Kristus nå snart kommer tilbake for å dømme levende og døde, vil han skille mellom menneskene, og dele dem i to grupper, de som er frelst og som har vasket sine klær i Jesu blod, og de ugudelige som står der i all sin nakne skam. Men det viktigste av alt er at alle får dommen sin etter hvor deres hjerter er. Gud ønsker å frelse alle, men de som ikke vil ta imot gaven tvinger Han ikke. De har valgt selv, og gjennom sitt valg har de rettferdiggjort Gud.
Tar vi imot Jesus Kristus som vår frelser han himmelens Gud gitt oss mange strålende løfter, og Gud holder alltid sine løfter. Se hva Kristus sier i et av sine løfter: Og Han sa til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. Den som tørster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal arve alle ting og Jeg vil være hans Gud, og han skal være Min sønn, Åpenbaringen 21,6-7. Men for at vi skal oppnå dette må vi legge fra oss vårt eget. Vi må slippe Jesus inn i våre hjerter slik at Han kan leve våre liv for oss, Han må forandre oss slik at vi ønsker å gjøre det som er til Guds velbehag. Lov Herren, alle Hans hærskarer, dere Hans tjenere, som gjør det som er til velbehag for Ham. Salme 103,21
En dag vil Jesus komme tilbake til jorden for å forløse sitt trofaste folk, og dømme verden. Derfor bruker Gud så stor del av Bibelen til å advare oss mot det uunngåelige. Da Jesus kom første gang for over 2000 år siden ble Johannes døperen reist opp som profeten som skulle berede Frelserens vei. Døperen Johannes blir også kalt den andre Elia. Den første Elia var profeten Elia som tok et oppgjør med kong Akab og hans dronning Jesabel og Ba’als profeter på Karmel. Den andre Elia tok et oppgjør med kong Herodes og de religiøse lederne i Jerusalem på den tiden han virket, som var fra tiden like før Jesus ble døpt og en kort tid etter Jesu dåp. I Malaki kapittel 4 finner vi en endetidsprofeti: Se, Jeg skal sende dere profeten Elia før den store og fryktinngytende Herrens dag kommer (vers 5). Dette er en profetisk bevegelse, adventbevegelsen, som startet ved inngangen til endetiden. Dette var en tverrkirkelig bevegelse som i 1863 ble til Syvende Dags Adventkirken (SDA). Denne bevegelsens mandat var og er å forkynne Jesu snare gjenkomst, og de tre englers budskap i Åpenbaringen 14,6-12, som forteller at timen for Guds dom er kommet (vers 7), at Babylon er falt (vers 8) og konsekvensene av å tilbe dyret (versene 9-11).
Jeg vil gjøre salmistens ord til min ydmyke bønn: Må min tilbedelse være til velbehag for Ham! Jeg vil glede meg i Herren, Salme 104,34.
Gjenopprettelsen.
I følge Åpenbaringen kapittel 20 fortelles det om de tusen år. Dette er forklart av mange som et tusenårsrike hvor de løftene som ble gitt Israel og Jødene skal oppfylles på dem, samtidig som de kristne (frelste) befinner seg i himmelen. Dette er en dispensasjonalistisk tanke, og har ingen rot i Bibelen. Det er ingen tvil om det at Bibelen snakker om en periode på tusen år, men da ligger jorden øde og tom. Det finnes ikke et levende menneske. De frelste er tatt med til himmelen og vil være meddommere i tusen år slik at de kan se at Guds dommer er rettferdige. Det er nok mange som vil stuss og undre seg over hvorfor en de elsket på jorden ikke er der, og Stefanus vil sikkert undre seg over å se Paulus, og spørre hvorfor han som var mer enn villig til å se Stefanus steinet til døde er i himmelen. Under hele denne perioden er altså jorden øde og tom. Profeten Jeremia sa dette for over 2600 år siden: Jeg så på jorden, og se, den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys …//… Jeg så, og se, det fantes ikke noe menneske mer … … Jeremia 4,23.25.
Etter de tusen år vil det nye Jerusalem stige ned fra Himmelen, med den treenige Gud, Guds engler og de frelste. Da vil fullbyrdelsen av dommen over de ugudelige iverksettes, de vil lide den andre dø, for så aldri mer å bli funnet. Gud vil så gjenopprette jorden til den den var fra Skaperens hånd, og Gud og menneskene kan igjen vandre sammen på en jord som er vakrere enn vi kan forestille oss.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte. Så sa Han som satt på tronen: Se, Jeg gjør alle ting nye. Og Han sa til meg: Skriv, for disse ord er sanne og troverdige, Åpenbaringen 21,1-5.
Guds kjærlighet.
Etter korset er det de kristne som utgjør Guds spesielle folk. Etnisitet og arv er ikke lenger et kriterium for å kunne bli kallet Guds folk. Alt som trengs er å ta imot frelsen i Jesus Kristus, Han som døde på korset for meg og for deg, Gud Lam.
Da Gud skapte verden var det ingen hebreer, ingen israelitt ei heller noen jøde. De to som ble skapt, Adam og Eva, var begge Guds barn. Da de fikk barn var de også Guds barn, og det første beviset på at Gud elsker sine barn, også de som gjør mot Guds vilje, fikk vi kort tid etter skapelsen da Kain slo i hjel sin bror. For at ingen skulle hevne Abel, som ble drept, satte Gud et merke på Kain så alle skulle se at han var Guds barn til tross for at han hadde forbrutt seg på to måter mot Gud. Gud ønsket så inderlig at Kain skulle vende hjem til Ham og til foreldrene sine.
Når det ble en splittelse mellom Adam og Evas etterkommere, skulle Sets linje, de som tilba Gud på den foreskrevne måten, bringe ordet om frelse til Kains linje, de som tilba Gud etter eget forgodtbefinnende, om de i det hele tatt ofret Gud en tanke. Vi vet av egen erfaring at synden er som en kreftsvulst som ikke lar seg stanse uten videre. Når synden først hadde kommet inn i verden bare vokste den og la stadig nye områder og mennesker under seg, og i dag ser vi degenerasjon på alle områder. Til og med planeten vi lever på lider under syndens herjinger, og i Jesaja finner vi følgende tekst: Løft deres øyne mot himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røyk, jorden skal eldes som et klesplagg. De som bor på den, skal dø på samme måten. Men Min frelse varer til evig tid, og Min rettferdighet skal aldri ta slutt.
Det er nok mange som vil riste på hodet og si at dette verset ikke har noen relevans til det vi behandler her. Men hva betyr det at et klesplagg eldes? Jo det slites i stykker, det går i oppløsning, og blir til filler. Så kan vi se hva som skjer ute i naturen. Plutselig åpner det seg synkehull som lager digre krater, og som sluker høyblokker. Både totalt antall jordskjelv og sterke jordskjelv men en magnitude på mer enn 7,2 på Richters skala har de siste tiårene øket eksponentielt. Orkansesongen i Atlanterhavet er ikke lenger bare en kort periode, nå treffes de karibiske øyene og Mexicogulfen av orkaner med høyeste styrkegrad nesten hver måned, og i perioder avløser de hverandre. Det er oftere store skog- og gressbranner, som brenner i ukesvis til tross for enorm innsats fra brannvesen og frivillig. Til og med i vinterlandet Norge har vi harr en gress- og lyngbrann midt på vinteren for få år siden. Vi har for lengst passert smertegrensen for hva jorden vår tåler, og den slites som et klesplagg … … …
Om lag 2000 år etter at synden kom inn i verden kaller Gud Abraham for å sette til side et spesielt folk for Seg selv som skulle velsignes på alle måter. De skulle føre videre det oppdraget Sets linje hadde før den store flommen. Men også dette spesielle folket feilet da det gjaldt som mest. Den Frelseren som de skulle forkynne til verdens folk fornektet de da Han kom første gang. I stedet for å peke på Jesus og si med døperen Johannes: Se der! Guds Lam, som bærer verdens synd! … ropte de: … … Bort med Ham, bort med Ham! Korsfest Ham! … … Vi har ingen annen konge enn keiseren! På denne måten ble korset til en ny milepel i Guds folks historie. Nå ble oppgaven for å bringe evangeliet ut til verden gitt de som fulgte etter Kristus, de kristne, som ble gitt de samme privilegiene, velsignelsene, rettighetene og pliktene som Abrahams kjødelige etterkommere hadde.
Spørsmålet mange stiller er hvorfor Gud bruker så mye tid på et folk som er så gjenstridig som det vi er. Svaret på dette gir Skaperen oss gjennom Jeremia 29,11 og Esekiel 33,11: For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp …//… Si da til dem: Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, Jeg har ikke velbehag i den ugudeliges død, men i det at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde ferd! For hvorfor skulle dere dø, Israels hus?
Det er ene og alene fordi Gud Skaperen elsker alle mennesker at Han bruker så mye tid på å få oss til å vende om fra vår onde ferd. Det er fordi Han elsker de menneskene som helt siden Adam og Eva syndet har gjort opprør mot himmelens Gud at Han sendte sin sønn, Jesus Kristus, til jorden for å dø i mitt sted, og i ditt sted. Og fordi Jesus døde for oss kan vi få leve ved Ham: Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt Sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og har sendt Sin Sønn til soning for våre synder, 1 Johannes 4,9-10.
Jeg oppfordrer deg som har lest dette til å tenke over hva som står i Esekiel kapittel 34 og i Johannes kapittel 10,1-30, fordi dette viser Guds uendelige og grenseløse kjærlighet.