Forberedelser for de kommende trengsler.
Hvordan kan vi forberede oss på best mulig måte til de siste store hendelsene, og hva er det kan og bør forberede? Dette er et spørsmål som opptar menge kristne når de tenker på det som vil komme over Guds folk i endetiden. Hvordan vi skal forkynne endetidsbudskapet er noe mange bekymrer seg for. De bekymrer seg også for hvordan de skal møte trengsel og forfølgelse når dette en dag begynner å snøre seg sammen rundt dem, og de tror de vil være fortapte hvis de ikke har forberedt seg på hva de skal svare på beskyldninger og anklager.
Det er imidlertid feil å tro at vi kan forberede vår forkynnelse eller ‘forsvarstale’. Den måten vi kan, bør og skal forberede oss på er å studere Bibelen, og da spesielt det som handler om Guds siste advarsel til menneskene. Dette må vi gå i dybden på slik at vi kjenner og forstår innholdet i det evige evangelium så godt at vi når som helt og hvor som helst kan forkynne det på den måte Gud leder oss til å forkynne det. Det er altså ikke av vår egen kraft vi skal forkynne, men Gud vil gi oss det vi skal forkynne. Vi må være så godt kjent med Skriften at Gud kan bruke oss når tiden er inne.
Vi kan heller ikke forberede oss på hva vi skal si dersom vi blir arrestert for ikke å etterkomme myndighetenes krav om å helligholde søndagen. Kommer vi opp i en slik situasjon vil Gud gi oss det vi skal svare. Prøver vi å planlegge dette på forhånd vil vi mislykkes. I Sakarja 4,6 finner vi et guddommelig prinsipp vi bør etterleve: … … Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier hærskarenes Herre. Dette etterlevde apostlene, og Paulus forteller oss i 1 Korinterbrev 2,4 hvordan han forkynte ordet: Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskelig visdom, men med Ånds og krafts bevis.
Slik må også vi tenke og leve. Vi må ikke stole på egen kunnskap, makt eller kraft, men overgi oss fullstendig til himmelens Gud, Han som gir oss alt vi trenger i vår kamp, både nå og i framtiden. De riktige og viktige forberedelsene ligger altså i at vi studerer skriften og bevarer Guds ord i våre hjerter. Vi må daglig samtale med vår Gud gjennom vedvarende og utholdende bønner.
Det er nettopp fordi mange av våre predikanter ikke er så grunnfestet i Bibelen som de burde være, og at de har gjort seg opp meninger om skriften som ikke kommer fra Gud, men som de har fra seg selv eller andre mennesker, at Ellen G. White kommer med denne uttalelsen: Når prøvetiden kommer, er det menn som nå forkynner for andre som vil finne, etter å ha undersøkt de standpunktene de har, at det er mange ting de ikke kan begrunne på en tilfredsstillende måte. Inntil de ble testet så forsto de ikke deres store uvitenhet. Og det er mange i kirken som tar det for gitt at de forstår hva de tror, men inntil uenighet oppstår, kjenner de ikke sin egen svakhet. Når de er skilt fra de som har samme tro og tvunget til å stå alene og alene for å forklare sin tro, vil de bli overrasket over å se hvor forvirrede deres ideer er om hva de hadde akseptert som sannhet. (Last Days Event 70.1 Engelsk).
Snart, ja veldig snart slippes stormen løs for alvor, og da vil vi spørre oss alle sammen slik Johannes retorisk spør seg selv i Åpenbaringen 6,17: hvem kan bestå? Satans onde engler farer rundt og egger opp til et enda større hat mot Guds trofaste lille rest. Det er nå vi må være forberedt. De som ikke har tatt avstand fra de villfarelsene som hersker i verden vil gå fortapt. De som ikke lever 100 % for Gud, men flørter med verden – om det bare er minimalt, vil ikke bli stående når stormen kommer. Det er bare de som helhjertet elsker Herren som vil seire, for de bygger sin tro på Klippen, og da kan ingen ting rokke dem.
Det største stridsspørsmålet vil være sabbaten. Gud innstiftet sabbaten den sjuende dagen i skapelsesuken, da Han velsignet og helliget ukens sjuende dag – vår lørdag. Dette har ikke Gud endret på, verken i gammeltestamentlig tid eller i nytestamentlig tid. Det er derimot en kirke som har forsøkt å endre på Guds sabbat, og det er den katolske kirke, som til og med hevder de har myndighet til å endre Guds bud og lov.
Følgende sitater fra kirkens historie er i denne sammenhengen tankevekkende.
Lucius Ferraris, papa Petrus de Ancharano sier: Paven kan endre guddommelige lover, fordi han ikke har sin makt i fra mennesket, men fra Gud, og han handler i Guds sted på jorden og har uinnskrenket makt til å binde og løse sine får.
I Manual of the Catholic Religion står det: At kirken har innsatt søndagen som Herrens dag i stedet for sabbaten og bestemt den til en dag særlig til gudsdyrkelse, er et klart bevis på dens store makt som den på høytidelig vis fikk av Kristus.
Kardinal Gibbons svar til I. S. Snyder, om skifte av helligdag var et tegn eller merke på kirkens autoritet. Naturligvis hevder den katolske kirke at forandringen er dens egen handling. Annerledes kunne det ikke være, da ingen i de dager ville ha drømt om å foreta seg noe i åndelige og geistlige og religiøse saker uten den. Og denne handling er et merke på den geistlige makt og på dens myndighet i religiøse saker, (brev datert 28. oktober 1895).
Fra Doctrinal Catechism kan vi ta med dette:
Spørsmål: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innstifte festdager ved lov?
Svar: Dersom den ikke hadde slik makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religions bekjennere er enige med den i: den kunne ikke ha innført søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelsen av lørdagen, den syvende dag, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i skriften.
I The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine (1977-utgaven) finner vi dette:
Spørsmål: Hvilken dag er sabbat?
Svar: Lørdag er sabbat.
Spørsmål: Hvorfor helligholder vi søndag i stedet for lørdag?
Svar: Vi helligholder søndag i stedet for lørdag, fordi Den katolske kirke har overført lørdagens hellighet til søndag.
Den romersk-katolske teologen John A. O’Brian sier i The Faith of Millions følgende: Da det er lørdag og ikke søndag, som nevnes i Bibelen, er det da ikke besynderlig; at mennesker som ikke er katolikker, og som sier de ikke har fått deres religion fra kirken, men direkte fra Bibelen, helligholder søndagen i stedet for lørdagen? Naturligvis er det inkonsekvent. Søndagshelligholdelse er et minne om moderkirken, som de ikke-katolske sekter har skilt seg ut fra.
Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den Katolske Kirke har overført lørdagens hellighet til søndag. Pieter Geiermann, CSSR: A Doctrinal Cathecism, 1957 utgave, s. 50.
Søndagen er en katolsk innstiftelse, og dens krav om helligholdelse kan bare forsvares ut fra katolske premisser. The Catholic Press, Sydney, Australia, august 1900.
Dette er bare et lite utdrag av det den katolske kirke selv sier om den makt de har til å endre Guds bud og lover, (se mer her: The Sabbath; Dette er sabbaten, del 4).
Pave Frans’ to encyklikaer Laudato Sì og Fratelli Tutti beskriver i hovedsak veien til en felles fridag for hele verden ved å bruke hensynet til miljøet for å stenge ned store deler av samfunnet en dag i uken, for å begrense utslippet av CO2 til atmosfæren, (Laudato Sì), og hensynet til at menneskene trenger en dag til hvile og sosialt vennskap, (Fratelli Tutti).
La oss se litt på hva paven sier her.
Laudato Sì (Lovet være du) er den andre encyklikaen til pave Frans, datert 24, mai 2015. Den ble offentliggjort 18. juni 2015, med undertittelen Om omsorgen for vårt felles hjem og befatter seg hovedsakelig med miljø- og klimabeskyttelse.
Tittelen på den sosiale encyklikaen er en sentralitaliensk frase fra Frans av Assisis ‘Solens canticle’ fra 1200-tallet, et dikt og en bønn der Gud prises for skapelsen av de forskjellige skapningene og aspektene av jorden. Måten som paven ordlegger seg på er blitt beskrevet som forsiktig og udogmatisk, og han oppfordrer spesifikt til diskusjon og dialog. Han sier bl.a. dette: Det er visse miljøspørsmål der det ikke er lett å oppnå bred konsensus. Her vil jeg nok en gang slå fast at Kirken ikke antar å avgjøre vitenskapelige spørsmål eller erstatte politikk. Men jeg er opptatt av å oppmuntre til en ærlig og åpen debatt slik at spesielle interesser eller ideologier ikke skal gå ut over fellesskapet.
Fratelli Tutti (Alle brødre) er den tredje encyklikaen til pave Frans, datert 3. oktober 2020, og tar for seg brorskap og sosialt vennskap.
Encyklikaens tittel er hentet fra Frans av Assisis formaninger. Pave Frans hadde hentydet til det samme sitatet 14. mai 2020, da han feiret messe ved Domus Sanctae Marthae i Vatikanstaten. Den hellige Frans av Assisi pleide å si: Alle brødre og søstre. Og derfor forener menn og kvinner av enhver religiøs bekjennelse seg i dag i bønn og bot for å be om nåden til helbredelse fra denne pandemien. Den 4. februar 2019 signerte pave Frans dokumentet om menneskelig brorskap for verdensfred og å leve sammen mens han var på en apostolisk reise til De forente arabiske emirater. Sammen med paven undertegnet storimamen av Al-Azhar, Ahmad Al-Tayyeb dokumentet.
Det som imidlertid er mest interessant er hva to av de fremste frimurerordenene i Europa sier om Fratelli Tutti: 1) Gjennom sitt offisielle organ El Oriente berømmer Grand Lodge of Spain encyklikaen og sier at den viser hvor langt den nåværende katolske kirke er fra sin tidligere posisjon. I Fratelli Tutti omfavner paven universelt brorskap, den store prinsippet om moderne frimurere. Logen berømmer også det faktum at Francis tar for seg den digitale verdens oppløselige rolle, hvis drift favoriserer lukkede kretsløp av mennesker som tenker på samme måte og legger til rette for spredning av falske nyheter som oppmuntrer til fordommer og hat. 2) The Grand Orient of Italy priser encyklikaen i sitt offisielle magasin Erasmo, og sa ideen om universelt brorskap som et bånd som forener alle mennesker, uavhengig av deres tro, ideologi, farge, hud, sosial bakgrunn, språk, kultur og nasjon uttrykt i Fratelli Tutti er nær idealene som har vært selve grunnlaget for frimureriet helt fra begynnelsen.
Når frimurerne er så på bølgelengde med pavemakten kan vi se konturene av det Johannes profeterte i Åpenbaringen 13,3: … og hele verden undret seg og fulgte etter dyret.
Vi ser at kampen tilspisser seg på dette området, og sekulære organisasjoner som fagforeninger, som i utgangspunktet ikke befatter seg med religion, ligger langflate for å tekkes paven fordi paven hevder han vil innføre en ukentlig fridag til beste for menneskene, og denne ukedagen er ukens første dag, vår søndag, som også kalles familiedagen. Det er mulig at de forskjellige pavene ikke kan sin Bibel. Det står da vitterlig i Bibelen at Gud ga mennesket en hviledag allerede ved skapelsen, og dette er ukens sjuende og siste dag – vår lørdag.
Hva vi ikke bør forberede.
Mange mennesker tror de må forberede seg for trengselstiden ved å lagre tørrvarer og vann så de har mat og drikke når dagen kommer. Det er også enkelte kirkesamfunn som oppfordrer sine medlemmer til å lagre slike matvarer hjemme. Men hva er egentlig Guds vilje? Har vi noen eksempler i Bibelen som forteller oss om hvordan Gud har hjulpet sitt folk med mat i vanskelige situasjoner?
Israel ble gitt mat og drikke hver dag i 40 år da de vandret rundt i ørkenen. Ikke en dag manglet de noe. Seks dager, fra ukens første dag søndagen til ukens sjette dag forberedelsesdagen – fredagen, falt det manna fra himmelen (se 2 Mosebok 16), og de hadde alltid friskt vann å drikke (se 2 Mosebok 17). Profeten Elia var nødt til å flykte fra kongen, og tok tilflukt i en hule. Der ble han gitt mat av ravnene hver dag så lenge han oppholdt seg der, (1 Kongebok 17).
Gud vil også i endetiden sørge for at Hans folk vil få det de daglig trenger av mat og vann. Hvilken måte Han gjør det på er det ingen som vet, men vi vet at Gud vil sørge for sitt folk. Det er derfor unødvendig å lagre mat og drikke. De som gjør det viser at de ikke har tillit til Gud. I Herren har vist med 47.2, sier Ellen G. White: Herren har gjentatte ganger vist meg at det er imot Bibelens ord å gjøre noen forberedelser for våre jordiske behov i trengselstiden. Jeg ble vist at hvis de hellige lagret opp mat hjemme eller ute på åkrene i trengselstiden, når sverd, hungersnød og pest herjer i landet, ville dette bli tatt fra dem med makt, og fremmede ville høste deres marker. Dette vil bli en tid da vi må stole helt og fullt på Gud. Han vil forsørge oss. Jeg så at maten vår vil være sikret i de dager, og at vi ikke kommer til å mangle noe eller sulte. For Gud er i stand til å dekke et bord for oss i ødemarken. Om nødvendig vil han sende ravner til å fø oss, som han gjorde for Elia eller la manna falle ned fra himmelen, som han gjorde for israelittene.
Å leve med referanser til dommedag.
Vi har mange referanser til dommedagen som snart kommer. Hvordan kan vi leve med dette? dommedag, eller Herrens Dag som den også kalles i Bibelen, omtales på mange forskjellige steder i Bibelen, men alle samstemmer når det gjelder hvordan Herrens Dag, eller dommedag, vil være. Uttrykket Herrens Dag brukt som dommedag forekommer 22 ganger i Bibelen, dommens dag er brukt 7 ganger og vredens dag 5 ganger.
I Sefanja 1,14-15 står det slik: Herrens dag er nær, den store, den er nær og framskyndes raskt. Hør lyden av Herrens dag! Der roper den mektige bittert. Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og nød, en dag med ruin og ødeleggelse, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke,
Når vi leser Bibelen og ser alle de profetiene som ble uttalt århundrer før de gikk i oppfyllelse, ble oppfylt nøyaktig slik profetene uttalte dem, bør det gi oss grunn til ettertanke. Profetier som er så nøyaktige at vi kan sette datoer for dette i etterkant, så som Jesu dåp, korsfestelse og død, om de forskjellige verdensrikenes framvekst og fall. Alle disse profetiene er oppfylt til punkt og prikke, allikevel så velger mennesker å se helt bort fra den kommende dommen.
Den Gud som inspirerte profetene å skrive om Jesu, om Babylon, Medo-Persia, Grekenland og Romerriket, er den samme Gud som har gitt oss endetidsprofetiene med Jesu gjenkomst og den påfølgende dom. Alt det som ble skrevet om Jesus ble oppfylt slik det va skrevet. Det er 30 profetier om Jesu siste timer, og alle ble oppfylt slik de er gitt. Rekkefølgen på de fire verdensrikene ble forutsagt før det første riket, Babylon, nådde den makten det fikk under Nebukadnesar. Da dette riket var på sitt sterkeste kom profetien om at det skulle ble erobret av et annet rike, til og med navnet på den kongen som skulle erobre Babylon ble gitt mer enn 100 år før det skjedde, (se Jesaja 44,28-45.1). Babylon ble regnet for uinntakelig, og de som bodde innenfor bymurene hadde mat for mange års beleiring. Elven Eufrat gikk gjennom byen, og det var digre porter som ble låst nattestid i tilfelle noen med onde hensikter skulle komme seg inn i byen. Men Bibelen forteller oss på forhånd at Kyros skulle erobre byen, og til og med på hvilken måte han skulle gjøre det.
I Jesaja 44,27 sier Gud: Jeg sier til dypet: Bli tørt! Jeg skal tørke opp dine elver. Det som skjedde var at kong Kyros befalte at det skulle graves en kanal slik at vannet i elven ble ledet vekk fra byen slik at soldatene kunne komme seg inn via det tørrlagte elveløpet. I Jesaja 45,2 sier Gud: Jeg vil gå foran deg og jevne ut det bakkete land. Bronseportene vil Jeg sprenge i stykker, og bommene av jern vil Jeg hogge av. Da de medo-persiske soldatene kom inn i byen var alle portene ulåst, og Babylons konge, Belsasar, holdt en stor fest, og Medo-persia erobret byen ganske enkelt.
Slik ser vi profetiene har blitt oppfylt gang etter gang, og alltid nøyaktig slik Gud har sagt det skulle skje gjennom sine profeter. Allikevel avfeier dagens mennesker påstanden om en dommedag. Til og med mange kristne kirker nekter for at det vil komme en slik dag da Gud tar et siste oppgjør med synden.
Jeg er overbevist gjennom Bibelens profetier om at Gud har full kontroll på historiens gang. Det er bare å åpne historiebøkene så finner vi det bekreftet der alt sammen. 4 000 år før Jesus døde på korset ble den første Kristusprofetien gitt den dagen Adam og Eva syndet mot Gud. I 1 Mosebok 3,15 leser vi: Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.
Her er det nødvendig å forklare noen av ordene. Jeg i dette verset er Gud, deg er Satan, representert ved slangen som senere blir brukt som et bilde på Satan, kvinnen representerer som alltid Guds folk eller kirken/menigheten. Din ætt er de som følger Satan, hennes Ætt er Kristus, (dette vises vet at Ætt er skrevet med stor Æ). Det har alltid, siden syndefallet, vært en kamp mellom godt og ondt, dette er den fiendskapet som det blir vist til. Og som vi ser vil begge parter lide i løpet av denne kampen, Jesus døde på korset, det er det samme som at du skal knuse Hans hæl. Da Jesus sto opp igjen fra de døde beseiret Han den onde for evig og alltid, og er det samme som Han skal knuse ditt hode.
Noen vil nok reagere på det at Jesus vant en seier for evig og alltid da han sto opp fra de døde for 2 000 år siden, og si at det gjorde Han ikke, fordi det fortsatt er så mye ondskap ute i verden. Det vil alltid være slik i alle typer kriger, også den krigen som pågår mellom Jesus og Satan. Satan tape krigen for evig og alltid da Jesus sto opp fra de døde. På samme måte som Japan og Tyskland tapte den andre verdenskrig hhv den 4. desember da Japan bombet USAs Stillehavsflåte, og 7. desember 1941 da Russland gitt til motoffensiv mot tyskerne som lå like utenfor Moskva. Det gikk ennå lang tid før aksemaktene kapitulerte. Tyskland kapitulerte ikke før 8. mai 1945 og Japan 15. august 1945.
I Matteus 24,25 sier Jesus til oss som lever i de siste dager, Se, Jeg har sagt dere det på forhånd. Jesus sa at dommen kommer, og Han har gitt oss mange tegn som må oppfylles før Han kommer tilbake, og vi har ingen unnskyldning for ikke å være forberedt den dagen Jesus kommer tilbake. Også gjennom sine profeter han Gud gitt oss mange tegn som må oppfylles før Jesus kommer tilbake, og ser vi på verden i dag vil vi se at alle, absolutt alle tegn som er gitt er i ferd med å oppfylles samtidig foran våre øyne i dag. Vi må bare tolke tegnene riktig, og også det hjelper Jesus oss med, for Han har gitt oss et sett med nøkler vi skal tolke profetiene etter, og disse nøklene er bibelstudier og bønn. Gud vil hjelpe den ærlige søkende med de svarene vedkommende leter etter.
Her er en oversikt over de tegnene Jesus ga oss slik at vi kunne forstå når enden nærmer seg.
| Matteus 24 | Markus 13 | Lukas 21 |
| Forførelser | Forførelser | |
| Falske kristuser | Falske kristuser | Falske kristuser |
| Kriger | Kriger | Kriger |
| Rykter om krig | Rykter om krig | |
| Opprør | ||
| Folkeslag mot folkeslag | Folkeslag mot folkeslag | Folkeslag mot folkeslag |
| Rike mot rike | Rike mot rike | Rike mot rike |
| Hungersnød | Hungersnød | Hungersnød |
| Kaos | ||
| Pest | Pest | |
| Jordskjelv | Jordskjelv | Jordskjelv |
| Fryktelige syn og store tegn fra himmelen | ||
| Føres fram for konger og landshøvdinger | ||
| Trengsel | ||
| Drepes | Drepes | |
| Hatet | Hatet | Hatet |
| Mange tar anstøt | ||
| Angi hverandre | Angi hverandre | Angi hverandre |
| Hate hverandre | ||
| Falske profeter | Falske profeter | |
| Lovløsheten tar overhånd | ||
| Kjærligheten kald hos mange | ||
| Evangeliet til hele verden | Evangeliet til hele verden | |
| En trengsel som aldri før | En trengsel som aldri før | |
| Solen formørket | Solen formørket | Solen formørket |
| Månen ikke gi sitt lys | Månen ikke gi sitt lys | Månen ikke gi sitt lys |
| Stjernene faller fra himmelen | Stjernene faller fra himmelen | Stjernene faller fra himmelen |
| Angst og rådvillhet når havet og bølgene bruser | ||
| Himmelens krefter skal rokkes | Himmelens krefter skal rokkes | Himmelens krefter skal rokkes |
Vi må leve med den forestående dommedagen i våre tanker. Ikke fordi vi frykter den dagen, men fordi det er en begivenhet som Guds trofaste ser fram til. Dette er dagen da vår Herre Jesus Kristus kommer tilbake for å utfri sin trofaste rest, og det kan umulig være noe å frykte dersom vi har vårt forhold til Gud i orden. De som ikke har sitt forhold til Gud i orden har all grunn til å frykte.
Profeten Jesaja forteller om den hendelsen vi vet snart kommer, Herrens Dag. Nå vil mange hevde at det Jesaja profeterer om er Judeas fall da Babylon erobret landet i år 605 f.Kr. Men de som hevder dette ser bort fra vers 10 i kapittel 13 som viser til endetidsbegiveneheter. I Jesaja 13,9-11 leser vi følgende: Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der. For himlenes stjerner og deres stjernebilder skal ikke lenger gi sitt lys. Solen skal være formørket når den stiger opp, og månen skal ikke gi noe lys. Jeg vil kreve verden til regnskap for ondskapen, og de ugudelige for deres misgjerning. Jeg vil gjøre ende på de hovmodiges stolthet og ydmyke voldsmennenes hovmod. Dette verset peker direkte til Matteus 24,29 hvor Jesus snakker om endetiden, og til Åpenbaringen hvor Johannes skriver om det samme i kapittel 6,12-14.17 og i 8,12.
Matteus 24,29: Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rokkes.
Åpenbaringen 6,12-14: Jeg så da Han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Og solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod. Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, som et fikentre som mister sine siste fikener når det blir ristet av en kraftig vind. Så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet vekk fra sitt sted. (Åpenbaringen 6,17) For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?
Åpenbaringen 8,12 Så blåste den fjerde engelen. Og en tredjedel av solen ble rammet, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dem skulle bli formørket, slik at en tredjedel av dagen skulle miste sitt lys, og natten likeså.
Enoks eksempel.
Hva kan vi lære av Enok? Det er ikke så mye å finne i Bibelen om ham. Foruten det som fortelles om ham i 1 Mosebok, at han var sønnen til Jared og at han fikk Metusalah som sin første sønn i tillegg flere sønner og døtre, levde i 365 år og ble tatt opp til himmelen er det bare disse versene som snakker om Enok i Bibelen.
Hebreerne 11,5: Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden. Og han ble ikke funnet, for Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han fått det vitnesbyrdet at han var til behag for Gud.
Judas 1,14-15: Enok, den sjuende fra Adam, profeterte også om disse menneskene og sa: Se, Herren kommer med ti tusener av Sine hellige for å holde dom over alle, for å refse alle ugudelige blant dem for alle deres ugudelige gjerninger som de har begått på ugudelig vis, og for alle de harde ord som de ugudelige synderne har talt imot Ham.
Enok må ha vært en bemerkelsesverdig mann. Han ble tatt levende opp til himmelen av Gud. Grunnen til det sies ikke, men siden han var til behag for Gud kan vi nok regne med at han var til anstøt for de han levde sammen med. Enok er et bilde på endetidsmenigheten på to måter.
For det første er han et bilde på Guds lille rest i endetiden som vil bli tatt opp til himmelen uten å se døden, (se 1 Tessalonikerbrev 4,17). I likhet med Enok vil Guds rest få det samme vitnesbyrdet fra Gud at de er til behag for Ham, og de vil bli gitt den levende Guds segl på sinne panner.
For det andre forkynte Enok omvendelse og anger til sin samtidige, at de skulle vende seg til Gud og slutte med sin ondskap. Det er akkurat det endetidsbudskapet som vi er kalt til å forkynne går ut på: Frykt Gud og gi Ham ære … … Tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder! (Åpenbaringen 14,6). Vi leser i 1 Mosebok 6,5 at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen. Selv om Enok ble tatt opp til himmelen 669 år før vannflommen kan vi likevel regne med at ondskapen var stor på hans tid. At han ble tatt opp til himmelen er det noen som tolker slik at hans liv var i fare på grunn av sin forkynnelse. Det er det samme vi opplever i vår tid. Satan hater SDA mer enn han hater noe annet på denne jord, og han vil etter hvert oppildne sine håndlangere til å forfølge, torturere og drepe de som ikke vil underordne seg dyrets bilde. Men denne lille Guds rest vil uredde fortsette å forkynne omvendelse og anger til en frådende verden helt til Frelseren Jesus Kristus kommer tilbake for å hente dem, slik Han gjorde med Enok.
Hva kan vi lære av historien til Enok? Det står at Enok var til behag for Gud, og av dette kan vi forstå at han også hadde en sterk tro på Gud, fordi uten tro er det umulig å være til behag for Ham, for den som kommer til Gud, må tro at Han er til og at Han er Den som belønner dem som søker Ham med iver, (Hebreerne 11,6).
Ellen G. White sier om Enok: Han nektet å gjøre noe som ville fornærme hans Gud. Han hadde alltid Herren i sine tanker. Han ba: «Herre lær meg din vei, så jeg ikke tar feil. Hva er din vilje med meg? Hva kan jeg gjøre for å ære deg, min Gud?» Dermed formet han hele tiden sin vei og kurs i samsvar med Guds bud, og han hadde fullkommen tillit og stolte helt på sin himmelske Far at han ville hjelpe ham. Han hadde ingen egen tanke eller vilje. Det hele var nedsenket i hans Fars vilje, (Last Days Events, 71.2 Engelsk).
I 1 Mosebok 5,24 ser vi Enoks vitnesbyrd, og dette er en utrolig vakker beskrivelse av hvordan Enok levde sitt liv: Enok vandret med Gud, og så ble han borte, for Gud tok ham til seg. Enok vandret med Gud, ikke bare av og til, men hele tiden. Han levde så nær Gud at hele livet hans var en daglig vandring med Ham. Han hadde Gud som sin venn og samtalepartner. Gud hadde kommet og besøkt Enok daglig, for å vandre med ham og samtale med ham.
Enok fortsatte der Abel begynte før han ble drept. Abel viste oss ved sitt offer det Førstefødte Lammet og blodet – altså forsoningen. Enok viser oss mer – at det vi mennesker trenger, i tillegg til Forsoningen, er en daglig vandring med Gud.
Ellen G. White sier dette om det miljøet Enok levde i: Enok hadde fristelser like godt som vi. Han var omgitt av et samfunn som ikke var mer vennlig mot rettferdighet enn det som omgir oss. Atmosfæren han åndet var tilsmusset av synd og korrupsjon på samme måte som vår, men han levde et liv i hellighet. Han var ubesmittet av de synder som bredte om seg på hans tid. Vi må forbli rene og ufordervede på samme måte. (Vitnesbyrd for kirken 2:122 (1868), LDE 71.4).
Vi må tillate Enoks eksempel inspirere våre liv og vår tro slik at vi også kan leve ekstraordinære liv her på jorden mens vi forkynner endetidsbudskapet og forbereder oss på Jesu gjenkomst. Som Abraham ble kalt til å forlate det hans familie hadde å tilby ham, er også vi kalt til å forlate det denne verden har å by på. Vi må fortsatt leve en tid til i denne verden, men la oss leve slik at vi setter slike spor etter oss som gjør at Gud vil se på oss på samme måte som han så på Enok. La verden rundt oss se at vi er barn av den Levende Gud, og vise dem den kjærligheten Jesus ville vist dem, selv om de vil oss vondt.
La oss følge det guddommelige kallet vi har fått. Gud har kalt oss ut av forvirringen som finnes i verden og som Babylon står bak. En forvirring som snart har smittet hele menneskeheten. Vi er kalt til å leve et annerledes liv enn verdens mennesker. Vi er kalt ut av verden. Vi er kalt til å være ekstraordinære. La oss leve som Enok.
Forberedt, eller ikke forberedt på Jesu gjenkomst.
I 1889 sa Ellen G. White dette: Hvis vi ikke finner noen glede nå når vi betrakter de himmelske ting; hvis vi ikke har noen interesse i å søke kunnskap om Gud, ingen glede i å se Kristi karakter; hvis vi ikke føler oss tiltrukket av hellighet – da kan vi være sikre på at vårt håp om himmelen er forgjeves. Den kristnes høye mål er å være i fullstendig samsvar med Guds vilje. Han vil elske å snakke om Gud, om Jesus, om det salige og rene hjem som Kristus har forberedt for dem som elsker ham. Det å betrakte disse temaene, når sjelen fryder seg over Guds velsignede forsikringer, sammenlignes av apostelen med gleden av de kommende tiders dyder. (Last Days Events 73.4 Engelsk).
Som vi har sett så er det to måter å tilnærme seg Gud på. Slik har det vært siden Kains og Abels dager. Dessverre så velger flertallet Kains vei, der det er om å gjøre å tilbe Gud etter eget forgodtbefinnende. Dette er å finne en annen vei til Gud enn den Gud selv har foreskrevet, og den første som gjorde det var som sagt Kain. Etter den stor vannflommen var det Nimrod som var den første til å lede menneskene i opposisjon mot Gud, ved å gjøre som Kain. I dag følger nesten hele verden Kains linje. Mindretallet velger fortsatt å tilbe Gud slik Han har foreskrevet det, uansett hva det måtte koste dem. De følger Abels, eller Sets linje, for det var da Set fikk sin første sønn, Enosj, at menneskene begynte å påkalle Herrens navn, (se 1 Mosebok 4,26).
De som ikke finner glede i de himmelske ting vil gå fortapt når dagen kommer. Det betyr ikke at alle som i dag ikke føler seg tiltrukket av Kristus og Hans karakter er fortapt, for Gud kaller stadig på alle mennesker for å få dem til å omvende seg. Frelsesplanen ble gjort klar før mennesket ble skapt, og ble iverksatt samme dag som Adam og Eva falt i synd. ‘Da kalte Gud på Adam’ står det i 1 Mosebok 3,9 ‘og sa til ham: Hvor er du?’ Siden den gang har Gud kalt på den falne menneskeslekt hver eneste dag for å få oss til å vende om, oppgi synden og vende oss til Ham, og Gud holder fortsatt på med å kalle på menneskene, og det vil Han gjøre helt til nådedøren lukkes. Da vil alles skjebner være avgjort for all evighet. I Bibelens siste bok finner vi Guds siste kall og advarsel til den falne menneskeheten. Gjennom sine tjenere kaller Gud på folk på denne måten: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager, (Åpenbaringen 18,4).
Gud kaller på alle menneskene fordi Han elsker hvert eneste menneske på denne planeten. Det betyr ingen ting hva du har gjort, hvem du er eller hvor du bor. Det eneste som betyr noe er at du svarer positivt på Guds kall, for Gud høyeste ønske er at nettopp DU skal bli frelst, for i hele det uendelige store universet så er nettopp DU den viktigste personen for Gud.
En av forberedelsene til endetiden er å holde alle Guds ti bud, og spesielt Herrens sabbat som er nedfelt i det fjerde budet. Det er sabbatspørsmålet, som vil bli den største prøvelsen for Guds trofaste rest. Det er her det siste store slaget vil stå, og det er her våre motstandere vil bruke alle midler for å få oss til å vakle og falle. Ellen G. White sier i Herren har vist meg, 62.2: Jeg så at de som er motstandere av Herrens sabbat, ikke kunne påvise at vår oppfatning er gal ut fra Bibelen. Derfor ville de baktale dem som tror sannheten og forkynner den og angripe deres karakter. Mange som tidligere hadde vært gudfryktige og elsket Gud og hans ord, er blitt så forherdet av å forkaste sannheten, at de ikke nøler med å komme med ondt snakk og falske anklager mot dem som elsker den hellige sabbaten. Dette gjør de for å svekke innflytelsen fra dem som fryktløst forkynner sannheten. Men dette vil ikke hindre Guds verk. Denne oppførselen fra dem som hater sannheten, vil i virkeligheten føre til at noen får øynene opp. Enhver juvel vil bli hentet ut og samlet. Herrens hånd vil samle de trofaste av sitt folk, og han vil fullføre verket på en herlig måte.
Andre forberedelser vi kan gjøre er å sette oss inn i skriften, å forstå hva Gud ønsker å fortelle oss gjennom sitt Ord, og ikke minst leve ut det vi lærer og har lært, slik at vi viser det i dagliglivet. Vi kan ikke tillate oss selv å være opptatt av ting som leder tankene til det verdslige. Ellen G. White sier dette: Det er for mye jag etter fornøyelser og etter de ting som trekker oppmerksomheten mot denne verden. Tankene dveler for mye ved klesdrakten, og tungen er for ofte opptatt med meningsløse og uvesentlige samtaleemner. Vi motsier vår bekjennelse, for vår tale er ikke i himmelen, der vi venter vår frelser fra, (Herren har vist meg, 102.1).
Dette er en krass kritikk av mye av det vi holder på med i menigheten i dag. Alt for mange er for mye opptatt av de ting som er nevnt over. Nå sier verken Ellen G. White eller jeg at vi ikke kan drive med fritidsaktiviteter. Det er først når det går på bekostning av den tiden vi burde ha brukt sammen med Gud det er feil. Hun sier at der er for mye jag etter fornøyelser og etter de ting som trekker oppmerksomheten mot denne verden, på hennes tid. Hva ville hun ha sagt i dag?
Alt for ofte kan vi se våre søsken oppsøke sosiale medier på sine mobiler, eller den hellige dingsen som en pastor en gang kalte mobiltelefonen. Noen legger ikke skjul på det engang! Hvor mye mer tid bruker de ikke da på dette når de ikke er i kirken? Er dette rett forberedelse? Mobiltelefoner og datamaskiner har kommet for å bli, så kan vi mene det vi vil om dette. Men en ting er helt sikkert. Vår fiende bruker også mobilen, datamaskinen, internett og sosiale medier for å få oss til å bruke vår tid på totalt unyttige ting. Sosiale medier kalles det, men smak litt på uttrykket sosiale medier. Hvor sosiale er vi når vi lukker oss inne på et rom, sitter det alene i tussmørket og bruker Facebook, Instagram, Twitter eller noen av de andre plattformene? Jeg kan ikke se at vi er sosiale i det hele tatt. Det finnes til og med ektepar som stort sett kommuniserer via sosiale medier. Mange skryter av å ha hundrevis og tusenvis av venner på Facebook, venner de aldri har møtt, og som de mest sannsynlig aldri noen gang vil komme til å møte heller. Da foretrekker jeg å ha en håndfull eller to med venner jeg kan være sammen med og sosial med.
Hva om vi brukte like mye tid på Gud, bibelstudier og bønn som gjennomsnittsmennesket bruker på sosiale medier. Da ville verden ha opplevd en vekkelse uten sidestykke, og da hadde vi alle vært forberedt på Jesu gjenkomst. Tenk om vi snakket men en nabo eller tilfeldig forbipasserende om Jesus like ofte som vi logger på Facebook, da ville kirkene våre vært fulle av nyomvendte.
Vi kan ikke gjøre noen ting uten at Gud ser det. Ingen ting kan skjules for Gud, verken tanker, ord eller gjerninger. Vi må ta inn over oss det Hagar sa da hun møtte Herren i ørkenen etter at hun hadde flyktet fra Sara. Hun sa: Du er den Gud som ser, (1 Mosebok 16,13). Det må vi alltid huske på. Vi må derfor oppføre oss anstendig om vi er alene, sammen med trossøsken eller om vi er i sosiale sammenhenger. Gud ser oss, så la vår oppførsel være en del av våre forberedelser til Jesu gjenkomst.
Hvis din stilling er korrekt ovenfor Gud i dag, er du også rede hvis Kristus skulle komme i dag. (Last Days Events 74.1 Engelsk). Hvis din stilling ikke er korrekt ovenfor Gud, er det fortsatt ikke for sent å begynne å forberede seg for de kommende hendelsene som vil avslutte verdens historie slik vi kjenner den i dag. Kjære leser, ikke usett det lenger. Gud går rundt og roper navnet ditt, og spør «hvor er du» og «kom ut av henne min kjære venn».
Søk kjærlighetens Gud i dag, og han vil komme deg løpende i møte, legge armene sine rundt deg og hviske i ditt øre «velkommen hjem, jeg har lengtet etter å gå sammen med deg og å snakke med deg og endelig er vi sammen».