Innledning.
I 1902 sa Ellen G. White følgende: Syvendedagsadventistene er utvalgt av Gud som et spesielt folk, atskilt fra verden. Med sannhetens store meisel har han skåret dem ut av verdens steinbrudd og ført dem nær seg selv. Han har kalt dem til å være hans representanter i det siste store frelsesverket. Den største sannheten som noen gang er betrodd dødelige mennesker, de mest høytidelige og fryktelige advarsler Gud noen gang har sendt mennesker, har blitt betrodd dem å gi til verden, (Oversatt fra engelsk 7T 138.2).
Når Guds trofaste, lille rest forkynner det budskapet de har blitt betrodd vil det ikke gå upåaktet hen. Det vil bli to vidt forskjellige reaksjoner på forkynnelsen. 1) Mange vil ta til seg forkynnelsen og disse vender seg til himmelens Gud. 2) De som ikke tar til seg denne forkynnelsen vil forherde seg og angripe adventistene, først med løgner og senere med makt og vold. Falske vekkelser vil oppstå, og disse vil følges av mystiske tegn og under, som bl.a. Åpenbaringen 13,13 forteller oss: Han utfører store tegn, slik at han til og med får ild til å falle fra himmelen ned på jorden i menneskers påsyn. Disse falske vekkelsene vil også følges av falske omvendelser som fører mennesker fra mørke til belgmørke. Den som står bak de falske vekkelsene og omvendelsene er vår fiende, Satan, og han leder verden på sin vei mot undergangen. Han gir seg imidlertid ikke så lett, og han vil gjøre alt som står i hans makt for at Guds trofaste lille skal falle fra troen.
Vår verden er på full fart mot den siste krisen, og vi ser at verden dras mer og mer mot et økumenisk samarbeid som ikke bare favner de kristne kirkene, men som også omfavner alle hedenske religioner og sekulære organisasjoner. At dette vil skje kan vi lese om i Åpenbaringen 13,1-3: Og jeg så et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn. Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene til en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt. Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret.
Alle som har lest en del om dette temaet vet at dyret fra havet er Romerriket i begge faser, både militær-politisk og religiøs-politisk, altså pavemakten. Pavemakten har tatt opp i seg alle hedenske religioner, filosofi og menneskelige tradisjoner fra sine forgjengere, leoparden (Grekenland), bjørnen (Medo-Persia) og løven (Babylon) (se Norsk; Generelt om Daniel og Åpenbaringen; Daniel bok, innledning og kapittel 2) og videreutviklet dette. Vi vet også at pavemakten ble dødelig såret i 1798 da paven ble avsatt og kastet i fengsel, for så å få tilbake religiøs makt kort tid etter da en ny pave ble valgt, og politisk makt i 1929 da Mussolini ga Vatikanet tilbake til paven. Såret ble leget, og etter det annet vatikankonsil som også kalles det 21. Økumeniske Kirkemøtet, som ble avholdt i fire sesjoner fra 1962 til 1965, har det økumeniske samarbeidet virkelig skutt fart.
Den 31. oktober 2017, på 500 årsdagen for Luthers reformasjon ble reformasjonen formelt avsluttet ved en økumenisk seremoni hvor representanter fra nær sagt alle de forskjellige reformerte og lutherske kirkene gikk sammen med den katolske kirken i en såkalt ‘minnemarkering av reformasjonen’, noe som kun var det tredje og siste skrittet på veien til en fullstendig utvisking av reformasjonen. (Se også Norsk; Endetiden begynner; Endetidsbegivenheter, del 1.)
Det er imidlertid en gruppe kristne som ikke lar seg sluke av dette økumeniske samarbeidet. Denne gruppen kristne er nevnt i Bibelen som dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd (Åpenbaringen 12,17), og de som holder Guds bud og Jesu tro, (Åpenbaringen 14,12; DNB 1930) Åpenbaringen 12,17 forteller også at denne gruppen kristne vil bli gjenstand for Satans store hat, og Johannes fikk se i sine syn da han satt på Patmos at dragen (= Satan) ble rasende på kvinnen (= kirken), og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt (= de som ikke vil innordne seg under det økumeniske samarbeidet), dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd. Jesu Kristi vitnesbyrd er for øvrig profetiens ånd, (Åpenbaringen 19,10).
Guds bud, og spesielt Guds fjerde bud, sabbatsbudet, vil være gjenstand for den siste store prøvelsen Guds folk må gå gjennom. Pavemakten har innført en falsk sabbat – søndagen, og det vil om kort tid bli innført en verdensvid søndagslov som alle må respektere. Hva slags innpakning den får gjenstår å se, men den kommer. Kanskje i form av «Familiedagen» eller i form av «de ti klimabudene». Hva som helst kan bakes inn i en slik lov, men essensen vil være at søndagen skal være verdens hviledag, gitt av pavemakten.
De som ikke vil etterkomme påleggene i den kommende søndagsloven vil bli utsatt for forfølgelse, og etter hvert vil det bli utstedt et dødsdekret mot de som holder Guds sabbat – lørdagen, fordi denne gruppen vil etter hvert få skylden for all elendighet de ugudelige vil oppleve som følge av de siste sju plagene. Disse plagene vil kun ramme de ugudelige og ikke Guds trofaste, lille rest.
Det fører unektelig til en polarisering all den tid det er en gruppe kristne som ikke vil la seg forblinde av pavemakten store og fine ord. Denne lille underlige gruppen nekter å la seg sluke av det økumeniske samarbeidet. De holder fast på Guds ti bud, og de er villige til å følge sin frelser uansett hvor Han ber dem om å gå, om det så er til bålet eller skafottet. I Åpenbaringen 14,4 sier Johannes følgende om denne gruppen: Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble frikjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og for Lammet.
Alle Bibeltekster er fra Bibelen Guds Ord 4. utgave om ikke annet er angitt.
Historien har vist oss.
Allerede i gammeltestamentlig tid var det mange som drev med åndemaning, og vi ser at dette fenomenet er absolutt høyst velgående i vår tid. I gammeltestamentlig tid ble disse kalt for trollmenn. Vi ser at det som en gang skjedde med Israel og med urkirken også har skjedd i vår tid. Dette viser oss at Satan jobber etter en målbevisst plan for å få Guds trofaste rest til å falle fra den sanne troen. Selv om han bruker forskjellige midler til å føre folket til fall er planen den samme. Djevelen vil ta så mange som mulig med seg i fortapelsen, og helst hele menneskeheten.
I Norge har vi en prinsesse som hadde en skole hvor man kunne lære å snakke med engler. Denne skolen var i drift fra tidlig på 2000-tallet til sommeren 2019. Denne skolen het Astarta Education og ga elevene opplæring i hvordan utvikle sin åndelige dimensjon, og hvordan møte sin skytsengel. I 2022, har denne prinsessen forlovet seg med en sjaman. Også i det Norske kongehuset har ondskapen fått innpass.
I gammeltestamentlig tid var det forbundet med dødsstraff å involvere seg i åndemaning, spådom, tegntyding og spiritisme. I vår tid har dette blitt akseptert og vi finner New Age-teologi i mange kristne kirkesamfunn. Hvordan dette har funnet veien inn i den kristne kirken vet vi. Da keiser Konstantin «konverterte» til kristendommen, ja, jeg skriver «konverterte» i anførselstegn fordi det var ikke en ekte omvendelse som skjedde med keiser Konstantin. Den var kun politisk motivert. Da Konstantin gjorde kristendommen til en statsreligion, på linje med alle de andre religionene, deriblant keiserdyrkelsen, åpnet keiseren helvetes dører og hedenskapen flommet for alvor inn over kirken i begynnelsen av det 4. århundre. Alle de hedenske religionene som hadde blitt akkumulert opp gjennom Babylon, Medo-Persia, Grekenland og inn i Romerriket blomstret nå for fullt i den kristne kirken. Med tiden fortsatte pavemakten å utvikle dette og i dag har vi en synkretisme som verden ikke har sett maken til tidligere i form av den falne katolske kirken og hennes døtre, de falne lutherske og protestantiske kirkesamfunnene som har krøpet tilbake til moderen. Det er ikke til å undres over at den katolske kirken blir kalt Babylon (Babel) av både Peter og Johannes. En av betydningene av ordet Babylon (Babel) er forvirring.
I gammeltestamentlig tid.
Etter at Gud hadde ført Israel ut fra slaveriet i Egypt ga Han dem mange bud og lover som fortalte dem hva de kunne gjøre og hva de absolutt ikke skulle gjøre. Gud ville ikke at hans folk skulle ta etter skikkene til sine hedenske naboer, men holde seg rene for Ham, men det gikk ikke lang tid før Israel tok etter hedenskapen til nabofolkene. I Dommerne 17,1-6 står det: Det var en mann fra Efraims fjelland, og navnet hans var Mika. Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du la en forbannelse over så til og med jeg hørte det, se, dette sølvet er hos meg. Jeg tok det. Og hans mor sa: Vær du bare velsignet av Herren, min sønn! Da han hadde gitt de elleve hundre sekel sølv tilbake til sin mor, sa hans mor: Dette sølvet fra min hånd er helt og fullt innviet til Herren. Det er overgitt til min sønn, så han kan lage et utskåret bilde og et støpt bilde. Derfor gir jeg det tilbake til deg. Da han hadde gitt sølvet tilbake til sin mor, tok hans mor to hundre sekel av sølvet og gav dem til gullsmeden, og han laget det til et utskåret bilde og et støpt bilde. De ble i Mikas hus. Mannen Mika hadde et gudshus, og han laget en livkjortel og husguder. Han innviet en av sine sønner, og han ble prest for ham. I de dager var det ingen konge i Israel. Enhver gjorde det som var rett i egne øyne.
Legg spesielt merke til den siste setningen: Enhver gjorde det som var rett i egne øyne. Mon tro om vi ikke ser det samme i våre dager. Som vi ser av denne teksten så hadde Israel falt fra den rette troen, og det var ingen som kunne lede dem på rett vei. Det var ingen konge i Israel i de dager, står det. Spørsmålet er om det ble noe bedre da Israel fikk en konge.
Saul ble salvet til Israels første konge, så kan vi se hva som skjedde under hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid ville Saul rådføre seg med profeten Samuel, men problemet var at Samuel var død. Da oppsøkte Saul en åndemaner i En-Dor for å få henne til å ta kontakt med den døde profeten. I 1 Samuel 28,7 står det: … Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne. Tjenerne hans sa til ham: Det er en kvinne i En-Dor. Hun kan mane fram døde.
Også Salomo, som elsket Herren (1 Kongebok 3,3) falt og bygde offerhauger for fremmede guder: Så bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, Moabs avskyelige avgud, på berget øst for Jerusalem, og for Molok, Ammonfolkets avskyelige avgud, (1 Kongebok 11,7). Etter Salomo gikk det åndelige livet til Guds folk opp og ned. I perioder var de trofaste mot Gud for så å falle igjen, og dette skjedde om og om igjen.
I nytestamentlig tid.
Når vi kommer til nytestamentlig tid ser vi at dette problemet fortsatt eksisterer, og at det til og med har utviklet seg. I Samaria var det en trollmann som het Simon som omvendte seg da han så hvilke undere apostlene gjorde. Da han så at de som apostlene døpte fikk den Hellige Ånd ville han kjøpe denne gaven. Lukas forteller om dette i Apostlenes gjerninger 8,9-25: Men det var en mann der som hette Simon, som tidligere hadde drevet med trolldom i byen og skapt undring hos folket i Samaria. Han hadde gitt seg ut for å være noe stort, (vers 9). Men da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han og tilbød dem penger og sa: Gi også meg denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd, (vers 18-19).
Noe senere var Barnabas og Paulus på Kypros. I Apostlenes gjerninger 13,4-12 skriver Lukas dette: Da de nå hadde gått over øya til Pafos, fant de en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus, Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Denne mannen bad til seg Barnabas og Saulus, for han ønsket å få høre Guds ord. Men Elymas, trollmannen, som navnet hans betyr, stod dem imot, og han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen, (vers 6-8).
Til Galaterne sier Paulus: Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere slik at dere ikke lenger skulle lyde sannheten, dere som hos dere selv har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet? Galaterne 3,1.
I Galaterne kapittel 5 diskuterer Paulus det å ‘vandre i Ånden’, og i versene 16-21 leser vi: Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil. Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven. Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
I kapittel 18 i Åpenbaringen tar apostelen Johannes opp situasjonen i den kirken han selv var med å grunnlegge. Når Johannes sier i Åpenbaringen 18,23 «Ikke noe lampelys skal skinne i deg mer*», så er det den katolske kirken han mener da kapitlet tar for seg dommen over den falne kirken, noe som kommer til syne i vers 4 hvor han sier «kom ut fra henne, mitt folk». Henne er her kirken. I vers 21 brukes benevnelsen Babylon, som også er et uttrykk for kirken, og i vers 23* sier Johannes: Ikke noe lampelys skal skinne i deg mer, og røsten av brudgom og brud skal aldri høres i deg mer. For dine kjøpmenn var de store menn på jorden, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført. Som vi ser så profeterte Johannes da kirken fortsatt var så godt som ren og ubesmittet av hedenskap at det ville skje en endring.
I det siste kapitlet i Åpenbaringen, kapittel 22, sier Johannes dette: Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn, Åpenbaringen 22,14-15. Det er kun de som gjør Hans bud som er Guds bud som vil komme inn til evig liv, ikke trollmennene, de vil befinne seg utenfor sammen med alle de andre som ikke har omvendt seg fra sine synder.
Hva sier Bibelen om dette?
Det var vanlig blant hedningene å drive med åndemaning, spådom, tegntyding, spiritisme med mer, og i 5 Mosebok 18,10-12 leser vi: Det må ikke finnes noen hos deg som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden, eller en som driver med spådom, eller en tegntyder eller en som tyder overnaturlige varsler, eller en trollmann eller en som kaster besvergelser eller er et medium for åndemaning, eller en som driver med spiritisme, eller en som påkaller de døde. For hver den som gjør dette, er en styggedom for Herren. På grunn av disse styggedommene driver Herren din Gud dem bort fra ditt ansikt.
For å unngå å bli fanget inn i den spiritistiske snaren må vi være klar over hva de forskjellige organisasjonene står for og ikke minst hva Bibelen sier om slike ting. Uten å ha studert Skriften har vi ingen mulighet til å stå imot de onde kreftene som ligger bak vår tids spiritisme. Men hvordan kan vi gjøre dette på en bibelsk måte? Like etter at Israel hadde inntatt Kanaan sa Josva til dem: Derfor skal dere nå frykte Herren, tjene Ham helhjertet og i sannhet, og ta avstand fra de gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Elven og i Egypt. Tjen Herren! (Josva 24,14.)
Hva slags religion var det som egypterne praktiserte? De hadde et stort antall guder, og Farao anså seg selv som gud på jorden. Det hele var i bunn og grunn spiritisme, som Bibelen advarer oss mot gjentatte ganger. Hvor alvorlig Gud ser på dette kommer fram av følgende vers: 3 Mosebok 19,31 Vend dere ikke til åndemanere og dem som driver med spiritisme. Søk dem ikke, så dere ikke blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud. 3 Mosebok 20,6 Den som vender seg til åndemanere og dem som driver med spiritisme, for å drive hor med dem, mot ham vil Jeg vende Mitt åsyn og utrydde ham fra hans folk. 3 Mosebok 20,27 En mann eller en kvinne som er et medium for åndemaning eller som driver med spiritisme, skal sannelig dø. De skal steine dem. Deres blod skal komme over dem.
Videre finner vi dette. Det står om Manasse, som ble konge da han var 12 år gammel, at han bygde opp igjen offerhaugene, reiste opp altere for Ba’al og lagde en Asjera-pæl, og i 2 Kongebok 21,6 leser vi: Han lot også sin sønn gå gjennom ilden, drive med spådom, søke overnaturlige varsler og drive med åndemaning og spiritisme. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, så han egget Ham til vrede. Også i 2 Krønikerbok 33,6 er det skrevet om den samme kong Manasse: Han lot også sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal. Han drev med tegntydning, tok varsler, drev med trolldom og gikk til medier for åndemaning og spiritisme. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne, så han egget Ham til vrede.
I Jesaja 8,19 sier profeten dette: Når de sier til dere: Søk dem som maner fram de døde, og spiritistene, som piper og mumler, skal ikke da et folk søke sin Gud? Skal de søke de døde for de levende? … og Jesaja fortsetter i vers 20 med å fortelle den eneste måten å unngå spiritisme på er et Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, får de aldri se morgenrøden.
Jesaja 19,1-3 tar opp problemet Egypt, og hva som vil skje med egypterne fordi de dyrker avguder og driver med magi, åndemaning og spiritisme: Byrden om Egypt: Se, Herren rir på en lett sky og kommer til Egypt. Avgudene i Egypt vakler for Hans åsyn, og egypterne gripes av mismot i hjertet. Jeg skal egge Egypt opp mot Egypt. De skal stride, hver mot sin bror og hver mot sin neste, by mot by, kongerike mot kongerike. Egypt får en ånd av tomhet inne i seg. Jeg gjør deres råd til intet, og de skal søke til avgudene og dem som driver med magi, til mediene for åndemaning og spiritistene.
Det var også lyspunkter i det gamle Israel. 2 Kongebok 23,24 forteller oss om den reformasjonen som kong Josjia startet: Dessuten fikk Josjia bort dem som drev med åndemaning og spiritisme, husguder og avguder, alle de avskyelige tingene som hadde vært å se i landet Juda og i Jerusalem. Dette ble gjort for å holde ordene i loven som var skrevet i den boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.
Som vi ser så var det en av det gamle testamentets bøker som var blitt gjenfunnet i en tempelvegg som ble restaurert som utløste en reformasjon og vekkelse på Josjias tid.
Slik må også vi være befestet i sannheten. Vi har den tilgjengelig, og vi må benytte hver ledig tid til å studere skriftene, og spesielt det som handler om den siste tiden som vi lever i. vi vet fra Jesu tale til disiplene på Oljeberget like før han ble korsfestet at det vil komme falske profeter og falske kristuser. For å kunne avgjøre hvilke som er falske og hvilke som er ekte må vi ha gode bibelkunnskaper. Vi må sette oss selv i en slik situasjon at vi kan si: «Så sier Herren» og «Til loven og vitnesbyrdet». Om noen ber oss om å søke råd blant de døde skal vi stille dem spørsmålet: Hvorfor spørre de døde, når vi kan søke den levende Guds råd? De døde er og blir døde, blant dem er det ingen som tenker, de vet ingen ting, så hvorfor skal vi søke de døde om råd? Se bare hva den vise kong Salomo sa: For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ingenting, og de får ikke mer noen lønn, for minnet om dem er glemt. Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå gått tapt. Aldri i evighet skal de få del i noe av det som hender under solen, Forkynneren 9,5-6. Alt det din hånd finner ut den skal gjøre, gjør det med all din kraft! For det er ingen gjerning, plan, kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går, Forkynneren 9,10.
Falske hyrder.
Det er mange som framstiller seg selv som rettferdige og prektige mennesker i den menigheten som er Guds siste menighet på jorden, endetidsmenigheten. Disse menneskene framstår som ekte adventister når de er sammen med andre mennesker, men har sine skjulte synder som de kjæler for. Dette gjelder både leg og lærd. De som har størst ansvar er de som har påtatt seg oppgaven å lede menigheten framover til målet, det er de som har teologisk utdannelse og som kaller seg pastorer. Om disse skriver Ellen G. White: Jeg er blitt vist at de falske hyrder er beruset, men ikke av vin. De raver, men ikke av sterk drikk. Guds sannheter er skjult for dem, de kan ikke se dem. Når de blir spurt om hva den syvendedags sabbat er, om den er den sanne bibelske sabbat eller ikke, så forteller de fabler. Jeg så at disse profeter var lik rever i ørkenen. De hadde ikke tettet igjen hullet i muren, de hadde ikke reist opp gjerdene så Guds folk kan bli stående i kampen på Herrens dag. Når noen blir interessert og spør disse falske hyrder hva som er sannhet, gjør de sitt ytterste for å berolige det søkende sinn, om de så må motsi seg selv, (Herren har vist meg, 114.1).
Hvordan skal da menigheten finne veien i denne forvirringen som også har sneket seg inn blant Guds trofaste folk i endetiden? Et viktig kapittel som forteller oss om hvilket oppdrag Gud har gitt endetidsmenigheten sin finner vi hos Jesaja, og i kapittel 58,12 finner vi denne teksten: De som kommer fra deg, skal bygge opp igjen de gamle, ødelagte stedene. Du skal reise opp igjen de grunnvollene som har tilhørt slekt etter slekt. Du skal kalles den som setter bruddet i stand, den som bygger veiene opp igjen så det blir mulig å bo der.
Men mange av våre pastorer befinner seg dessverre i mørket. Selv om de har mottatt lys over skriften vil de ikke ta imot dette lyset. I stedet for å bygge på Guds sannhet velger de å leve i mørket og lage seg sine egne sannheter. De har latt seg inspirere av spiritismen, og de fører menigheten til fall. Dette problemet har funnet veien helt opp til toppledelsen innenfor vårt kirkesamfunn. Og om vi ser på de forkynnerne og skribentene som i dag er foretrukket av vårt øverste organ, General Conference, til å skrive forklaringer til Bibelens bøker o.l. så ser vi at fellesnevneren for dem er at mange av dem forkynner ting som de ikke finner støtte for i Bibelen, som for eksempel det å støtte homofili, og de forkynner også at Gud ikke dømmer – fordi Gud er kjærlighet! Dette gjør de til tross for at de vet hva det står i Bibelen.
Om homofili sier Paulus i Romerne 1,25-32 at: de byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv. Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør de ting som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet. De ble slike som setter ut rykter, baktalere, gudshatere, voldsmenn, stolte, skrythalser, de finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, de vil ikke tilgi, de er ubarmhjertige. Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som gjør det. I 1 Timoteus 1,8-10 sier Paulus dette: Vi vet imidlertid at loven er god, hvis man bruker den på lovlig måte, og vit dette: Loven er ikke lagt fram for en rettferdig, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og for syndere, for de vanhellige og verdslige, for dem som dreper sine fedre og dem som dreper sine mødre, for manndrapere, for horkarer, for menn som har seksuell omgang med menn, for folk som driver med menneskehandel, for løgnere, for slike som sverger falskt, og hva ellers som er imot den sunne lære.
Når det gjelder dommen og Guds rolle sier Bibelen dette i Salme 9,9 Han skal dømme verden med rettferdighet, og uten forskjell skal Han forkynne dom over folkeslagene, (se også Salme 96,13; 98,9). I Romerne 2,16 står det: på den dagen da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus. Og i Apostlenes gjerninger 17,31 sier Lukas: For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.
En personlig opplevelse.
Da jeg var nydøpt var jeg veldig ivrig til å søke hjelp hos en av min kirkes pastorer, og han var mer enn villig til å hjelpe meg. Jeg følte jeg hadde framgang i mine studier og var tilfreds med dette. Men så begynte det å butte imot. Hver gang jeg skulle skrive noe om profetiene, og jeg rådførte meg med ‘min pastor’ for å få hjelp til hvordan jeg skulle forstå et vers eller avsnitt, stoppet det opp av seg selv. Jeg klarte bare ikke å komme videre. Så en natt hadde jeg en drøm. Jeg må skyte inn at jeg aldri, med et par unntak, husker hva jeg drømmer, og det er dette som gjør denne drømmen så spesiell for meg. Denne drømmen ble en øyeåpner for meg på mange måter. Den var slik: Jeg var ute og gikk på en lang slette, og foran meg gikk det en mann. Uansett hvor fort eller sakte jeg gikk var avstanden til ham den samme, og jeg så bare ryggen hans. Så begynte han å gå nedover en bakke, og jeg fulgte etter. Nedover bakken begynte det å bli mørkere og mørkere, men fortsatt var det nok lys så det var mulig å se. Nederst var det en diger stein, og derfra måtte man hoppe ned for å komme videre, og rett bortenfor denne steinen var mørket intenst. Han som gikk foran meg hoppet ned, og da jeg kom til den steinen forsto jeg at jeg aldri ville komme opp igjen dersom jeg hoppet ned, så jeg ble stående. Da han forsto at jeg ikke hadde hoppet ned snudde han seg, og til min stor overraskelse så jeg ansiktet til min pastor. Da jeg våknet bestemte jeg meg for ikke å rådføre meg mer med denne pastoren, og igjen kom igjen videre med mitt arbeid. Jeg er sikker på at jeg fikk en advarsel mot å følge ham, eller andre for den saks skyld.
Jeg nevner dette fordi det som det er snakk om er at alt for mange av våre ledere, og andre vanlige medlemmer for den saks skyld, framstiller seg selv som en annen enn det de i virkeligheten er. Min pastor nyter virkelig stor oppmerksomhet, og når han taler er kirken full. Det kommer mennesker som aldri ellers vill ha kommet. Det er navnet hans som trekker dem til kirken, ikke Jesus. Det i seg selv burde vært en advarsel og tankevekker. Noe senere fikk jeg høre opptak en tale vedkommende pastor hadde holdt hvor han sier at Gud ikke dømmer de ugudelige. Han hadde også på et tidspunkt hatt et symposium i vår kirke hvor han hadde invitert deltakere for å belyse «problemet rundt vår holdning til homofili», og hvor både han og de andre deltakerne forsvarte det Bibelen kaller en styggedom.
Ellen G. White fraråder oss mot å omgå disse menneskene, og sier vi ikke skal ha noe med dem å gjøre. Vi skal ikke engang oppsøke deres møter, for da oppmuntrer vi dem sier hun. I Herren har vist meg, 115.3, sier hun dette: Jeg ble vist nødvendigheten av at de som tror at vi har det siste budskap om tilgivelse, skiller seg fra dem som daglig tilegner seg nye villfarelser. Jeg så at verken unge eller gamle bør være til stede på deres møter. For det er galt å oppmuntre dem når de forkynner vranglære, som er en dødelig gift for sinnet, og lærer menneskebud. Innflytelsen fra slike møter er ikke god. Hvis Gud har frigjort oss fra mørke og villfarelse, skulle vi holde fast på den frihet han har gitt oss og fryde oss i sannheten. Gud blir misfornøyd med oss hvis vi går for å høre på vranglære uten at vi er nødt til det. For med mindre han sender oss til disse møtene, hvor vranglære snikes inn på menneskene, vil han ikke bevare oss. Englene slutter å våke over oss, og vi blir overlatt til fiendens angrep. Vi blir formørket og svekket av ham og hans onde englers kraft. Lyset rundt oss blir forurenset av mørket.
For at vi ikke skal komme opp i samme situasjon må vi daglig, og hver for oss, studere Bibelen under bønn og søke Guds veiledning gjennom den Hellige Ånd. Det høres kanskje litt rart ut at jeg sier det slik. Har ikke våre teologer studert skriften? Selvfølgelig har de det. Men mange av dem har tatt til seg mye ros fra sine omgivelser, og ros er noe som preger stoltheten til oss mennesker. Når stoltheten får vokse i ens hjerte vil Jesus avta, og plutselig befinner man seg på et sted man ikke skulle være. Da han man kommet til enden av sletten og begynt å gå nedover bakken. Men ennå er det tid til å endre seg, for når man kommer nederst i bakken må man ta et aktivt valg. Enten velger man aktivt å hoppe ned den siste biten av nedfarten eller så velger man aktivt å snu og starte å gå opp igjen.
Vi skal imidlertid være forsiktige med alt vi sier og gjør, for alle ting vi bruker mye tid på, tid vi burde ha brukt til bibelstudier og bønn, vil være med på å bringe oss nærmere denne steinen nederst i bakken. Det må vi alltid ha i tankene. La oss ikke være stolte av ikke å ha hoppet ned, men la oss takke Gud for at Han viser oss den rette veien som fører oss opp og hjem.