Advarslene opp gjennom tiden.
Det har vært gitt mange advarsler til en ulydig menneskeslekt opp gjennom historien. Nedenfor følger noen av dem. Vi må ha i hodet at Babylon er et annet navn på både den katolske kirke og de falne protestantiske kirkene når vi leser de følgende versene. Når det gjelder Jesaja så levde han før Babylon erobret Juda, Jeremias var profeten som advarte kongen og folket i Juda om den kommende ulykken, men folket ville først ikke høre på ham, senere var det umulig for folket å flykte ut fra Babylons midte, Sakarja virket mot slutten av fangenskapet, men det var fortsatt ikke mulig for jødene å rømme av sted, bort fra Babylons datter. Johannes skrev Åpenbaringen i år 96 e.Kr. og lenge etter at det fysiske Babylon var blitt erobret. Det disse versene handler om er derfor like mye endetidens Babylon og Guds kirkes trofaste rest.
Jesaja 48,20 Dra ut fra Babylon! Flykt fra kaldeerne! Forkynn dette med jublende røst, la det høres helt til jordens ender! Si: Herren har forløst Sin tjener Jakob.
Jeremia 50,8 Flytt ut av Babylons midte, dra ut fra kaldeernes land! Vær som bukkene foran flokken!
Jeremia 51,6 Flykt ut fra Babylons midte, hver og en må redde sitt liv. La dere ikke bli brakt til taushet ved hennes misgjerning, for dette er tiden da Herren skal ta hevn. Han skal gi henne gjengjeld.
Jeremia 51,45 Mitt folk, dra ut fra henne! Må enhver redde sin sjel fra Herrens brennende vrede.
Sakarja 2,11 Å, Sion! Røm av sted, du som bor sammen med Babylons datter.
Åpenbaringen 18,4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.
Som vi ser av versene over så er det ingen forskjell på versene i det gamle testamentet og i det nye testamentet. Alle versene gjelder Guds folk i alle tider, og den verbformen som er brukt er imperativ – en bydende form som uttrykker en befaling (eller et direkte forbud). Helt siden fallet i Edens Hage har Gud kalt på menneskene for å gjøre dem klar over hvor de står i forhold til Gud, og Han ber oss om å forlate Babylon, som er et synonym for den forvirringen som råder i verden og i den den falne kirke.
Det historiske religiøs-politiske Babylon var verdens dominerende makt i sin tid, vel og merke i den delen av verden profetiene bekymrer seg for. Guds folk hadde med andre ord ingen sted å ta veien dersom de skulle prøve å flykte. Gud ville at de heller skulle slå seg til ro og vente på at Gud ville føre dem ut av fangenskapet, slik han gjorde om lag 800 år tidligere med Israel da de forlot Egypt. I Jesaja 29,5-10 sier profeten til Juda mer enn 100 år før de ble ført i fangenskap til Babylon: Bygg hus og bo i dem, plant hager og spis frukten fra dem! Ta hustruer og få sønner og døtre! Ta hustruer til deres sønner og gi deres døtre bort til ektemenn, så de kan føde sønner og døtre, så dere kan bli mange der og ikke bli færre. Søk fred for den byen dere er bortført til, og be til Herren for den! For når den har fred, skal dere ha fred. For så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: La ikke deres profeter og deres spåmenn som er iblant dere, forføre dere, og hør ikke på de drømmene dere selv har. For det er løgn de profeterer for dere i Mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, sier Herren. For så sier Herren: Når de sytti årene for Babylon er fullført, da skal Jeg se til dere og la Mitt gode ord gå i oppfyllelse for dere, og Jeg skal føre dere tilbake til dette stedet.
Det som skjedde med Juda er et bilde, og det som vil skje i endetiden er dets motbilde. Nå er det en annen makt som er den religiøs-politiske makten som regjerer hele verden. Dette er Romerriket ikledd en kristen kappe, og som forlanger at hele verden skal følge denne kirkens befalinger. Når vi står like foran Jesu gjenkomst vil denne kirken igjen utøve sin politiske makt slik den gjorde i Middelalderen, og vil gjennom sin allierte – dyret fra jorden (Åpenbaringen 13,11) – forsøke å påtvinge hele verden en verdensvid søndagslov som kirken forlanger at alle skal følge. Dette gjøres ved å sette opp et bilde av det første dyret (Åpenbaringen 13,1) som dyret fra jorden med makt vil tvinge alle mennesker til å tilbe.
Et bilde er noe som gjenspeiler originalen, og det som brukes for å gjenspeile dyret fra havet er dette dyrets falske sabbat – søndagen. Har vi noe i Bibelen som forteller oss at noe lignende har hendt i gammeltestamentlig tid? Da Nebukadnesar hadde erobret hele verden var han så fornøyd med seg selv at han reiste opp et bilde av seg selv i form av en statue i rent gull som alle måtte knele ned for og tilbe. (Se Daniel kapittel 3.)
Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull. Den var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Duradalen, i provinsen Babylon, Daniel 3,1.
Da statuen var ferdig, og alle som var blitt invitert til ‘avdukingen’ av statuen hadde ankommet sletten i Duradalen der statuen var plassert, startet seremonien, og vi leser i versene 4 og 5 i Daniel kapittel 3: Det var en herold som ropte høyt: Dere befales, dere folk, folkestammer og enhver med sitt tungemål, på den tiden dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og trommer sammen med all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar har satt opp. Og vi leser i neste vers konsekvensen av ikke å gjøre som de ble befalt: Den som ikke faller ned og tilber den, skal straks kastes i en ovn med brennende ild.
Noe lignende vil også skje i endetiden. Det vil på ny bli satt opp et bilde som vil gjenspeile verdens hersker, paven og hans falske hviledag – søndagen, og på nytt vil det utstedes et dødsdekret som er rettet mot de som ikke etterkommer befalingen om å tilbe dyrets bilde: I Åpenbaringen 13,15 leser vi: Han (dyret fra jorden = USA) ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept.
For de som var til stede i Duradalen var det ingen mulighet for å unnslippe straffen dersom de ikke etterkom befalingen om å tilbe dyrets (Nebukadnesars) bilde. Det ventet dem en fryktelig død. Det var imidlertid tre unge menn som var satt til å styre provinsen Babylon, og dette var Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, Daniels tre venner. Disse tre ville ikke gjøre seg urene for Herren Gud ved å knele ned for en avgud, og modig ble de stående oppreist. Straffen kom selvfølgelig, men før de ble kastet i ovnene sa de noe vi bør legge oss på minnet. I versene 16-18 leser vi: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte og sa til kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg i denne saken. Hvis vår Gud som vi tjener, vil utfri oss fra ovnen med brennende ild og fra din hånd, konge, skal Han frelse oss. Men hvis ikke, så skal det være kjent for deg, konge, at vi ikke vil dyrke gudene dine. Vi vil heller ikke tilbe gull-billedstøtten som du har satt opp.
Hva skjedde med de tre unge mennene? De ble kastet inn i den glovarme ovnen for å dø, men Gud grep inn og kom dem til unnsetning.
I endetiden vil vi heller ikke ha en mulighet til å flykte fra Babylon. Når søndagsloven kommer vil vi bli stilt ovenfor det ultimate valget, og det vi velger her vil avgjøre vår skjebne. Lik menneskene på Noas tid som fikk et valg, vil også vi få et valg. På Noas tid var det enten å gå om bord i arken og bli frelst, eller bli utenfor og gå fortapt. På Daniels tid var konsekvensene motsatte. De som valgte å tilbe statuen til Nebukadnesar beholdt livet, mens de som ikke ville oppgi Gud og knele for en avgud skulle drepes. Slik vil valgets konsekvenser også være i endetiden, enten velger vi menneskelagd søndagslov og pavens ti bud og går fortapt, eller så velger vi Guds lov og Guds ti bud. Velger vi Guds lov og Guds ti bud vil Han komme oss til unnsetning og frelse oss. Vi har med andre ord to valg, enten velger vi Gud eller så velger vi Satan. Andre valg finnes ikke.
På samme måte som da Gud utfridde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego fra Nebukadnesars straff vil Gud i endetiden komme sitt folk til unnsetning når søndagsloven blir innført. Gud vil beskytte sitt folk på en overnaturlig måte. De vil på grunn av sin trofasthet mot Gud bli beseglet med Guds segl (merke) og vil derfor være utenfor Satan og hans onde englers rekkevidde, og når Jesus kommer tilbake vil de bli tatt med til himmelen.
Guds uendelige og grenseløse kjærlighet uttrykt i seks små ord, kom ut av henne, mitt folk.
Bakgrunnen for advarslene som vi finner over, er beskrevet i Jeremia 51,7: Babylon var et gullbeger i Herrens hånd som gjorde hele jorden drukken. Folkeslagene drakk av hennes vin. Derfor har folkeslagene mistet forstanden.
La oss først se på hele budskapet i det høye rop i Åpenbaringen 18,1-4: Etter dette så jeg en annen engel som kom ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. Og han ropte kraftig med høy røst og sa: Falt, falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl! For alle folkeslagene har drukket av hennes horelivs vredes-vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike ved overfloden fra hennes luksus. Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.
Kom ut fra henne, mitt folk! Dette er de seks små ordene som uttrykker Guds uendelige og grenseløse kjærlighet til oss mennesker. Har vi tid til å lytte til Guds kall midt oppe i vårt daglige mas og jag etter rikdom og status?
Vi vet at apostlene kalte Roma/Romerriket for Babylon, og Roma/Romerriket eksisterer i beste velgående deg dag i dag, Romerriket har kanskje aldri vært mektigere enn det er nå, og denne makten vil bare tilta i den tiden som kommer fram til Jesu gjenkomst. Romerriket er i dag kjent som den katolske kirke, og det er all grunn til å undre seg over uttrykket som er brukt om den falne kirken. Johannes sier at hun (Babylon/den katolske kirken) er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl!
Det er derfor ikke rart at Johannes skriver dette om kvinnen i Åpenbaringen 17. En kvinne er som vi alle vet et bilde på Guds menighet / kirke. Og Johannes, kjærlighetens apostel, hadde vært med på å grunnlegge kirken i tiden etter korsfestelsen av Jesus. Den gangen var kirken ren og gjenspeilet Jesu kjærlighet og alle hans gode egenskaper. Da Johannes satt som fange på Patmos får han se kirken som han hadde vært med å grunnlegge, og han beskriver kirken slik; Og på pannen hennes var det skrevet et navn: EN HEMMELIGHET, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN. Jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg meget, Åpenbaringen 17,5-6. Johannes hadde jo som sagt vært med på å grunnlegge kirken som etter en tid ville forandre seg så radikalt at hun – kirken – var blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl!
Setningen Kom ut av henne, mitt folk, som er Guds kjærlighetserklæring til menneskene i Åpenbaringen 18,4, er et ekko fra 1 Mosebok 3,9, hvor Gud roper på Adam og spør: Hvor er du? og på denne måten sluttes ringen. Nok en gang må jeg si at dette viser Guds uendelige og grenseløse kjærlighet som går som en rød tråd gjennom hele Bibelen fra første til siste side, og viser oss at Gud har jobbet for menneskenes frelse helt siden Adam og Eva falt i synd i Edens hage. Ja, frelsesplanen ble faktisk lagt før mennesket ble skapt. I Edens hage ropte Gud på Adam Hvor er du? for å få Adam til å innse hvor han befant seg i forhold til Gud, og innse hva han hadde gjort for så å vende om til Gud. I Bibelens siste bok roper Gud på menneskeheten Kom ut av henne, mitt folk for å få verden til å innse hvor de befinner seg og vende seg til Gud.
Her blir den andre engels budskap om Babylons fall forkynt på nytt, med tilføyelse av de fordervelser som er kommet inn i menigheten siden 1844, da de tre englers budskap ble forkynt for første gang. Det høye rop vil derfor komme til riktig tid og det vil blande seg med den tredje engels budskap, og tilsammen vil de to budskapene stige til et høyt rop. Dette blir ifølge Ellen G. White gjort for å gjøre Guds folk i stand til prøvens stund, som når dette skjer er like foran dem. Vi må huske på at det er ikke himmelske engler som skal forkynne budskapene, men Guds utvalgte folk.
Når de som befinner seg i Babylon hører forkynnelsen må de ta stilling til den, og da må de foreta et valg, et valg som vil følge dem inn i evigheten. Enten må de aktivt velge å komme ut av Babylon, eller så må de forbli i Babylon. Konsekvensene av ikke å etterkomme Guds oppfordring om å forlate Babylon er som følger i de neste versene i Åpenbaringen 18,5-8: For syndene hennes har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger. Gi henne igjen slik som hun gav dere, og betal henne dobbelt tilbake etter hennes gjerninger. I det begeret som hun blandet, skal dere blande dobbelt opp for henne. I den grad hun har herliggjort seg selv og har levd i luksus, i samme grad skal dere gi henne plage og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal ikke se sorg. Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
Det høye rop blandet med de tre englers budskap er også et ekko fra 5 Mosebok 30,15-20; Se, i dag har jeg satt foran deg livet og det gode, og døden og det onde, idet jeg i dag befaler deg å elske Herren din Gud, å vandre på Hans veier og å holde Hans bud, Hans lover og Hans dommer, for at du skal leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du kommer inn i, for å ta det i eie. Men hvis ditt hjerte vender seg bort og du ikke vil høre og du blir drevet til å tilbe andre guder og tjene dem, da forkynner jeg dere i dag at dere sannelig skal gå fortapt. Da skal dere ikke få flere dager i det landet som du drar over Jordan for å komme inn i og ta i eie. Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitner mot dere: Jeg har satt foran deg livet og døden, velsignelsen og forbannelsen. Velg derfor livet, for at både du og dine etterkommere skal få leve. Da vil du også elske Herren din Gud, lyde Hans røst og klynge deg til Ham, for Han er ditt liv og fylde av dager. Du skal få bo i det landet som Herren sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at Han ville gi dem.
Nå er ikke dette den eneste gangen Gud kaller sitt folk. Også i Jeremia, Esekiel og Mika finner vi slike rop. Jeremia 21,8: Du skal si til dette folket: Så sier Herren: Se, Jeg legger foran dere livets vei og dødens vei. Esekiel 18,31: Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus? Mika 2,10: Stå opp og dra bort, for dette er ikke noe hvilested. For det er blitt urent, det bringer ødeleggelse, ja, en smertelig ødeleggelse.
Og som i Det høye rop, De tre englers budskap samt i 5 Mosebok 30,15-20 ser vi en Gud som strekker ut sin hånd for å hjelpe en fortapt menneskeslekt. Gud sier i Jeremia 7,23: Men dette er hva Jeg befalte dem og sa: Hør på Min røst, så skal Jeg være deres Gud, og dere skal være Mitt folk. Vandre på alle de veiene Jeg har befalt dere, for at det kan gå dere godt … … iJeremia 35,15: Jeg sendte også alle tjenerne Mine, profetene, til dere, ja fra tidlig morgen sendte Jeg dem og sa: Vend nå om, hver mann fra sin onde vei og bedre deres gjerninger! Følg ikke andre guder for å dyrke dem. Da skal dere få bo i det landet som Jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere bøyde ikke deres øre til, og dere ville ikke høre på Meg … … og i Jeremia 29,13: Dere skal søke Meg og finne Meg, når dere søker Meg av hele deres hjerte.
De tre englers budskap vil løpe parallelt inntil Jesu gjenkomst.
I Salme 27,1 sier kong David: Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. Hvem skal jeg være redd for?
Dette reiser noen helt nødvendige spørsmål.
Hvordan har Babylon falt?
Ved å tvinge folk til å godkjenne den falske sabbaten. (Testimonies for the Church vol. 8)
Når er Babylons fall fullstendig?
Det skjer når kirkens forening med verden er fullbrakt i hele kristenheten. (The Great Controversy)
Når vil hennes synder nå helt til himmelen?
Det skjer når Guds lov blir erklært for ugyldig av menneskene. (The signs of the times 12-6-1893)
Disse tre, hvordan Babylon har falt, når Babylons fall er fullstendig og når hennes synder når helt opp til himmelen har å gjøre med innføringen av en verdensvid søndagslov. Denne loven fremmer den falske sabbaten, søndagen – og hele kristenheten, bortsett fra de som holder Guds ti bud, aksepterer søndagen som sabbatsdag – og når dette skjer da har Guds lov bli erklært ugyldig av menneskene. Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til oppgaven. Vi som skal fullføre Guds verk på jorden er feilende og ufullkomne mennesker, og uansett hvor godt vi mener det vi gjør er, så vil det ikke holde mål i den store sammenhengen. Vi skal ikke, og vi kan ikke legge planer for hvordan vi kunne tenke oss å utføre oppgaven, fordi Gud selv vil lede sitt folk under dette arbeidet, og Han vil bruke de midlene som Han ser formålstjenlig, og som er best til å oppbygge, forøke og bevare sitt folk.
Hvilke midler kommer til å bli brukt?
Gud vil bruke de midlene Han selv anser som de eneste brukbare for å rope ut varselbudskapet, og det vil, ifølge EGW, forbause oss alle sammen når vi ser hvilke midler Gud velger å bruke. Vi vet også fra bibelhistorien at Gud velger mennesker som har Gud i hjertet. Mange av profetene i gammel tid var uvillige til å gjøre Herrens vilje. Moses sa han ikke var talefør, andre profeter protesterte ved å si at de var for unge. Da Jesus skulle velge sine 12 disipler, valgte han ikke medlemmer av det høye råd, ingen fariseer, ingen skriftlærd og ingen høyt respekterte og vel ansette mennesker, men ulærde fiskere og mennesker som var foraktet for sitt yrke som tolleren Matteus Levi. På samme måte vil Gud velge seg ut sine representanter blant de som ikke har det som kalles relevant utdanning.
Hvem vil Gud bruke til å forkynne budskapet?
Gud vil, når tiden er inne, reise opp menn og kvinner som ikke har formell utdanning på lik linje med hvordan Jesus valgte ut sine disipler. Han fant dem blant fiskerne og tollerne. Slik vil Gud også i endetiden når dette ropet vil runge utover jorden velge seg ut arbeidere fra mannen i gata, blant de som mangler formell borgerlig utdannelse, og med dette mener E. G. White relevant teologisk utdannelse. Disse arbeiderne vil bli utrustet av Den Hellige Ånd. Gud vil altså utdanne sine arbeidere ved hjelp av Åndens salvelse, ikke bruke personer som er utdannet ved vitenskapelige institusjoner og / eller fakulteter. Da Millerittene begynte å forkynne endetidsbudskapet så var det mange andre, uavhengige av hver andre, som også forkynte dette budskapet, det ble også forkynt av barn i Sverige/Norge og andre steder hvor det var forbudt for legfolk å forkynne. For barn var det derimot ingen forbud mot dette.
Slik vil Herren også benytte seg av barn til å forkynne endetidsbudskapet i den absolutte endetid, slik det ble gjort i deler av Europa rundt 1840 da den første engels budskap ble forkynt første gang.
Gud vil med andre ord velge legfolk til å avslutte det store arbeidet på jorden for Jesus kommer tilbake, og disse blir karakterisert slik i Åpenbaringen 14,4: Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble frikjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og for Lammet … og jeg legger til at de er villige til å følge Jesus helt til korset eller skafottet.
Det er mange som feiltolker dette at de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer, og tror dette er mennesker som ikke kan være gift, fordi de er som jomfruer. Det er ikke riktig fortolkning. Kvinner her er som ellers i Bibelen et bilde på kirken / Guds menighet. Når noen gjør seg urene med kvinner betyr det at de holder seg til falsk lære og til avguder. Når det sies at de ikke var blitt urene med kvinner betyr det at de forholder seg til Gud Skaperen, og holder Guds ti bud, har Jesu tro og Jesu vitnesbyrd.
Hva vil skje, og når skjer det?
Ser vi på forkynnelsen i våre kirker i dag så har den forandret seg radikalt i nær sagt alle kirker og menigheter innenfor SDA. Våre pastorer og andre predikanter er mer opptatt av å forkynne klimaendringene og lignende ting enn å fokusere på det som betyr noe; Jesu snare gjenkomst. I originalutgaven til Herren har vist meg ble utgitt første gang i 1882, snakker Ellen G. White om menigheten (SDA) og verden som blir forent. Hun skriver; Predikantene forkynner behagelige ting for å tilfredsstille kjødelige troende. De våger ikke å forkynne Jesus og Bibelens likeframme sannheter. For hvis de gjorde det, ville ikke disse kjødelige bekjennere forbli i menigheten. Men fordi mange av dem er velstående, må de få bli der, selv om de ikke er mer skikket til å være der enn Satan og hans engler. Det er akkurat slik Satan vil ha det, (Herren har vist meg, 201.3)
I skrivende stund, 2022, 140 år senere kan vi observere det som jeg skrev innledningsvis i dette avsnittet. Det er en forbløffende likhet i det hus sa for 140 år siden og slik situasjonen her blitt i våre kirker / menigheter.
Dette vil føre til forandringer i Guds endetidsmenighet. Mange nominelle adventister vil forlate kirken, og det vil bli mye støy rundt denne hendelsen. Det er nødvendig at dette skjer slik at de som er trofaste mot Gud kan få gjort jobben sin slik den skal utføres. Men selv om det er nødvendig og at det er Guds vilje det som skjer så vil Satan bruke dette for om mulig å hindre de trofaste i å gjøre jobben sin. Nå vil imidlertid Satans forsøk mislykkes fordi de trofaste er fast bestemt på å følge sin kjære Frelser dit Han går, og det så venter et kors eller et bål. Ellen G. White sier; Jeg så at Gud har oppriktige barn både blant dem som bare er adventister i navnet og blant de frafalne kirkesamfunn. Før plagene begynner å falle, vil pastorer og menighetsmedlemmer bli kalt ut av disse menighetene, og de vil med glede ta imot sannheten. Satan vet dette. Derfor vil han før den tredje engels høye rop blir gitt, skape en ekstatisk stemning i disse religiøse kirkesamfunnene, slik at de som har forkastet sannheten skal tro at Gud er med dem. Han håper å forføre de oppriktige til å tro at Gud fortsatt virker i kirkesamfunnene. Men lyset vil skinne, og alle som er oppriktige, vil forlate de frafalne kirkesamfunnene og slutte seg til de trofaste, (Herren har vist meg 236.1).
Om det høye rop sier Ellen G. White i Herren har vist meg side 254.1 følgende; Deretter så jeg at en annen mektig engel fikk i oppdrag å stige ned til jorden for å forene sin røst med den tredje engel og gi kraft og styrke til hans budskap. Engelen fikk stor kraft og herlighet, og mens han steg ned, ble jorden opplyst av hans herlighet. Lyset som fulgte denne engelen, skinte overalt. Han ropte med en høy, mektig stemme: Falt, falt er Babylon, den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder – et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl.
Litt etter litt vil Guds endetidsmenighet forstå alvoret, og vil på nytt ta fatt på forkynnelsen av de tre englers budskap slik vi finner det i Åpenbaringen 14,6-12, og slik som ved adventbevegelsens begynnelse vil det være noen få spredd utover jorden som starter dette arbeidet. Så vil stadig flere slutte seg til de første og de tre englers budskap vil bli forkynt på en måte det aldri før har blitt forkynt. Midnattsropet vil også forkynnes på nytt, og blande seg med den andre engelens budskap slik tilfellet var da disse budskapene ble forkynt første gang.
Til forskjell fra da adventbevegelsen vokste fram i første halvdel av det 19. århundre vil nå en fjerde engel blande seg med de tre første englene og forkynne det budskapet vi finner i Åpenbaringen 18,1-8. Når disse budskapene lyder sammen vil de stige til det høye rop, og Ellen G. White sier følgende om dette; Utstyrt med kraft fra det høye og med strålende ansikter, skinnende av hellig innvielse, gikk Guds tjenere ut og forkynte det himmelske budskapet. Mennesker som var spredt rundt om i de religiøse trossamfunn, besvarte kallet, og de dyrebare sjelene ble skyndsomt brakt ut av de dødsdømte menigheter, slik Lot hastig ble brakt ut av Sodoma før tilintetgjørelsen. Guds folk ble styrket av den sterke herlighet som i overflod hvilte over dem, og gjorde dem i stand til å holde ut denne prøvelsens stund. Fra alle kanter hørte jeg en mangfold av stemmer som sa: Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro. (Herren har vist meg 255.2)
Da de tre englers budskap lød første gang var det de syndene den falne kirken hadde begått til den tid som var tema for den andre engelens budskap. Når de tre englers budskap lyder i den absolutte endetiden sammen med den fjerde engelens budskap medregnes alle de syndene som har kommet inn i kirken siden 1844, og det som til slutt utløser det hele er den verdensvide søndagsloven som snart vil komme og det dødsdekretet som vil bli utstedt mot de som holder Guds ti bud.
Den tredje engels budskap forteller oss konsekvensene av å tilbe dyret og dyrets bilde og å ta dyrets merke på pannen eller hånden. Om vi tilber dyret eller dyrets bilde, eller om vi tar dyrets merke så tilber vi en annen gud enn Skaperen, og vi vil ikke bli rettferdiggjort ved tro. (Dyrets bilde er for ordens skyld den falske sabbaten – søndagen.) For å kunne bli rettferdiggjort ved tro er vi nødt til å ta til oss de tre englers budskap slik de står i Åpenbaringen 14,6-12. Hører vi på Guds advarsel unngår vi å tilbe dyret, dyrets bilde, og vi unngår å ta dyrets merke. Vi gjør da i stedet det som Gud ønsker at vi skal gjøre, og da holder vi Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd (Åpenbaringen 12,17), og holder Guds bud og Jesu tro (Åpenbaringen 14,12).
Hvordan kan vi unnslippe den kommende dommen?
Det er en broket forsamling som utgjør Guds kirke i endetiden. Der er det både hvete og ugress som vokser sammen (se Matteus 13,24-30). Likeledes er det i de falne kirkene, der er det mange trofaste, oppriktige søkende mennesker som sitter sammen med de som ikke er like trofaste og oppriktige søkende. De advarslene som Gud gir oss gjennom Bibelen og Ellen G. White gjelder oss alle sammen, uten unntak – ingen nevnt og ingen glemt. Om vi virkelig tilhører Guds endetidskirke da går vi ut og forkynner de tre englers budskap slik at de som hører vår forkynnelse og tar til seg budskapet til de tre engler velger å forlate Babylon og søke seg til Guds endetidskirke. Men vår forkynnelse skal også rettes mot de i Guds endetidskirke som har blitt lunkne og mot de som er nominelle for å riste dem enten for å vekke dem, eller så for å riste dem ut i det som kalles rystelsen.
Hvordan vi kan unnslippe den kommende dommen er fortalt oss gang etter gang i Bibelen, som for eksempel her i disse versene;
I Amos 5,15 sier profeten; Hat det onde, elsk det gode! La retten stå fast i porten! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest.
I Salme 34,15 står det; Vik fra det som er ondt og gjør godt! Søk fred og jag etter den!
I Sal 97,10 leser vi; Dere som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer Sine helliges sjel. Han frir dem ut fra de ugudeliges hånd.
Jesaja 1,16 sier; Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde!
Paulus sier i Romerbrevet 12,9; La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det som er ondt! Hold dere til det som er godt!
Uten unntak så stiller disse versene opp motsetninger. Vi skal hate det onde, men elske det gode: Vi skal vike fra det som er ondt, og i stedet skal vi gjøre det gode. Om vi elsker Herren så hater vi det onde. Vi skal rense oss slik at de onde gjerningene vi har gjort blir borte. Vi skal avsky det som er ondt, men holde oss til det som er godt.
Men, vi mennesker har liksom vår egen måte å gjøre ting på som ikke alltid er i harmoni med Guds ord. Slik har det vært helt siden Kain og Abels tid. Abel valgte å ofre slik Gud hadde foreskrevet, mens Kain valgte å ofre etter egen vilje. Det falt ikke i god jord, og Kain drepte sin bror Abel. Slik er det også med menneskene i dag. Vi velger heller det som klør i øret, det som virker forlokkende, men som fører til undergang. Vi ønsker å frelse oss selv – noe som er umulig, og vi har ikke tid til Gud, den eneste som kan frelse oss.
Ønsker du et liv sammen med universets skaper, Han som kjøpte deg fri med sitt eget blod, Han som tok straffen din da du var dømt til døden, ja da må du vende deg til Ham. Du må søke Gud av hele ditt hjerte, be om tilgivelse for dine synder og begynne å leve livet ditt slik Gud anbefaler deg å gjøre. Gud tvinger ingen, men Han kaller på deg med sin kjærlige stemme, og ber deg vende om.
I Jeremia 3,22 sier profeten; Vend om, dere frafalne barn, og Jeg skal lege deres frafall. Se, vi kommer til Deg, for Du er Herren, vår Gud.
I Esekiel 33,11 ber Gud profeten si til sitt folk; Si da til dem: Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, Jeg har ikke velbehag i den ugudeliges død, men i det at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde ferd! For hvorfor skulle dere dø, Israels hus?
I Joel 2,12-13 sier Gud; Men likevel, selv nå, sier Herren, vend om til Meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage. Så flerr deres hjerte og ikke deres klær! Vend om til Herren deres Gud, for Han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, Han angrer det onde.
Gjennom Sakarja 1,3 sier Herren; Si derfor til dem: Så sier hærskarenes Herre: Vend om til Meg, sier hærskarenes Herre, så skal Jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre.
Malaki 3,7 sier dette; Men fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra Mine lover, og dere har ikke holdt dem. Vend om til Meg, så skal Jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre. Men dere sier: Hvordan skal vi vende om?
I Apostlenes gjerninger 3,19 står det; Derfor, få et nytt sinn og vend om, så deres synder kan bli utslettet og fornyelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Det er ikke noe annet Gud ønsker enn at vi vender oss til Ham. Gud ønsker ikke at noen skal dø den evige død. Vår Skaper står klar med en belønning som er større enn vi kan tenke oss. Han tilbyr oss evig liv på et sted hvor Gud skal være sammen med oss i all evighet. Dette er et sted der det ikke finnes noen tårer, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte, (Åpenbaringen 21,4).
ER DU REDE?
En ting er helt sikkert. Jesus kommer igjen, og det ganske snart. Spørsmålet er da om du er rede til å møte Frelseren. Gud har kalt på den falne menneskeheten helt side Adam og Eva syndet mot Gud i Edens Hage, Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du? (1 Mosebok 3,9). Opp gjennom alle årene som har gått siden da, har Gud hatt sine representanter her på jorden som har forkynt nådens evangelium. I Bibelens siste bok gjentas dette kallet for siste gang da Gud roper ut til menneskeheten gjennom sin endetidsmenighet; Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager, (Åpenbaringen 18,4).
Gud vil virkelig ikke at noen skal gå fortapt, men det er din avgjørelse som avgjør hvor du vil befinne deg i evigheten. Vender du ryggen til Gud vil Han ikke tvinge deg, men du dømmer deg selv til evig fortapelse. Velger du Gud vil Han komme deg løpende i møte og Han vil kaste seg om din hals og bære deg inn til evig liv på et sted som er vakrere enn noe øye har sett.
Mange sier det er tull at Gud vil løpe oss i møte når vi vender oss fra vårt syndige liv og tar imot frelsen i Jesus Kristus. Da Jesus var på jorden fortalte han en lignelse som beskriver Guds handlemåte. Denne lignelsen heter den fortapte sønnen og vi finner den i Lukas 15,11-32. denne lignelsen er et bilde på Guds reaksjon for hvert menneske som omvender seg. Vers 20 er et vakkert vers, og viser Guds handlemåte; Og han (sønnen) stod opp og kom til sin far. Men da han fremdeles var langt unna, så hans far ham og fikk inderlig medlidenhet med ham. Han (faren) sprang ham (sønnen) i møte og falt ham om halsen og kysset ham.
Det er slik Gud vil ta imot alle som vender seg fra sitt syndige liv og søker Ham. Det var slik jeg også følte det da jeg tok imot Jesus som min frelser. Og du verden så glad jeg er for at Gud var tålmodig med meg, og at Han aldri sluttet å kalle på meg. Da jeg til slutt ga etter for Guds kjærlige hvisken, kom jeg hjem til den kjærligste far i universet. Hadde jeg ikke tatt imot den gangen i 2004, ville jeg ikke vært her jeg er i dag, og da hadde jeg hatt all grunn til å frykte framtiden, for den er ikke lystig lesing for de ugudelige. Se bare hva Jesaja 13,9 forteller oss; Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der.
Ellen G. White sier i Herren har vist meg 229.1: Da Jesus avsluttet sin tjeneste i Det hellige gikk han inn i Det aller-helligste. Mens han stod foran arken som inneholder Guds lov, sendte han en annen mektig engel med et tredje budskap til verden. En pergamentrull ble overrakt i engelens hånd. Han steg ned til jorden i kraft og majestet og forkynte den mest fryktinngytende advarsel som noensinne er gitt til mennesker. Denne advarselen er den tredje engels budskap, og i endetiden vil de tre englers budskap lyde sammen med den fjerde engelens budskap i Åpenbaringen 18,1-8, og forteller oss hva som venter de som ikke ønsker å søke tilflukt i Jesus.
Det er ditt valg. Hva velger du?
Det er ingen forskjell på endetiden og det som skjedde på Noas tid. Bare de som valgte å søke tilflukt i arken ble frelst den gangen, og slik blir det når Jesus kommer tilbake. Bare de som har velger å søke tilflukt i Ham vil bli frelst. Resten har i realiteten dømt seg selv til fortapelse på grunn av sitt hovmod, sin stolthet og opposisjon mot sin Skaper, himmelens Gud.
Gud er tålmodig, og fordi du er den viktigste personen i hele universet for Gud fortsetter Han å kalle på deg. Han vil ikke gi seg med å kalle på deg, ikke før det er for sent. Grip sjansen i dag, for Han står utenfor ditt hjertes dør, uttaler navnet ditt og roper; Kom ut av Babylon – forvirringen i de falne kirkesamfunnene – mitt elskede barn. Jeg lengter etter å gi deg den største gaven noe menneske kan få.
Frelsen i Jesus Kristus som døde for deg på korset blir gitt deg av bare nåde og av Guds uendelige og grenseløse kjærlighet. KOM!