Den andre engelens budskap, Åpenbaringen 14,8.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin.
Åpenbaringen 14,8 er den andre engelens budskap og forteller oss at Babylon har falt. Mange vil si at Babylon falt allerede i år 539 da kong Kyros av Medo-Persia erobret det gamle Babylon. Selvfølgelig er det riktig, det har da også blitt dokumentert av historien. Men dette dreier seg om typologi nok en gang. Det gamle Babylon er bildet, og danner derfor mønsteret som en framtidig hendelse vil gjenta, og dette kaller vi motbildet. Motbildet til det gamle Babylon er den falne kirken i endetiden, som også kalles Babylon.
I det historiske Babylon finner vi bildet, eller mønsteret, av hvordan endetidens kirke (Babylon) vil være. Det gamle Babylon hadde et stort antall guder, og disse var delt inn i følgende klasser:
1) primordiale vesener eller ur-vesener, som har vært fra evighet av, 2) sju hovedguder, 3) andre viktige guder, 4) mindre guder, 5) semiguder og helter, og til slutt 6) ånder og monstre.
Disse var:
1) Primordiale vesener; Abzu, Tiamat, Lahmu,Lahamu, Anshar,Kishar, ogMummu.
2) Sju hovedguder delt inn i; a) fire hovedguder; Anu, Enlil, Enki ogNinhursag, b) tre himmelguder; Inanna/Ishtar, Nanna/Sin og Utu/Shamash.
3) Andre viktige guder; Adad, Dumuzid, Enkimdu, Ereshkigal, Kingu, Geshtinanna, Lahar, Marduk, Nergal og Ninurta.
4) Mindre guder; Anunnaki, Asaruludu, Ashnan, Bel, Enbilulu, Isimud, Lahar, Mami/Nintu, Mamitu, Nabu, Namtar, Nanshe, Nidaba, Ningal, Ninkasi, Ninlil, Ninshubur, Ninsun, Nuska, Sarpanit, Uttu og Yahweh.
5) Semiguder og helter; Adapa, Enkidu, Enmerkar, Gilgamesh, Lugalbanda, Shamhat, Siduri, Atra-Hasis og Apkallu.
6) Ånder og monstre; Utukku, Lamassu/Shedu, Asakku, Edimmu, Siris, Anzû, Humbaba, Asag, Hanbi, Kur, Lamashtu, Pazuzu og Rabisu.
I tillegg til disse ble guder som Baal, Astarte og Dagon dyrket i Babylon. Det som er spesielt interessant er at Yahweh er oppført under mindre guder!
Om vi følger historien fra Babylon og fram til i dag så vet vi at de følgende rikene som erobret forgjengerne også tok med seg det okkuperte rikets guder og på den måten ble de hedenske religionene med deres guder og de forskjellige filosofiene akkumulert opp i de nye rikene etter hvert som rikene kom og gikk, gjennom Babylon via Medo-Persia og Grekenland og inn i Romerriket. I dag finner vi alle de hedenske gudene som Romerriket tok opp i seg da de erobret Grekenland, i romerkirken, i tillegg til at det stadig vekk kommer til nye mindre guder, semiguder og helter i form av helgener. Nå er det over 11 600 i denne klassen.
Følgende er hentet fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/helgener Det er så mange navngitte helgener og salige i Kirken, at det vil ta lang tid før denne oversikten blir tilnærmelsesvis fullstendig. Likevel ligger det (ved utgangen av februar 2011) i underkant av 7.500 biografier i oversikten, for drøyt 11.600 personer og martyrgrupper. Disse er sortert alfabetisk og etter minnedag. (Se også Babylon; Babel Babylon, del 1.)
Som vi ser så har endetidens Babylon tatt avgudsdyrkelsen til et nytt nivå. Det historiske Babylon hadde litt i overkant av 70 forskjellige guder, mens endetidens Babylon har utvidet dette til mer enn 11.600 guder og grupper av guder. Og det er nettopp herfra at kristenheten har blitt gitt falske læresetninger som har ført mange mennesker til fall. Dette er årsaken til at Babylon har falt. Babylon representerer derfor all den forvirringen som er rundt Guds ord.
Går vi til Daniel 7,4-7 og Åpenbaringen 13,2 finner vi det et dyr beskrevet. Dette er det fjerde dyret i Daniel kapittel 7, eller jernriket i Daniel 2, og dette riket vil være med oss helt til Jesus kommer tilbake. Daniel 7 beskriver det første dyret som en løve i vers 4, det andre dyret som en bjørn i vers 5, det tredje dyret som en leopard i vers 6, og det fjerde dyret som … fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt … i vers 7. Johannes sier i Åpenbaringen 13,2 at han ser et dyr som ser ut som en leopard med føtter som en bjørn og munn som en løve. Det er helt sikkert at dette er det samme dyret som Daniel ser, og som er forklart som Roma som har tatt opp i seg all hedenskap som løven Babylon, bjørnen Medo-Persia og leoparden Grekenland førte med seg, og på den måten blir Roma også kalt for Babylon i det nye testamentet.
Her ligger nok grunnen til at Gud reiste opp mennesker som William Miller, James og Ellen White, bare for å nevne noen, til å forkynne sannheten for vår tid. For som ved Jesu fødsel vil heller ikke budskapet om hans annet komme bli overlatt til folkets åndelige ledere, men til hyrdene på marken. Det er vår oppgav i dag å forkynne det evige evangelium som inneholder Guds uendelige kjærlighet, som kom til syne i Jesu død på korset, og Guds dom over synden.
Ellen G. White sier i Herren har vist meg følgende: Nær slutten av den annen engels budskap så jeg et stort lys fra himmelen skinne over Guds folk. Lysglansen var like kraftig som solens. Jeg hørte englers stemme rope: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte(Matteus 25,6) (side 212.2). Dette var midnattsropet som ga kraft til den annen engels budskap. Engler ble sendt fra himmelen for å vekke opp de skuffede hellige og forberede dem på den store oppgave som lå foran dem, (side 212.3).
Når det gjelder Ellen G. White vil jeg legge til hva jeg tror og mener om henne. Da Jesus skulle begynne sin tjeneste på jorden reiste Gud opp en profet, døperen Johannes, om hvem Jesus sa i Lukas 7,28: For Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn døperen Johannes … … At Gud skulle reise opp en profet da vi var i ferd med å gå inn i endetiden er ikke annet enn rett og rimelig, og dette er helt i tråd med Amos 3,7: For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene.
Jeg har ikke på langt nær lest alt det Ellen G. White har skrevet, men det jeg har lest får meg til å innse at hun var noe langt mer enn ‘en vanlig profet’, hun er den profeten som skal føre Guds folk ut på den siste reisen og lede på veien som fører til det himmelske Kanaan.
Babylon er en annen måte å navngi Roma på, noe vi finner i 1 Peter 5,13, og henspiller på pavemakten. Det er opprinnelig byen Babylon som legges til grunn, men opp gjennom tiden har de forskjellige rikene tatt opp i seg avgudsdyrkelsen fra Babylon. Babylon representerer også all forvirring, falskhet og hedenskap som har funnet veien inn i de forskjellige kirkesamfunn.
Å gi alle folkeslag og drikke av sin utukts vredes-vin må forstås slik at Babylon gir falske læresetninger / dogmer til hele verden, som på denne måten blir skyldig i utroskap mot Gud og derfor må ta del i Babylons straff. Babylon må ta sin straff for å ha forført store deler av verdens befolkning, mens de som tar imot Babylons lære straffes for dette.
Videre sier Ellen G. White i Herren har vist meg følgende: Disse som på denne måten ble betrodd å forkynne budskapet nølte ikke. Budskapet ble forkynt i Den Hellige Ånds kraft, og det vekket opp deres skuffede brødre. Denne oppgaven ble ikke utført på grunnlag av menneskers visdom og forstand, men i Guds kraft, (side 212.3).
Det er altså Guds endetidsmenighets ansvar å forkynne for alle mennesker i hele verden at Babylon har falt. Grunnen til at Babylon har falt beskrives slik at hun, Babylon, har fått hele verden til å drikke av sin utukts vredesvin. Hva betyr så det? Babylon er et dekknavn på den katolske kirken, og denne kirken har forandret tider og lov ved å flytte sabbaten fra lørdag til søndag og denne kirken har innført mange ikke-bibelske tradisjoner, oppfunnet av mennesker som har hatt for øye å underkue Guds folk. Utukt, er som vi vet å være utro på en eller annen måte. Når en kirke er utro, er den utro mot Gud ved ikke å følge Guds ti bud og Hans lover, men lager seg egne bud og lover og en utall med halvguder. De som følger dette falske systemet har to alternativer. Enten blir de værende i Babylon, eller så hører de på Guds advarsel og kommer seg ut av den forvirringen denne kirken står for. De som blir værende i Babylon etter de har hørt advarselen dømmer seg selv til evig fortapelse, noe den tredje engelens budskap forklarer oss. De som kommer seg ut av Babylon og omvender seg blir frelst og regnes inn i Guds endetidsmenighet.
Den tredje engelens budskap, Åpenbaringen 14,9-11.
Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet. Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke.
Åpenbaringen 14,9-11 er den tredje engelens budskap og gir oss en innblikk i de konsekvensene som venter de ugudelige dersom de ikke vender om og tilber Gud. Vers åtte nevner utukt, og her har vi forklaringen på hva slags utukt det dreier seg om. Den tilbedelsen som Gud alene er verdig å få gis til andre makter, og her er det Babylon som får denne tilbedelsen. Det er dette som er å drive hor i bibelsk forstand.
Dyret har vi definert som pavemakten, og her dukker det opp et nytt utrykk, dyrets bilde. Dyrets bilde henspiller på søndagslovene som USA vil stå bak, og som vil bli innført over hele verden og håndhevet med makt.
Mange har sagt at det vil være umulig å innføre en søndagslov som skal gjelde hele verden, og som vil bli oppfulgt med rigide straffer for dem som ikke underkaster seg en slik lov. Et slikt argument tror jeg hele verden har motbevist under Coronapandemien i 2020 – 2022. Denne pandemien har vært brukt til å lære opp befolkningen til å etterkomme lover og regler ikke bare lokalt eller nasjonalt, men over hele verden. Til og med et så lukket land som Nord Korea fulgte de internasjonale «anbefalingene» og stengte ned deler eller hele samfunnet gjennom en tidsperiode. Vi har blitt opplært til å følge myndighetenes krav. Da det ble sagt «maske på» tok alle på seg masken, da det ble sagt en meter sosial distanse så passet alle på at det var en meter til nærmeste menneske som ikke tilhørte vedkommendes kohort. Alle regler og påbud som kom i forbindelse med pandemien ble overholdt av tilnærmet alle mennesker i verden.
Å ta vaksinen skulle være frivillig, men så fort den «frivillige» vaksineringen var startet ble det lagt fram nye retningslinjer, de som nektet å la seg vaksinere ble stigmatisert, mange mistet jobben sin fordi de ikke ville ta den «frivillige» vaksinen. I flere land kunne man ikke gå i banken, i butikker, på restauranter, reise kollektivt dersom man ikke kunne legge fram et gyldig vaksinepass. Så mye er frivilligheten verd. Alle skulle med andre ord tvinges til å ta første vaksine, andre vaksine, tredje vaksine, og etter hvert vil alle bli «tilbudt» en fjerde, femte … …
Dette har vist verdens ledere at folk, hvor hen de måtte bo og leve, er klare til å bli påtvunget en søndagslov, og som viser at verden er klar for å akseptere den. Vi har vært gjennom en opplæringsperiode, og verdens folk har bestått med glans.
Det som skjedde i forbindelse med orkanen Katrinas herjinger er en kuriositet, men det viser oss hva som venter om ikke lenge. USAs president George W. Bush (jr.) utstedte et skriftlig dekret som gikk ut på at alle kirkesamfunn og bedehus og alle folkegrupper og språk i USA skulle forene seg i bønn den 3. september, for å be for ofrene etter orkanens herjinger spesielt, og for USA generelt. Det er prisverdig av den amerikanske presidenten å oppfordre folk til å be, men som øverste politiske og militære leder i USA brøt han grunnloven og tilsidesatte første grunnlovtillegg ved å knytte dette til en spesiell dag da han gjorde dette til en føderal lov, som han i virkeligheten gjorde da han undertegnet dokumentet.
Det er krystallklart at Åpenbaringsboken snakker om to motstridende tegn, dyrets merke og Guds segl. Åpenbaringen 7,2-3 forteller oss at Guds folk besegles før trengselstiden. Den siste store trengsel er klimaks i kampen mellom Kristus og Satan, og det er denne trengselen Daniel 12,1 profeterer om. På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn. Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært fra noe folkeslag ble til, og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli utfridd, hver den som blir funnet innskrevet i boken.
På denne tiden blir mennesket satt på sin siste prøvelse, og alle må velge; enten velger de å følge Gud, eller så velger de dyrets side. Bare de som helhjertet velger Gud slipper unna de siste plagene, og opplever gleden ved Jesu annet komme.
Nå vil nok mange komme med pekefingeren å si at dette verset i Daniel 12,1 gjelder for Daniels folks barn. Det er da også riktig. Men de glemmer et par viktige detaljer. For det første; Mikael som skal stå fram, og som skal utfri Daniels folk, er ingen ringere enn Jesus Kristus. Tiden for når Mikael skal stå fram er som vi forstår tiden like før Jesus kommer tilbake for nettopp å utfri sitt folk. For det andre; Daniels folk var jødene, men hvem er jødenes barn i bibelsk sammenheng om det ikke er de kristne? Husk at de første kristne var jøder. Kristenheten er altså barn av jødedommen.
Dyrets merke er forklart som søndagshelligholdelse. I de tre englers budskap finner vi en direkte forbindelse til Guds fjerde bud, 2 Mosebok 20,8-11, som igjen viser tilbake til 1 Mosebok 2,3 da Gud velsignet og lyste ukens sjuende dag hellig. Det fjerde budet er Guds segl, eller merke. Djevelen kan jo ikke være noe dårligere så han har også innført sitt merke, og sin vane tro har djevelen lagt seg så tett opp til sannheten som mulig men samtidig valgt det som er diametralt motsatt av det Gud har gjort. Gud valgte ukens siste dag – sabbaten – som sitt merke, djevelen valgte ukens første dag – søndagen – som sitt merke.
Å ta dyrets merke på sin hånd eller panne betyr kort fortalt å rette seg etter søndagslover gitt av mennesker, og overse Guds lover og bud til tross for at man har kunnskapen om dette.
Også konsekvensene av å tilbe dyret og ta imot dyrets bilde er gjort kjent i disse versene. Det er dette som utgjør Guds vredes-vin. Dette betyr at Gud selv skal straffe de som bryter Guds bud, og straffen er evig død, som er det samme som tilintetgjørelse.
I vers 11 finner vi uttrykket i all evighet. Det er mange som mistolker dette uttrykket og mener at det er en evig avstraffelse av de ugudelige. Dette harmonerer imidlertid ikke med Guds egenskaper, som er kjærlighet, nåde og tilgivelse. De ugudelige straffes, men ikke evig. I Matteus 3,12 (og Lukas 3,17) forklares det at det er ilden som er uslokkelig. Med andre ord er det ingen som slukker ilden og sånn sett er den evig. Ilden slukner først når det ikke er mer å brenne opp, men resultatet varer i all evighet.
I Jesaja 58,12-14 finner vi noen som blir kalt den som setter bruddet i stand. Dette kobles direkte til sabbatsbudet, så det er rimelig å tro at det er Guds sabbat, ukens sjuende dag, vår lørdag, fortsatt er Guds sabbat, og skal holdes i hevd av den som her setter bruddet i stand. James White sa engang om dette skriftstedet: Tiden er kommet til å forkynne sabbaten mer fullstendig.
Jesaja 58,12-14 De som kommer fra deg, skal bygge opp igjen de gamle, ødelagte stedene. Du skal reise opp igjen de grunnvollene som har tilhørt slekt etter slekt. Du skal kalles den som setter bruddet i stand, den som bygger veiene opp igjen så det blir mulig å bo der. Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt.
I Åpenbaringen 14,12 gis vi to karakteristikker av de som skal forkynne sabbaten fullstendig, og det er de samme som Jesaja kaller den som setter bruddet i stand, den som bygger veiene opp igjen, og disse er: Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro, (DNB 1930), og i Åpenbaringen 12,17 finner vi dette om samme folk: … … dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
De helliges tålmodighet i vers 12 består i å holde fast på Guds ord og holde vakt over Guds bud uansett hva som skjer rund dem i verden. Det er den lille rest av hellige i endetiden som omtales i dette verset. Disse utgjør den rene kirken i endetiden. Når vi ser hva det greske ordet for holder (fast på) oversettes med til norsk, så ser vi at det ikke er nok å holde Guds bud, vi må også holde vakt over budene, bevare dem, holde dem oppe. Det greske ordet som på norsk har blitt oversatt til holder er G5083 «têre’ô» (tay-reh’-o), og betyr vokte, holde vakt (over), holde i forvaring/varetekt, ta vare på, bevare, holde oppe, holde (fast på/ved), holde seg til. Det er det fjerde budet som er og vil være spesielt utsatt for verdens vrede da dette budet inneholder Guds segl, som Han til slutt vil merke sin trofaste rest med når tiden er inne. Sabbaten vil med andre ord være vårt lojalitetsmerke i tiden som ligger foran oss.
Parallellen mellom tiden før Jesu fødsel og den tiden vi lever i nå er slående.
Da Jesus ble født hadde de skriftlærde og fariseerne alle muligheter til å se at Jesu fødsel var nær forestående. De kunne både loven og profetene, men de brydde seg ikke om å studere profetiene som fortalte at Messias skulle bli født. Det eneste de var opptatt av var å bli respektert og vist ære, og de puslet kun med sitt eget og brydde seg ikke om å studere profetiene, for de foretrakk å leve i mørket. Det var kun noen få gjetere som holdt vakt over sauene sine som tenkte på at Messias skulle bli født. Det var disse gjeterne englene åpenbarte seg for på marken utenfor Betlehem.
I våre dager er nesten hele kristenheten opptatt av alt annet enn Jesu annet komme. Slik som de skriftlærde og fariseerne var opptatt av alt annet enn Jesu første komme, er våre dagers kristne opptatt av å høste anerkjennelse for sine standpunkt som stort sett går imot det Bibelen lærer. Man er altså mer opptatt av det økumeniske samarbeidet som går ut på å finne et minste felles multiplum for sin tro, og liberalisere kirken slik at flest mulig kan finne sin plass der uten å legge byrder på folk, (les; å legge Bibelen til grunn for sin tro). Vi hører et tydelig ekko fra 1 Tessalonikerbrev 5,3: For når noen sier: Fred og ingen fare, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna.
Ellen G. White sier dette i Mot historiens klimaks side 247.1: Denne vidunderlige fortellingen fra Betlehem rommer en viktig undervisning. Den irettesetter vår vantro, vår stolthet, vår selvtilfredshet. Den gir oss varsel om å være på vakt så vi ikke med vår syndige likegyldighet overser tidens tegn og er uvitende om vår besøkelsestid.
Det er imidlertid en liten rest (noen få gjetere) også i våre dager som virkelig bryr seg om å studere profetiene, og denne lille rest vil bli gitt livets lys, og sannheten for vår tid vil bli fullt åpenbart for dem.
Her følger noen karakteristikker av Guds sanne kirke i endetiden. Denne kirken …
… oppsto etter de 1260 år som utløp i 1798, Åpenbaringen 12,14 …
… holder (fast på) Guds bud, Åpenbaringen 12,17; 14,12 …
… har Jesu vitnesbyrd, Åpenbaringen 12,17 …
… som er profetiens ånd, Åpenbaringen 19,10 …
… har Jesu tro, Åpenbaringen 14,12 (DNB 1930) …
… og forkynner det evige evangelium, Åpenbaringen 14,6-11.
Trengselstiden knyttes til de tre englers budskap, og trengselstiden er en kort periode like før Jesus kommer tilbake. Når frelsesplanen er i ferd med å avsluttes vil trengselen komme over jorden. Det er nå senregnet vil falle over Guds folk for å gi kraft til den tredje engels høye rop, for å gjøre de hellige i stand til å bli stående når de siste sju plagene begynner å falle.
Det høye rop.
Det høye rop i Åpenbaringen 18 er uløselig knyttet til de tre englers budskap. I disse versene blir alle oppfordret til å forlate Babylon. Charles Fitch, (amerikansk predikant 1805-1844, opprinnelig presbyterianer), sa en gang: Det å komme ut av Babylon er å bli omvendt til Bibelens sanne lære om Kristi personlige komme og rike. Han kunne ikke forstå hvordan noen kunne unngå adventsannheten og samtidig forbli kristen. Hvis du er kristen, så kom ut av Babylon! Hvis du ønsker å bli regnet som kristen når Kristus kommer, så kom ut av Babylon, og det NÅ! Våg å tro på Bibelen!
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager, Åpenbaringen 18,4.
Det høye rop er uløselig knyttet til De tre englers budskap i Åpenbaringen 14,6-12; Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder! Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin. Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet. Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke. Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus. Det er også linket til Midnattsropet i Matteus 25,6: Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer. Gå ut og møt ham!
Når oppfordringen om å dra ut av Babylon blir gitt på nytt i det høye rop så betyr det at mange av Guds folk fortsatt befinner seg i Babylon. Det er hevet over enhver tvil at Gud har trofaste, oppriktige søkende mennesker som befinner seg i de falne kirkesamfunnene som Bibelen kaller Babylon. Det er vår oppgave å forkynne det siste advarselbudskapet på en slik måte at det vekker opp de som Gud kaller mitt folk i Åpenbaringen 18,4, for å få dem til å forlate Babylon og søke seg til Guds kirke i endetiden. Det er derfor veldig viktig at det høye rop, de tre englers budskap og midnattsropet blir forkynt med kraft og salvelse for at det skal kunne gjøre sin virkning.
Først må vi definere ordet Babylon. Babylon skriver seg fra Babel, den første byen som ble bygd av Nimrod (se 1 Mosebok 10,9-12) etter syndefloden. Det var her opprøret startet igjen etter syndefloden ved at Nimrod opponerte mot Gud ved først å bygge en by – Gud sa under skapelsen at menneskene skulle fylle jorden (1 Mosebok 1,28), ikke bo i klynger, og for det andre begynte han å bygge et tårn som skulle nå helt til himmelen så de kunne unnslippe den neste vannflommen – til tross for at Gud sa at Han aldri mer skulle ødelegge jorden men en vannflom, (1 Mosebok 9,11). Babel og senere Babylon var, er og vil alltid være et symbol på opposisjonen mot Gud, og er betegnelsen på alle de falne kirkesamfunnene som ikke følger Guds ti bud og Hans lover. Det er imidlertid noen som gjør det, og selv om det er nevnt like foran gjentar jeg det her, og de er karakterisert slik:
Åpenbaringen 12,17 Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
Åpenbaringen 14,12 Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro, (DNB 1930).
Bakgrunnen for advarslene:
Helt siden Adam og Eva syndet mot Gud har menneskeheten vært i opposisjon til Gud. Vi har ingen holdepunkter for hvor lang tid det tok, men i løpet av relativt få år utviklet synden se. Gud sa at menneskene ikke skulle spise av kunnskapens tre; … av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø, 1 Mosebok 2,17. Fra å bryte dette budet gikk det ikke så lang tid før synden hadde utviklet seg, og neste registrerte synd var et drap. Den eldste sønnen til Adam og Eva, Kain, drepte sin yngre bror, Abel.
I løpet av de neste ca. 1500 år utviklet synden seg til de grader at Gud så seg nødt til å gjøre noe med det før alle menneskene var helt oppslukt av synden. Det Adam og Eve gjorde da de spiste av frukten på det eneste treet de ikke fikk røre hadde nå utviklet seg til en slags ‘vitenskap’ hvor menneskene som den gangen levde opp mot tusen år stadig pønsket ut mer ondskap, noe som førte til at Gud sa dette i 1 Mosebok 6,3: … Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år, (DNB GT78 + NT05). I 1 Mosebok 6,5 leser vi følgende: Da så Herren at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen.
Det er verd å merke seg at levealderen før vannflommen var opptil tusen år, og kanskje levde noen lenger. Den eldste vi med sikkerhet vet om var Metusjalah, som ble 969 år gammel. Etter vannflommen sank levealderen drastisk, og Abraham som ble født 352 år etter vannflommen ble 175 år gammel, hans sønn Isak 180 år, barnebarnet Jakob 147 år og oldebarnet Josef 110 år. I dag kan vi ikke bevise at noen lever lenger enn 120 år.
Også når det gjelder de første menneskenes levealder blir også avfeiet som eventyr. Ingen menneske kan leve så lenge sier kritikerne, og hevder at måten å regne alderen på var annerledes den gangen, for eksempel at man regnet måneder i stedet for år. Dette faller på sin egen urimelighet. La oss se på et par vers som forteller om menneskenes levealder i 1 Mosebok.
1 Mosebok 5,3-5 Adam hadde levde i hundre og tretti år, da ble han far til en sønn i sin egen lignelse, etter sitt bilde, og kalte ham Set. Etter at han hadde blitt far til Set, ble Adams dager åtte hundre år, og han ble far til sønner og døtre. Alle levedagene Adam fikk, ble til sammen ni hundre og tretti år, og så døde han. Her står det at Adam ble 930 år gammel. Tull og tøys sier kritikerne, det må være 930 måneder. 930 måneder blir 77 år og 6 måneder. I seg selv en plausibel forklaring, men når det står at Adam fikk sin tredje sønn Set da han var 130 år, eller som kritikerne mener 130 måneder begynner det å skurre. 130 måneder er 10 år og 10 måneder. Det er kanskje mulig at en gutt kan bli far når han er nesten 11 år gammel. Men husk! Adam hadde to sønner før Set.
Det mest illustrerende eksemplet er dette; Arpaksjad levde i trettifem år og ble far til Sjelah. Etter at han hadde blitt far til Sjelah, levde Arpaksjad i fire hundre og tre år, og han ble far til sønner og døtre, 1 Mosebok 11,12-13.
Arpaksjad var 35 år da han ble far til Sjelah. Spørsmål til kritikerne: Er dette bokstavelige år eller skal det regnes som måneder? Dersom det er bokstavelige år, skal vi regne Arpaksjads levealder bokstavelig eller som måneder? Det står at han ble 403 år. Dersom vi regner Arpaksjads levealder til 403 måneder, som er det samme som 33 år og 7 måneder, var han da 2 år og 11 måneder da han ble far første gang? Vi er nødt til å tolke aldersangivelsene på samme måte gjennom alle tekstene som omhandler menneskenes levealder. Å tolke det på to forskjellige måter vil være feil.
Kun et rettferdig menneske på jorden.
Da det bare var en rettferdig mann igjen på jorden, Noa, ga Gud ham oppdraget å bygge en båt som skulle redde de menneskene som søkte seg til Gud og omvendte seg fra sitt syndefulle liv. Mens Noa bygde båten forkynte han også det evige evangelium, omvend dere til Gud for nå skal Gud dømme verden ved å oversvømme den med vann, og advarselen ble fulgt opp med et; bare dere som tar tilflukt i arken vil bli frelst – resten vil omkomme i vannmassene. Det er kanskje ikke så rart at de ikke trodde på Noas advarsler, det hadde jo aldri regnet på denne planeten før den hendelsen vi kaller syndefloden inntraff, (1 Mosebok 2,5; 7,4).
Det året Noah var seks hundre år, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på den dagen ble alle kildene i det store dypet brutt opp, og himmelens sluser ble åpnet, 1 Mosebok 7,11.
Det er virkelig å undre seg over at menneskene ikke så hva som foregikk. Da Gud ba Noa og hans familie å gå inn i arken, kom alle de forskjellige dyrene og fuglene parvis og tok tilflukt i arken. Det burde fortelle de vantro menneskene noe viktig, men de ville ikke høre. Det er imidlertid nøyaktig det samme som skjer i vår tid, og gjennom Jeremia 5,21 sier Gud til den falne menneskeslekt både i gammeltestamentlig tid og i vår tid: Hør nå dette, du dåraktige folk, som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, og som har ører, men ikke hører. Ingen ting har forandret seg under himmelen. Menneskene er og blir opprørske til tross for alle tegn og under Gud har gjort opp gjennom historien.
Det som skjedde på Noas tid er et bilde på den endetidsbegivenheten vi venter på når Jesus kommer tilbake for å hente sitt folk. Alle som har tatt tilflukt i endetidens motbilde av Noas ark – vår Frelser Jesus Kristus, vil bli frelst da Han kommer tilbake. I motsetning Da arken var ferdigbygd og Gud hadde bedt Noa og hans familie, til sammen åtte personer, om å gå inn i arken sammen med de dyrene Gud hadde bedt Noa om å ta med, ventet Gud sju dager før Han stengte døren og lot regnet flomme ned og vannet fra dypet bryte seg frem.
Når Gud advarer oss slik Han har gjort så lenge menneskene har eksistert, så er det er god grunn til at Han gjør det. Gud elsker alle mennesker, uansett hva de har gjort, hvordan de har levd. Det eneste de trenger å gjøre er å vende seg til Gud, be om tilgivelse for sine synder, og deretter leve etter Guds bud og lover.