Innledning.
Like før Jesus døde på korset ga han sine disipler en profeti som gjelder fra Jesu egen tid til Hans gjenkomst. Dette er nedskrevet i Matteus kapittel 24, og gir oss en mengde generelle og spesielle tegn på hva som kommer til å skje, alt fra Jerusalems og tempelets ødeleggelse i år 70 til sin egen gjenkomst. I tillegg til profetiene i dette kapitlet og en lignelse, finner vi tre lignelser i kapittel 25 som omhandler det samme temaet.
Profetiene kan deles opp slik:
Generell profeti om tidens tegn og denne tidsalders ende, vers 3-14.
Jerusalems fall og de viktigste tegn, vers 15-20.
Den store trengsel, vers 21-28.
Tegn på himmelen før Jesu gjenkomst, vers 29.
Menneskesønnens gjenkomst, vers 30-31.
Menneskesønnens vil ikke komme før alle tegn er oppfylt, vers 32-35.
Ingen kjenner dagen eller timen, vers 36-39.
Å våke og å forberede seg er viktig, vers 40-44.
Versene 1 og 2 er en introduksjon til kapitlene 24 og 25, og versene 45-51 i kapittel 24 og i hele kapittel 25 gir Jesus oss til sammen fire lignelser som tar for seg hvordan vi skal forberede oss for den endelige dommen og hvordan vi skal leve før Jesus kommer tilbake. Heldigvis vet vi ikke eksakt når Jesus kommer tilbake, men med hjelp av de profetiene og de tegn Jesus gir oss kan vi se at det nærmer seg, og at vi er nærmere enn det de fleste av oss ønsker å tro.
Det viktigste Jesus kommer med i disse to kapitlene er en advarsel som blir gitt fire ganger, og selv om ordene er forskjellige er meningen den samme. Denne advarselen finner vi i kapittel 24 og i versene 4, 5, 11 og 24, og her sier Jesus at vi ikke må la oss forføre.
Se for øvrig ‘Norsk; Endetiden begynner; Endetidsbegivenheter, del 2’.
Frelseren kommer snart.
I budskapet til Laodikeamenigheten, som er menigheten i endetiden, og som vi finner i Åpenbaringen 3,20 sier Jesus: Se, Jeg står for døren … … Med dette forstår vi at Jesu gjenkomst er en begivenhet som snart vil finne sted. Nå er det slik at Jesus har kalt på menneskene helt siden Adam og Eva falt i synd, og slik sett har han stått for døren helt siden den gang og banket på alle menneskers hjertedør i håp om at vi vil åpne våre hjerter og slippe Ham inn. Jesu snare gjenkomst har også vært både forkynt og ventet siden apostlenes dager, og mange bruker dette som et argument mot at dette vil skje. Bibelen er ikke til å stole på sier folk, og harselerer med oss som tror Jesus vil komme tilbake slik Han har sagt. Akkurat dette, denne harseleringen, fortalte Jesus at ville skje, og dette bekrefter derfor riktigheten av profetiene. I Matteus 24,25 sier Jesus: ‘Se, Jeg har sagt dere det på forhånd.’
Han brukte lignelser til å fortelle oss om sin gjenkomst. I lignelsen om den trofaste og den onde tjeneren sier den onde tjeneren i Matteus 24,48 ‘Min Herre drøyer med å komme’, og i vers 50 sier Jesus at ‘da skal denne tjeners Herre komme på en dag han ikke venter Ham’.
Men hvorfor har ikke Jesus kommet tilbake ennå? Finner vi noen indikasjoner på denne ‘forsinkelsen’? I Matteus kapittel 25 finner vi to lignelser som begge forteller at det vil være en ‘forsinkelse’. Den første av disse finner vi i versene 1 til 13 og kalles ‘lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene’. Som alltid brukte Jesus kjente hendelser, begivenheter og tradisjoner i sine lignelser som folket kunne kjenne seg igjen i, og i denne lignelsen handler det om en brudgom som skal hente sin brud, og noen jomfruer som ventet på brudgommen skal komme og gjøre det. Dette var hentet fra dagliglivet på Jesu tid, men Han setter det inn i en større kontekst: sin egen gjenkomst. Brudgommen er et bilde på Jesus, og jomfruene er et bilde på menigheten – den kristne kirken. Det Jesus ønsker å formidle med denne lignelsen er at vi som menighet (jomfruene) skal være forberedt på Hans gjenkomst. Som vi ser av lignelsen så har noen av jomfruene forberedt seg, de har med seg lamper og ekstra olje til lampene, men resten ikke har forberedt seg slik de burde og mangler ekstra olje til lampene. I vers 5 finner vi den teksten som er viktig i denne forbindelsen: Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sovnet. Det drøyde altså før brudgommen i lignelsen kom, noe som indikerer en ventetid også for oss – den kristne kirken – som lignelsen er beregnet på.
Den andre lignelsen i Matteus 25 finner vi i versene 14 til 30 og kalles ‘lignelsen om talentene’. En talent er en myntenhet, og på Jesu tid tilsvare en talent en formue. (En talent gull med en renhet på 80 % ville med dagens verdi vært verd flere millioner kroner.) Det lignelsen handler om her er hvordan vi forvalter det vi har fått av Gud. Verset som er av interesse for oss her er vers 19, hvor det står: Etter en lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem. Nok en gang får vi en indikasjon på at det vil gå lang tid før Herren kommer tilbake for å holde dom over alle jordens mennesker.
Som vi ser av disse tre lignelsene så må vi påregne en viss ventetid, og dette var nok alle apostlene klar over. Peter skriver i sitt andre brev kapittel 3 og i versene 4-9 følgende: … Hvor er løftet om Hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, fortsetter alle ting som de var fra skapelsens begynnelse av. For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds ord. Og ved det samme Guds ord stod jorden fram fra vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, ved at den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som er nå, blir ved det samme Guds ord spart til ilden ved tiden for de ugudelige menneskers dom og fortapelse. Men dette ene må dere ikke glemme, mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Dette er en forklaring på hvorfor Jesus ikke har kommet tilbake … … og sammen med Habakkuk 2,3: For synet gjelder en fastsatt tid som ennå skal komme. Det lengter etter enden, og det skal ikke lyve. Selv om det dryger, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli! … … gir det mening.
Jesus kommer snart, veldig snart, og derfor kan vi ikke si som den onde tjeneren i Matteus 24,48 at Jesus drøyer med å komme tilbake, men må gjøre som de fornuftige jomfruene i Matteus 25,1-13 og forberede oss på best mulig måte for en forsinkelse. Vi vet jo ikke dagen eller timen for Hans gjenkomst, for plutselig en dag vil Han komme tilbake for å gjøre opp regnskapet med alle mennesker på jorden gjennom alle tider.
Herrens Dag.
Herrens dag sies det, men hva er Herrens dag? Dersom du spør en vanlig kirkegjenger om hva Herrens dag er vil du mest sannsynlig få til svar at det er søndagen, dette fordi sabbaten har blitt forandret av mennesker etter Jesu død. Gud sier gjennom profeten Daniel at det lille hornet, som er identifisert som pavemakten, skal prøve å endre Guds lov ved å forandre tider og lov dvs. sabbaten, fordi det er kun i sabbatsbudet at tid og lov er knyttet sammen: Han* skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid, Daniel 7,25.
* Han viser til det lille hornet i Daniel 7,8, som altså er forklart som pavemakten. Men Bibelen selv er klar på at sabbaten aldri har blitt forandret, og den har to andre forklaringer på uttrykket Herrens Dag enn den falske sabbaten – søndagen. Uttrykket Herrens dag eller Herrens hellige dag forekommer til sammen 23 ganger i Bibelen. 22 ganger som Herrens dag og en gang som Herrens hellige dag. I det gamle testamentet brukes Herrens dag 18 ganger og Herrens hellige dag 1 gang. I det nye testamentet brukes Herrens dag 4 ganger. I det gamle testamentet settes uttrykket i forbindelse med dommedag eller endetid (i utvidet forstand) 18 ganger, og 3 ganger i det nye testamentet. En gang i det gamle testamentet settes uttrykket i direkte sammenheng med sabbaten (Jesaja 58,13), mens det en gang i det nye testamentet ikke gis noen annen forklaring enn at det er Herrens dag(Åpenbaringen 1,10). Når så forfatteren av Hebreerbrevet 4,1-10 knytter sabbaten til tiden etter Jesu gjenkomst (sabbatshvile, vers 9) kan vi trygt gå ut fra at uttrykket Herrens dag er knyttet til endetiden. Jeg velger derfor å se på uttrykket Herrens dag som både den bokstavelige fortolkningen sabbaten, og som dommens dag. Andre forklaringer gir ikke Bibelen til uttrykket Herrens dag. Hvordan noen kan lese søndagen inn i Åpenbaringen 1,10 kan ikke skyldes annet enn at de har latt seg forføre av Babylon berusende vin. Jesus sa i Matteus 24,4: … Se til at ingen forfører dere! men det er nettopp det de har latt seg gjøre.
Den ene måten Herrens dag beskrives på er at det er dommedag, også i utvidet forstand, og den andre måten Herrens dag beskrives på er at det er sabbaten, og da kalles den Herrens hellige dag. La oss se på Jesaja 58,13-14. Der står det: Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt.
Som vi ser her, så vil det følge store velsignelser å kalle Herrens hellige dag en stor glede og å helligholde Guds hviledag.
Her er de versene som omhandler Herrens dag, og som plasserer Herrens dag i endetiden, som en dommedag i utvidet forstand: Jesaja 13,6; 13,9 Esekiel 13,5; 30,3; Joel 1,15; 2,1; 2,11; 3,4; 3,19; Amos 5,18 (2 ganger); 5,20; Obadja 1,15; Sefanja 1,7; 1,14 (2 ganger); Sakarja 14,1; Malaki 4,5; Apostlenes gjerninger 2,20; 1 Tessalonikerbrev 5,2; 2 Peters brev 3,10.
Allerede profeten Joel som virket mellom 835 og 805 før Kristus sa at Herrens dag er nær (Joel 1,15). Det gjorde også Jesaja som levde 700 år før Kristus (Jesaja 13,6), og fortsatt så venter vi på Herrens dag. Kan det være slik at vi tar feil av denne dagen? I våre dager setter vi likhetstegn mellom Jesu annet komme og Herrens dag, allikevel vil mange hevde i vår tid at Herrens dag var den dagen da Jesus ble født. Men det stemmer ikke, fordi både Paulus og Peter skriver til de kristne menighetene henholdsvis 20 år (1 Tessalonikerbrev) og 45 år (2 Peters brev) etter Jesus død at Herrens dag kommer som en tyv om natten (1 Tessalonikerbrev 5,2) og at Herrens dag skal komme som en tyv om natten (2 Peters brev 3,10). De viser altså til Herrens dag som en framtidig hendelse. I tillegg til dette så er i hvert fall profetien i Jesaja 13,6, en såkalt dobbelprofeti, en profeti som vil bli oppfylt to ganger i historien. Konteksten i Jesaja 13 forteller oss at den første oppfyllelsen gjaldt byen Babylon. Når vi har med dobbeltprofetier å gjøre vil de alltid stå som bilde og motbilde, derfor må den andre oppfyllelsen gjelde den symbolske byen Babylon i endetiden, eller den falne kirken, noe versene 9 og 10 viser oss.
Som adventister ser vi fram til Jesu gjenkomst. Vi ser fram til den dagen Han skal komme tilbake og hente dem som han kaller sine. Vi tror at denne dagen er dagen da de trofaste skal bli belønnet av Gud, motta seierskransen, bli med Jesus til Himmelen og leve evig sammen med vår Gud, Skaper og Frelser. Jesu gjenkomst blir imidlertid forklart på mange forskjellige måter i Bibelen, og det er ikke alltid det er like lett å få øye på utfrielsen og gleden ved Frelserens gjenkomst. Se bare hva noen av profetene sier i det gamle testamentet:
Jesaja 13,6 sier: Jamre dere, for Herrens dag er nær! Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige.
Jesaja 13,9 sier: Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der.
Esekiel 30,3 sier: For dagen er nær, ja Herrens dag er nær. Det skal bli en skyfull dag, det skal være folkeslagenes tid.
Joel 1,15 sier: Ve den dagen! For Herrens dag er nær. Den skal komme som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Amos 5,18 sier: Ve dere som lengter etter Herrens dag! For hvilken nytte får Herrens dag for dere? Den skal være mørke og ikke lys.
Alle profetene er samstemte, og alle tekstene i disse versene forteller om ødeleggelser, og det uttales til og med et ve over de som lengter etter Herrens dag. Det virker derfor ikke som at Herrens dag er en dag vi skal glede oss til. Det ser snarere ut til at vi skal frykte denne dagen, men allikevel så ser vi, syvende dagsadventistene, fram til denne dagen med forventninger, håp og glede. Hvorfor er det slik?
Det er fordi vi ser fram til den endelige avslutningen av den kosmiske konflikten som har rast helt siden Lucifer falt i synd, og fikk menneskene til å synde mot Guds bud. Når Jesus kommer tilbake, noe som vil skje ganske snart, så er det for å utfri sitt folk, og det er dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd (Åpenbaringen 12,17) og de som holde Guds bud og Jesu tro (Åpenbaringen 14,12, DNB 1930).
Men som allerede nevnt så må vi påregne en ventetid fordi profetiene og Jesu lignelser forteller at det vil skje. Det er i denne ventetiden som vi kan forvalte de talentene Gud har tiltrodd oss, ved å forkynne dommen, Jesu gjenkomst, kalle folk til omvendelse og be dem om å komme ut av Babylon. Det er i dag vi har muligheten til å gjøre det, for gårsdagen er forbi, og morgendagen vet vi ikke om kommer, derfor er det vår plikt å forkynne de gode nyhetene om frelsen i Jesus Kristus i dag.
Alle bibeltekster er fra Bibelen Guds Ord 4. utgave om ikke annet er angitt.
Guds siste advarsel: Midnattsropet, de tre englers budskap og det høye rop.
Midnattsropet:
Vi finner midnattsropet i lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene i Matteus 25,1-13; Da skal himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige. De som var uforstandige, tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke tok olje i kannene sine sammen med lampene sine. Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sovnet. Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer. Gå ut og møt ham! Da stod alle jomfruene opp og stelte i stand lampene sine. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner. Men de kloke svarte og sa: Nei, gjør vi det, ville det ikke bli nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede gikk inn med ham til bryllupet. Og døren ble stengt. Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier Jeg dere: Jeg kjenner dere ikke. Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen for Menneskesønnens komme.
Som vanlig er Jesu lignelser fulle av symboler, og selv om vi nå skal konsentrere oss om midnattsropet må vi vite hva disse symbolene betyr før vi kan forstå denne lignelsen. I denne lignelsen blir Guds kirke på jorden blir sammenlignet med ti jomfruer. Disse ti jomfruene representerer de to ulike kristne gruppene. De kloke er de som leser og studerer Bibelen under bønn og er fylt med den Hellige Ånd, mens de ukloke er de som kanskje ikke engang leser Bibelen, og gjør de det så leser de den i hvert fall bare overfladisk, og mangler helt den Hellige Ånd. Alle kristne venter på at Jesus skal komme igjen, både de som studerer Bibelen og de som ikke gjør det. Jesus blir i denne lignelsen betegnet som brudgommen.
Alle har altså Guds ord, som her er lampene, men bare en del av dem, de forstandige, har Den hellige Ånd, som her blir sammenlignet med oljen. De uforstandige har ikke ånden. Da ventetiden er lang så faller alle i søvn, bortsett fra de tre englene i Åpenbaringen 14 og den fjerde engelen i Åpenbaringen 18. Disse englene kan ikke være andre enn de som nevnes i Åpenbaringen 12,17 som de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd, og som i Åpenbaringen 14,12 nevnes slik; … de som holder Guds bud og Jesu tro.
Midnattsropet er knyttet både til De tre englers budskap (Åpenbaringen 14,6-12) og til Det høye rop (Åpenbaringen 18,4), og det er altså de andre av hennes ætt som forkynner dette, de som holder Guds bud og Jesu tro. Når De tre englers budskap og Det høye rop utfyller og forsterker hverandre så stiger forkynnelsen nettopp til et høyt rop, og virker slik at de som sover hører et rop, og det er dette ropet som er Midnattsropet: Se, brudgommen kommer. Gå ut og møt ham!
Første gang midnattsropet lød ut over verden var i forbindelse med oppvåkningen av adventbevegelsen i tiden før 1844. Den tverrkirkelige bevegelsen, som adventbevegelsen var, hadde kommet fram til at Jesus skulle komme tilbake i 1844. De hadde til og med fastsatt en dato som var i harmoni med alt de leste i Bibelen – 22. oktober 1844. Da William Miller oppdaget betydningen av Daniel 8,14 i 1818, trodde han, som alle kristne på den tiden trodde, at jorden var helligdommen som skulle renses ved Jesu gjenkomst. Også Miller var et barn av sin samtid. Alle beregninger som var blitt gjort var korrekte, men feilen de gjorde var at de trodde jorden var helligdommen. Dette oppdaget de dagen etter at Jesus skulle ha kommet igjen, og dette førte til den store skuffelsen, og at størsteparten av de som hadde tatt imot adventbudskapet forlot bevegelsen. Kun de som var godt forankret i skriften og som trodde på det de hadde funnet ble værende igjen i adventbevegelsen.
Dette budskapet vil forkynnes på nytt i den absolutte endetid like før vår Frelser og Konge, Jesus Kristus, kommer tilbake i all sin herlighet for å hente sine, og nå enda sterkere enn det ble forkynt i førte halvdel av det 19. århundre. Men det vil ikke engang høres en hvisking uten at du og jeg roper det ut.
De tre englers budskap:
Frykt Gud og gi Ham ære … // … Falt, falt er Babylon … // … Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden …
I prologen til de tre englers budskap står det i Åpenbaringen 14,1-5: Og jeg så, og se: Lammet stod på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. Fra himmelen hørte jeg en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden. Røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte.
De som beskrives her er de som har sitt på det rene i forhold til Guds ord, og de står sammen med Lammet på Sions berg. Det står også at de følger Lammet dit det går om det så fører dem til skafottet. I Guds øyne er de uten feil og uten lyte. Motsetningen til denne gruppen er de som beskrives i Jesaja kapittel 48 og versene 1 og 18. Vers 1: Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er runnet av Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet! … // … Vers 18: Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger.
I Åpenbaringen 14,1-5 snakkes det altså om de som har sitt på det tørre i forhold til Gud. Dette er som sagt prologen, eller innledningen, til de tre englers budskap. Den rake motsetningen til de som er nevnt i Åpenbaringen 14,1-5 ser vi i Jesaja 48. Dette er de som støtter seg til menneskeskapte systemer og / eller den falne kirke, for å rettferdiggjøre seg selv. Det finnes ingen systemer eller kirker som kan frelse mennesket, det finnes heller ingen gjerninger som kan frelse oss. Det er bare Gud, og ingen annen, som kan frelse menneskene.
Babel eller Babylon nevnes i begge disse bøkene (Jesaja 48,14 og Åpenbaringen 14,8). For å gi uttrykket Babylon, som er utledet av Babel, en mening i nytestamentlig litteratur, så er ordet Babel (som i Babels tårn) et ord sammensatt av ordene Bab og El, som betyr en annen vei til Gud, og dette betyr at menneskene vil finne sin egen vei til Gud ved å frelse / rettferdiggjøre seg selv. En annen betydning vi legger i ordet Babel er forvirring. Dette på grunn av den sammenblandingen av hedenske religioner som var tilfellet i det historiske imperiet Babylon. Nesten alle kjente religioner smeltet sammen i Babylon. Dette er uhyre interessant, og det er viktig å ha dette i tankene når man leser om Babylon både i GT og i NT, spesielt når vi vet at apostlene kalte Roma for Babylon, (1 Peter 5,13).
Den første engels budskap, Åpenbaringen 14,6-7.
Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!
Åpenbaringen 14,6-7 er den første engelens budskap og inneholder Guds segl, og budskapet som den første engelen proklamerer er at vi lever i endetiden eller domstiden – den undersøkende dom. Vers 7 er ganske klar på dette: … Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er* kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!
* Verbformen her er presens partisipp aktiv, noe som indikerer en stadig pågående handling.
Det er imidlertid mange som stiller seg tvilende til at Gud avholder en undersøkende dom før Han dømmer folkeslagene. Å undersøke saken før en dom er imidlertid et prinsipp som Gud selv har innført, og som Han har benyttet seg av flere ganger i Bibelen. Jeg vil gi to eksempler på dette.
Det første eksemplet er fra da menneskene i Babel (Babylon) hadde startet å bygge Babels tårn (se 1 Mosebok 11,4), leser vi i 1 Mosebok 11,5 at Gud gjorde følgende; Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. Det er ikke fordi Gud ikke visste hva som foregikk, men det var for å vise alle andre levende skapninger i hele universet at Gud ville undersøke saken gjennom en undersøkende dom før Han dømte dem.
Det andre eksemplet jeg tenker på er den da Abraham fikk gudommelig besøk (se 1 Mosebok 18). I versene 20 og 21 sier Herren til Abraham dette; … Fordi Sodomas og Gomorras klagerop er kraftig, og fordi deres synd er meget stor, vil Jeg nå fare ned dit og se om de virkelig har gjort som det lyder i klageropet som har nådd Meg. Og hvis ikke, vil Jeg vite det. Også denne gangen visste Gud hva som foregikk, og nok en gang velger Gud å foreta en undersøkende dom før Han dømmer folkeslagene.
Teksten i den første engels budskap (Åpenbaringen 14,7) tvinger fram et par spørsmål.
1) Hvordan kan jeg frykte Gud og ære ham på riktig måte?
2) Kan jeg gjøre det etter mitt eget forgodtbefinnende, som mange ser ut til å tro, eller finnes det et fasitsvar i Bibelen også på dette spørsmålet?
Svaret kommer i neste setning som sier at jeg skal tilbe Ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene. Dette har en klar adresse både til skapelsen; I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, 1 Mosebok 1,1 … // … og til det fjerde budet som inneholder Guds segl, og som begynner slik: HUSK! på hviledagen så du holder den hellig … 2 Mosebok 20,8.
Ja, det er så utrolig enkelt, men likevel så forferdelig vanskelig for størsteparten av kristenheten, som å holde Guds sabbat, fordi sabbaten er Guds segl på pakten Gud selv inngikk med sitt folk, og som er hjertet, ikke bare i det fjerde budet, men er hjertet i hele Dekalogen. For vi skal tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder, og vi tilber Gud på riktig måte ved å vise at vi anerkjenner Guds autoritet og holder hellig den dagen Gud selv valgte som sin hviledag, uavhengig av hva mennesker måtte si. Dette er en av flere grunner Gud gir oss da han ber oss: HUSK! på hviledagen så du holder den hellig … Når vi holder sabbaten husker vi på Gud som Skaperen.
En annen grunn finner vi i 5 Mosebok 5,12-15 hvor Gud setter frigjøringen og utgangen fra Egypt og at folket ble frelst fra slaveriet der i forbindelse med det fjerde budet, og det står slik i vers 15: For du skal komme i hu at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og ustrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. Her er grunnen for å holde sabbaten å se på Gud som vår Frelser.
Også i 2 Mosebok 31,13 finner vi en grunn til å holde Guds sabbat: Og du, tal til Israels barn og si: Sannelig, Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom Meg og dere i alle slekter som kommer, så dere skal kjenne at Jeg er Herren som helliger dere. Her er grunnen til å holde sabbaten at Gud helliggjør oss, og sabbaten er samtidig Guds tegn på Hans pakt med menneskene.
Sabbaten er således tegnet på Guds pakt med sitt folk, og skal minne oss om skapelsen og peke fram til frelsen og helliggjørelsen. Han skapte oss, Han frelser oss ved å føre oss ut av vårt Egypt, Han helliggjør oss og Han fører oss inn til sin nådes kilder.
Det fjerde budet, Sabbatsbudet, er ikke bare en del av Guds lov. Det er som sagt hjertet i loven fordi den viser oss hvem Skaperen er, Hans domene og hva Han har skapt, og dette forteller oss igjen hvem som er verdig vår tilbedelse. Men mange ser ut til å ville glemme dette, for de sier at Guds ti bud ikke finnes i NT, og at de derfor ikke er gyldige lenger. Men, slå bare opp på følgende skriftsteder:
1. bud: Matteus 4,10; Åpenbaringen 19,10.
2. bud: 1 Johannes 5,21; Apostlenes gjerninger 17,29.
3. bud: 1 Timoteus 6,1.
4. bud: Matteus 12,1-14; Markus 2,27-28; Hebreerne 4,4.
5. bud: Matteus 15,4; Matteus 19,19.
6. bud: Romerne 13,9; Jakob 2,11.
7. bud: Matteus 19,18.
8. bud: Romerne 13,9,
9. bud: Lukas 18,20.
10. bud: Romerne 7,7.
Mange vil sikkert komme ilende og si at vi ikke blir frelst av loven, og det er helt riktig. Vi blir ikke frelst av loven, men ene og alene av Guds nåde. Loven er som et speil som viser oss vår synd, og som peker på den eneste som kan frelse oss; Jesus Kristus. Men, blir vi frelst hvis vi ikke holder loven? Selvfølgelig ikke. Kvinnen som ble grepet i hor (Johannes 8,1-11) er et godt eksempel på dette problemet. De skriftlærde og fariseerne ville gjerne at Jesus skulle dømme henne til steining, og Jesus gir dem jo rett i at hor er synd og at straffen er døden. Men Jesus sier til de som ønsket å dømme henne; Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne, (Johannes 8,7 DNB 2005 NT). Med dette sier Han at kvinnen er en lovbryter. Det er ingen som kaster den første steinen, og det er ingen fordømmer henne. Så følger et av de viktigste versene i forhold til lovens gyldighet i kristen tid; Heller ikke jeg fordømmer deg, sier Jesus og med dette plasserer Han kvinnen trygt under Guds grenseløse nåde før Han fortsetter med å plassere henne under loven ved å si; Gå bort og synd ikke mer! (Johannes 8,11). Hvorfor var Jesus så opptatt av å følge loven dersom Han kort tid etter skulle oppheve den?
Å synde vet vi er å bryte loven. Også i gammeltestamentlig tid, før Jesus døde på korset, ble menneskene frelst kun av Guds nåde, ikke ved loven, men de fikk utallige påminnelser om at de måtte holde loven for å kunne forbli frelst.
Riktignok vil nok mange hevde at jødene i gammeltestamentlig tid ble frelst for et år om gangen, da de hvert år måtte ofre et dyr for å bli renset for synd. Det er for så vidt riktig det, men hvordan er det i våre dager? Har ikke vi også våre offer å bære fram til Herren? I våre dager bringer vi fram vårt daglige offer, eller vi burde i det minste gjøre det, fordi vår daglige bønn er vårt daglige offer (Åpenbaringen 5,8; 8,3-4). I gammeltestamentlig tid var det i tro på at Gud frelste dem gjennom blodet til det dyret de ofret. Da Gud så deres oppriktige anger så han med velvilje på det dyreofferet de hadde brakt fram som en troshandling, men de ble frelst av Guds nåde alene – og de ble også oppfordret til å holde Guds bud og lover. Ja mer enn det. De skulle binde dem som et tegn rundt hånden, de skulle ha dem som minnesedler mellom øynene og skrive dem på dørstolpene til sine hus. Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én! Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som Jeg befaler deg i dag, skal forbli i ditt hjerte. Du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn rundt hånden, og de skal være som minnesedler mellom dine øyne. Du skal skrive dem på dørstolpene til ditt hus og på dine porter, (5 Mosebok 6,4-9).
Da jødene i gammeltestamentlig tid ble frelst av nåde og nåden alene og samtidig ble bedt om å holde alle Guds bud og lover, må vi forvente at det samme er tilfellet i dag, nettopp fordi Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid, (Hebreerne 13,8). Vi ser jo det samme mønsteret i historien om kvinnen som ble grepet i hor. Hun fikk oppleve å bli plassert under Guds nåde ved at hun ble frelst både fra fordømmelse og steining. Først forsvant i tur og orden alle dem som ville fordømme henne, og så sier Jesus at heller ikke han fordømmer henne, for i neste øyeblikk å plassere henne trygt inn under loven ved å si: Gå bort og synd ikke mer! Hvorfor sa Jesus at hun ikke skulle synde mer dersom Han hadde til hensikt å annullere loven kun kort tid etter dette?
Dersom jeg holder et lovverk, så aksepterer jeg en høyere autoritet enn meg selv, og det er den autoriteten som laget loven. Holder jeg Guds lov slik Gud vil jeg skal holde den, så godkjenner jeg Guds autoritet. Dersom jeg godkjenner Guds autoritet, hva slags rettferdighet aksepterer jeg når jeg holder Guds lov? Jeg aksepterer Jesu rettferdighet ved å holde Hans lov slik han vil jeg skal gjøre det. Dette kan aldri bli legalisme, for den som holder budene på rett måte, utviser i virkeligheten rettferdighet ved Guds nåde. Så lenge jeg ikke godtar eller anerkjenner menneskers lover, men godkjenner Guds lov og herredømme over meg og mitt liv, så anerkjenner jeg min avhengighet av Ham og befinner meg i harmoni med Ham, Hans vilje og ønsker, og Han vil rettferdiggjøre meg på grunn av min tro.
Anerkjenner jeg derimot menneskeskapte lover og bud, ja da gir jeg disse menneskene den ære og anerkjennelse som bare Gud har rett til, og jeg plasserer meg utenfor samkvem med min Skaper, Frelser og Forløser. Da hjelper det meg fint lite at jeg kaller meg kristen, en kristusetterfølger, for han vil svare meg slik han sier i Matteus 7,21-23: Ikke alle som sier til Meg: Herre, Herre, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!
En global krise.
Vi opplever i våre dager at noe er i ferd med å skje på denne planeten. For kun to – tre år siden, rundt 2019, hevdet vitenskapsmenn at det vi opplevde var en global oppvarming forårsaket av menneskelig aktivitet. I dag heter det klimaendring, uten at de legger skylden på at det er menneskeskapt. Det politiske narrative som skal indoktrineres er at vi kan snu denne klimaendringen ved å kjøpe og selge såkalte klimakvoter, dvs. ingen ting, for det er politisk vedtatt at en temperaturstigning ikke må overstige et visst antall grader. Gjør den det, går verden ad undas. Jeg tror ikke det går an å styre klimaet ved politiske vedtak, like lite som det nytter å bestemme politisk at det skal regne bare om natten. Nok om det.
Hadde menneskene fryktet Gud og gitt Ham æren, i stedet for å ta æren selv for de framskritt som er gjort, ville det helt sikkert vært annerledes på jorden. Da ville Guds nærvær vært mer synlig for oss, og Guds Ånd ville vært til stede i større grad enn den er nå. Nå er Gud i ferd med å trekke sin Ånd tilbake fra jorden på grunn av den synd som menneskeheten begår kollektivt.
Vi ser det gang etter gang. Land som tidligere æret Gud, men som nå i sin rikdom ikke lenger har brukt for Gud opplever stadig økende omfang av naturkatastrofer, og det er dette vitenskapen kaller klimaendringer. Jeg vil legge skylden der den hører hjemme, og det er på Satan fordi han har forført ‘hele’ verden, og når menneskene heller vil ære skapningen og Satan vil ikke Guds Ånd lenger beskytte dem mot Satans renkespill, og djevelen får fritt spillerom til å ødelegge det han finner for godt.
I nyere tid har vi en Guds profet som har fortalt oss noe mer om hva som vil hende i tiden like før Jesu gjenkomst. Ellen G. White sier følgende: I den siste tid av denne verdens historie vil krigene rase. Det vil komme pest og hungersnød. Havet vil gå over sine bredder. Eiendommer og liv vil gå tapt på grunn av ild og oversvømmelser (2EGW MAR 174.6) … // … og i Manuscript Releases vol 3, fra samme år skriver hun: Ved branner, flodbølger og jordskjelv, ved ulykker til lands og til vanns blir vi advart om at Guds Ånd ikke vil virke på menneskene for alltid … … (E. G. Whites sitater er oversatt til norsk av meg.)
Også når det gjelder disse profetiene vil folk flest si at kriger har det alltid vært, og det har alltid vært branner og oversvømmelser, sult, sykdommer og jordskjelv. Det er så rett så rett, men det er allikevel en ting som skiller vår tid fra tidligere tider (tiden før 1950 e.Kr). Antall branner har vist en eksponentiell økning, det samme har de andre katastrofene som Ellen G. White snakker om. I 2020 var det 80 væpnede konflikter (kriger) i verden samtidig, noe som er ny «verdensrekord». De som tviler på dette kan bare åpne vinduet å se ut over verden så vi de se et omfang av disse katastrofene som savner sidestykke, og grunnen til dette er at Gud trekker sin beskyttende ånd tilbake fra en verden som ligger helt under Satans kontroll. Når menneskene ikke vil høre, og de ikke vil vende om til Gud kommer det en dag da Gud sier nok er nok. Vi har eksempler på at dette har skjedd tidligere. På Noas tid da Gud sendte vannflommen over jorden fordi menneskenes ondskap var blitt så stor at de tenkte å gjøre det onde fra morgen til kveld. Israel, tistammeriket eller Nordriket, ble erobret av Assyria og de som ikke ble drept under beleiringen ble ført som fanger ‘bortenfor elven’. Siden har de vært borte. Dette skjedde fordi de brøt alle Guds bud og lover. Jødene ble ført i fangenskap til Babylon fordi de også hadde brutt alle Guds bud og hadde innført avgudsdyrkelse til og med i Guds tempel i Jerusalem. En dag, og det meget snart vil Guds ånd være trukket helt vekk fra hele jorden og da vil menneskene være prisgitt Satans ondskap.
Går vi til det gamle testamentet finner vi et par vers i Jesaja som sier noe om hvordan verden vil være like før Jesu gjenkomst. Først kan vi se på Jesaja 24,4-6; Jorden sørger og visner bort, verden svinner bort og visner. De stolteste folk på jorden svinner bort. Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på den, som må bære skylden. Derfor brennes de som bor på jorden, og de menneskene som blir igjen, er få.
Hvordan er det vi opplever jorden? Til og med vitenskapsmenn sier at vi forbruker mer hvert år enn det som fornyes. I slutten av juli hadde vi brukt opp den estimerte mengde med fornybare råvarer, og de samme vitenskapsmenn advarer oss mot en oppvarming av planeten som vi ikke har sett tidligere. 17. august sto det å lese i en nettavis at man forventer at 100 millioner mennesker, bare i USA, om kort tid vil bo i en sone hvor temperaturen vil stige til over 50 grader celsius på det varmeste. Og ser vi hvordan Europa er dette året, 2022, så er det tørke over store deler av kontinentet som har ført til store skogbranner flere steder, og store innsjøer er nesten tørket bort. Mye av dette kan rettes opp igjen med en nedbørsrik høst, vinter og vår, men det er helt klare tegn på at noe er i ferd med å skje med planeten.
Så kan vi se på Jesaja 51,6 som sier; Løft deres øyne mot himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røyk, jorden skal eldes som et klesplagg. De som bor på den, skal dø på samme måten. Men Min frelse varer til evig tid, og Min rettferdighet skal aldri ta slutt.
Jeg mener dette er en utrolig treffsikker beskrivelse gjort for om lag 2800 år siden at jorden skal eldes som et klesplagg. Ser vi på alt det som skjer med planeten som vi ikke har sett tidligere så er beskrivelsen Jesaja gjorde så nøyaktig det går an å få det. Synkehull er et stikkord her. Stadig oftere leser vi om at det har dukket opp synkehull i alle størrelser, fra de helt små og nesten ufarlige til de helt store som sluker store boligblokker.
Summen av alle profetier og advarsler forteller oss at enden er nær. Alt som Jesus har sagt om dette temaet da han var her på jorden, sammen med alle profetiene vi har fra 1 Mosebok og opp til vår tid har forutsagt hvordan denne planeten vil være like før Jesu gjenkomst. Det vi ser ute i naturen vitner om at profetiene og advarslene er i ferd med å oppfylles til siste bokstav.
Kjære leser. Jesus kommer snart, derfor er de tre englebudskapene viktigere enn noen gang tidligere, og den første engels budskap viser oss til Skaperen og sier: … Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!