Innledning.
Dette er Guds minnesmerker i den rekkefølge de ble innstiftet, det er sabbaten, nattverden og dåpen.
Når det gjelder sabbaten så er det noen som hevder dette er ukens sjuende dag som er vår lørdag, mens andre feirer den første dagen i uken som er søndagen. Noen kristne sier det skal være usyret brød og alkoholfri vin til nattverden, mens andre igjen gjerne bruker alkoholholdig vin og kjøper ferdigbakte runde kjekser. Det er noen som døper med full nedsenkning i vann, mens andre igjen skvetter noen dråpen på et nyfødt barns panne.
De fleste vet at kristendommen opererer med to forskjellige hviledager, dette er den syvendedags sabbaten, som er lørdag, og den første dagen i uken som er søndag. Men ikke alle vet hvorfor det har blitt slik. Noen hevder feil at den syvende dags sabbat er for jøder, og kun for dem, og disse mener sabbaten er en jødisk oppfinnelse, og at det bare er noen få andre marginale grupper som følger denne jødiske tradisjonen. Andre hevder at sabbaten ikke lenger gjelder, og at den ble spikret til korset sammen med Jesus. Det som imidlertid er sikkert, er at ikke alle vet når sabbaten ble innstiftet eller når søndagen kom inn i bildet og hvorfor det er teologisk uenighet om hvilken dag, ifølge Bibelen, som er den rette.
For å forsvare sine syn på sabbaten hevder mange feilaktig at den syvende dags sabbat kun er for jøder, og disse tror at sabbaten er en jødisk oppfinnelse, og at det kun er et par andre marginale grupper som følger denne jødiske tradisjonen. Andre hevder at sabbaten ikke gjelder lenger, og ble spikret til korset sammen med Jesus. Det som derimot er sikkert er at ikke alle vet når sabbaten ble innstiftet eller når søndagen kom inn i bildet, og hvorfor det er teologisk uenighet om hvilken dag som ifølge Bibelen er den rette.
Da Jesus innstiftet nattverden sa han gjør dette til minne om meg, (Lukas 22,19). Dette legger klare føringer for hvordan vi skal feire nattverden. Da Jesus sa gjør dette tok Han et usyret brød som Han brøt i deler og ga til disiplene. Det står ingen ting om hva slags drikke det var i kalken, eller vinbegeret, men alt som er gjæret er et bilde på synden, og det er derfor naturlig å tro at det var ny vin av druer, det vil si ugjæret vin. Jesus rørte aldri alkohol.
Vi vet fra historien at de første kristne ble døpt med full nedsenkning i vann. Det finnes i dag mange som tror det er naturlig å døpe små barn, med det står skrevet slik i dåpsbefalingen: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen, (Matteus 28,19-20).
Andre mener at det er uvesentlig å være opptatt av rett og galt i denne sammenhengen siden de hevder at dagen vi helligholder og tilber på ikke spiller noen rolle for Gud, for de holder hver sjuende dag hellig selv om de velger søndagen. Da kan vi like gjerne ta alle de ti bud og radbrekke dem for dersom det ikke betyr noe hvilken dag vi helligholder, som for øvrig er nedfelt i det fjerde budet (1 Mosebok 20,8-11), så kan vi si det samme om de øvrige ni budene. La oss se på et par av budene dersom vi følger dette resonnementet:
Det sjette budet i 2 Mosebok 20,13, lyder slik: Du skal ikke slå i hjel. Spørsmålet som reiser seg blir da: Er det greit i spesielle tilfeller å slå i hjel de som krysser våre planer?
Det åttende budet i 2 Mosebok 20,15 lyder slik: Du skal ikke stjele. Her blir spørsmålet: Er det greit for en uteligger å stjele, eller om jeg kan stjele noe bare fordi jeg har lyst på den spesielle tingen?
Selvfølgelig får vi til svar på begge problemene at det er ikke greit å bryte Guds bud, og de vil fortelle meg at jeg verken kan drepe eller stjele uten å bryte Guds bud. Men, sier jeg, dere sier jo til meg at det ikke spiller noen ting for Gud hvordan vi holder Guds ti bud, og refererer til det fjerde budet – sabbatsbudet. I de fleste tilfellene blir det stille, dørgende stille hos de andre.
Det ser ut til at det spiller en stor rolle allikevel. Eller … … …?
Uansett hvilken holdning man måtte ha til disse spørsmålet tillater jeg meg å gjøre oppmerksom på at Gud selv har noe meget vesentlig å si om nevnte problemstilling. Hvis Gud selv sier at det er betydningsfullt hvilken dag vi helligholder, hvordan vi feirer nattverden eller hva slags dåp vi praktiserer, bør vi i det minste sette av litt tid til å finne ut hva Gud har å si til dette og hvorfor.
Dette har noe med Guds minnesmerker å gjøre, og disse er som tidligere sagt sabbaten, nattverden og dåpen. La oss begynne med å se litt på disse tre minnesmerkene, men i omvendt rekkefølge.
Alle bibeltekster er henter fra Bibelen Guds Ord 1988, om ikke annet er angitt.
Guds minnesmerker.
Dåpen:
Om dåpen sier Bibelen.
Det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, (1 Peters brev 3,21).
Og Jesus stod fram og talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende, (Matteus 28,18-20).
Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv, (Romerbrevet 6,3-4).
Det er ingen kirkesamfunn som praktiserer full neddykking under vann som har problemer med å følge dette pålegget. Dette skjer jo hver gang noen døpes i en kristen kirke som praktiserer dåp med full neddykking. Hvorfor? For å vise for verden at vi har tatt imot Jesus Kristus som vår frelser. Når dåpskandidaten blir senket fullstendig ned under vann betyr dette at det «gamle» mennesket dør og blir begravd, når vedkommende blir løftet opp av vannet igjen symboliserer dett oppstandelsen av det «nye» mennesket.
Dåpen symboliserer med andre ord at den som døpes legger av seg det gamle livet og begynner et nytt liv i Kristus.
De kirkesamfunnene som praktiserer barnedåp gjør dette av en annen spesiell grunn. I middelalderen da den katolske kirken hadde innført flere av de ikke-bibelske dogmene så som det evig brenne helvete, skjærsilden, og at dåpen var et av sakramentene som var nødvendig for frelsen, begynte man å døpe spebarn fordi man trodde at barnet ville gå fortapt dersom det døde uten å være døpt. Dette har man ikke klart å endre på, kanskje ikke så rart, for den katolske kirken sier den aldri tar feil, og at den aldri endrer seg. Derfor er slike vederstyggeligheter en del av den falne kirkes dogmer – uansett om det er den falne katolske kirken eller de falne protestantiske kirkene. De falne kirkene ser helt bort fra hva Jesus sier i Markus 10,14.16: Men da Jesus så det, ble Han meget harm og sa til dem: La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til … // … Og Han tok dem i armene Sine, la hendene på dem og velsignet dem.
Dåpen har imidlertid en mye eldre historie, og det ble før og på Jesu tid praktisert en form for dåp hvor den enkelte daglig gikk gjennom et basseng fullstendig fylt med vann for å minnes utgangen fra Egypt. Senere kom Johannes døperen, som døpte med vann i elven Jordan, og til slutt fikk vi følgende bud fra Jesus; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Dette minnesmerket er ikke vanskelig å holde da det verken er nedfelt i de ti bud eller bundet opp til en spesiell dag. Å døpe mennesker kan vi gjøre på hvilken ukedag vi ønsker. Det eneste kriteriet er å døpe eller å bli døpt, og alle som blir døpt, uansett hvilken måte de blir døpt på, det være seg voksendåp eller barnedåp, så gjøres dette som en oppfyllelse av Jesu bud om å gå ut og gjøre alle til Hans disipler ved å døpe dem.
Nattverden:
Om nattverden står det.
For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overgitt til dere: At Herren Jesus i den natt Han ble forrådt, tok et brød, og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: Ta, et! Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg! På samme måte tok Han også kalken etter måltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte dere drikker den, til minne om Meg. For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer, (1 Korinterbrev 11,23-26).
Det er vel ingen tvil om at dette gjøres i alle kristne kirkesamfunn over hele verden, både i den katolske kirke og i den reformerte kirke. I noen kirkesamfunn gjøres dette hver eneste uke, i andre kirkesamfunn er det ikke fullt så ofte, men det gjøres og det gjøres regelmessig for nettopp å ta vare på dette minnesmerket for å oppfylle Jesu ord, «gjør dette til minne om meg.»
Nattverden ble innstiftet av vår Herre Jesus Kristus på Skjærtorsdag bare noen timer før han ble forrådt og arrestert av de romerske soldatene. «Gjør dette til minne om meg» sier Jesus, og dette har vi ingen vanskeligheter med å gjøre fordi dette minnesmerke ikke er festet til noen spesiell dag, og det er heller ikke nedfelt i noen av de ti budene.
Det finnes de som hevder at apostlene allerede like etter Jesus død og oppstandelse hadde flyttet sabbaten til søndagen fordi de en gang var samlet på en søndag i Troas for å ta avskjed med Paulus.
Poenget i dette avsnittet er neppe at søndagen hadde blitt til Herrens sabbatsdag, det er heller slik at Paulus skulle ut på en av sine misjonsreiser og holdt en «avskjedspreken» til sinne venner. Så kan det vel også diskuteres om det var nattverden eller et vanlig kveldsmåltid Paulus holdt, (Apostlenes gjerninger 20,7).
Jeg mener det ganske enkelt var et måltid de holdt og baserer dette på flere ting, bl.a. med de to greske ordene, «klasai» og «arton» som her oversettes med «å bryte brødet» ganske enkelt betyr; (klasai) bryte i stykker, og (arton) brød eller mat, og at dette var en vanlig betegnelse på å spise et måltid. For all del så kan det jo ha vært nattverden de delte, men å påstå bastant at det var nattverden for så å bruke dette verset til å forsvare søndagshelligholdelse er rett og slett urimelig, og dette er å lese noe inn i teksten som ikke står der.
Men tilbake til poenget. Det eneste kriteriet som er festet til nattverden er at vi skal gjøre dette til minne om Ham som ga sitt liv til vår frelse, og ved å dele nattverden så oppfyller vi Jesu ord om å gjøre dette til minne om ham. Om det er så mange som vet hvorfor dette gjøres vet jeg ikke, men vi skal gjøre dette for å minne hans død inntil han kommer igjen.
Felles for nattverden og dåpen er, som nevnt, at ingen av dem er nedfelt i Guds ti bud eller knyttet til en spesiell ukedag.
Sabbaten:
Om Sabbaten står det.
På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet, (1 Mosebok 2,2-3).
Husk på hviledagen så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den, (2 Mosebok 20,8-11).
Når det gjelder dette minnesmerket over skapelsen, som sabbaten jo er, ja da er det for de fleste mennesker plutselig ikke så nøye lenger! Ved å la den vanlige kristne kirkegjenger tro at det ikke spiller noen rolle hvilken dag som er Herrens sabbat har anklageren allerede vunnet en stor seier. Mange gjemmer seg bak vers som Romerbrevet 14,5: Én setter én dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager for å være like. Enhver av dem må bare være fullt overbevist i sitt eget sinn! … // … og/eller … … Kolosserne 2,16: La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater … // … men de løsriver versene, tar dem ut av sin kontekst og glemmer å se helheten i avsnittet, boken eller hele Bibelen for den saks skyld. Konteksten til Romerbrevet 14,5 er at Paulus formaner menigheten i Roma til å vise nestekjærlighet, (se 13,8 og framover). Sannsynligvis var det noen som dømte sine søsken i menigheten i Roma for å gjøre, eller ikke gjøre enkelte ting. Det er dette Paulus går i rette med.
Vi må også ta med i betraktningen at sabbaten, den ukentlige sabbaten, Guds hviledag, ikke var et tema verken for Paulus eller de andre apostlene. For dem var sabbaten ukens sjuende dag, punktum. Et annet viktig poeng er at det bare er ukens sjuende dag Herren velsignet og lyste hellig. Ingen av de andre seks dagene i uken har blitt velsignet og lyst hellig, og dette setter derfor den sjuende dagen i en særstilling blant ukens dager. Sabbaten er «Livets dronning».
I Kol 2,16 er det snakk om de seremonielle sabbatene, alle festdager som var innført i den religiøse kalenderen som pekte fram mot Kristus og den tjenesten han skulle gjøre. Ordet sabbat betyr egentlig «å avstå fra arbeid», og var med andre ord fridager / festdager. Disse sabbatene var: Påsken, 14. abib; De usyrede brøds høytid, 15. til 21. abib; Førstegrødens høytid, 16. abib og 6. sivan; Ukens høytid, 6. sivan (50 dager etter bygghøsten); Basunenes høytid, 1. tishri; Forsoningsdagen (Yom Kippur) 10. tishri og Løvhyttefesten, 15. til 22. tishri. (3 Mos 23.) Abib er den første måned i det religiøse året og tilsvarer vår mars/april, Sivan den tredje og tilsvarer mai/juni, Tishri den sjuende som tilsvarer september/oktober.
Det er disse sabbatene, i flertall, som er de seremonielle sabbatene Paulus nevner i Kolosserne 2,17, noe som kommer fram i neste vers hvor det står: «som bare er en skygge av de kommende ting …»
Hele tiden må vi ha i minne det bibelske prinsippet – typologi, det vil si bilde og motbilde for å kunne få en riktig forståelse av tekstene.
De som hevder at det er den ukentlige sabbaten Paulus nevner i de to versutsnittene over, påstår også at sabbaten ikke ble gitt til menneskene generelt, men til Israels folk spesielt, og ikke før på Sinai, og viser til det fjerde budet i 2 Mosebok 20,8-11. Problemet med et slikt argument er at det ikke holder mål i forhold til hva Bibelen selv sier om saken. Før Israel kom til Sinai, kan vi lese om nettopp sabbatsdagen i 2 Mosebok 16. Sabbaten er nevnt eksplisitt i fire vers, 23; 25; 26 og 29, og i vers 27-28 leser vi følgende: Likevel var det noen av folket som gikk ut for å samle på den sjuende dagen, men de fant ikke noe. Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde Mine bud og Mine lover?
Det er åpenbart at Israel kjente til sabbaten før de kom til dette punktet på historiens tidslinje. Gud vil vel ikke kritisere, for ikke å si straffe sitt folk for ikke å holde sabbaten dersom de ikke kjente den fra tidligere?
Som vi ser over i 1 Mosebok 2,2-3, så er ikke sabbaten en jødisk tradisjon, men vi finner den allerede her i fortellingen som kalles Skapelsesberetningen da Gud innstiftet sabbaten ved å velsigne ukens syvende dag og å hellige den. Dette skjedde da det bare var to mennesker i hele verden, Adam og Eva, og før synden kom inn i verden. Å hellige noe betyr ganske enkelt at Gud har satt noe til side til hellig bruk, og det er kun Gud selv som kan gjøre noe hellig ved sitt nærvær, som for eksempel en dag.
At Gud ikke har gjort forandringer vedrørende sabbaten finner vi belegg for i Bibelen. Gjennom profeten Amos sier Herren: For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene, (Amos 3,7).
Sabbaten, ukens syvende dag har derfor evig gyldighet, og Herren har ikke på noen måte forandret på dette etter han velsignet og lyste ukens syvende dag hellig.
Men, hva er egentlig sabbaten? Er den en religiøs formalitet? Jeg mener selv at sabbaten ikke er en religiøs formalitet, og for meg er den ikke bare et ytre skall som jeg tar på meg hver lørdag, men den har et mye dypere innhold. Sabbaten er for meg den dagen da jeg kan legge vekk alle trivielle saker og alle problemer, møte min Gud som er spesielt til stede denne dagen, og være sammen med Ham, min Skaper og Frelser, for å lære å kjenne ham litt bedre for hver sabbat som kommer, uten at utenforliggende ting skal kunne påvirke meg disse 24 timene.
Til forskjell fra dåpen og nattverden så ble sabbaten innstiftet allerede i Edens Hage før syndefallet, og den er også nedfelt i De ti bud, med en anmodning å huske skapelsen (2 Mosebok 20,8-11) og å se fram til den endelige utfrielsen (frelsen). Gi akt på hviledagen så du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvinne kan hvile på samme måten som du. For du må huske at du var en trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbaten, (5 Mosebok 5,12-15).
Profeten Jesaja sier følgende om hva vi skal gjøre på sabbaten, og hvilke velsignelser som venter oss dersom vi holder sabbaten slik Gud vil vi skal gjøre: Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt, (Jesaja 58,13-14).
Sabbaten har alltid vært under angrep fra Satan, og han har brukt alle midler han har tilgjengelig for å ødelegge Guds sabbat. Et av hans hjelpemidler er dessverre den katolske kirken som har tatt på seg ansvaret, og skryter av at de har endret sabbaten fra lørdag til søndag. La oss se på noen uttalelse fra den katolske kirken, og fra en metodist, en baptist og en anglikansk.
Det er nødvendig å klargjøre enkelte uttalelser fra DKK, slik som at søndagsfeiringen begynte som en ukentlig påskefest. At DKK hevder dette er utrolig. De måtte og burde da vite at jødene feiret påsken kun en gang i året. Å kalle dette for en ukentlig påskefeiring blir noe søkt i min verden. I neste setning motsier DKK seg selv da de nå hevder at det var Jesu oppstandelse som var selve kjernen til denne, som nå blir kalt, ukentlige nattverdsfeiring. Rosinen i pølsen er allikevel argumentet: Slik fremstod søndagen som en dag som Jesus Kristus selv så å si hadde utvalgt. At den katolske kirke våger den påstand at Jesus selv har valg ut søndagen som sabbatsdag får stå for deres regning. Det finnes ikke ett eneste sted i Bibelen som engang hentyder til det at søndagen har blitt Guds hellige dag.
Den katolske kirke sier også på samme side følgende: De aller første kristne var jøder. Og for en tid fortsatte de å overholde sabbaten på lørdagen – ukens syvende og siste dag.
Ta deg tid til å lese mer på disse sidene så vil du finne ut at den katolske kirke regelrett innrømmer at Gud ikke har endret sabbaten, og vedgår villig at det er den katolske kirken som har flyttet Guds hellige sabbat fra lørdagen til søndagen som følge av sine egne tradisjoner som oppsto i de første hundreårene e.Kr. Videre kan vi lese:
Men isteden for å minnes den hedenske soltilbedelse, omtolket man navnet: Solen er jo det største lys, og fikk representere Kristus, verdens lys (Johannes 8,12; 9,5; 12,46), det lys som åpenbarer Gud for hedningene (Lukas 2,32), det sanne lys, det som opplyser hvert menneske (Johannes 1,9). At solen ble hyllet som livgivende og som uovervinnelig (jfr. solfestene midtvinters) var også noe som lett lot seg overføre på Herren Jesus.
Det er vel og bra at den katolske kirke hevder at de har omtolket de hedenske ritualene og ikledd dem en kristen drakt, men at det er solguden som æres er det ingen tvil om. En av pavens mange titler er nettopp den hedenske tittelen: Pontifex Maximus. Er det noen som tror det bare er tilfeldigheter?
Et øyeblikk! Det er ikke Solguden som æres på denne dag, blir det sagt. Det er godt mulig at noen æret Solguden og at noen gjør det fortsatt. Men å si at de som holder søndagen som hviledag ærer en annen gud er å overdrive kraftig. De som holder søndagen som hviledag gjør det for jødedommens eller kristendommens Gud enten det er feil eller ikke. En slik påstand er både løgnaktig og en konspirasjonsteori.
Det er ikke å dra det litt langt å kalle en spade for en spade. Søndagen er og blir solens ærverdige dag, til og med pavemakten sier dette, og det om vi liker det eller ikke. At folk flest ikke setter seg inn i saken er vel ikke mer å vente. Jeg visste heller ikke at tittelen Pontifex Maximus* henspiller på soldyrkelsen før jeg leste om det. Pontifex Maximus som betyr den høyeste brobygger var tittelen på den høyeste presten i solgudtilbedelsen, og denne tittelen har paven den dag i dag, i egenskap av å være både biskopen av Roma og pave! Dette er ingen konspirasjonsteori men en ren og skjær faktaopplysning hentet fra seriøse leksika og Den katolske kirkes egne sider på internett og som er tilgjengelige for alle og enhver. At sekulære krefter i de fleste land verden rundt ønsker å forandre sabbaten har stått på dagsorden siden keiser Konstantins dager tidlig i det 4. århundre. De fleste som holder søndagen som hviledag vet ikke bedre, og de tror det skal være slik. De bryr seg heller ikke om det. Allerede Daniel profeterte dette for 2600 år siden. I Daniel 7,25 står det: Han (pavemakten) skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider (sabbaten) og lov (de ti bud), Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.
Spørsmålet som følger blir da: Spiller det egentlig noen rolle om vi feirer 17.mai den 12. juni i stedet?
- Pontifex Maximus var høyestepresten i Pontifexkollegiet under Romerriket. Dette var det viktigste embetet i det antikke Romas religion, og var åpen kun for patrisiere frem til 254 f.Kr. da en plebeier først fikk tittelen. Under republikken var embetet i aller høyeste grad av religiøs art, men under Augustus og keisertiden ble tittelen minst like viktig politisk. I 376 e.Kr. tillot biskop/pave Demasus I av Roma, at han selv ble gitt tittelen Pontifex Maximus. Men andre ord, fra denne datoen av prydet biskopene i Roma seg med tittelen øversteprest for Babylons okkulte mysterier. En tittel som pavene senere har overtatt. Paven er jo fortsatt biskop av Roma. (Fra Wikipedia.)
Her er noen av pavens titler: Biskop av Roma, Jesu Kristi vikar, apostelfyrsten Peters etterfølger, Den universelle Kirkes øverste pontifeks, Italias primas, erkebiskop og metropolitt for den romerske provins, statsoverhode for Vatikanstaten, Guds tjeneres tjener.
Følgende sitater fra kirkens historie er i denne sammenhengen tankevekkende.
Keiser Konstantins søndagslov kom den 7. mars 321 e.Kr.: På solens ærverdige dag (venerabili die Solis) bør embedsmennene og befolkningen i byene hvile, og verkstedene bør stenges. Men på landet har de mennesker som driver landbruk, lov til å fortsette arbeidet, (Codex Jusunianus i Schaff, History of the Christian Church).
I 364 e.Kr. kom den første kirkelige søndagslov, utstedt av konsilet i Laodikea, hvor skikken med å la være å arbeide på lørdagen ble fordømt.
I 538 e.Kr. utstedte konsilet i Orleans en strengere og innskjerpet søndagslov, som blant annet også stoppet arbeidet i landbruket.
Historikeren Sokrates (400-tallet e.Kr.) skriver i sitt verk Ecclesiastical History dette: Nesten alle kirkene i verden feirer sakramentene på sabbaten hver uke, men de kristne i Alexandria og Rom har av en eller annen tradisjon sluttet med å gjøre dette.
Lucius Ferraris, papa Petrus de Ancharano sier: Paven kan endre guddommelige lover, fordi han ikke har sin makt i fra mennesket, men fra Gud, og han handler i Guds sted på jorden og har uinnskrenket makt til å binde og løse sine får.
I Manual of the Catholic Religion står det: At kirken har innsatt søndagen som Herrens dag i stedet for sabbaten og bestemt den til en dag særlig til gudsdyrkelse, er et klart bevis på dens store makt som den på høytidelig vis fikk av Kristus.
Kardinal Gibbons svar til I. S. Snyder, om skifte av helligdag var et tegn eller merke på kirkens autoritet. Naturligvis hevder den katolske kirke at forandringen er dens egen handling. Annerledes kunne det ikke være, da ingen i de dager ville ha drømt om å foreta seg noe i åndelige og geistlige og religiøse saker uten den. Og denne handling er et merke på den geistlige makt og på dens myndighet i religiøse saker, (brev datert 28. oktober 1895).
Kardinal James Gibbon sier i boken The Faith of Our fathers følgende: Man kan lese Bibelen fra Første Mosebok til Åpenbaringen, uten å finne en eneste linje, som bemyndiger til å helligholde søndagen.
Fra Doctrinal Catechism kan vi ta med dette:
Spørsmål: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innstifte festdager ved lov?
Svar: Dersom den ikke hadde slik makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religions bekjennere er enige med den i: den kunne ikke ha innført søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelsen av lørdagen, den syvende dag, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i skriften.
I The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine (1977-utgaven) finner vi dette:
Spørsmål: Hvilken dag er sabbat?
Svar: Lørdag er sabbat.
Spørsmål: Hvorfor helligholder vi søndag i stedet for lørdag?
Svar: Vi helligholder søndag i stedet for lørdag, fordi Den katolske kirke har overført lørdagens hellighet til søndag.
Den romersk-katolske teologen John A. O’Brian sier i The Faith of Millions følgende: Da det er lørdag og ikke søndag, som nevnes i Bibelen, er det da ikke besynderlig; at mennesker som ikke er katolikker, og som sier de ikke har fått deres religion fra kirken, men direkte fra Bibelen, helligholder søndagen i stedet for lørdagen? Naturligvis er det inkonsekvent. Søndagshelligholdelse er et minne om moderkirken, som de ikke-katolske sekter har skilt seg ut fra.
Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den Katolske Kirke har overført lørdagens hellighet til søndag. Pieter Geiermann, CSSR: A Doctrinal Cathecism, 1957 utgave, s. 50.
Søndagen er en katolsk innstiftelse, og dens krav om helligholdelse kan bare forsvares ut fra katolske premisser. The Catholic Press, Sydney, Australia, august 1900.
Det er best å minne presbyterianere, baptister, metodister og alle andre kristne om at Bibelen ikke gir dem noen som helst støtte i deres søndagshelligholdelse. Søndagen er en innstiftelse som kommer fra den Romersk-katolske kirke, og de som holder denne dagen holder et bud som tilhører den Romersk-katolske kirke. Pater Brandy i en tale, gjengitt i the Elizabeth, N.J. News, 18. Mars 1903.
Vanlig sunn fornuft krever at en godtar det ene eller det andre av disse alternativene: Enten protestantisme og helligholdelsen av lørdag, eller katolisisme og helligholdelse av søndag. Noe kompromiss er umulig. The Catholic Mirror, 23.des. 1893.
Og hvor i Skriften blir vi i det hele tatt fortalt at vi skal holde den første dag? Vi blir befalt å holde den syvende dag, men ikke noe sted blir vi befalt å holde den første dag. Isaac Williams, anglikaner: Plain Sermons on the Cathecism, s. 334,336.
Det er sant at det ikke finnes noe bestemt påbud om barnedåp. Heller ikke finnes det et slikt påbud om å helligholde ukens første dag. Det er mange som tror at Kristus forandret Sabbaten. Men ut fra hans egne ord ser vi at han ikke kom med noe slikt for øye. De som tror at Jesus forandret Sabbaten, bygger på ren antakelse. Amos Binney, metodist: Theological Compendium, s. 180-181.
Det var, og er fremdeles et bud om å holde sabbatsdagen hellig, men denne sabbat er ikke søndag. Det kan imidlertid med letthet sies, og med en viss overtone av triumf, at Sabbaten, med alle dens plikter, privilegier og sanksjoner, ble overført fra den syvende til den første dag i uken. Da jeg oppriktig ønsket å få opplysninger om dette emnet jeg har studert gjennom mange år, spør jeg: Hvor finner man nedskrevet en slik overføring? Ikke i det Nye Testamentet, absolutt ikke. Det finnes ikke noe bibelsk bevis for at Sabbaten ble forandret fra den syvende dag til den første dag i uken. Dr. E.T. Hiscox, baptist og forfatter av baptisthåndboken.
Som vi ser så legger ikke den katolske kirken skjul på at de har forandret Herrens hviledag, og flyttet den fra lørdagen til søndagen. Det som er foruroligende er at nær sagt alle kristne ser ut til å tro løgnen som er plantet at Gud selv har forandret sabbaten. Sabbaten er en av Guds tre minnesmerker, dåpen, nattverden og sabbaten. Det er ingen som har problemer med å etterkomme dåpen og nattverden, fordi de som sagt ikke er knyttet til noen Guds ti bud eller til en spesiell dag. Sabbaten derimot er det full motstand mot nettopp fordi den er fra evig av, nedfelt i Guds ti bud og knyttet til en spesiell ukedag. Det eneste budet som begynner med HUSK er det budet nesten alle kristne vil glemme.