Det likeframme vitnesbyrd.
Så svarte han og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier hærskarenes Herre, Sakarja 4,6.
Når tiden er inne vil Guds trofaste rest forkynne det likeframme vitnesbyrd med iver og kraft. Ikke med deres egen kraft for den er virkesløs, men med kraften fra Guds Ånd. Dette vil føre til store og dyptgripende forandringer i kirken. De som er villige til å følge Jesus dit Han går vil forkynne endetidsbudskapet med kraft og salvelse. Dette vil føre til at de nominelle adventistene vil forlate kirken. I Jobs bok 38,12-13 finner vi følgende tekst: Har du noen gang, fra dine dager tok til, kalt morgenen fram og vist morgenrøden sitt sted, så den kunne gripe tak i jordens ender, og de ugudelige kunne ristes ut av den?
Det er dette som vil skje i kirken når det likeframme vitnesbyrd blir forkynt i de siste tider. Ellen G. White har sagt følgende om dette: Jeg spurte om betydningen av rystelsen jeg hadde sett, og ble vist at den ville være forårsaket av det likeframme vitnesbyrdet som ble fremkalt av det sanne vitnes råd til Laodikeerne. Dette vil ha sin virkning på mottakerens hjerte, og vil få ham til å løfte banneret og forkynne den likeframme sannheten. Noen vil ikke bære dette direkte vitnesbyrd. De vil reise seg mot det, og dette vil forårsake rystelser blant Guds folk. (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 174.3).
Dette er hva Amos mener da han sier vandrer vel to sammen uten at de er blitt enige om det? (Amos 3,3). De som rystes ut av menigheten er nettopp dem som ikke vil følge Guds bud og følge Jesus dit Han går uansett om det er til et kors eller et bål. De har ikke lenger noen behov for å være medlemmer i Guds endetidskirke, og mange av dem som har bekjent seg til syvendedags adventistene forakter endetidsbudskapet.
Blant disse er det noen som venter for lenge med å omvende seg og går fortapt på lik linje med de som tilhører verden og som ikke vil omvende seg. Ellen G. White sier: Det er de blant oss som vil avgi tilståelser, som Akan gjorde, men de gjør det for sent til å redde seg selv … De er ikke i harmoni med sannheten. De forakter det likeframme vitnesbyrdet som når hjertet, og de ville glede seg over å se alle som irettesetter dem blir tause, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 174.4).
Men nå er det likeframme vitnesbyrdet ikke bare beregnet på adventistene, det må ut til hele menneskeheten, både kristne og hedninger. Alle må få høre budskapet, for alle må ta stilling til det. Ingen kan si at det er likegyldig fordi de valgene vi tar vil følge oss inn i evigheten.
For at det likeframme vitnesbyrd skal kunne ha noen som helst virkning må det en vekkelse til. Vi trenger en fornyelse og en reformasjon. Denne vekkelsen, fornyelsen og reformasjonen vil finne sted blant alle mennesker, ikke bare blant dem som ikke er blant Guds trofaste rest i endetiden, men også blant de som frykter Gud og forkynner endetidsbudskapet.
Guds siste menighet må bestå av brennende kristne og de må holde en høy standard. De må være urokkelige i sin tro på Frelseren. Det er ikke noe nytt budskap som skal forkynnes i endetiden. Det er det samme budskapet som W. Miller startet å forkynne i første halvdel av det 19. århundre, og det er det budskapet som Abraham ble kalt til å forkynne – det evige evangeliet.
For at dette budskapet skal ha den kraften som er nødvendig og utføre den oppgaven Gud vil det skal gjøre, er det avgjørende at de som forkynner det har renset kropp, sjel og hjerte fra alle urene og syndige tanker, lyster og handlinger. Da, og først da, vil budskapet, det evige evangeliet, det likeframme vitnesbyrd få den ønskede virkningen. Ellen G. White sier: Herren vil at det likeframme vitnesbyrd som ble forkynt i tidligere tider igjen skal lyde. Han ber om en fornyelse av det åndelige liv. Hans folks åndelige liv har lenge vært sløvet, men det vil komme en oppstandelse fra en tilsynelatende død. Ved bønn og syndsbekjennelse må vi rydde Kongens vei. (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 175.1).
Å avvise vitnesbyrdet fører til frafall.
Nå formaner jeg dere, brødre: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem! Romerbrevet 16,17.
Når det høye rop forkynnes i endetiden vil mange som kaller seg Adventister, men som kun er Adventister i navnet, forakte forkynnelsen av endetidsbudskapet. Disse vil forlate kirken. Det høye rop er den tredje engels budskap i Åpenbaringen 14,9-11 sammen med budskapet til den fjerde engelen i Åpenbaringen 18,1-5. Når Guds folk samarbeider med hverandre og med Den Hellige Ånd vil dette stige til det høye rop. De som hører dette ropet og tar det til seg vil slutte seg til Guds endetidsmenighet, mens de som er medlemmer i Guds endetidskirke og tar anstøt av det vil forlate menigheten i all hast.
I 1893 sa Ellen G. White til menigheten følgende: Dette er en høytidelig kunngjøring jeg har til menigheten: Ikke én av hver tjue som står i menighetens medlemsprotokoll er klar til å avslutte sitt jordiske liv, men ville være uten Gud og uten håp akkurat som den vanlige synder, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 171.1) … … De som har hatt anledning til å høre og motta sannheten, og som har sluttet seg til en syvendedags adventistmenighet og kaller seg Guds lovlydige folk, er likevel ikke mer innviet til Herren enn de som er kristne i navnet, og de vil bli rammet av Guds dommer like sikkert som menighetene som har satt seg mot Guds lov, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 171.2).
Det arbeidet som kirken har unnlatt å gjøre i tider med fred og velstand, vil den komme til å gjøre under de mest nedslående og vanskelige forhold. Advarslene som ikke har blitt gitt på grunn av verdslighet, må gis under den hardeste motstand fra sannhetens fiender. Og på den tiden vil den overfladiske, konservative* klasse, som alltid har hindret arbeidets fremgang, gi slipp på troen, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 173.3).
* Ellen White skiller ikke her mellom de teologiske konservative og de teologiske liberale; hun snakker om de som setter det å samarbeide med verden først og Guds verk sist.
Å være medlem av kirken er ingen garanti for frelsen.
Husk derfor på hvordan du tok imot og hørte! Hold fast på det og omvend deg! Derfor, hvis du ikke vil våke, skal Jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time Jeg kommer over deg, Åpenbaringen 3,3.
Å være medlem av en kirke, uansett hvilken kirke det er, gir ingen garanti for at man blir frelst. Selv om jeg er fysisk medlem i Guds endetidskirke, må jeg likevel søke Herren, for det er bare Herren som kan frelse meg. Selv om den katolske kirken sier at det ikke finnes frelse utenfor den, hjelper heller ikke dette, og er en av vår tids største løgner, for det Jesus sa da han var her på jorden for 2000 år siden er like gyldig i dag. I Johannes 14,6 sa Jesus til Thomas: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg. Dette har evig gyldighet, og gjelder selvfølgelig også for oss i vår tid.
Når prøvelsene kommer vil det bli både adskillelse og enhet i våre rekker. Noen som nå er klare til å ta opp kjempe for saken vil i farens stund vise at de ikke har bygget på klippegrunn – de vi falle for fristelsen. De som har hatt et stort lys over saken og blitt gitt dyrebare anledninger, men ikke utnyttet dem vil forlate oss under forskjellige påskudd, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave 174.2).
Vi vet at det er mange som kaller seg adventister fordi de har vokst opp i en adventistfamilie, men som aldri har møtt Jesus. Mange har også blitt medlemmer i en syvendedags adventistmenighet av ulike årsaker og som heller ikke har møtt Jesus. Disse kan kun kalles adventister i navnet. Uansett hvem de er og hvorfor de er i menigheten har vi ikke rett til å kaste dem ut, se lignelsen «Hveten og ugresset» i Matteus 13,24-30, hvor Jesus forklarer at hveten og ugresset skal vokse sammen inntil høsten kommer. Grunnen til det er at vi kan komme til å «luke bort» mennesker som tar imot Jesus som sin frelser. Vi ser jo ikke hjertene slik Gud gjør.
De menneskene som har hatt det privilegiet å lære sannheten at kjenne, men som allikevel fortsetter med å motarbeide den gjerningen som Gud ønsker skal gjøres, vil blive rystet ut, for Gud tar ikke imot tjenester fra noen som har et delt hjerte, (De skal skje i de siste dager – dansk utgave 174.1).
Ugresset skilles fra hveten.
La begge vokse sammen inntil høsten. Når tiden for å høste kommer, vil jeg si til høstarbeiderne: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter og brenn det! Men hveten skal dere samle inn i låven min, Matteus 13,30.
Det må være en god grunn til at Jesus sier at ugresset skal vokse sammen med hveten til høstarbeiderne kommer. Vi ser at stadig vekk kommer det mennesker til våre menigheter som har en litt underlig tilnærming til skriften. Noen er antitrinitanere, noen tviler på et eller flere av våre trospunkter mens andre har tilbøyeligheter til det spiritistiske. Vi ser alle former for «avvik» i forhold til vår lære, men det gir oss ingen rett til å nekte disse menneskene å komme inn i våre kirker, men vi må være varsomme så de ikke får forkynt sin vranglære. Det kan hende at dette er oppriktige søkende mennesker som venter på å få høre de ordene som får alt til å falle på plass for dem. Om vi avviser en av disse kan det hende vi støter fra oss et menneske som kunne blitt vunnet for Kristus, som igjen kunne vinne mange flere for Herren.
Jeg har selv opplevd å treffe slike mennesker i min kirke i Oslo. Jeg har truffet jøder som er på søken etter sannheten, men som forkastet SDA fordi vi forkynner en treenig Gud. Også et medlem i en søsterkirke kom til oss for å forkynne at vi hadde feil angående treenigheten. En gang kom det en spiritist til oss. Han besøkte oss regelmessig et par år. Han hadde hatt besøk av engler, fortalte han meg, som hadde gitt ham beskjed om å gå til oss å fortelle at vi hadde feil på flere punkter. Vi har også hatt besøk av en lettere forvirret kvinne som så Guds ledelse i absolutt alt, og som lot livet styres av slike ting. Alle disse, bortsett fra den lett forvirrede kvinnen, har blitt borte da de ikke fikk gjennomslag for sine påstander. Alle ble tatt imot på en vennlig og høflig måte, og vi hadde mange lange og dyptgående samtaler, men de valgte selv å bli borte fra menigheten vår. Den lettere forvirrede kvinnen derimot, hun ble adventist etter å ha studert Bibelen sammen med min bibelstudiegruppe, og hun ble til slutt døpt, og er ikke lenger den lettere forvirrede kvinnen. Jeg tror at nettopp slike eksempler er det som Jesus tenker på da han sier at ugress og hvete skal vokse sammen til innhøstingen.
Falske doktriner forfører en del.
Se til at det ikke er noen som bedrar dere ved filosofi og tomt bedrag, etter menneskers overlevering, etter verdens makter og ikke etter Kristus, Kolosserne 2,8.
Hva slags doktriner er det som kan forføre i endetiden?
Etter at Konstantin den store gjorde kristendommen til en av mange statsreligioner i Romerriket har det til stadighet blitt innført falske doktriner i den katolske kirken. Mange av disse doktrinene er videreført i de protestantiske / lutheranske kirkene, og mange flere vil med sikkerhet finne innpass i disse kirkene etter hvert.
Dette er noen av de falske doktrinene som den katolske kirken har innført:
I det sjette århundre kom barnedåp, krav om skriftemål, læren om helvetes evige pine, skjærsilden. I det syvende århundre messen. I det åttende århundre den siste olje. I det niende århundre vievann. I det tiende århundre helgenutnevnelse av døde. I det ellevte århundret sølibat for prester, relikvie- og bildetilbedelse (endelig fastlagt). I det tolvte århundre rosenkransbønn, salg av avlatsbrev, Marias ubesmittede unnfangelse. I det trettende århundre tilbedelse av hostien, sjelens udødelighet bare for å nevne noen.
Hva er det disse doktrinene fører med seg?
Barnedåp: Det er mange foreldre som har gått i graven sikre på at deres nyfødte barn som døde under eller umiddelbart etter fødselen har havnet i helvete. Tenk hvilke smerter disse menneskene har fordi de tror på (minst) to av pavemaktens løgner.
Krav om skriftemål: Det ble innført obligatorisk skriftemål i den katolske kirke. Dette medfører at de vanlige kirkegjengerne må gå til sin prest og bekjenne sine synder for å bli tilgitt sine synder. Det er en illusjon å tro at den katolske kirken har myndighet til å tilgi synder. Denne ordningen ble innført i år 508, og settes i forbindelse med «den ødeleggende styggedom».
Læren om helvetes evige pine: Mange mennesker har gitt alt de eide til den katolske kirken for de trodde løgnen om helvetes evige pine. Et evig brennende helvete er ikke forenlig med Guds karakter, som er kjærlighet. Læren om det evig brennende helvete har sin opprinnelse i det som skjedde i Hinnoms dal hvor det brant en «evig» ild hvor alt søppel og avfall ble brent sammen med døde dyr.
Skjærsilden: Dette er et sted som ifølge den katolske kirken de døde blir renset for sine synder. Dersom familien gir penger til romerkirken vil de kanskje få forkortet tiden i skjærsilden.
Messen: Den vanlige kirkegjenger ble pålagt å gå til messe regelmessig. Dette er heller ikke forenelig med Guds karakter som ikke tvinger noen til å gjøre det de ikke vil. Gud ga os frihet til å velge, mens den katolske kirken påtvinger alle å følge ubibelske og falske doktriner.
Vievann: I den katolsk kirken regnes vievann som et sakramentalie, det vil si at å bruke vievann regnes som en handling katolikker gjør for å vise en særskilt respekt mot sakramentene. Sakramenter ansees i den katolske kirke å være nødvendige for å oppnå frelse. Men Jesus sa da vitterlig at «ingen kommer til Faderen uten ved meg», (Johannes 14,6).
Helgenutnevnelse av døde: Den katolske kirken elsker å utnevne helgener, og disse helgenene er avgjørende for menneskenes frelse skal vi tro pavemakten.
Sølibat for prester: Det holder vel å se på alle de overgrepene som har blitt utført av katolske prester (og fra andre kirkesamfunn) mot barn, både gutter og jenter, og mot kvinner opp gjennom årene. Å leve i sølibat er dessuten i strid med det Gud s til menneskene da de ble skapt. Gud sa: «… Vær fruktbare, bli mange», (1 Mosebok 1,28).
Relikvie- og bildetilbedelse: Den vanlige katolikk tilber relikvier, bilder og statuer, stikk i strid med de to første budene som vi finner i 2 Mosebok 20,3-6:
Det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn Meg, (vers 3).Det er noe katolikkene ser bort fra da de tilber relikvier, bilder og statuer. Disse blir gjort til avguder når man kneler ned ved disse gjenstandene og/eller kysser dem.
Det andre bud: Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg, og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud, (versene 4-6). De katolske kirkene er fulle av bilder av helgener, statuer av Maria og relikvier, som kan være alt fra noe de hevder Jesus har vært i kontakt med – deler av skjelettene til døde helgener osv. osv.
Rosenkransbønn: Dette er mange ganger en repetitiv bønneform. Hver gang en katolikk har vært til skriftemål kan vedkommende bli ilagt som «straff» i be for eksempel 25 ganger til jomfru Maria. Følgende ble sagt av Pave Benedikt XVI i en tale han holdt i Santa Maria Maggiore i Roma: «Når rosenkransen blir bedt på autentisk vis, ikke mekanisk eller overfladisk, men fordypet, bærer den frukt i fred og forsoning. Jesu hellige navn fører med seg sin legende kraft når det blir påkalt med tro og kjærlighet i midten av hvert Hill deg Maria».
Salg av avlatsbrev: Den romerske kirkens avlat er ettergivelse av timelige synder. Disse timelige synder må ifølge den katolske kirken sones, og det kan gjøres ved å skrifte, og da medfører det en straff som enten gis i form av bot hvor det betales et beløp til den katolske kirken, utføre handlinger som gir avlat som for eksempel en pilegrimsreise, eller «en tur i skjærsilden». Jeg kan bare undre meg over at oppegående mennesker kan tro de blir tilgitt sine synder bare fordi de skrifter til et syndig menneske som ikke har myndighet til å tilgi synder, betale et visst beløp til pavekirken eller dra ut på en pilegrimsreise. Det burde være nok å henvise til Apostlenes gjerninger 4,8-12: «Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: Folkets rådsherrer og Israels eldste, hvis vi på denne dag blir dømt for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, på hvilken måte han er blitt legt, så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere. Han som er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnesteinen. Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved». Frelsen er kun gjennom Jesus Kristus, ingen andre kan frelse mennesker.
Marias ubesmittede unnfangelse: Den katolske kirken har bestemt at Maria var unnfanget og født uten synd. Dette er heller ikke i overensstemmelse med det Bibelen lærer, Romerbrevet 3,23 sier: «for alle(og det betyr at også Maria, Jesu mor) har syndet og har mistet Guds ære».
Tilbedelse av hostien: Hostien, eller solkaken, som den egentlig bør kalles blir hvert år æret som en Gud. Dette er kun en fabrikklaget rund kjeks (oblat) som står i et monter i de katolske kirkene. En gang i året blir de båret rundt i byer og alle steder det er katolske kirken på dagen som heter Corpus Christi. Det holder vel å minne om de to første budene?
Sjelens udødelighet: Dette er persisk og gresk filosofi som de utviklet i århundrene før Jesu første komme. Dette skriver seg riktignok helt tilbake til tiden like etter skapelsen og historiens første løgn. Da Gud hadde skapt mennesket fikk de et bud: «Herren Gud bød Adam og sa: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø, (1 Mosebok 2,16-17). Her er budet: Ikke spis av det treet til kunnskap om godt og ondt. Straffen dersom budet ble brutt: Du skal sannelig dø!
Noe tid senere var Eva ved dette treet og Satan så sitt snitt til å friste henne, og ber henne smake på den forbudte frukten, men hus sier at hun ikke får lov for da vil hun dø. Da svarer slange med verdenshistorien første og verste løgn: «… Dere skal slett ikke dø, (1 Mosebok 3,4). I dag tror nesten alle mennesker at mennesket har en sjel som lever etter mennesket har dødd.
Disse falske doktrinene og alle de andre som ikke er nevnt her, fører til at søkende mennesker ikke finner veien til Kristus, men dilter etter pavemakten i alt det som kommer av ugudelige og falske doktriner fra Roma.
Som vi ser i Kolosserne 2,8, så var Paulus veldig klar over at det ville komme forførelser, og dette advarer han mot i de fleste brevene han skrev. Også Peter og Johannes advarer mot dette, faktisk alle forfatterne i det nye testamentet nevner denne forførelsen på en eller annen måte, men de viktigste advarslene finner vi i Matteus kapittel 24 hvor Jesus sier dette:
- Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen forfører dere! (vers 4).
- For mange skal komme i Mitt navn og si: Jeg er Kristus. Og de skal forføre mange, (vers 5).
- Mange profeter skal da stå fram og forføre mange, (vers 11).
- For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig, (vers 24).
Vi har derfor ingen unnskyldning om vi blir forført, fordi dette er noe både Jesus, forfatterne av det nye testamentet, og ikke minst profetiens ånd har advart oss mot. Jesus sier til og med dette: Se, Jeg har sagt dere det på forhånd, (Matteus 24,25).
De nominelle adventistene oppgir troen.
Se, Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, så ingen skal ta kronen din, (Åpenbaringen 3,11).
Nominelle adventister kan være adventister i andre, tredje eller fjerde generasjon, altså mennesker som er født inn i kirken, og som av den grunn er går i kirken hver sabbat av vane uten å ha hatt et personlig møte med Frelseren. Andre nominelle kan ha døpt seg inn i kirken uten å ha hatt de rette forutsetningene for sitt valg. Dette er mennesker som lett vil la seg påvirke av herlighetsteologi og ting som klør i øret uten å være kritiske til det de hører.
Det har skjedd en stor endring i det religiøse livet i Norge de siste 60 årene, som før oljeeventyret startet i hovedsak et religiøst land. Fra å være et av de fattigste land i Europa, har Norge blitt et av verdens rikeste land etter at oljeeventyret startet på midten av 1960-tallet. I tillegg har Norge og store deler av Europa hatt fred siden 1945. Dette til sammen har ført Norge ut i en «ørkenvandring» hvor nødvendigheten av Gud har blitt oversett fullstendig, og vi er et av verdens mest avkristnede land.
Om dette sier Ellen G. White: Det arbeidet som kirken har unnlatt å gjøre i tider med fred og velstand, vil den komme til å gjøre under de mest nedslående og vanskelige forhold. Advarslene som ikke har blitt gitt på grunn av verdslighet, må gis under den hardeste motstand fra sannhetens fiender. Og på den tiden vil den overfladiske, konservative klasse, som alltid har hindret arbeidets fremgang, gi slipp på troen, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 173.3). Jeg har allerede sitert dette avsnittet, men det passer minst like godt her.
Også i adventkirken sniker det seg inn en liberal holdning til det meste, og dette er de menneskene om hvilke som Ellen G. White sier at har lært sannheten. Men dette vil snart snu på grunn av konflikter som stadig kommer nærmere. De advarslene som har blitt gitt under tider med velstand og fremgang vil måtte bli gitt på nytt, og da under motstand fra de politisk korrekte som styres av Guds fiende. Er de ikke forankret i Guds ord da vil de bli renset ut – som er det samme som rystelsen. Ellen G. White sier: De menneskene som har hatt det privilegium å lære sannheten, men likevel fortsetter å motsette seg det arbeidet Gud ønsker å bli utført, vil bli renset ut, for Gud godtar ikke tjenesten til et splittet hjerte, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 174.1).
Når dagen kommer og rystelsen setter inn, vil det også bli synlig at det også i Syvendedags Adventistene er to grupper mennesker; de som følger Jesus dit Han går, og de som går den veien de selv velger. De som følger Jesus er de som har bygd livet sitt på Klippen og disse vil bli stående gjennom rystelse mens de som har bygd livet sitt på sand vil bli renset ut.
Når prøvelser kommer, vil det være både adskillelse og enhet i våre rekker. Noen som nå er beredt til å kjempe for saken, vil i farens time vise at de ikke har bygget på stein – de vil falle for fristelsen. De som har hatt stort lys og dyrebare muligheter, men ikke har utnyttet dem, vil forlate oss under et eller annet påskudd, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 174.2).
Det ser ut som om kirken er i ferd med å falle.
Våkn opp og styrk det som ennå er igjen, det som er i ferd med å dø, for Jeg har ikke funnet gjerningene dine fullkomne for Gud, (Åpenbaringen 3,2).
Når rystelsen kommer vil resultatet bli slik som når man skiller agnene fra kornet når man kaster korn og agner opp i luften, agnene blåser bort mens kornet blir værende. Selv på steder hvor det ser ut til at det kun er trofaste medlemmer av Guds endetidskirke vil vinden gjøre sitt og skille ut agnene. Og på grunn av dette vil det se ut som om hele Guds endetidskirke er i ferd med å falle. Skulle dette skje ville dette ha vært en enorm seier for Satan. Men som vi nettopp har sett så vil det være mange trofaste som vil holde seg til den rene læren.
Hvem er de som vil rystes ut, og hva er deres lære? Det er vanskelig å gi en sikker beskrivelse av alt som fører til at mennesker velger å forlate kirken, men Ellen G. White nevner spesielt det likeframme vitnesbyrd. Andre ser ut til å ville liberalisere alt som de kan liberalisere. Et av disse punktene gjelder homofili. Det er krefter innenfor SDA som begynner å lansere teorier om at homofile som lever i et ordnet ekteskap ikke rammes av Bibelens fordømmelse, som de sier det. Med dette ser de helt bort fra hva Gud gjorde under skapelsen da han innførte ekteskapet. I 1 Mosebok 1,27 leser vi: Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem. Videre leser vi i 1 Mosebok 2,24 dette: Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin hustru, og de skal være ett kjød.
Til disse to versene er det sjuende budet knyttet. Det sjuende budet finner vi i 2 Mosebok 20,14, og lyder slik: Du skal ikke drive hor.
Å drive hor er det samme som ikke å respektere ekteskapet, og ekteskapet er definert av Gud i 1 Mosebok kapittel 1 og kapittel 2, og er en hellig forening av en mann og en kvinne. Alle andre samlivsformer bryter det sjuende budet uansett om homofile / lesbiske par har giftet seg i kirken. Dette strider mot Guds plan for mennesket. Da Gud hadde skapt menneskene, Adam og Eva, står det at Gud så det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt, (1 Mosebok 1,31).
Dette er det krefter innenfor vårt eget kirkesamfunn som ønsker å endre på. Da spørsmålet om hvilken stilling SDA vil innta dersom det kommer forespørsel fra en samkjønnet par om å få gifte seg i adventkirken, var svaret at vi må enten følge norsk lov, eller si fra oss vigselsretten. Dette er imidlertid en fatalistisk holdning. Da Jesus ble prøvd i spørsmålet om å betale skatt eller ikke svarte Han «Gi keiseren hva keiserens er, og gi Gud hva Guds er!» (Markus 12,17). Vi må våge å stå på Guds ord. Men våre ledere i Norge er så livende redde for å miste den statlige økonomiske støtten at de snart går i tospann med verden – helt og holdent.
Ellen G. White sier dette: Det kan se ut som kirken faller, men den vil ikke falle. Den vil bestå mens Sions synder blir renset – mens agnene skilles fra den dyrebare hveten. Dette er en forferdelig prøvelse, men den må finne sted, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 179.3).
Forfølgelsen renser kirken.
Men de har ingen rot i seg, og derfor holder de bare ut en tid. Senere, når det kommer trengsel og forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt, (Markus 4,17).
Det kan være mange grunner til at mennesker søker seg til kirken. Vi ser stadig vekk at en stor andel av nyomvendte forlater kirken etter kort tid. Disse har aldri hatt et reelt møte med Frelseren, og er det vi kan kalle svermere. Andre blir værende i kirken selv om deres omvendelsen ikke har vært fundamentert i et sterkt og personlig møte med Kristus. Så fort de møter motstand i endetiden i form av forfølgelse, vil de forlate kirken.
Ellen G. White sier: Når det ikke er noen forfølgelse, kommer menn inn i våre rekker hvis kristendom virker uangripelig, men som, hvis forfølgelse oppstår, igjen vil forlate oss, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 173.1).
Den siste store konfrontasjonen mellom Guds folk og pavemaktens håndlangere vil stå om budene. Gud har gitt oss sine ti bud, og gang etter gang ber Gud oss om å holde Hans ti bud. I den absolutt siste tid, vil dyret fra jorden (USA), ifølge Åpenbaringen kapittel 13, sette opp et bilde av det første dyret (pavemakten), og tvinge alle mennesker i hele verden til å tilbe dyrets bilde (Åpenbaringen 13,12). Dette bilde av dyret er en søndagslov håndhevet av USA, med en passende straff, som er dødsstraff, for alle som ikke tilber dyrets bilde, det vil si underkaster seg søndagsloven.
Den siste kampen dreier seg som vi ser om tilbedelse. Hvem vil få din tilbedelse, Gud eller Satan? Dersom du holder Guds ti bud viser du Gud at du anerkjenner Hans autoritet over ditt liv, og gud vil derfor besegle deg når tiden er inne og gjøre deg ferdig for en evighet sammen med din Skaper og Frelser, men holder du pavemaktens ti bud, vil du tilbe pavemakten og gjennom den tilber du også Satan. Du tar dermed dyrets merke på hånden eller pannen.
Om denne siste store prøven sier Ellen G. White: Den tiden nærmer seg da hver sjel skal prøves. Vi vil bli presset til å ta Dyrets merke. De som gradvis har adoptert verdens skikker, vil ikke finne det vanskelig å rette seg etter myndighetene, heller enn å utsette seg selv for latterliggjøring, hån og trusler om fengsel og død. Kampen står mellom Guds bud og menneskenes lover. Når den tid kommer, skal gullet skilles fra det profane i kirken, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 172.6).
Frafall blant menighetens ledere.
Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse, (1 Timoteus 2,14).
Ser vi på hva som skjedde med Israel og Judea i gammel tid har vi et bilde på hva som vil skje i endetiden, som vil være motbildet. Vi finner historier om prester som ikke oppfylte forpliktelsene sine, dommere som var frafalne, og konger som innførte hedenskap i menigheten, (Israel/Judea). Dette er noe som har foregått opp gjennom hele historien til Guds folk, både i gammel tid og i nyere tid, og i endetiden vil det for alvor ramme også Guds endetidskirke.
Om disse sier Ellen G. White: Mennesker som Gud har hedret mye, vil i de avsluttende kapitlene av jordens historie gjøre som det gamle Israel … De vil, under Lucifers fordervende innflytelse, avvike fra de store prinsippene som Kristus har lagt ned i sin lære. De vil tenke ut menneskelige planer og bruke Bibelen for å rettferdiggjøre en feil handling. De vil få andre til å tro noe galt, og sannheten som ville ha reddet dem fra feil vil strømme ut av sjelen deres som vann fra en lekk bøtte, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 177.3).
Den urettferdige kritikken forårsaker at sjeler går tapt.
Når vi nærmer oss avslutningen på det hele vil det oppstå falske rykter om trofaste medlemmer i Guds endetidskirke. Mange vil derfor, uten å undersøke saken, ta anstøt av disse som på falskt grunnlag blir kritisert. Dette vil være med på å ødelegge familier og spre seg rundt i lokalmiljøet som en pest. Vi vet jo at Satan ikke vil la noe være uprøvd i sin kamp mot Kristus. Bare de som er godt forankret i sannheten vil unngå å bli forført av den urettferdige kritikken, men de som hører på slike rykter vil gå fortapt.
Ellen G. White sier følgende: Selv i vår tid har det vært og vil fortsette å være hele familier som en gang har gledet seg over sannheten, men som vil miste troen på grunn av bakvaskelser og usannheter som er brakt til dem med hensyn til dem som de har elsket og som de har fått gode råd av. De åpnet sine hjerter for ugressfrøene som ble sådd, og ugresset sprang opp blant hveten, de styrket seg, hveteavlingen ble mindre og mindre, og den dyrebare sannheten mistet sin kraft for dem, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 175.2).
Guds trofaste vil bli gjort kjent.
Gjennom alle tider har Gud alltid hatt en trofast men liten rest som har bevart Hans ord rent og holdt Hans bud høyt i hevd. Så også nå i endetiden vil Gud ha en slik gruppe mennesker som ikke «gjør seg urene med kvinner» som er et samme som å tilbe falske guder, det være seg Satan, Ba’al, paven, Maria, de nesten 12000 helgenene som den katolske kirken omgir seg med, eller hvilken som helt annen gjenstand som blir tilbedt av verdens folk. Når nettet for alvor begynner å snøre seg sammen vil Gud ære denne gruppen ved å la det skinne gjennom all villfarelse og alle løgner som rettes mot dem at dette er den levende Guds trofaste rest i endetiden.
Dette sier Ellen G. White om denne gruppen trofaste: Herren har trofaste tjenere som vil vise seg i tider med prøving og feiling. Det er dyrebare sjeler som ikke har bøyd kne for Ba’al. De har ikke hatt lyset som har skint så tydelig på oss. Men under et mindre tiltalende ytre skjuler det seg kanskje en sann kristen karakter. Når vi ser opp på himmelen om dagen, ser vi ikke stjernene. De er der oppe, men øyet vårt ser dem ikke. Om natten kan vi se deres virkelige skjønnhet, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 179.5).
Nyomvendte vil ta plassen til dem som forlater kirken.
I den siste tid da Guds siste advarselsrop lyder over jorden: Kom ut av henne, mitt folk, (Åpenbaringen 18,4), vil dette bli hørt av de som fortsatt befinner seg i Babylon, men som søker etter Guds sannhet. Denne sannheten finner de ikke i de kirkesamfunnene som befinner seg i forvirringen (= Babel), derfor lytter de nå til denne advarselen som kalles det høye rop, som består av de tre englers budskap i Åpenbaringen 14,6-11 sammen med Åpenbaringen 18,1-4. Dette ropet når ut til alle som vil høre det, og alle som tar imot den siste advarselen Gud gir en syndig verden forlater Babylon (Babel) og fylker seg sammen med Guds trofaste rest som er dem som kaller dem ut.
Dette vil skje etter rystelsen som vil forårsake at de nominelle adventistene forlater Guds menighet. Det blir da mange tomme plasser, men disse vil fylles opp med de som forlater Babylon.
Dette sier Ellen G. White: Noen har blitt ristet ut og lagt igjen langs veien. De likegyldige, som ikke har sluttet seg til dem som verdsetter seier og frelse tilstrekkelig til å kjempe for den, oppnår den ikke, og vil bli stående i mørket; men deres plass vil umiddelbart bli fylt av andre som aksepterer sannheten og slutter seg til oss, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 180.3).
De tomme plassene vil bli fylt av dem som Kristus sier vil komme i den ellevte time. Guds Ånd arbeider med mange. Tiden for Guds ødeleggende dommer er også nådens tid for dem som ikke tidligere har hatt anledning til å lære sannheten. Herren vil se på dem med kjærlighet. Hans nådige hjerte er rørt. Hans frelsende hånd er fortsatt utstrakt når døren lukkes for dem som ikke ville gå inn. Det vil være mange som vil høre sannheten for første gang i disse siste dager, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 180.4).
Også himmelens krefter vil rystes.
I Jobs bok 38,31 kan vi lese følgende interessante spørsmål: Kan du binde sammen Sjustjernens bånd eller løsne Orions lenker?
Sjustjernen eller Pleiadene er egentlig en stjernehop som består av mange stjerner, men det er de sju mest lyssterke stjernene som er opprinnelsen til navnet. Isabel Lewis i U.S. Naval Observatory uttaler; Mens de fleste konstellasjoner driver gjennom verdensrommet i ulike retninger, og til og med endrer fasong pga. årsaker vi vet lite om, gjelder dette ikke Pleiadene. Fotografier viser nå at det er ca. 250 stjerner i denne stjernehopen, og alle reiser sammen i én felles retning.
Alle stjernene i denne stjernehopen står i et fast forhold til hverandre. Det er kanskje ikke så rart at Gud stiller Job følgende spørsmål: Kan du binde sammen Sjustjernens bånd?
Også når det gjelder Orion har man funnet noe forunderlig med denne konstellasjonen. Orion kalles det mest markerte og synlige av alle stjernebilder, og kan observeres fra alle områder på jorden. Dette er det vel verd å merke seg! Stjernene i denne formasjonen er et blikkfang på grunn av sin funklende klarhet. Det ser virkelig ut som om Gud med vilje ønsker vår oppmerksomhet, når vi ser opp mot himmelen, mot Orion og Orion Nebula. Den framstår som en slags brennende busk på himmelen, et studium av Guds veldige kraft og allmakt. En av de mest interessante observasjoner i Orion, er det store tomme området nord i Orion Nebula (innen astronomien gitt benevnelsen M42). Denne himmelske hulen er så gigantisk at vår hjerne vanskelig kan fatte det. Den er dessuten så utrolig vakker at ord ikke kan beskrive det. Ingen som har sett fargefotografier av M42 glemmer denne formasjonen. Sverdet i Orion er som en flammende hop av stjerner som danner åpningen til en større hule. Alle astronomer er enige om at åpningen antakelig er mer enn 26.785.000.000.000 km. i diameter, eller omlag 90.000 ganger større enn jordens omkrets. Noen astronomer har kalt den; en korridor som passer en konge. Kan dette være at dette er porten til det himmelske Jerusalem?
Vurder nøye det som er skrevet i Job bok for om lag 3500 år siden, og se hva forfatteren av Jobs bok skrev om disse to stjernekonstellasjonene. Hvordan kunne forfatteren av Jobs bok vite om dette? Hvor kom denne kunnskapen fra for 3500 år siden? Det er da vitterlig først nå i senere tid, med de enorme teleskopene som er plassert ute i verdensrommet at astronomene har oppdaget noe usedvanlig med disse to stjernebildene. Og det de har oppdaget bekrefter det som står i Jobs bok.
Advarsler fra spiritismen.
Fra spiritistiske medier, som Satan står bak, kommer budskapet nå stadig oftere at Orion ønsker å ødelegge det Satans okkulte ideologi har som mål. New Age, og andre spiritistiske kilder sier at Orion er ond og ønsker å styre universet. Vi vet at det okkulte, hvor spiritismen er en vesentlig part, kaller det gode ondt og det onde godt. De snur ting på hodet.
De som leder New Age-bevegelsen og de spiritistiske organisasjonene forteller sine tilhengere at det er en liten gruppe mennesker som arbeider for det Orion representerer. Vi vil advare dere mot dem, for de er ikke som oss, og lignende uttalelser kommer fra dem. Hvem er så disse som okkultistene advarer mot? Det må jo være de som står i den motsatte enden av den religiøse skalaen, de som holder Guds bud og Jesu tro, (Åpenbaringen 14,12), dem som holder Guds bod og har Jesu Kristi vitnesbyrd, (Åpenbaringen 12,17), som er profetiens Ånd, (Åpenbaringen 19,10). For det er bare disse som står opp imot de okkulte samfunnene, og som tør tale New Age midt imot.
De må betraktes som det de er, sier de spiritistiske lederne, de er fiender og negative uroelementer, som snart vil bli utryddet. Disse advarslene burde ikke overraske noen som forstår litt av striden mellom det gode og det onde. Satan har selvfølgelig ulike mennesker, systemer og ideologier i sitt garn og bruker alle metoder for å motarbeide himmelens Gud og de som velger å tale hans sak. Det ville ikke være utenkelig at djevelen, som engang ble kastet ut av himmelen, meget godt vet veien dit og at Jesus og alle hans engler må komme fra Orion når de frelste skal hentes hjem.
Den hellige by.
Om Orion sier Ellen G. White følgende: Mørke, tunge skyer kom opp og tørnet mot hverandre. Atmosfæren delte seg og rullet tilbake. Da kunne vi se gjennom det åpne felt i Orion, hvor Guds røst kom fra. Den hellige by vil komme ned gjennom dette åpne feltet. Jeg så at jordens krefter nå er i ferd med å bli rystet, og at ting allerede er i ferd med å skje. Krig, rykter om krig, sverd, hungersnød og pest vil først ryste jordens krefter, så vil Guds røst ryste solen, månen, stjernene og jordkloden. Jeg så at rystelsen av kreftene i Europa ikke er, som noen lærer, rystelsen av himmelens krefter, men er rystelsen av de vrede nasjonene,(Herren har vist meg, 30.2).
I Matteus 24,29 sier Jesus: Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rokkes.
I 2 Peter 3,10 sier apostelen dette: Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp.
I Åpenbaringen 6,14 sier Jesus dette: Så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet vekk fra sitt sted.