Daniel kapitel 7
Daniels første store syn. Endetidsprofetier.
Daniels første store syn går i det store ut på det samme som drømmen til Nebukadnesar, og i dette synet får vi den første utvidelsen av Nebukadnesars drøm, og vi får verdens historie fra år 605 og fram til Jesu gjenkomst skildret på en ny måte. Daniel ser de samme fire rikene, bare i en ny forkledning, og denne gangen som fire forskjellige dyr.
Det nye i denne profetien er at fokuset flyttes mot et lite horn som kommer opp mellom ti horn på det fjerde dyrets hoder og rykker opp tre av de ti. Dette lille hornet har øyne som menneskeøyer og en munn som taler store ord. Det faktum at fokuset flyttes mer og mer mot det fjerde dyret / riket er et viktig poeng, og vi vil komme tilbake til dette når vi ser på kapittel 8 i Daniels bok.
Hele 7 av 28 vers i dette kapittelet dreier seg om det lille hornet og dets aktiviteter. Den neste scenen i dette kapittelet, som i kapittel 2, er en domsscene. Gud oppretter sitt evighetsrike.
Deretter utfyller kapittel 7 mer av hva som skal skje i versene 15 – 28, og Daniel ser at det lille hornet går til krig mot Guds hellige. Slik som det tredje dyret, Grekenland, er den samme makten etter at Aleksander den Store dør og riket ble delt i fire, (se nedenfor i Daniel kapittel 8), slik vil det være naturlig å tolke at det fjerde dyret er samme rike etter at det har endret karakter. Dette riket endrer seg fra å være en militær-politisk makt til å bli en religiøs-politisk makt, etter at det lille hornet kommer fram, (se også Åpenbaringen 17,10.)
Vers 1 I babyloner-kongen Belsasars første regjeringsår hadde Daniel en drøm og fikk se syner som for gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Siden skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet av den.
Daniel fikk denne drømmen mer enn 50 år etter at Nebukadnesar hadde sin drøm om statuen i kapittel 2. I kapittel 2 befant vi oss i år 604 f.Kr. mens vi her har kommet fram til år 550 f.Kr. Ifølge enkelte kilder så gjorde kong Nabonidus sin sønn Belsasar til medregent da han gikk i eksil i år 549 f.Kr. Andre hevder at kong Nabonidus dro på et krigstokt ca. år 550 / 549 f.Kr. Uansett så setter dette tiden for profetiene både i kapittel 7 og kapittel 8. Ettersom denne teksten opprinnelig er skrevet på arameisk, og det faktum at Daniel hadde bodd i Babylon i over 50 år, kan vi gå ut fra at Belsasars første regjeringsår ikke er tiltredelsesåret 550, men år 549. Vi har da tiden for når Daniel mottok disse profetiene. Synet i kapittel 7 fikk Daniel i år 549 f.Kr. mens synet i kapittel 8 kom i 547 f.Kr.
Historisk så kommer kapittel 6 etter kapittel 7 i tid, men boken er delt inn i en historisk og en profetisk del, er de historiske kapitlene 1 – 6 satt sammen i den historiske delen, og de profetiske kapitlene 7 – 12 i den profetiske delen.
Vers 2 Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se, himmelens fire vinder pisket opp Det Store Havet. Vers 3 Fire store dyr kom opp fra havet, hvert av dem forskjellig fra de andre. Vers 4 Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så på det til vingene ble revet av det. Det ble løftet opp fra jorden og satt ned til å stå på to bein, som et menneske. Og det ble gitt et menneskehjerte. Vers 5 Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det ble reist opp på den ene siden og hadde tre ribbein i munnen, mellom tennene. Og dette var hva de sa til det: Stå opp, et mye kjøtt! Vers 6 Etter dette så jeg, og se, det var et annet. Det var som en leopard og hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde også fire hoder, og det ble gitt makt. Vers 7 Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn. Vers 8 Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
Daniel ser nå fire dyr i tur og orden som vers 3 sier stiger opp fra havet. Disse dyrene er:
en løve – Babylon
en bjørn – Medo-Persia,
en leopard – Grekenland
og et fryktinngytende og forferdelig dyr – Romerriket, (se også Åp 13,1-2).
Når det gjelder uttrykket «Himmelens fire vinder pisket opp havet» så er «vinder» et uttrykk for omveltninger og krig, (se Jeremia 49,36-37), og vann, hav og elver er symboler på store menneskemengder (se Åpenbaringen 17,15), så vi kan se ut fra dette at det er snakk om fire riker som vil etterfølge hverandre i ett tett befolket område, ved at det eksisterende riket blir erobret av et nytt rike. Når det gjelder det fjerde dyret i synet, så er dette veldig forskjellig fra de øvrige tre. Vi vil etter hvert se at fokuset i Daniels bok flytter seg mer og mer mot det fjerde dyret. Likheten til Åpenbaringen er imidlertid slående. Ser vi på rekkefølgen som dyrene stiger fram i her i Daniel 7, så ser vi at det er en løve, en bjørn, en leopard og et dyr han ikke kan beskrive. Det finnes ikke noe vesen i dyreriket som kan beskrive det fjerde dyret i Daniels drøm. Så fryktelig er dette dyret.
La oss se hvordan dette korresponderer med Åpenbaringen 13,1-2. Her ser Johannes et dyr som har sju hoder og ti horn, og på hornene ti kroner, og han beskriver det som en leopard, med føttene til en bjørn og med munnen til en løve. Dette bekrefter at 1) hedenskap og tradisjoner akkumulerer seg opp i neste dyr og 2) utsagnet om at vi må lese profetiene inn i henholdsvis Daniels og Johannes´ samtid. Daniel ser historien utvikle seg fra sin samtid og mot Jesu gjenkomst. Johannes ser også historien utvikle seg fra sin samtid, både bakover i tid og framover i tid. Her i eksemplet fra Åpenbaringen 13 ser Johannes historien utvikle seg fra sin samtid og bakover i tid. Derfor ser han framveksten av disse dyrene i motsatt rekkefølge i forhold til det Daniel gjør.
I vers 7 fortelles det at det fjerde dyret eller kongeriket er forskjellig fra de andre. De tre første rikene er og blir sekulære riker som blander religion og statsmakt i sitt forsøk på å undertrykke og knuse Guds folk. Det fjerde riket er også et sekulært rike til å begynne med, og som i høyeste grad blander religion og statsmakt for å knuse Guds folk. Men dette fjerde riket skal være forskjellig fra de andre på alle tenkelige måter, noe vi ser i det faktum at dette riket endrer karakter og går fra å være et sekulært, militær-politisk rike, til å bli et religiøst-politisk rike.
Selv om det ytre er forskjellig, fortsetter imidlertid det fjerde dyret å være det fjerde dyret. Det fjerde dyret har også ti horn, og det er summen av endringene og hornene som gjør dette dyret forskjellig fra de andre. At dette riket vil endre karakter ser vi allerede i Dan 2,33 hvor det står at føttene, som er en del av beina, vil være dels av jern og dels av leire.
Det nye i denne profetien, er som nevnt over, at fokuset flyttes mot et lite horn som kommer opp mellom ti horn på det fjerde dyrets hoder og rykker opp tre av de ti med røttene. Dette lille hornet har øyne som menneskeøyer og en munn som taler store ord. Hele 9 av 28 vers i dette kapittelet dreier seg om det lille hornet og dets aktiviteter, og dette er versene 7, 8, 11, 19, 20, 21, 23, 24 og 25. Den andre store scenen som vies mye oppmerksomhet i dette kapittelet er, som i kapittel 2, en domsscene. Gud oppretter sitt evighetsrike. Dette bruker Daniel 8 vers på, versene 9, 10, 13, 14, 18, 22, 26 og 27. I tillegg til dette så forteller kapittel 7 mer om det som skal skje opp gjennom historien, og Daniel ser at det lille hornet går til krig mot Guds hellige.
Kapittel 7 er den første komplementerende profetien til Daniel 2. Daniel 2 gir oss ikke så mye informasjon om profetien annet enn at hodet av gull er Babylon, tærne er konger – som er det samme som kongeriker, og at Gud til sist skal opprette sitt rike. Annen informasjon får vi ikke i kapittel 2. Vi får ingen navn på de andre kongerikene, og heller ikke hvilke kongeriker tærne representerer. Versene 7 og 8 forteller oss heller ikke hva hornene representerer, men gir oss utfyllende og generelle opplysninger, som at dyret hornene sitter på er forskjellig fra de andre tre dyrene (v 7), og at det kommer opp et lite horn, som har både øyne og munn, og som rykker opp tre horn (v 8). Dette impliserer at det fjerde riket har menneskelige trekk til tross for at det er framstilt både som et horn og som et dyr.
Vers 9 Jeg så på dette helt til det ble satt troner fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, håret på Hans hode var som ren ull. Hans trone var som flammene av ild, hjulene på den var brennende ild. Vers 10 En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet. Vers 11 Jeg fortsatte å se på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg fortsatte å se til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og gitt over til den brennende ilden. Vers 12 De andre dyrene ble så fratatt deres herredømme. Den levetiden som mer ble gitt dem, var tid og stund. Vers 13 Jeg så i de nattlige synene, og se, En som var som Menneskesønnen kom med himmelens skyer! Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte Ham fram til Ham. Vers 14 Så ble det gitt Ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og Hans rike er det som ikke skal ødelegges.
Den neste scenen i dette kapittelet er litt forskjellig fra det vi ser i kapittel 2. I kapittel 2 går det fra det fjerde dyrets religiøs-politiske fase til Jesu gjenkomst. Her ser vi først en domsscene – den undersøkende dom (versene 9 og 10), deretter ser vi Jesu gjenkomst og at Gud oppretter sitt evighetsrike (versene 11 og 12). Vi vil også se at kapittel 8 viser oss både den undersøkende dom og Jesu gjenkomst når vi kommer til dette kapittelet.
Etter først å ha sett de fire forferdelige dyrene, får nå Daniel se inn i selve himmelen og Guds trone. Ja, han ser flere troner, og ikke minst Den gamle av dager, som er Gud Faderen. At det er Gud Faderen ser vi i vers 13, hvor både Den gamle av dager (Faderen) og En som var som Menneskesønnen (Sønnen)– er nevnt i samme vers. Det som skjer her er at Gud skal dømme verden, og det kommer fram av konteksten i kapittel 8, når vi kommer dit, at det her er snakk om en undersøkende dom. Dette er ikke en dom for at Gud skal se hvem som er frelst og derigjennom ´kvalifisert´ til himmelen, men for at alle de andre levende skapninger i resten av universet skal kunne se at Gud dømmer rettferdig. Den opprinnelige grunnen til at Gud gjør det på denne måten ligger langt tilbake i tid. Da Satan gjorde opprør mot Gud sådde han tvil om Guds integritet og Guds rettferdighet, og påsto at hans eget regime ville være mye bedre enn Guds regime. Gjennom den undersøkende dom får altså hele universet se at Gud er nådig, Hans handlemåte er rettferdig, og ikke minst så er Guds handlemåte full av Hans kjærlighet. Daniel bruker hele åtte vers på å beskrive denne domshandlingen som forklarer oss at dette foregår i himmelen. At det er i himmelen dette foregår kommer fram av de ordene som Daniel bruker:
Troner; Den gamle av dager; Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham; Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. (Se også Åpenbaringen 5,11.) Den gamle av dager er som nevnt Gud Faderen, og Hans trone befinner seg i himmelen.
Nok en gang vil jeg si at slik som det tredje dyret, Grekenland, er den samme makten etter at Aleksander den Store dør og riket ble delt i fire = endrer karakter, (se også kapittel 8), slik vil det være naturlig å tolke at det fjerde dyret også er det samme riket etter at det har endret karakter. Dette riket endrer seg fra å være en militær-politisk makt til å bli en religiøs-politisk makt, og dette skjer samtidig med at det lille hornet kommer fram, (se også Åpenbaringen 17,10). Å tolke det fjerde dyret til å være både to og tre forskjellige riker er inkonsistent.
Vers 19 Da ville jeg få kjennskap til den sanne meningen med det fjerde dyret. Det var forskjellig fra alle de andre, det var så uvanlig fryktinngytende, med jerntenner og bronsenegler. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Vers 20 Jeg ville også få kjennskap til den sanne meningen med de ti hornene det hadde på hodet, og om det andre hornet, det som kom opp så de tre falt av for å slippe det fram. Det var det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre. Vers 21 Jeg fortsatte å se, og det samme hornet gikk til krig mot de hellige og fikk overmakten over dem, Vers 22 helt til Den gamle av dager kom. Det ble avsagt dom for Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie. Vers 23 Dette sa han: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, et som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den. Vers 24 De ti hornene er ti konger som skal oppstå fra dette riket. Og en annen skal oppstå etter dem. Han skal være forskjellig fra de første, og han skal tvinge under seg tre konger. Vers 25 Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid. Vers 26 Men retten skal bli satt, og de skal ta bort hans herredømme, for å ødelegge og utslette det for all tid. Vers 27 Deretter skal riket og herredømmet, og storheten til rikene overalt under himmelen, bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde Ham.
Vi ser at Daniel her går rett til det fjerde dyret, og konsentrerer seg aller mest om det lille hornet med øyne som et menneske og en munn som talte store ord og som kommer opp mellom de ti hornene og rykker opp tre av disse for å få plass. Og nå beskriver Daniel et rike som er fullstendig uten sidestykke i historien. Vers 19 sier at det er forskjellig fra de andre rikene, og det er det så absolutt på alle måter. De andre tre rikene ble erobret av sine etterfølgere, men dette riket består helt til Jesus kommer igjen. Det endrer riktignok karakter, men det er fortsatt det samme riket. Dette riket har øyne, og det skal spotte Gud – en munn som talte store ord. Det skal forfølge og underkue Guds folk – det skal til og med føre krig mot Guds trofaste folk, og vers 19 forteller oss om både psykisk og fysisk forfølgelse, tortur og krig. Inkvisisjonen ble opprettet som en domstol som skulle beskytte den katolske kirkes falske læresetninger, og den dømte mange millioner mennesker til døden gjennom henging og til å brennes på bålet, og mange døde av den torturen de ble utsatt for. Dette lille hornet skal prøve å forandre Guds lov, og det skal holde på helt til Jesus Kristus kommer tilbake. Alt dette kan historien bekrefte.
Versene 21 og 22 er to interessante vers. De aller fleste kristne i alle kirkesamfunn, og mange adventister også, knytter romerkirkens forfølgelser av de hellige, Guds trofaste lille rest, opp til de 1260 årene fra 538 til 1798 (se vers 25), og at vi etter dette ikke vil se forfølgelse fra romerkirken. Disse to versene viser oss derimot noe annet, og forteller oss at det lille hornet vil forfølge Guds trofaste rest helt til Jesu gjenkomst. Det kommer jo klart fram av vers 21 og 22 at det lille hornet vil ha «overmakten» over Guds trofaste helt til Jesu gjenkomst.
Når vi ikke ser en fysisk forfølgelse i vår del av verden i dag, må vi sette dette i sammenheng med det som blir sagt om den katolske kirken. Det blir sagt at når DKK er i mindretall, slik det har vært i Norge inntil nylig er den «from som et lam», i land der hvor den har samme makt som andre kirkesamfunn er den «listig som en rev» – noe vi ser konturene av i vårt land i dag, og der hvor den er i overtall er den «truende som en brølende løve».
I vers 23 står det at dette dyret først skal «fortære hele jorden», og etter dette skal det skje en forandring med det. Vi ser at det fjerde dyret er annerledes enn de andre tre dyrene, og det er jo nettopp det som det står i vers 23 – at det fjerde dyret skal være annerledes, og her forklares det hva som menes med dette. Men, det blir ikke forskjellig fra de andre før etter det har gjennomgått forandringen. Alle de fire dyrene er militær-politiske makter, også det fjerde dyret er det – i utgangspunktet. Men etter endringen, som de ti hornene er et bilde på, kommer det fram et lite horn, og det er dette lille hornet som er forskjellig fra alle de andre maktene vi ser komme fram gjennom profetien. Vi ser i disse to påfølgende versene hele historien til det fjerde riket. Først ser vi at dette dyret fortærer hele jorden (vers 23), deretter dukker de ti hornene opp, og til slutt kommer det opp et lite horn (vers 24), og vi har da Romerrikets to faser, den militære fasen som fortærte «hele jorden», forandringen av det fjerde dyret i form av de ti horn som dukker opp, og den religiøse fasen som er forskjellig fra den første.
Det opprinnelige fjerde riket deles opp i ti nye riker slik som det greske riket ble delt i fire. Dette åpner veien for det lille hornet som Daniel var så interessert i. Paulus kaller det lille hornet for «lovløshetens hemmelighet» og skriver om denne makten følgende i 2 Tessalonikerbrev 2,7: «For lovløshetens hemmelighet er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at den som nå holder igjen, skal bli tatt bort». Det var først etter at det Vest-Romerske riket gikk i oppløsning at denne makten virkelig blir synlig i det politiske landskapet. Det var keiseren som holdt igjen for det lille hornet. Så lenge keiseren hadde sin trone i Roma kunne biskopen i Roma gjøre fint lite, men da keiseren ble tatt bort, eller hadde flyttet til Konstantinopel, åpnet det veien for det lille hornet. Da keiseren var borte tilranet biskopen seg makten i Roma ved å fylle det politiske vakuumet som oppstod. Daniel beskriver denne endringen slik i Daniel 11,21: «I hans sted skal det stå fram en som er foraktet. De skal ikke gi ham kongedømmets ære. Men han skal komme forsiktig og tilrive seg riket ved list».
Det er dette lille hornet som er den makten som forfølger Guds folk i en tidsperiode på en tid, tider og en halv tid som er tre og et halvt år = 1260 profetiske dager som er det samme som 1260 virkelige år.
Ser vi på vers 25 finner vi noen spesielle ord: «Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid».
Det er mer interessant at ordet tider, på hebraisk «zimnin» betyr «fastsatt tid» eller «etablert tid», og at ordet lov, på hebraisk «dagh» betyr «det som regnes uforanderlig» i betydning av «absolutt» eller «urokkelig».
Det som er spesielt er at det er nettopp denne uforanderligheten i Guds lov som er i fokus i Jesu egen forkynnelse, og vi finner dette i Matteus 5,17 og Lukas 16,17. Guds ord sier jo også at helligholdelsen av ukens 7. dag, sabbaten, lørdagen, er et lojalitetstegn og et merke for all evighet, mellom Guds trofaste barn og Gud som Skaper; ´Et evig tegn´ i 2 Mosebok 31,17 og ´et tegn mellom Meg og dere´ i 2 Mosebok 31,13 og Esekiel 20,12; 20,20, er noen av uttrykkene Bibelen benytter. Så, hvem skal vi lyde? Himmelens Gud, som også er universets – og din og min skaper, eller skal vi lyde mennesker? Vi må alle velge én av de to. Man kan ikke si at det er uvesentlig hva vi velger når det valget vi gjør vil følge oss inn i evigheten, og når Bibelen selv sier at galt valg i endetiden vil føre til at vi tar dyrets merke.
Et av de viktigste versene som binder kapittel 7 sammen med kapittel 2 er vers 19, hvor det står: «… med jerntenner og bronsenegler …». Dette verset viser klart forbindelsen mellom disse to kapitlene ved å peke på at det ´uvanlig fryktinngytende´ dyret i kapittel 7 har tatt opp i seg elementer fra statuen i kapittel 2. Vi ser her bronse og jern, som representerer hhv. det tredje og det fjerde riket i statuen