Joel 2,18-27: Herren hører bønner.
Vers 18) Da skal Herren bli nidkjær for Sitt land, og Han skal spare Sitt folk.
Når er det Herren skal bli nidkjær for sitt land og spare sitt folk? Det er ikke før de står gråtende mellom forhallen og alteret. Med andre ord når Guds folk trenger seg innpå sin Gud som befinner seg i det aller helligste i det himmelske tempelet i inderlig bønn om utfrielse når fienden omringer dem på alle sider.
Vers 19) Herren skal svare og si til Sitt folk: Se, Jeg skal sende dere korn og most og olje, og dere skal bli mettet ved det. Aldri mer skal Jeg gjøre dere til spott blant folkeslagene.
Om vi velger å sette Abrahams kjødelige etterkommere – jødene – inn i dette verset må vi ta hensyn til at mange profetier som dreier seg om menneskene er gitt på betingelser. Da Jødene var i Babylon ønsket Gud at de skulle få en lærepenge og aldri mer vende seg til avguder. Det var også betingelsen for at dette verset skulle oppfylles på jødefolket som en nasjon. Hadde de hold Guds ord og gjort som Gud sa til dem ville de aldri ha opplevd det de gjorde i årene 66 til 70, og heller ikke det som skjedde under Bar Kokhva-opprøret i årene 132 til 135 som førte til at jødene ble utvist fra eget land av romerne.
I endetidskontekst gjelder de samme betingelsene som gjaldt for jødene. Vi må holde oss til Herren for at velsignelsene Han har lovet oss skal bli oppfylt på oss.
Vers 20) Men folket fra nord skal Jeg drive langt bort fra deg, og Jeg vil drive ham bort til et tørt og øde land, fortroppen til havet i øst og baktroppen til havet i vest. Stanken av ham skal gå opp, og den onde lukten av ham skal stige, fordi han har gjort uhyrlige ting.
Vers21) Frykt ikke, du land! Fryd deg og gled deg, for det er Herren som har gjort store ting!
Tusen år etter Herrens Dag vil Kristus og alle de hellige med Ham komme tilbake til jorden og da vil Gud iverksette straffen over de ugudelige.
Selv om Guds høyeste ønske er å velsigne og frelse alle mennesker, så må også Gud ta hensyn til at vi har fått vår frie vilje. Ikke engang Gud kan overstyre den frie viljen, for da er det ikke lenger frihet, men tvang. De som ligger Guds hjerte nærmest er dem som har respondert positivt på kallet til omvendelse, og det er disse som vil bli frelst på Herrens Dag.
Gud kommer for å frelse sitt folk, og Han skal høre sitt folks bønner. I Jesaja 65,24 sier Gud gjennom profeten: Før de roper, skal Jeg svare. Mens de ennå taler, skal Jeg høre. Videre sier Gud i Joels bok at han skal drive sitt folks fiender bort fra dem.
Det er mange som sier at Gud gjør forskjell på menneskene når noen blir frelst og noen går fortapt. Men det sier de av ren og skjær uvitenhet. Opp gjennom hele historien så har Gud kalt på menneskene for å få dem til å innse realitetene og vende om til Ham. De som ikke hører på kallet velger selg å gå fortapt, og Gud vil ikke tvinge dem til å være på et sted de ikke har lyst til å være.
Vers 22) Frykt ikke, dere dyr på marken! For det spirer på beitemarkene i ødemarken, og treet skal bære sin frukt. Fikentreet og vintreet gir sin styrke.
Vers 23) Fryd dere, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud. For Han gir dere læreren til rettferdighet, og så skal Han sende regnet ned til dere, tidligregnet og senregnet i begynnelsen.
Når det gjelder vers 23, så blir det oversatt forskjellig i de nyere oversettelsene. I 2011 utgaven står det: «Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår». Her er den uthevede setningen i BGO utelatt, og jeg stiller meg dette spørsmålet: Har Gud sluttet å gi oss læren til rettferdighet? Eller er det en annen agenda bak slike oversettelser?
Det samme gjør seg også gjeldende i engelske og spanske utgaver. English Standard Version sier: “Be glad, O children of Zion, and rejoice in the LORD your God, for he has given the early rain for your vindication; he has poured down for you abundant rain, the early and the latter rain, as before.
I motsetning sier King Kames: Be glad then, ye children of Zion, and rejoice in the LORD your God: for he hath given you the former rain moderately, and he will cause to come down for you the rain, the former rain, and the latter rain in the first [month]. KJV har utelatt det same som 2011 utgaven.
Den spanske La Biblia de las Américas sier dette: Hijos de Sion, regocijaos y alegraos en el SEÑOR vuestro Dios; porque Él os ha dado la lluvia temprana para vuestra vindicación, y ha hecho descender para vosotros la lluvia, la lluvia temprana y la tardía como en el principio.
På den andre siden finner vi Reina Valera Gomez, som sier: Vosotros también, hijos de Sión, alegraos y gozaos en Jehová vuestro Dios; porque os ha dado la primera lluvia moderadamente, y hará descender sobre vosotros lluvia temprana y tardía como al principio. Også RVG har utelatt det samme som 2011.
Joel 2,23 peker til Hosea 6,1-3, og kalles «Et kall til omvendelse», og de tre versene er fulle av gullkorn:
- Vers 1: Kom og la oss vende om til Herren! For Han har revet i stykker, men Han skal også lege oss. Han slo, men Han skal også forbinde oss.
- Vers 2: Han skal gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag skal Han reise oss opp, så vi skal leve for Hans åsyn.
- Vers 3: La oss kjenne, ja, la oss jage etter å lære Herren å kjenne. Like visst som morgenrøden skal Han komme. Han kommer til oss som regnet, som senregnet og tidligregnet over jorden.
Vers 1: Her sier profeten Hosea at vi skal vende om til Herren. Når vi har gjort det vil dette utløse de velsignelsene vi leser om i Joel 2,19-21.
Vers 2: Dette verset gir meg assosiasjoner til Jesu oppstandelse. Esekiel 37,13 sier: Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg åpner deres graver, Mitt folk, og fører dere opp fra gravene.
Vers 3: Her sier profeten Hosea at vi skal jage etter å lære Herren å kjenne. Det hele munner derfor ut i en aktiv handling fra vår side. Vi må ta et aktivt valg for eller imot Gud, og velger vi av hele vårt hjerte å lære å kjenne Gud vil Gud velsigne oss med de åndelige gavene som er nødvendig, her i form av senregnet og tidligregnet.
Vers 24) Treskeplassene skal bli fulle av hvetekorn, og vinkarene skal flyte over av most og olje.
Vers 25) Slik skal Jeg gi dere godtgjøring for de årene den store gresshoppen har ett, gresshoppelarven, den fortærende gresshoppen og den tyggende gresshoppen, Min store hær som Jeg sendte blant dere.
Vers 26) Dere skal spise rikelig og bli mette og prise Herren deres Guds navn, Han som handler så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
Vers 27) Da skal dere kjenne at Jeg er midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og det er ingen annen. Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
Det oppdraget vi har blitt betrodd av Gud beskriver Ellen G. White slik i 9T 19 «I en spesiell forstand har syvendedags adventistene blitt satt i verden som vektere og lysbærere. Til dem har blitt betrodd den siste advarselen for en fortapt verden. På dem skinner vidunderlig lys fra Guds Ord. De har fått et verk av den mest høytidelige betydning – forkynnelsen av den første, andre og tredje engels budskap. Det er ikke noe annet arbeid av så stor betydning. De skal ikke la noe oppta oppmerksomheten deres».
Om vi utfører det oppdraget vi er blitt betrodd av Herren, da vil disse fire versene bli oppfylt foran våre øyne, og når denne tidsalder er avsluttet vil Gud sørge for at Hans trofaste folk aldri mer skal utsettes for de prøvelser de gikk gjennom på jorden
Guds Ånd blir utøst, Joel kapittel 3.
Joel 3,1-5: De unge skal profetere.
(I KJV og RV er dette versene 28 – 32 i kapittel 2, og følgelig vil vers 6 være vers 1 i kapittel 3 i de to utgavene.
Vers 1) Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner.
«Deretter» står det, og dette viser tilbake til forrige avsnitt hvor det handler om omvendelse (Joel 2,12-17) og at Herren hører sitt folks bønner (Joel 2,18-27). Når Guds folk har vendt seg til Gud og søkt Ham av hele sitt hjerte vil Han utøse disse gavene. Nå har det alltid vært en liten rest, og de har alltid hatt denne gaven. De første som fikk oppleve dette i kristen tid var apostlene i Jerusalem på pinsedagen i år 31. Senere har både enkeltpersoner og grupper opplevd dette, men i endetiden vil dette bli en del av den store vekkelsen som vil overgå alle tidligere vekkelser.
Vers 2) Også over trellene og trellkvinnene skal Jeg utøse Min Ånd i de dager.
For å kunne ta del i det Ellen G. White kaller vederkvegelsen, er det en forutsetning av vi har vårt forhold til Gud i orden. I de neste versene ser vi at Gud ikke vil gjøre forskjell på høy eller lav, gammel eller ung. Alle som kommer hjem til Herren vil få de samme velsignelsene, noe også Jesus så klart og tydelig forklarer i lignelsen om vingårdsarbeiderne i Matteus 20,1-16. Uansett hvor lang eller kort tid hver arbeider hadde jobbet i vingården fikk de samme lønn.
Den viktigste grunnen til at Gud vil utøse sin ånd over dem som vender seg til Ham er som Ellen G. White uttrykker det i Veiledning for menigheten 2, (294.1). Guds folk skal være redskaper som de høyeste innflytelser i universet virker gjennom. Ifølge fremstillingen i Sakarias’ syn går det ut gyllen olje fra de to oljetrærne som står for Guds ansikt, og den flyter gjennom gullrør ned i oljekarene i helligdommen. Fra dette blir helligdommens lamper forsynt for at de uten avbrytelse kan gi et klart og skinnende lys. Fra de salvede som står for Guds ansikt blir på den måten fylden av lys, kjærlighet og kraft fra Gud gitt til hans folk for at de skal kunne gi lys og glede og vederkvegelse til andre. De skal være kanaler, og gjennom disse kanaler skal guddommelige redskaper la Guds kjærlighets strøm flyte ut til verden.
Som Guds endetidsfolk er vi reist opp til nettopp å utføre denne oppgaven, vi skal være en velsignelse for alle dem som ennå ikke har valgt Gud slik at de skal få muligheten til å se Guds kjærlighet gjennom våre handlinger, ord og ikke minst gjennom hvordan vi lever våre liv.
Men for at Gud skal utøse sin Ånd over sitt folk er det visse forutsetninger som må oppfylles. Pinsedagen i Jerusalem er nevnt, og det er dette som er stikkordet. La oss se hvordan disiplene oppførte seg etter Jesu himmelfart og utøsingen av den Hellige Ånd på pinsedagen.
Den dagen Jesus ble tatt opp til himmelen var disiplene vitner til dette, og etterpå gikk de tilbake til det rommet de hadde brukt til nattverden. Vi leser følgende i Apostlenes gjerninger 1,13-14: Og da de var kommet inn, gikk de opp i den øvre salen hvor de pleide å holde til: Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.
I versene 15-26 leser vi at de valgte en ny disippel – Mattias – i stedet for Judas. Dette for at de skulle være fulltallige. Så kommer vi til pinsedagen, og vi leser i Apostlenes gjerninger 2,1 følgende: Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn.
For at vi skal kunne få denne opplevelsen – senregnet – er det nødvendig at vi som menighet er samstemte, er på samme sted – åndelig – har samme mål og mening, og at vi er utholdende i bønn og påkallelse. I Åpenbaringen 3,10 leser vi: Fordi du har tatt vare på Mitt ord om utholdenhet, vil Jeg også holde deg borte fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden.
Det greske ordet «hyponomê’» som er oversatt til utholdenhet kan også oversettes med tålmodighet, tålmod, standhaftighet. De som vil få senregnet må derfor være utholdende eller standhaftige i alt de gjør med tanke på bønn og påkallelse. De må ransake seg selv, og be Herren om å ransake dem og fjerne all urenhet og uenighet fra dem før den Hellige Ånd blir utøst.
Vers 3) Jeg skal la tegn vise seg på himmelen og på jorden: Blod, ild og røyksøyler.
Vers 4) Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og fryktinngytende.
Disse to versene finner vi i tillegg til her i Joel, også i Matteus 24,29 og i Åpenbaringen 6,13. Dette var spesielle endetidstegn som varslet overgangen fra profetisk tid til endetid.
«Herrens dag … den store og fryktinngytende» viser til Jesu gjenkomst. Men det er enda en ting som Gud vil gjøre for de menneskene i verden som ennå ikke har tatt imot Kristus som sin frelser. Før Kristus kommer tilbake vil Gud ifølge Malaki 4,5, hvor Han sier: «Se, Jeg skal sende dere profeten Elia før den store og fryktinngytende Herrens dag kommer».
Hvorfor er det nødvendig at Elias skal komme før Jesu gjenkomst? Denne tredje Elias, som er syvendedags adventistene skal berede veien for Jesu gjenkomst på samme måte som Johannes beredte veien foran Jesu første komme, og budskapet de skal forkynne er: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!
Dette for å få så mange som mulig til å forlate Babylon og slutte seg til Guds trofaste endetidsfolk, og det en noe som må gjøres for at neste vers skal oppfylles.
Vers 5) For det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være utfrielse, slik Herren har sagt, blant de overlevende, dem Herren kaller.
Når det høye rop lyder i endetiden vil mange som fortsatt er i Babylon høre budskapet og respondere positivt på det. De vil derfor vende seg til Gud og be om tilgivelse for sine synder, og det er dette som ligger i vers 5 hvor det står «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst».
Etter å ha fått frelsesvisshet forlater de Babylon og søke seg til Guds endetidskirke som forkynte dem budskapet gjennom det høye rop. Når dette er fullført vil Kristus komme tilbake og da vil det være en utfrielse av Guds folk.
Joel 3,6- 22: Gud dømmer folkeslagene.
Vers 6) For se, i de dager og på den tiden, når Jeg fører tilbake de bortførte av Juda og Jerusalem,
Som Guds endetidsfolk er vi fanger i en ugjestmild verden. Rundt os på alle sider og kanter finner vi vår fiende som ønsker å ødelegge oss på den ene eller den andre måten. Om vi ikke faller inn i de falne kirkenes synkretisme vil de til slutt ønske å drepe oss. Men vi trenger ikke å frykte fienden, for vi vet at Gud vil kjempe for oss. Vi skal ikke være hovmodige av den grunn, men vi må ydmyke oss foran Herrens trone hver eneste dag. Da vil Gud til slutt føre oss hjem.
Vers 7) da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned til Josjafats dal. Der skal Jeg skal holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt land.
I versene 6 og 7 leser vi dette: For se, i de dager og på den tiden, når Jeg fører tilbake de bortførte av Juda og Jerusalem, da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned til Josjafats dal. Der skal Jeg skal holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt land.
Dette er knyttet til Harmageddon i Åpenbaringen 16,16. Kort fortalt blir det som allerede nevnt at Harmageddon er et sammensatt ord, «har» og «mageddón» (fra Har-mo`ed) som betyr henholdsvis fjell og forsamling.
Joel 3,7 kaller dette stedet for Josjafats dal: «… da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned til Josjafats dal. Der skal Jeg holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt land», (folkeslagene her er hedningfolkene).
Vers 8) De har kastet lodd om Mitt folk, de gav en gutt som betaling for en skjøge, de solgte en jente for vin, så de kunne drikke.
Vers 9) Hva er det dere vil Meg, Tyrus og Sidon og alle områdene i Filisterland? Vil dere gjøre gjengjeld mot Meg? Men hvis dere gjør gjengjeld mot Meg, skal Jeg raskt og snart la deres gjerninger komme tilbake over deres eget hode,
Vers 10) fordi dere tok Mitt sølv og Mitt gull og førte Mine kostbare skatter inn i deres templer.
Vers 11) Folket i Juda og folket i Jerusalem har dere solgt til Javans barn, for at dere skulle få dem langt bort fra deres egne grenser.
Vers 12) Se, Jeg skal kalle dem til oppbrudd fra det stedet dere har solgt dem til, og Jeg skal la deres gjerninger komme tilbake over deres eget hode.
Vers 13) Jeg skal prisgi deres sønner og deres døtre i Judas barns hånd, og de skal selge dem til sabeerne, til et folkeslag langt borte. For Herren har talt.
Vers 14) Rop dette ut blant folkeslagene: Innvi dere til krig! Vekk de mektige, la alle stridsmennene møte fram, la dem komme opp!
Vers 15) Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene om til spyd! La den svake si: Jeg er sterk.
Vers 16) Samle dere og kom, alle dere folkeslag, og kom sammen der fra alle kanter. La Dine mektige gå dit ned, Herre!
Vers 17) Folkeslagene skal vekkes og komme opp til Josjafats dal. For der skal Jeg sitte for å dømme alle folkeslagene som er omkring overalt.
Vers 18) Slå med sigden, for høsten er moden. Kom og tråkk ned, for vinpressen er full, vinkarene flyter over, for deres ondskap er stor.
Vers 19) Det er skarer, ja skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
Vers 20) Solen og månen skal formørkes, og stjernene skal miste sin glans.
Vers 21) Herren skal brøle fra Sion og løfte Sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren skal være en tilflukt for Sitt folk og en festning for Israels barn.
Det er mye i versene her som minner om den endelige dommen etter de tusen år, så som vers 17. I vers 19 kalles Josjafats dal «avgjørelsens dal», og det harmonerer godt med fjerningen av alt ondt, både opphavsmannen, lakeien og synden selv skal tilintetgjøres. Og nok en gang så ser vi at historien ikke fortelles lineært, for det som innevarslet endetiden nevnes i vers 20, etter at alt er avgjort i avgjørelsens dal
Vers 22) Da skal dere kjenne at Jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, Mitt hellige berg. Da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal komme over henne igjen.
I Obadja 1,17 leser vi: «Men på Sions berg skal det være utfrielse, og der skal det være hellighet. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie».
Når all ondskap er utslettet for alltid vil det være fred i hele universet. Jesus sa i Johannes 14,3: «Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være». Det er vel dette Obadja snakker om da han sier at Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
Da skal vi kjenne at Herren er vår Gud, som betyr at vi skal se Gud ansikt til ansikt. At ingen fremmede skal komme over henne (menigheten) igjen betyr at synden er borte for evig og alltid. Det er bare de som kjenner Gud og som er kjent av Gud som vil få evig liv sammen med Skaperen. Og her er det som kan være vanskelig for mange å ta inn over seg.
Det er mange av oss som har familie eller venner som kaller seg selv kristne, og som vi gjerne hadde sett ble med oss til himmelens land. Det finnes utvilsomt mange som angivelig har ment at de har vært oppriktig troende, og som sier om seg selv at de har profetert i Guds navn, drevet ut demoner i Guds navn og gjort mange kraftige gjerninger. Men deres problem er at Gud ikke vil vedkjenne seg disse menneskene.
Jesus sier i Matteus 7,21-23: «Ikke alle som sier til Meg: Herre, Herre, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!»
Så kan vi spørre; hvorfor?
Svaret finner vi selvfølgelig i Bibelen, og jeg liker å framheve versene i Åpenbaringen 12,17 og 14,12, hvor det står hhv. «… dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd (profetiens ånd) … « og «… de som holder Guds bud og Jesu tro … « (DNB 1930).
Jesaja 58,13-14 sier følgende om det å holde sabbatsbudet: «Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt».
Nå er det ikke slik at det kun er sabbatsbudet dette dreier seg om, men dette budet er det som blir mest oversett og glemt av folk flest – også kristne mennesker velger å se bort fra dette budet. Det paradoksale er at det budet som begynner med «HUSK», er det budet som de fleste vil glemme. Men som Johannes sier i Åpenbaringen så må alle Guds bud holdes. Gud hadde ikke bedt oss om å holde alle Hans bud om det var umulig, som mange sier. Til og med noen i vår egen kirke mener det er umulig å holde budene.
I 1 Johannes 2,3 sier Johannes: «På dette vet vi at vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud», og i 1 Johannes 2,1 sier han: «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige». Budene kan holdes, alle som ett, men hvis vi snubler og faller står Jesus der og hjelper oss opp igjen.
Joel 3,23-26: Gud velsigner Sitt folk.
Vers 23) På den dagen skal det skje: Fjellene skal dryppe av søt vin, haugene skal flyte av melk, og alle bekkene i Juda skal flomme av vann. En kilde skal velle fram fra Herrens hus og vanne Akasiedalen.
Vers 24) Egypt skal legges øde, og Edom skal bli en folketom ødemark, fordi de har utøvd vold mot Judas barn, og de har utøst uskyldig blod i deres land.
Vers 25) Men i Juda skal det bo folk til evig tid, og i Jerusalem fra slekt til slekt.
Vers 26) For Jeg skal hevne deres blod, det Jeg ikke allerede har hevnet. Herren bor på Sion!
En dag i nær framtid kommer Jesus tilbake og utfrir sitt folk og tar dem med til himmelen hvor de i 1000 år skal se at Guds dommer er rettferdige, og hvor de skal få svar på alle sine spørsmål. Etter de 1000 år skal de igjen komme til denne jorden som vil bli gjenskapt slik den var fra Skaperens hånd den sjette dagen i skapelsesuken, og da vil alle de velsignelser Guds har gitt sitt folk bli oppfylt.
Egypt og Edom, det vil si Guds folks fiender vil være utslettet, mens Guds folk skal bo i det nye Jerusalem for all evighet.