Hva er det som menes med uttrykket endetid?
De aller fleste vil svare tiden for Jesu gjenkomst, verken mer eller mindre. Det er for så vidt riktig, men endetid er et mye videre begrep enn den siste dagen i jordens historie. Endetiden spenner over et ukjent tidsrom. Endetiden startet da vi gikk over fra profetisk tid og til endetid i 1844, og endetiden vil vare helt til Jesus kommer tilbake som skjer på den siste dagen i denne verdens historie.
Endetiden knyttes også til et annet uttrykk, og det er Herrens dag. Herrens dag brukes om to forskjellige ting i Bibelen, for det første brukes uttrykket Herrens dag om Sabbaten, for det andre brukes det om endetiden. I Bibelen er Herrens dag brukt en gang om sabbaten (Jesaja 58,13), en gang uten at det er gitt en spesiell forklaring (Åpenbaringen 1,10), mens det er brukt hele 22 ganger i forbindelse med, og om endetiden og da som et utvidet begrep.
Allerede apostlene trodde de levde i endetiden, og de ventet på Jesu gjenkomst som en snarlig begivenhet i deres samtid. I Matteus 24 kan vi lese at disiplene trodde ødeleggelsen av tempelet ville være det samme som verdens ende: Deretter gikk Jesus ut og bort fra templet, og disiplene Hans kom opp for å vise Ham templets bygninger. 2 Og Jesus sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier Jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned. 3 Da Han nå satt på Oljeberget, kom disiplene til Ham. Og mens de var alene, sa de: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på Ditt komme være, og på verdens ende? Matteus 24,1-3
Her ser vi at disiplene setter likhetstegn mellom ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem og Jesu gjenkomst (verdens ende). Det som er verdt å merke seg er at Jesus ikke korrigerer disiplene, han lar dem tro at det er slik, og det er nok en god grunn for at han ikke korrigerte dem. Evangeliet om frelsen skulle bringes ut til verden, og hadde Jesus korrigert deres oppfatning og sagt at enden ennå ikke ville komme på et par tusen år, er det nok mulig at iveren og interessen for å bringe ut de gode nyhetene hadde vært så godt som helt fraværende.
Istedenfor å korrigere sine disipler gir han dem et svar som dekker begge begivenhetene, og forteller om tegn som skal gå foran visse begivenheter både i forbindelse med tempelets ødeleggelse og verdens ende – samt det aller viktigste: vi må ikke la oss forføre av falske profeter og kristuser.
Overgangen fra profetisk tid til endetid.
Jeg påsto da vi begynte med tidsprofetiene at Gud alltid reiser opp en profet for å gjøre kjent, ikke bare for Sitt folk men for hele verden, når Han gjør noe nytt. Moses ble reist opp som profet for å frigjøre Israel fra slaveriet i Egypt. På den tiden Babylon erobret Juda og førte jødene bort i fangenskap, reiste Gud opp ikke mindre enn tre profeter for å fortelle om framtiden og for å trøste sitt folk, og for å refse dem. Dette var Daniel, Esekiel og Jeremia. Men hva med vår tid? Amos sier jo at Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene. Da er spørsmålet om Gud vil reise opp en profet ved inngang til endetiden, og kan vi med hjelp av Bibelen bekrefte at dette vil skje?
I Åpenbaringen 10,8-11 leser vi: Den røst jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg: Gå bort og få den åpne boken av engelens hånd, han so m står på havet og på jorden. Da gikk jeg bort til engelen og bad ham gi meg den lille boken. Han sa til meg: Ta boken og spis den! Den vil kjennes bitter i din mage, men søt som honning i munnen. Så tok jeg den lille boken av engelens hånd og spiste den, og i munnen smakte den søtt som honning; men da jeg hadde svelget den, kjente jeg at den sved i min mage. Da ble det sagt til meg: Igjen skal du tale profetisk, mot folk og nasjoner og tungemål, og mot mange konger. (DNB 1978/85 bokmål.)
Det reiser seg en del spørsmål i forbindelse med denne teksten som vi må se på.
1) Hvem er det som står på havet og landjorden? 2) Hvor befinner vi oss på tidslinjen? 3) Hva betyr det å ete en bok? 4) Hva betyr det at boken var søt i munnen? 5) Hva betyr det at boken skal gi bitter smerte i magen? 6) Hvem er det som må profetere igjen?
1) Hvem er det som står på havet og landjorden?
Er det noen mulighet å finne ut hvem ´engelen´ i vers 8 er? Vi finner ingen ledetråder i disse fire versene, men leser vi hele kapittelet fra vers 1 vil vi få den hjelpen vi trenger.
Vers 1: en mektig engel – i en sky – en regnbue var over hodet hans – ansiktet hans var som solen – føttene hans som ildsøyler. Vers 3: og så ropte han med høy røst, som når en løve brøler.
En engel er en budbringer fra Gud, det kan også være menighetens ledere. Til og med Jesus blir kalt engel: Herrens Engel. Denne engelen har en regnbue over hodet. Hva er regnbuen? Jo, den er tegnet på Guds pakt med menneskene, som sier at Han aldri mer skal ødelegge jorden med en vannflom. Videre står det at ansiktet var som solen. Mennesket og naturen er avhengige av at solen skinner hver dag. Uten solen vil alt og alle dø. Engelen har føtter som ildsøyler. Dette fører oss til 2 Mosebok 13,21 hvor det står: Om dagen gikk Herren foran dem i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt. Engelen har også en røst som når en løve brøler. Hvem er det som blir kalt løve? Det er Kristus.
Fellesnevneren i disse versene er Jesus Kristus. Men er det sikkert at det er samme engel i vers 8 som i disse tre versene? I vers 2 står det at engelen satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden, og i vers 8 står det han som står på havet og på jorden, og denne setningen peker tilbake til vers 2. Det betyr at det er samme engelen i hele kapittelet.
2) Hvor befinner vi oss på tidslinjen?
Det er ikke alltid vi skal lese profetier som lineære historier, men dette kapitlet må leses slik, fra vers 1 til vers 11. Det betyr at tidsperspektivet er det samme i alle 11 vers. Men er det mulig å utlede fra teksten hvor på tidslinjen vi befinner oss? Det gjør ´engelen´ for oss i vers 6. Det er her vi finner uttrykket «det skal ikke lenger være noen tid». Det betyr at vi står ved skillet mellom profetisk tid og endetid. Men denne påstanden alene er ikke nok for å være sikre på at det er riktig.
Finnes det en annen indikasjon på tidsaspektet? Heldigvis så har Gud i sin visdom gjort det slik at vi finner forklaringene på de spørsmålene vi har i Bibelen. Mange ganger i samme kapittel til og med, slik som her.
Vi leser i vers 2 at engelen har en liten åpnet bok i hånden sin. Er det noen grunn for Johannes å påpeke at engelen har en åpnet bok? Og, hva betyr i så fall det? Jeg er av den formening at det ikke finnes noen tilfeldigheter i Bibelen, heller ikke finnes det et overflødig ord der, så det er nok er grunn til at det nevnes at boken er åpen. En av grunnene til at denne boken nevnes må være for å gi oss tidsperspektivet, for det er bare en bok i Bibelen som har blitt forseglet, og engelen Gabriel ba forfatteren om å forsegle boken, og ikke mindre enn tre ganger. Det er Daniels bok. Og hva står det så om Daniels bok?
Synet om kvelden og morgenen, det som ble fortalt, er sant! Sett segl for synet, for det viser til mange dager som kommer, (= endetiden). Daniel 8,26 Men du, Daniel, gjem disse ordene og sett segl for boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke. Daniel 12,4 Han sa: Gå nå, Daniel, for ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden. Daniel 12,9
Daniel fikk beskjed om å forsegle boken, som er det samme som å lukke boken, inntil endetiden. Hvordan passer dette med hvordan menneskene har sett på Daniels bok? Det var selvfølgelig noen som klarte å se budskapet i deler av Daniels bok før endetiden, men den første som fikk større innsikt i denne boken var Sir Isaac Newton (1642 – 1726). Den neste som studerte Daniels bok med det for øyet å forstå den fullt ut var William Miller, og han klarte å løse tidsprofetiene. Boken var blitt åpnet, og det betyr i klartekst at vi befinner oss nøyaktig i overgangen mellom profetisk tid og endetid.
3) Hva betyr det å ete en bok?
Jesus snakker om åndelig mat og drikke i Bibelen. Jesus sa: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn, Matteus 4,4. Å ete boken betyr ganske enkelt å lese og studere den. Det betyr å ta til seg åndelig næring i form av det som er servert i Bibelen.
I Esekiel finner vi følgende tekst: Du skal tale Mine ord til dem, enten de hører eller lar det være, for de er opprørske. Men du, menneskesønn, hør på det Jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk, slik som dette opprørske huset. Lukk opp munnen og et det Jeg gir deg. Da jeg så, se, da var en hånd rakt ut til meg. Og se, det var en bokrull i den. Så rullet Han den ut foran ansiktet mitt. Det var skrevet på den både på innsiden og utsiden. Det var skrevet klagesanger og sukk og ve. Så sa Han til meg: Menneskesønn, et det du finner her! Et denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels hus. Jeg åpnet munnen, og Han lot meg ete denne bokrullen. Han sa til meg: Menneskesønn, mett din buk og fyll din mage med denne bokrullen som Jeg gir deg. Så åt jeg, og den var søt som honning i min munn. Så sa Han til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med Mine ord. Esekiel 2,7 – 3,4
4) Hva betyr det at boken var søt i munnen?
Jeg tror vi kan legge to forklaringer til grunn for dette punktet. Når vi leser og studerer Bibelen under bønn og vi får en forståelse av evangeliet og hva Gud gjør på våre vegne for å frelse oss, da kan vi si at Bibelen er søt i munnen. Forståelsen av frelsesplanen og evangeliet gjør at vi fryder oss i Gud. Det er på samme måte som Esekiel beskriver over her. Det er den ene måten å forstå dette på. Den andre måten er slik Miller opplevde det da han studerte Daniel kapittel 8 og oppdaget at helligdommen skulle renses ved utgangen av en viss tidsperiode. Miller hadde spist bokrullen.
Miller som var preget av sin samtids fortolkning som sa at jorden var helligdommen, trodde derfor at det var snakk om jorden. Han fant ut at de 2300 kvelder og morgener i Daniel 8,14 var 2300, år og regnet seg fram til starten og slutten på denne profetien, og gikk ut fra at rensingen av helligdommen var det samme som Jesu gjenkomst og jorden renset med ild.
Tenk dere hvilke følelser, og hvilken glede Miller fikk da han gjorde denne oppdagelsen. Tror dere ikke denne boken var søt i munnen hans? Det er jeg sikker på at den var. I 1818 kom William Miller fram til at Jesus ville komme tilbake i løpet av 25 år, i år 1843. Men på samme måte som disiplene tok feil av begivenhetene i forbindelse med tempelets ødeleggelse, og trodde at dette ville skje ved verdens ende, og slik som jødefolket tok feil angående Jesu første komme og forventet seg Løven av Juda stamme, mens det var Lammet som kom, på samme måte tillot Gud at Miller begikk denne feilen, fordi det var Guds hensikt at endetidsbudskapet måtte forkynnes på denne tiden. Hadde ikke Miller forkynt Jesu snare gjenkomst ville antakeligvis Ellen Gold Harmon (1827-1915) aldri hørt dette budskapet. Ellen Harmon var i realiteten uten utdannelse, fordi hun måtte slutte på skolen i fjerde klasse da hun ble truffet av en stein i ansiktet. Alle legene trodde hun ville dø før hun ble 15 år gammel. Denne unge kvinnen, som legene sa ville dø før hun hadde begynt livet, og som ikke hadde noen formell utdannelse, denne kvinnen reiste Gud opp som sin tjener i endetiden.
5) Hva betyr det at boken skal gi bitter smerte i magen?
Men Jesus kom ikke tilbake i 1843, heller ikke i 1844. At det er to årstall skyldes det at man ikke hadde tatt hensyn til at år null ikke eksisterer da de første gangen regnet ut tiden i Daniel 8,13 og derfor bommet de med ett år. Dette ble korrigert i 1843, og Jesu gjenkomst ble satt til den store forsoningsdagen, Yom Kippur, etter det gammeltestamentlige systemet med tempeltjeneste og offertjeneste. Yom Kippur falt i 1844 på den 22. oktober. Men, dagen kom og dagen gikk, og mange ventet ute på åkrer og steder hvor de kunne holde øye med himmelen for å se Jesu komme i herlighet på himmelens skyer, og de ventet til klokken hadde passert midnatt uten at Jesus kom tilbake. For en skuffelse de opplevde, det må ha vært en skuffelse så stor så at det er vanskelig å fatte for dem som ikke har erfart det. Tenk den følelsen de fikk da Jesus ikke kom på den dagen de hadde forkynt i flere år. Beskrivelsen å gi bitter smerte i magen er meget treffende. Men skuffelsen slo ikke ut de mest helhjertede. Disse fortsatte med sine studier av skriften, og Gud viste dem nesten umiddelbart etter skuffelsen hva de hadde gjort feil. Helligdommen var ikke jorden, men det himmelske tempelet.
6) Hvem er det som må profetere igjen?
For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene. Am 3,7
Men hva vil det si å profetere? Enkelt forklart kan det sies slik at å profetere stort sett blir sett på som å motta syner fra Gud, for så å fortelle om dette, og eventuelt skrive det ned. Men å profetere er mer enn bare å motta syner fra Gud, det er like mye å tale på vegne av Gud, bygge opp menigheten, veilede folket og refse ulydighet, så dette er en mangesidig sak. Ettersom Johannes mottok denne profetien rundt år 96 da han satt fange på øya Patmos, og at denne profetien handler om tiden da vi gikk fra profetisk tid til endetid, kan vi utelukke at det var Johannes selv som skulle profetere igjen. Det profetien henspiller på er Guds folk, Guds trofaste rest i endetiden. Det er de som skal profetere.
For det første så reiste Gud opp den unge Ellen Harmon i 1844, da hun var 17 år gammel. Det var like etter den store skuffelsen i 1844 at mottok hun sitt første syn, og gjennom resten av sitt liv mottok hun mange syn og drømmer som har vært til hjelp for kirken hun var med å grunnlegge. I de første årene når brødrene hadde funnet tilbake til en av de gamle sannhetene, som hadde gått i glemmeboken på grunn av hendelser det lille hornet sto bak, fikk hun et syn som bekreftet at det brødrene hadde funnet fram til virkelig var fra Gud, og på den måten bekreftet Gud gjennom Ellen at adventbevegelsen var på rett vei. Det var ikke for å hjelpe til med å utforme vår tro at Ellen fikk disse synene, for de klarte fint uten innblanding fra henne å finne tilbake til disse sannhetene, men når de var sikre på at de hadde funnet tilbake til de gamle sannhetene kunne Ellen konstatere dette gjennom syn og drømmer. Denne kvinnen, som ikke engang fullførte fjerde klasse på barneskolen, ble en Guds profet, og har skrevet tusenvis av manuskripter, artikler og brev gjennom sin 68 års lange tjeneste for Gud som er satt sammen til mange titalls bøker.
Akkurat slik som vi kunne forvente reiste Gud opp en profet da vi gikk inn i endetiden for å være med å utforme veien den nye kirken skulle gå og hva dens oppgaver var, nøyaktig slik Amos 3,7 forteller at Gud ville gjøre.
For det andre så er hele adventbevegelsen en profetisk bevegelse. Vi forkynner hele evangeliet sammen med Guds endetidsbudskap, vi forkynner Guds uendelig og grenseløse kjærlighet og vi forkynner et helsebudskap som ble gitt oss gjennom Ellen White.
Et eksempel på helsebudskapet er dette. På midten av 1800-tallet så var det vanlig at leger anbefalte lungesyke pasienter å røyke tobakk. De trodde dette hadde god innvirkning på helsen. Ellen White fikk se at tobakk er skadelig. Hun forkynte dette, og ble latterliggjort i sin samtid. I dag vet vi at hun hadde rett. Det samme med alkohol, kaffe og overdreven sminkebruk.
For å oppsummere svarene på de seks spørsmålene blir det endelige svaret slik:
Det er Jesus Kristus som står på havet og landjorden med Daniels bok åpnet, som symboliserer at vi er i endetiden tidsmessig sett. Han gir boken til adventbevegelsen som Han reiser opp gjennom William Miller, som får beskjed om å studere boken = å ete boken. De studiene adventistene gjør fører dem til et svar som sier at Jesus kommer snart, og fylt av glede og forventning forkynner de Herrens gjenkomst helt til den dagen de tror det skal skje, men blir skuffet. Skuffelsen overvinner dem ikke, og etter skuffelsen fortsetter de å studere for å finne ut hva de gjorde feil, og for å komme videre. Syvendedags Adventistene som en profetisk bevegelse var et faktum.