Ukentlig påskefest
* Den katolske kirken hevder at: Søndagsfeiringen begynte som en ukentlig påskefest, og at den liturgiske års-rytme som vi kjenner i dag, med advent, jul, faste, påske og så videre, tok århundrer å utvikle. Men selve kjernen, søndagsfeiringen som en ukentlig nattverdsfeiring med feiring av Jesu oppstandelse, var der fra begynnelsen av. At Jesus stod opp på den jødiske ukes første dag, søndagen, er alle evangelistene enige om (Matteus 28; Markus 16 Lukas 24 og Johannes 20). Det var også den dag som han ofte viste seg på for de etterlatte disipler (Matteus 28,9; Lukas 24,13.36; Johannes 20,19), og gav dem Den hellige Ånds gave (Apostlenes gjerninger 2,1-4; Johannes 20,22) og sender dem ut (Johannes 20,21; og Apostlenes gjerninger 1,8 lest sammen med 2,4). Slik fremstod søndagen som en dag som Jesus Kristus selv hadde så og si utvalgt.
Dette er egentlig et lite sidesprang, men nødvendig for å klargjøre hvor lite troverdig uttalelser fra DKK egentlig er. At historien kan skrives slik er nok mulig, og som DKK selv sier så begynte søndagsfeiringen som en ukentlig påskefest. At DKK hevder dette er utrolig. I neste setning motsier DKK seg selv da de nå hevder at det var Jesu oppstandelse som var selve kjernen til denne, som nå blir kalt, ukentlige nattverdsfeiring. Rosinen i pølsen er allikevel argumentet: Slik fremstod søndagen som en dag som Jesus Kristus selv hadde så og si utvalgt. At den katolske kirke våger den påstand at Jesus selv har valg ut søndagen som sabbatsdag får stå for deres regning. Det finnes ikke ett eneste sted i Bibelen som engang hentyder til det at søndagen har blitt Guds hellige dag.
* Den katolske kirke sier også følgende: De aller første kristne var jøder. Og for en tid fortsatte de å overholde sabbaten på lørdagen – ukens syvende og siste dag.
Ta deg tid til å tenke over hva den katolske kirke sier. Den regelrett innrømmer at Gud ikke har endret sabbaten, og vedgår villig at det er den katolske kirken som har flyttet Guds hellige sabbat fra lørdagen til søndagen som følge av sine egne tradisjoner som oppsto i de første hundreårene e.Kr. Videre kan vi lese:
* Men isteden for å minnes den hedenske soltilbedelse, omtolket man navnet: Solen er jo det største lys, og fikk representere Kristus, verdens lys (Johannes 8,12; 9,5; 12,46), det lys som åpenbarer Gud for hedningene (Lukas 2,32), det sanne lys, det som opplyser hvert menneske (Johannes 1,9). At solen ble hyllet som livgivende og som uovervinnelig (jfr. solfestene midtvinters) var også noe som lett lot seg overføre på Herren Jesus.
Det er vel og bra at den katolske kirke hevder at de har omtolket de hedenske ritualene og ikledd dem en kristen drakt, men at det er solguden som æres er det ingen tvil om. En av pavens mange titler er nettopp den hedenske tittelen: Pontifex Maximus. Er det noen som tror det bare er tilfeldigheter?
En av de mange innsigelsene jeg har fått er denne: Et øyeblikk! Her drar du den litt langt. Det er ikke Solguden som æres på denne dag. Det er godt mulig at noen æret Solguden og at noen gjør det fortsatt. Men å si at de som holder søndagen som hviledag ærer en annen gud er å overdrive kraftig. De som holder søndagen som hviledag gjør det for jødedommens eller kristendommens Gud enten det er feil eller ikke. En slik påstand er både løgnaktig og en konspirasjonsteori.
Mitt svar på denne innsigelsen er slik: Det er ikke å dra det litt langt å kalle en spade for en spade. Søndagen er og blir solens ærverdige dag, til og med pavemakten sier dette, og det om vi liker det eller ikke. At folk flest ikke setter seg inn i saken er vel ikke mer å vente. Jeg visste heller ikke at tittelen Pontifex Maximus* henspiller på soldyrkelsen før jeg leste om det. Pontifex Maximus som betyr den høyeste brobygger var tittelen på den høyeste presten i solgudtilbedelsen, og denne tittelen har paven den dag i dag, i egenskap av å være både biskopen av Roma og pave! Dette er ingen konspirasjonsteori men en ren og skjær faktaopplysning hentet fra seriøse leksika og Den katolske kirkes egne sider på internett og som er tilgjengelige for alle og enhver. At sekulære krefter i de fleste land verden rundt ønsker å forandre sabbaten har stått på dagsorden siden keiser Konstantins dager tidlig i det 4. århundre. De fleste som holder søndagen som hviledag vet ikke bedre, og de tror det skal være slik. De bryr seg heller ikke om det. Allerede Daniel profeterte dette for 2600 år siden. I Daniel 7,25 står det: Han (pavemakten) skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider (sabbaten) og lov (de ti bud), Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.
Spørsmålet som følger blir da: Spiller det egentlig noen rolle om vi feirer 17. mai den 12. juni i stedet?
* Pontifex Maximus var høyestepresten i Pontifexkollegiet under Romerriket. Dette var det viktigste embetet i det antikke Romas religion, og var åpen kun for patrisere frem til 254 f.Kr. da en plebeier først fikk tittelen. Under republikken var embetet i aller høyeste grad av religiøs art, men under Augustus og keisertiden ble tittelen minst like viktig politisk. I 376 e.Kr. tillot biskop/pave Demasus I i Roma, at han selv ble gitt tittelen Pontifex Maximus. Med andre ord, fra denne datoen av prydet biskopene i Roma seg med tittelen øversteprest for Babylons okkulte mysterier. En tittel som pavene senere har overtatt. Paven er jo fortsatt biskop av Roma. (Fra Wikipedia.)
Følgende sitater fra kirkens historie er i denne sammenhengen tankevekkende.
— Keiser Konstantins søndagslov kom den 7. mars 321 e.Kr.: På solens ærverdige dag (venerabili die Solis) bør embedsmennene og befolkningen i byene hvile, og verkstedene bør stenges. Men på landet har de mennesker som driver landbruk, lov til å fortsette arbeidet, (Codex Jusunianus i Schaff, History of the Christian Church).
— I 364 e.Kr. kom den første kirkelige søndagslov, utstedt av konsilet i Laodikea, hvor skikken med å la være å arbeide på lørdagen ble fordømt.
— I 538 e.Kr. utstedte konsilet i Orleans en strengere og innskjerpet søndagslov, som blant annet også stoppet arbeidet i landbruket.
— Historikeren Sokrates (400-tallet e.Kr.) skriver i sitt verk Ecclesiastical History dette: Nesten alle kirkene i verden feirer sakramentene på sabbaten hver uke, men de kristne i Alexandria og Rom har av en eller annen tradisjon sluttet med å gjøre dette.
— Lucius Ferraris, papa Petrus de Ancharano sier: Paven kan endre guddommelige lover, fordi han ikke har sin makt i fra mennesket, men fra Gud, og han handler i Guds sted på jorden og har uinnskrenket makt til å binde og løse sine får.
— I Manual of the Catholic Religion står det: At kirken har innsatt søndagen som Herrens dag i stedet for sabbaten og bestemt den til en dag særlig til gudsdyrkelse, er et klart bevis på dens store makt som den på høytidelig vis fikk av Kristus.
— Kardinal Gibbons svar til I .S. Snyder, om skifte av helligdag var et tegn eller merke på kirkens autoritet. Naturligvis hevder den katolske kirke at forandringen er dens egen handling. Annerledes kunne det ikke være, da ingen i de dager ville ha drømt om å foreta seg noe i åndelige og geistlige og religiøse saker uten den. Og denne handling er et merke på den geistlige makt og på dens myndighet i religiøse saker, (brev datert 28. oktober 1895).
— Kardinal James Gibbon sier i boken The Faith of Our fathers følgende: Man kan lese Bibelen fra Første Mosebok til Åpenbaringen, uten å finne en eneste linje, som bemyndiger til å helligholde søndagen.
Fra Doctrinal Catechism kan vi ta med dette:
Spørsmål: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innstifte festdager ved lov? Svar: Dersom den ikke hadde slik makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religions bekjennere er enige med den i: den kunne ikke ha innført søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelsen av lørdagen, den syvende dag, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i skriften.
I The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine (1977-utgaven) finner vi dette:
Spørsmål: Hvilken dag er sabbat?
Svar: Lørdag er sabbat.
Spørsmål: Hvorfor helligholder vi søndag i stedet for lørdag?
Svar: Vi helligholder søndag i stedet for lørdag, fordi Den katolske kirke har overført lørdagens hellighet til søndag.
— Den romersk-katolske teologen John A. O’Brian sier i The Faith of Millions følgende: Da det er lørdag og ikke søndag, som nevnes i Bibelen, er det da ikke besynderlig at mennesker som ikke er katolikker, og som sier de ikke har fått deres religion fra kirken, men direkte fra Bibelen, helligholder søndagen i stedet for lørdagen? Naturligvis er det inkonsekvent. Søndagshelligholdelse er et minne om moderkirken, som de ikke-katolske sekter har skilt seg ut fra.
— Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den Katolske Kirke har overført lørdagens hellighet til søndag. Pieter Geiermann, CSSR: A Doctrinal Cathecism, 1957 utgave, s. 50.
— Søndagen er en katolsk innstiftelse, og dens krav om helligholdelse kan bare forsvares ut fra katolske premisser. The Catholic Press, Sydney, Australia, august 1900.
— Det er best å minne presbyterianere, baptister, metodister og alle andre kristne om at Bibelen ikke gir dem noen som helst støtte i deres søndagshelligholdelse. Søndagen er en innstiftelse som kommer fra den Romersk-katolske kirke, og de som holder denne dagen holder et bud som tilhører den Romersk-katolske kirke. Pater Brandy i en tale, gjengitt i the Elizabeth, N.J. News, 18. Mars 1903.
— Vanlig sunn fornuft krever at en godtar det ene eller det andre av disse alternativene: Enten protestantisme og helligholdelsen av lørdag, eller katolisisme og helligholdelse av søndag. Noe kompromiss er umulig. The Catholic Mirror, 23.des. 1893.
— Og hvor i Skriften blir vi i det hele tatt fortalt at vi skal holde den første dag? Vi blir befalt å holde den syvende dag, men ikke noe sted blir vi befalt å holde den første dag. Isaac Williams, anglikaner: Plain Sermons on the Cathecism, s. 334,336.
— Det er sant at det ikke finnes noe bestemt påbud om barnedåp. Heller ikke finnes det et slikt påbud om å helligholde ukens første dag. Det er mange som tror at Kristus forandret Sabbaten. Men ut fra hans egne ord ser vi at han ikke kom med noe slikt for øye. De som tror at Jesus forandret Sabbaten, bygger på ren antakelse. Amos Binney, metodist: Theological Compendium, s. 180-181.
— Det var, og er fremdeles et bud om å holde sabbatsdagen hellig, men denne sabbat er ikke søndag. Det kan imidlertid med letthet sies, og med en viss overtone av triumf, at Sabbaten, med alle dens plikter, privilegier og sanksjoner, ble overført fra den syvende til den første dag i uken. Da jeg oppriktig ønsket å få opplysninger om dette emnet jeg har studert gjennom mange år, spør jeg: Hvor finner man nedskrevet en slik overføring? Ikke i det Nye Testamentet, absolutt ikke. Det finnes ikke noe bibelsk bevis for at Sabbaten ble forandret fra den syvende dag til den første dag i uken. Dr. E.T. Hiscox, baptist og forfatter av baptisthåndboken.
Når det gjelder budene så er det mange fantasifulle forklaringer, eller helst bortforklaringer. Noen går til og med så langt som å si at det fjerde budet, det som tar for seg sabbaten, gjelder for Jødene. Men, dersom dette fjerde budet bare skulle gjelde for jødene og ikke for de kristne hvorfor skal da de øvrige ni budene gjelde både jøder og kristne? Det er rart, ja veldig rart om alle de ti budene skulle gjelde jødene mens bare ni av de samme budene skulle gjelde de kristne. Dette er jo fullstendig på viddene, og jeg kaller slike uttalelser for stryk-det-som-ikke-passer-teologi. De som mener at det fjerde budet ikke gjelder lenger, eller bare gjelder for Jødene driver en utstrakt form for bibelshopping, hvor man legger i handlekurven det man har lyst på. Dette er en form for populisme som ikke hører hjemme blant oppriktige kristne. At man kan bli ført vill det er en sak, men når man nekter å ta imot hjelp så må man skylde seg selv. Spørsmålet om man skal forholde seg til Guds ord slik det står i Bibelen er å sammenlikne med det valget man har når man står foran et islagt vann tidlig på forvinteren eller sent på ettervinteren. For å illustrere dette vil jeg fortelle en liten historie.
Du er ute og går en tur en vinterdag og kommer til et islagt vann. Du har vært ute og gått noen timer og har lyst til å ta en snarvei for å komme hjem litt tidligere. Å gå rundt vannet vil ta en time, mens du kan krysse over vannet der det er smalest på fem minutter. I det du skal til å krysse vannet kommer det en mann, en vaktpost, som forteller deg at isen er usikker. Hva gjør du? Tar du sjansen på å krysse isen allikevel til tross for at du er advart eller velger du den trygge veien som du vet bringer deg sikkert hjem?
Hva har så dette med sabbatsbudet å gjøre kan man saktens spørre. Det skal jeg forklare. Som kristne er vi på vandring, og veien vi går fører oss hjem til Gud. Nå er det dessverre slik at vår fiende har lagt mange feller og snarer for oss på denne veien, og det er fort gjort å velge feil vei. Disse fellene og snarene kan vi kalle islagte vann hvor isen er utrygg. Det kan jo selvfølgelig gå bra om vi forsøker å krysse et vann med usikker is, men sannsynligheten for at det går galt er i høyeste grad til stede. Nå har det seg slik at det står en vaktpost ved hver felle, eller hvert vann hvor isen er usikker, og denne vaktposten er Guds ord, Bibelen. Et av disse vannene heter Du skal ikke ha andre Guder enn meg. Vi spør vaktposten om vi kan elske pengene våre høyere enn Gud, med andre ord; om isen er sikker. Vaktposten forklarer dette for oss og sier at: Hvis dere går bort fra Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før, (Josva 24,20). Med andre ord sier vaktposten at dersom vi begir oss ut på isen vil ulykken ramme oss uansett hva vi har gjort tidligere i våre liv. Samme blir det med det vannet som heter Det fjerde bud. Spør vi vaktposten om vi kan krysse isen på dette vannet, eller sagt slik; kan vi holde en annen dag enn ukens syvende dag – lørdagen – som hellig sabbatsdag ,så vil han svare at det kan vi ikke uten fare for å risikere livet, og forklarer det slik: Dere skal holde sabbaten; den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger sabbaten, må dø. Hver den som gjør noe arbeid på den, han skal utryddes av sitt folk, 2. Mosebok 31,14.
Hva skal vi velge? Velger vi snarveiene selv om disse sannsynligvis ikke vil føre oss hjem til Gud, eller velger vi å holde Guds ord slik det er i Bibelen?
Fordi jeg inntar denne holdningen til Gud og Guds ti bud blir jeg beskyldt for å dømme de som ikke gjør som meg. Til det må jeg si at jeg dømmer ingen mennesker om de holder søndag, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag eller fredag som sin sabbat. Det må hver enkelt få lov til å gjøre som de vil. Bibelen er imidlertid klar på hvilken dag som er Herrens sabbat. Videre er Bibelen klar på hva som venter av velsignelser for de som velger å følge Guds ord, og den er også veldig klar på hva som venter de som ikke holder Herrens sabbat men velger seg en annen dag. Det er ikke å dømme når man forteller sannheten. Gud selv har valgt seg ut ukens syvende dag som sin hviledag, og denne syvende dagen velsignet Herren og lyste hellig. Ingen annen dag har blitt gjenstand for dette. Gud sier:
Helt til deres alderdom er Jeg Han, og til de grå hår skal Jeg bære dere. Det er Jeg som har gjort dette, og Jeg skal fremdeles løfte dere. Ja, Jeg skal bære dere, og Jeg vil redde dere. Jesaja 46,4
For Jeg er Herren, Jeg forandrer Meg ikke … … Malakias 3,6
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hebreerne 13,8
Men Herrens ord varer til evig tid … … 1 Peter 1,25
En siste innsigelse:
Det er nok mulig at det opp i gjennom historien har vært grupper som har hevdet nødvendigheten av å feire sabbaten, lørdagen, som den rette dag. Men hva beviser det? Ingen ting! Motsatt kan man si at det helt fra apostlenes tid har det vært tradisjon for å samles på Jesu oppstandelsesdag, den 1. dag i uken! I brevene til Paulus, særlig i Romerbrevet, Galaterbrevet og Kolosserbrevet kan alle og enhver se at evangeliet var aldeles fri fra å helligholde sabbaten! Men noen jødekristne agiterte for sabbaten, omskjærelsen og Moselovens spiseforskrifer, som Paulus går i rette med i Kolosserne 2,16-23. Men flesteparten av de som kaller seg kristne holder jo søndagen, ukens første dag, som sabbatsdag. Det er jo bare et lite mindretall som holder lørdagen. Betyr ikke dette noe da?
Mitt svar på denne innsigelsen. Passasjen i Kolosserne 2,16-23 heter Mot falske menneskebud. Å bruke dette skriftstedet til å forklare at Guds sabbatsbud ikke lenger er gyldig er å trekke det litt langt. På Jesu tid var det fortsatt hedenske skikker som skrev seg fra Babylon, Medo-Persia og Grekenland. Da romerne overtok hegemoniet så forsvant ikke de hedenske festdagene, de ble snarere dyrket i enda større grad og frafallet spredde seg også blant de kristne på Paulus tid, noe vi ser at de fortsatt blir i våre dager.
Når det legges trykk på at det helt fra apostlenes tid har vært tradisjon å samles på Jesu oppstandelsesdag så stusser jeg. Når dette hevdes dette så leses det noe inn i teksten som ikke står der, og som er en ren ønsketenkning. Det vises riktignok til ukens første dag ved åtte tilfeller i Det nye testamentet, hvorav seks av disse skriftstedene handler om Jesu oppstandelse, mens bare to av disse kan med en viss velvilje settes i forbindelse med en gudstjeneste. Er det ikke da bedre å legge vekt på at sabbaten ble innstiftet av Gud allerede ved skapelsen, og har blitt holdt av menneskene siden da. Jødefolket mistet sabbaten av syne under oppholdet i Egypt, men denne dagen ble gjeninnført av Herren så fort de var kommet ut i ørkenen. Så viktig var sabbaten den gangen at Gud ikke ventet til de kom til det forlovede land med å gjeninnføre helligholdelsen av dagen, men gjorde det ved første anledning.
Etter å ha lest Bibelen, og fordypet meg i noen av temaene der har jeg blitt overbevist, ikke av mennesker, men av Guds ord at det er lørdagen, ukens syvende dag, som er Herrens Sabbat. Det er ifølge Bibelen en evig helligdag (2 Mosebok 31,17), innstiftet av Herren, og Sabbaten var det første Herren velsignet og lyste hellig (1 Mosebok 2,3). Den er et tegn på Guds pakt med menneskene (2 Mosebok 31,13). At andre ser annerledes på det får hver enkelt gjøre som en vil med. Jeg velger å se det ut i fra det Bibelen lærer, andre velger å se det ut i fra hva andre sier. Bare husk på hva Daniel sa for 2600 år siden:
Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov … …Daniel 7,25. Det er en generell enighet om hva dette betyr, og de fleste kirkesamfunn har felles forståelse av dette verset.
Det 4. bud, Sabbatsbudet, er Guds autoritetsmerke, eller tegn, og er det eneste av budene som identifiserer lovgiveren, gir hans navn og domene. 2 Mosebok 20,8-11. Bibelen kaller også helligholdelsen av den 7. dags Sabbat, lørdagen, et tegn eller merke på lojalitet mot Gud, 2 Mosebok 31,13; Esekiel 20,12.
Når det gjelder Guds bud og Guds lov så er ikke disse gjenstand for en folkeavstemming. Det betyr vel ingen ting om hvor mange som mener noe, så lenge dette går på tvers av det Gud selv sier.
En illustrasjon: Jeg har en mynt i den ene hånden, og ber ti personer gjette på hvilken hånd mynten ligger i. Ni stykker svarer venstre hånd mens den tiende svarer at den ligger i høyere hånd. Jeg har den i høyere hånd. Hvem har rett? Er det flertallet som har rett fordi de er i et stort flertall, eller er det den ene som har rett, til tross for at han er den eneste som valgte den riktige hånden? For oss som er kristne mener vel at Gud, vår skaper, er den riktige Gud?
Spørsmålene er og vil bli: Hvor viktig er denne dagen for deg? Hvor viktig er det for deg å holde Guds bud slik de kom fra Hans hånd?
Jeg vil avslutte med et: For så sier Herren … …
… … Til de evnukkene som holder Mine sabbater og velger det som er til Mitt velbehag, og holder fast på Min pakt, til dem skal Jeg gi et minne og et navn i Mitt hus og innenfor Mine murer. Det skal være bedre enn sønner og døtre. Jeg vil gi hver av dem et evig navn, som ikke skal utslettes. Også de fremmede som holder seg til Herren for å tjene Ham, og for å elske Herrens navn, for å være Hans tjenere, hver den som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som holder fast på Min pakt, dem skal Jeg føre til Mitt hellige berg, og la dem glede seg i Mitt bønnehus. Deres brennoffer og deres slaktoffer skal være til velbehag på Mitt alter. For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk. (Jesaja 56,4-7)