Ikke Quo Vadis, men Quo Tendimus.
Den intolerante toleransen.
Vi har vært inne på at det settes opp et tankesett som vil brukes mot de som ikke innordner seg myndighetene. La oss se på noen av utslagene vi kan se rett utenfor stuevinduene vårt.
Verden er i ferd med å gå totalt i oppløsning. Det er ikke lenger noen hemninger når det gjelder vold og umoral. Det blir til stadighet rapportert om skoleskytinger i USA, og det var nesten 30 skoleskytinger i USA de første tre månedene i 2023, nesten 2,5 skytinger i gjennomsnitt per uke. Dette har selvfølgelig spredd seg til andre deler av verden, og vi har hørt om skoleskytinger i Russland, Finland og flere steder. Lille fredelige Norge har blitt vant til at ungdomsgjenger sloss med slagvåpen, macheter og at de stikker hverandre med kniver og skyter hverandre, nesten på daglig basis. Den seksuelle umoralen når stadig nye høyder, og alle media; TV, radio, internett, ukeblader, magasiner og aviser renner over av denne umoralen, og jo verre den er dess bedre er det ser ut til å være tanken bak det hele.
Her på berget er det NRK og Dagbladet som er de ‘beste’ i klassen og framstår som rene pornomagasiner. Om man skulle våge seg til å gå ut virker det som man har havnet midt inne i en psykedelisk film hvor de fleste deltakerne ser ut til å ha blitt bombet med maling i alle regnbuens farger og litt til.
Det hele startet den 21. april 1972. Det var denne dagen loven som forbød homofili ble fjernet, og siden den dagen har det gått slag i slag, og de siste drøye ti årene har det virkelig skutt fart. Jeg må legge til med en gang at jeg ikke har noen problemer med å akseptere at denne loven ble fjernet, for slike lover som forbyr mennesker å mene noe hører ikke hjemme i noe samfunn. I 2022 ble 50-årsdagen til opphevelsen av denne loven markert over nesten hele verden. Dette er noe som blir sett på som er stor seier for menneskeheten.
Mantraet til datidens homolobby, i årene før loven ble fjernet i 1972, var at bare denne loven som gjorde homofile kriminelle ble fjernet, da ville de homofile si seg førnøyde med det. Men akk så langt det er mellom liv og lære. En dag noen år senere, da lesper og homser hadde forent seg og lagt en strategi, kom neste utspill. Gutter ville har rett til å gifte seg med gutter og jenter ville ha rett til å gifte seg med jenter, fordi det er en ‘menneskerett’ å inngå partnerskap, det vil si; gifte seg.
Det var ingen nødvendighet å gifte seg i kirken, nei da – så langt derifra – kirkebryllup, nei da, det var absolutt ikke nødvendig – bare de fikk gifte seg med hverandre, gutt med gutt og jente med jente (partnerskap) ja, da ville alt bli så bra så … … … … De ville jo bare ha rett til å gjøre det alle andre mennesker gjorde. I 1993 vedtok Norge en lov om registrert partnerskap. Og plutselig kunne de med loven i hånd gå til rådhuset, og lignende steder og gifte seg (inngå partnerskap).
Bare vi får lov til å inngå partnerskap er vi fornøyde var påstanden. Hvordan har det gått? Kirken, som løper avkristningsorganisasjonenes ærend, og som til de grader er så politisk korrekt at den ikke vet hva den kan gjøre for å tekke verden og ugudelige politikere, har laget en egen liturgi for å gjennomføre likekjønnede ekteskap.
Likekjønnet ekteskap ble tillat i Norge 1, januar 2009, og liturgien for dette kom på plass 1. februar 2017. Hva som vil skje i morgen (les innen kort tid) er det ingen som vet, men det er allerede snakk om polygame ekteskap hvor tre eller flere personer av ett eller flere kjønn gifter seg med hverandre. Det er til og med de som argumenterer med at det er til barnas beste at de har flere foreldre av samme og/eller alle tre kjønn!?!
Er det noe rart at den oppvoksende generasjonen er forvirret? Kanskje noen til og med vil kreve å få gifte seg med kjæledyret sitt … … Det har nok dessverre bli slik allerede at ikke engang fantasien kan sette grenser for hva som vil bli akseptert.
Vi ser også en økende trend blant barn helt ned i førskolealder som hevder at de er «født i feil kropp». Med det mener de at den som er født som jente egentlig er gutt og omvendt. Men si meg hvordan kan et barn på fire, fem år, ja til langt opp i puberteten, som ikke har noen begreper om seksualitet og heller ingen seksuelle preferanser kunne påstå at de er født i feil kropp om de ikke har blitt indoktrinert dette av sine foreldre, førskolelærere eller av andre forvirrede personer? Det er jo helt klart at det ligger en agenda bak alle disse meningene som jeg kaller sinnsforvirrede. Ikke engang mange av de som kaller seg voksne mennesker, og som hevder at de er klare i hodet, vet hvilket kjønn de er. Var det noen som sa forvirret?
I dag er det slik at den enkelte kan bestemme for seg selv hvilket kjønn vedkommende ønsker å være, uansett hvilket kjønn som man er født med. Er du mann kan du kalle deg selv kvinne om du har lyst til det, og omvendt. Det er til og med vedtatt politisk at det finnes et tredje kjønn! som har fått pronomenet HEN, som de som er ekstra, ekstra forvirret kan bruke om seg selv.
Vi har da han, hun og hen. Er det da noe rart at mange, spesielt unge mennesker, blir forvirret? Og så forstår men ikke hvorfor selvmordsraten – spesielt blant de unge – øker eksponentielt! Men som alltid så legger man selvfølgelig skylden på de fryktelige homofobe menneskene, for noen må jo som kjent gjøres til syndebukker, og da er det like greit å la andre ta skylden for den uretten man selv begår mot sin egne barn. For denne løsslupne perversiteten har jo blitt akseptert av alle såkalte siviliserte land i verden. Store deler av Judas’ brev tar opp dette forfallet og drar en sammenligning med det som skjedde i Sodoma og Gomorra, trekker en parallell både til Kain som slo i hjel sin egen bror, til Bileam som ville tjene penger på å forbanne det Gud hadde velsignet og til Korah som gjorde opprør mot Gud da Israel befant seg i ørkenen.
For å sette det hele i et perspektiv. Den 5. september 2022 ble en skolelærer fengslet i Irland fordi han nektet å bruke et transseksuelt pronomen på en gutt. Gutten ønsket at læreren skulle kalle ham <HEN>! Denne læreren havnet i fengsel på ubestemt tid på grunn av denne saken, og slipper ikke ut før han kommer på bedre tanker – ved at han aksepterer denne forvirringen, eller at retten setter ham fri. Dette er nok bare begynnelsen på det vi kan vente oss.
Høsten 2021 gikk vår utenriksminister ut og var fryktelig indignert på LHBTIQs vegne, og gikk til angrep på Ungarn fordi de har et mer balansert syn på denne saken enn de servile liksompolitikerne vi har her på berget og i den «såkalte siviliserte delen av verden» som vi tilhører. I dag er det innført en lov i Ungarn som forbyr promotering av denne forvirringen til barn, noe som har vekket en sterk forargelse i den såkalte siviliserte verden. På sensommeren 2022 ble det sagt om Ungarn at dette landet ikke lenger var et demokrati, fordi de ikke vil la seg kneble av den internasjonale homolobbyen. Tenk noe så uhørt å nekte små barn i Ungarn å høre om at gutter kan velge å være jenter og omvendt.
Vi som står på Guds ord som forteller oss at Gud skapte mann og kvinne, vi blir stemplet som homofobe, og blir truet med rettsaker om vi sier noe ufordelaktig om denne gruppen mennesker. Dette er rettsaker som er avgjort på forhånd, for det vi blir beskyldt for å gjøre er klassifisert som hat-tale, og hat-tale er forbudt og skal slåes ned på. Basta. Hat-tale har til og med blitt klassifisert som terrorisme av pave Frans, ja tenk det.
Men til ordet toleranse. Dette er et interessant ord, ikke sant? Vi får stadig høre at vi må vise toleranse. Vi blir fortalt at homofile har samme rettigheter som alle andre. Men det er da ingen av oss som står på Guds ord som nekter for at det er tilfelle, eller som vil ta fra denne gruppen de selvfølgelige rettighetene som Gud har gitt alle mennesker. Men, og det er alltid et men – og nå er det et riktig stort men! Når det gjelder alt som kommer fra denne LHBTIQ-banden, se, da er det ingen som kaller dette hat-tale. De kan sjikanere andre så mye de har lyst uten at det får følger.
Vi må tåle at de gjør ditt og datt.
Vi må tåle at de gifter seg i kirken.
Vi må tåle at enkjønnede par adopterer barn, eller bruker donorer.
Vi må tåle alt det denne gruppen krever å få gjøre.
Vi må tåle at alt det denne marginale gruppen forlanger bare må etterkommes.
Vi må tåle at våre små barn blir utsatt for regelrett indoktrinering av LHBTIQ–propaganda fra de begynner i barnehagen og opp gjennom skoleårene.
Vi må til og med tåle at denne lille gruppen LHBTIQ og deres støttespillere kan sjikanere oss på det groveste uten av det blir reagert på det.
Tenk deg følgende situasjon. Du har lyst til å spille håndball, men melder deg inn i en fotballklubb. Tror du at du får lov til å ta ballen i hendene og kaste den til dine lagspillere? Svaret sier seg vel selv, men slik er det med LHBTIQ og deres lyster. De vil ikke vite av Gud og Jesus, men forlanger å få bruke kirkerommet til å ‘legitimere’ sin livsstil.
Meningsdiktatur i totalitære stater, også kalt demokratier.
Men når vi som står på Guds ord våger å gå ut å si det slik det er, eller si noe ‘ufordelaktig’ om LHBTIQ, ja se da er det hat-tale vi driver med, da er vi homofobe og det som verre er. Det er bare ett ord som dekker det vi opplever i dag, og det er meningsdiktatur. Selvfølgelig hevdes det at alle har rett til å mene og ytre det de vil, men dersom det ikke er politisk korrekt blir det slått ned, og det er akkurat dette som er meningsdiktatur. Dette er en av de følger som det tankesettet som er i ferd med å bli satt opp bringer med seg.
Et av argumentene som brukes for å forsvare sine synspunkt og krav er «vi lever jo i 2024», som om det betyr noe. I dette argumentet ligger det underforstått at vi har blitt så siviliserte i 2024 at vi nå må tolerere og akseptere alt som kommer fra den kanten. Men om et slikt argument skal ha noen som helst verdi og gyldighet i det hele tatt må det også kunne brukes den andre veien.
Så, siden vi da lever i 2024, ikke i 2023, og underforstått har blitt så siviliserte og høyt utdannede som vi er – noe vi ikke var i 2023, så må bare Bibelens innhold godtas og aksepteres av alle mennesker. Ikke sant? Samme argument. Da må altså denne gruppen akseptere at det er en annen side av saken, noe de ikke vil finne seg i. De tåler rett og slett ikke å høre at det er et annet syn på dette.
Det er nettopp her den intolerante toleransen kommer inn i bildet. I dag er det å være tolerant kun en enveis øvelse som LHBTIQ, deres støttespillere og det politisk korrekte samfunnet eier, og har rett til å definere og bestemme over. Det er kun deres meningsmotstandere som skal tåle alt. Selv skal de så absolutt ikke være tolerante og tåle noe som helst.
Alle de som ikke følger det som er politisk korrekt, det vil si alle de som ikke går i aktiv passgang og følger homolobbyen, skal knebles og ties i hjel med loven i hånd. Men da er toleranse ikke lenger noe som gjelder hele samfunnet, bare den lille gruppen som står på Guds ords trygge grunn, mens de som stadig vekk hyler opp om toleranse er de som aller mest viser seg ikke å være i besittelse av toleranse. De påberoper seg retten til å bruke deler av Arnulf Øverlands kjente dikt Du må ikke sove. Den delen de bruker for å forsvare seg selv er følgende strofe: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! men dette blir fort glemt dersom noen mener noe annet enn dem om homofili og seksualitet.
Om noen tør å stille spørsmål om hvorvidt dette er noe som skal brettes ut i media 24 timer og 7 dager i uken, ja se, da blomstrer det i asfalten. Da kommer pekefingeren og beskyldninger om homofobi og hat-tale, og da blir også Arnulf Øverlands kjente dikt radbrekket slik som de radbrekker alt annet de befatter seg med, og se … … da tåler man så inderlig vel den uretten som de har passet på ikke rammer dem selv.
Dem og oss.
Einar Øverenget, Professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet, sier i en kronikk i NRK.no den 29. november 2021: «Mye galt kan gjøres i politikken, men virkelig problematisk blir det om politikere antyder overfor en stor majoritet at deres problemer skyldes en liten minoritet. Mye galt kan også gjøres av media – men om media ikke følger opp med kritiske spørsmål og heller velger å stille spørsmålet: Er vi for snille med denne minoriteten? – da befinner vi oss på tynn is». Og han følger opp med et himmelstormende: Hvorfor?
Egentlig er dette et meget betimelig spørsmål, og som går mye lenger enn det professor Øverenget kan tenke seg.
Jeg har sagt siden tidlig under covid-pandemien at denne pandemien vil bli brukt for alt det den er verd for å sette opp et tankesett som skal brukes mot en minoritet i nær framtid. Vi har i løpet av pandemien blitt oppdratt til å marsjere i aktiv passgang etter våre politiske og helsefaglige ledere, som har kommandert:
Maske på … Maske av … En meter sosial distanse … To meter sosial distanse … Ikke klem hverandre … Ikke ta hverandre i hånden … Hold dere hjemme … … og mange, mange andre befalinger.
Noen pavelige encyklikaer og apostoliske brev.
Pave Frans.
Laudato Si (Lovet være <du>)
https://www.vatican.va/content/francesco/en/encyclicals/documents/papa-francesco_20150524_enciclica-laudato-si.html (24. mai 2015)
- Ingenting i denne verden er likegyldig for oss
§ 3; For mer enn femti år siden, med verden på randen av en atomkrise, skrev pave Johannes XXIII en encyklika som ikke bare avviste krig, men tilbød et forslag om fred. Han henvendte budskapet sitt Pacem in Terris til hele den katolske verden og faktisk «til alle menn og kvinner av god vilje«. Nå, i møte med global miljøforringelse, ønsker jeg å henvende meg til alle mennesker som bor på denne planeten.
I denne encyklikaen henviser paven til Bartholomew, Frans av Assisis, Johannes Paul II og Benedict XVI, og trekker derfor linjene via de to siste pavene og helt tilbake til oldtiden, noe som viser oss en langsiktig strategi.
§ 87; Når vi kan se Gud reflektert i alt som eksisterer, blir våre hjerter beveget til å prise Herren for alle hans skapninger og tilbe ham i forening med dem. Denne følelsen finner storslått uttrykk i salmen til den hellige Frans av Assisi:
Praised be you, my Lord, with all your creatures,
especially Sir Brother Sun
who is the day and through whom you give us light.
And he is beautiful and radiant with great splendour;
and bears a likeness of you, Most High.
Praised be you, my Lord, through Sister Moon and the stars,
in heaven you formed them clear and precious and beautiful.
Praised be you, my Lord, through Brother Wind,
and through the air, cloudy and serene, and every kind of weather
through whom you give sustenance to your creatures.
Praised be you, my Lord, through Sister Water
who is very useful and humble and precious and chaste.
Praised be you, my Lord, through Brother Fire
through whom you light the night
and he is beautiful and playful and robust and strong.
Når nåværende pave priser Frans av Assisi for hans salme, blir ikke jeg overrasket. Dette er ikke annet enn et panteistisk diktverk av den store panteisten Frans.
Det mest urovekkende i denne encyklikaen er likevel ikke det panteistiske verket, men det som behandles i kapittel VI.
- Felles fordeling av goder.
§ 93; Johannes Paul II bekreftet med kraft denne læren, og uttalte at «Gud ga jorden til hele menneskeslekten til næring for alle dens medlemmer, uten å ekskludere eller favorisere noen». Dette er sterke ord. Han bemerket at en type utvikling som ikke respekterte og fremmet menneskerettigheter – personlige og sosiale, økonomiske og politiske, inkludert rettighetene til nasjoner og folk ikke ville være verdig menneskeheten.
Så kommer vi til rosina i pølsa!
Han (Johannes Paul II) forklarte tydelig at «Kirken forsvarer faktisk den legitime retten til privat eiendom, men hun (kirken) lærer også ikke mindre klart at det alltid er et sosialt pant i all privat eiendom, for at varer skal tjene den generelle hensikten som Gud ga dem». Følgelig, hevdet han, «det er ikke i samsvar med Guds plan at denne gaven brukes på en slik måte at dens fordeler kun favoriserer noen få». Dette setter alvorlig spørsmålstegn ved de urettferdige vanene til en del av menneskeheten.
§ 95; Naturmiljøet er et kollektivt gode, hele menneskehetens arv og alles ansvar. Hvis vi lager noe til vårt eget, er det bare for å forvalte det til det beste for alle. Hvis vi ikke gjør det, belaster vi vår samvittighet med vekten av å ha benektet andres eksistens. Det er grunnen til at biskopene fra New Zealand spurte hva budet «Du skal ikke drepe» betyr når «tjue prosent av verdens befolkning forbruker ressurser i en hastighet som frarøver de fattige nasjonene og fremtidige generasjoner det de trenger for å overleve».
Skal vi lese dette med klare ord blir det slik at den katolske kirken sier at privat eiendom ikke er privat, den er et felles og/eller offentlig gode, og de som ikke har noe, har rett til å berike seg av andres gods og rikdom. Pavemakten sier altså at det er helt i orden å stjele.
La oss ta opp Ordspråkene 6,30 og se hva den økumeniske 2011 utgaven av Bibelen sier så finner vi følgende tekst: «Ingen forakter en tyv når han stjeler for å stille sulten». Når det oversettes slik så er det helt i harmoni med pavens Laudato Si.
Ser vi på hva Bibelen Guds Ord sier, finner vi denne teksten: «Blir ikke også tyven foraktet når han stjeler for å mette seg selv i sin sult?» Den samme teksten finner vi i DNB 1978; Norsk Bibel 1988; DNB 1930; Studentsamlaget 1921 Nynorsk. Denne oversettelsen er i harmoni med Bibelen, og det pavemakten sier er en sosial rettferdighet, det er å røve fra de som har det man trenger for å opprettholde livet, noe som Bibelen kaller å stjele:
Guds åttende bud i 2 Mosebok 20,15 sier: «Du skal ikke stjele». Å stjele er forklart på følgende måte i Wiktionary: Å ta noe fra noen andre uten lov; tilegne seg noe urettmessig, og et par synonymer til stjele er: rane; plyndre og frata.
Fratelli Tutti (Alle Brødre)
https://www.vatican.va/content/francesco/en/encyclicals/documents/papa-francesco_20201003_enciclica-fratelli-tutti.html (3. oktober 2020).
- Uten grenser.
§ 3; Pave Frans bruker Francis av Assisis besøk hos Sultan Malik-el-Kamil i Egypt, (legg merke til stedet!) som utgangspunkt for sin encyklika «Fratelli Tutti», og trekker også inn fra sin forrige encyklika «Laudato Si», sin «bror» – den ortodokse patriarken Bartholomew, og ikke minst Abu Dhabis storimam Ahmed Al-Tayyeb, og sier at det møtet Frans hadde med storimamen «ikke var en diplomatisk gest, men en erkjennelse født av dialog og felles forpliktelse».
Som vi ser så viser paven til de samme kildene.
- Kapittel 1; Mørke skyer over en lukket verden.
§ 9; Her sier Paven: «Uten å påstå å utføre en grundig analyse eller å studere alle aspekter av vår nåværende erfaring, har jeg til hensikt å vurdere visse trender i vår verden som hindrer utviklingen av universelt brorskap».
Det er som alltid vakre og spiselige ord som kommer fra Roma, uansett hvilken pave vi snakker om, men er det virkelig slik at Bibelen fremmer et universelt brorskap på tvers av religioner?
Nei, ikke engang innenfor kristendommen skal det være et universelt brorskap, se Åpenbaringen 18,4: «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager. Dette må være et av de versene som hates mest i Roma. Det finnes også flere vers som sier det samme:
4 Mosebok 16,26 Han talte til menigheten og sa: Hold dere nå borte fra teltene til disse ugudelige mennene! Rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke skal bli utslettet i alle deres synder.
Jesaja 48,20 Dra ut fra Babylon! Flykt fra kaldeerne! Forkynn dette med jublende røst, la det høres helt til jordens ender! Si: Herren har forløst Sin tjener Jakob.
Jes 52,11 Bryt opp! Bryt opp! Dra ut derfra, ikke rør noe urent! Dra ut fra den, rens dere, dere som bærer Herrens redskaper.
Jeremias 50,8 Flytt ut av Babylons midte, dra ut fra kaldeernes land! Vær som bukkene foran flokken!
Jeremias 51,6 Flykt ut fra Babylons midte, hver og en må redde sitt liv. La dere ikke bli brakt til taushet ved hennes misgjerning, for dette er tiden da Herren skal ta hevn. Han skal gi henne gjengjeld.
Jeremias 51,45 Mitt folk, dra ut fra henne! Må enhver redde sin sjel fra Herrens brennende vrede.
Sakarja 2,11 Å, Sion! Røm av sted, du som bor sammen med Babylons datter.
2 Korinterbrev 6,17 Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urent, så skal Jeg ta imot dere.
Pave Johannes Paul II.
Populorum Progressio (menneskehetens utviklingen)
https://www.vatican.va/content/paul-vi/en/encyclicals/documents/hf_p-vi_enc_26031967_populorum.html (26. mars 1967.
Denne encyklikaen tar for seg utviklingen av menneskeheten og det menneskelige samfunnet.
- Et problem for hele menneskeheten.
§ 3; I dag er det viktigst for folk å forstå og verdsette at det sosiale spørsmålet binder alle mennesker sammen, i alle deler av verden. Johannes XXIII sa dette tydelig, og det andre vatikankonsil, «Vatikan II», bekreftet det i sin Pastorale Konstitusjon om Kirken i dagens verden. Viktigheten og alvoret i disse læresetningene må erkjennes uten forsinkelse.
- Våre reiser.
§ 4; Før Vi ble pave, reiste Vi til Latin-Amerika (1960) og Afrika (1962). Der så Vi de forvirrende problemene som plager og beleirer disse kontinentene, som ellers er fulle av liv og løfter.
Da Vi ble valgt til pave, ble Vi alle menneskers far. Vi reiste til Palestina og India, og fikk førstehåndskunnskap om vanskelighetene som disse eldgamle sivilisasjonene må møte i sin kamp for videre utvikling. Før avslutningen av Det andre Vatikankonsilet, tillot forsynsmessige omstendigheter Oss å tale til FN og å påberope Seg de fattige nasjonenes sak før den fornemme forsamlingen.
Legg bare merke til hvilken måte pave Johannes Paul II omtaler seg selv. Han kaller seg selv Vi med stor V, noe som indikerer at paven omtaler seg selv som gud.
- Bruk av privat eiendom.
§ 23; «Den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan blir Guds kjærlighet i ham?» Alle vet at kirkefedrene fastslo de rikes plikt overfor de fattige. Som St. Ambrosius sa det: «Du gir ikke en gave av det som er ditt til den stakkars mannen, men du gir ham tilbake det som er hans. Du har tilegnet deg ting som er ment å være til felles bruk for alle. Jorden tilhører alle, ikke de rike». Disse ordene indikerer at retten til privat eiendom ikke er absolutt og ubetinget.
Ingen kan tilegne seg overskuddsgoder utelukkende til eget privat bruk når andre mangler livsnødvendigheter. Kort sagt, «som kirkefedrene og andre fremtredende teologer forteller oss, kan retten til privat eiendom aldri utøves til skade for allmennheten». Når «privat vinning og grunnleggende fellesskapsbehov kommer i konflikt med hverandre», er det opp til det offentlige «å søke en løsning på disse spørsmålene, med aktiv involvering av enkeltborgere og sosiale grupper».
Slik jeg leser dette mener altså den katolske kirke at ingen eier noen ting, det er et felles gode.
Se også Laudato Si og felles fordeling av goder, § 93 (over).
Dies Domini (Herrens dag)
https://www.vatican.va/content/john-paul-ii/en/apost_letters/1998/documents/hf_jp-ii_apl_05071998_dies-domini.html (31. mai 1998).
Dette apostoliske brevet tar for seg Herrens Dag, som i pavens øyne er søndagen. Dette bygger kun på kirkens tradisjoner og kirkens selvpåtatte makt til å endre på Guds ord. I innledningen til det apostoliske brevet, punkt 2, sier pave Johannes Paul II følgende:
«Jesu oppstandelse er den grunnleggende begivenheten som kristen tro hviler på (jf. 1 Kor 15:14). Det er en forbløffende virkelighet, fullt grepet i troens lys, men likevel historisk attestert av de som var privilegert å se den oppstandne Herre. Det er en fantastisk begivenhet som ikke bare er helt unik i menneskets historie, men som ligger i hjertet av tidens mysterium. Faktisk, all tid tilhører [Kristus] og alle tider, som den stemningsfulle liturgien til påskevaken minner om i forberedelsen av påskelyset».
Dette er ifølge paven bakgrunnen for endringen av Harrens dag fra lørdag til søndag, og fortsetter med å forklare hvorfor endringen er kommet i stand ved å si:
«Derfor, ved å minnes dagen for Kristi oppstandelse, ikke bare en gang i året, men hver søndag, søker Kirken å vise hver generasjon historiens sanne omdreiningspunkt, som mysteriet om verdens opprinnelse og dens endelige skjebne fører til».
Pave Johannes Paul sier at vi skal anse søndagen for Herrens Dag som et minne om Jesu oppstandelse. Men hva sier Jesus selv? Da nattverden ble innstiftet av Jesus Skjærtorsdag i år 31, leser vi i 1 Korinterbrev 11,23-25 hva Paulus sier: «For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overgitt til dere: At Herren Jesus i den natt Han ble forrådt, tok et brød, og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: Ta, et! Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg! På samme måte tok Han også kalken etter måltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte dere drikker den, til minne om Meg».
I Lukas 22,19 leser vi dette: «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!»
Med andre ord, det er nattverden som skal minne oss om Jesu død og oppstandelse. Ikke overraskende er pavemakten på kollisjonskurs med Jesus også i denne saken. Så som om ikke det er nok at pavemakten er på kollisjonskurs med Jesus, så motsier pave Johannes Paul II uttalelser fra historikere, den katolske kirkes «Manual of the Catholic Religion», kardinal Gibbon, de katolske katekismene «Doctrinal Catechism» og «The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine (1977-utgaven)” samt mange andre kilder.
Følgende sitater fra kirkens historie er i denne sammenhengen tankevekkende.
De første kirkelovene.
Keiser Konstantins søndagslov kom den 7. mars 321 e.Kr.: På solens ærverdige dag (venerabili die Solis) bør embedsmennene og befolkningen i byene hvile, og verkstedene bør stenges. Men på landet har de mennesker som driver landbruk, lov til å fortsette arbeidet, (Codex Justinianus i Schaff, History of the Christian Church).
I 364 e.Kr. kom den første kirkelige søndagslov, utstedt av konsilet i Laodikea, hvor skikken med å la være å arbeide på lørdagen ble fordømt.
I 538 e.Kr. utstedte konsilet i Orleans en strengere og innskjerpet søndagslov, som blant annet også stoppet arbeidet i landbruket.
Andre uttalelser.
Historikeren Sokrates (400-tallet e.Kr.) skriver i sitt verk Ecclesiastical History dette: Nesten alle kirkene i verden feirer sakramentene på sabbaten hver uke, men de kristne i Alexandria og Rom har av en eller annen tradisjon sluttet med å gjøre dette.
Lucius Ferraris sier: Paven kan endre guddommelige lover, fordi han ikke har sin makt i fra mennesket, men fra Gud, og han handler i Guds sted på jorden og har uinnskrenket makt til å binde og løse sine får.
I Manual of the Catholic Religion står det: At kirken har innsatt søndagen som Herrens dag i stedet for sabbaten og bestemt den til en dag særlig til gudsdyrkelse, er et klart bevis på dens store makt som den på høytidelig vis fikk av Kristus.
Kardinal Gibbons svar til I. S. Snyder, om skifte av helligdag var et tegn eller merke på kirkens autoritet. Naturligvis hevder den katolske kirke at forandringen er dens egen handling. Annerledes kunne det ikke være, da ingen i de dager ville ha drømt om å foreta seg noe i åndelige og geistlige og religiøse saker uten den. Og denne handling er et merke på den geistlige makt og på dens myndighet i religiøse saker, (brev datert 28. oktober 1895).
Kardinal Gibbon sier i boken The Faith of Our fathers følgende: Man kan lese Bibelen fra Første Mosebok til Åpenbaringen, uten å finne en eneste linje, som bemyndiger til å helligholde søndagen.
Fra Doctrinal Catechism kan vi ta med dette:
Spørsmål: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innstifte festdager ved lov?
Svar: Dersom den ikke hadde slik makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religions bekjennere er enige med den i: den kunne ikke ha innført søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelsen av lørdagen, den syvende dag, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i skriften.
I The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine (1977-utgaven) finner vi dette:
Spørsmål: Hvilken dag er sabbat?
Svar: Lørdag er sabbat.
Spørsmål: Hvorfor helligholder vi søndag i stedet for lørdag?
Svar: Vi helligholder søndag i stedet for lørdag, fordi Den katolske kirke har overført lørdagens hellighet til søndag.
Den romersk-katolske teologen John A. O’Brian sier i The Faith of Millions følgende: Da det er lørdag og ikke søndag, som nevnes i Bibelen, er det da ikke besynderlig; at mennesker som ikke er katolikker, og som sier de ikke har fått deres religion fra kirken, men direkte fra Bibelen, helligholder søndagen i stedet for lørdagen? Naturligvis er det inkonsekvent. Søndagshelligholdelse er et minne om moderkirken, som de ikke-katolske sekter har skilt seg ut fra.
Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den Katolske Kirke har overført lørdagens hellighet til søndag. Pieter Geiermann, CSSR: A Doctrinal Cathecism, 1957 utgave, s. 50.
Søndagen er en katolsk innstiftelse, og dens krav om helligholdelse kan bare forsvares ut fra katolske premisser. The Catholic Press, Sydney, Australia, august 1900.
Stormen blir til full orkan.
Det er sabbatspørsmålet som vil bli det siste store stridstemaet i endetiden, spørsmålet om hvilken ukedag som skal regnes som Herrens Dag, eller Gud sabbat, vil bli den endelige katalysatoren for den stormen som snart kommer over oss. Kampen mellom Jesus og Satan, mellom godt og ondt, er også en kamp om tilbedelse. Hvem skal få din tilbedelse? Vi du tilbe himmelens og jordens Skaper, eller vil du tilbe han som gjorde opprør mot Gud og brakte synden inn i verden gjennom forførelse? Det er ditt valg, og det finnes bare to valg. Enten Gud eller Satan. Det finnes ikke flere valg, og ingen kan si at det ikke vedrører dem.
Alle tilber den ene eller den andre med sine liv og handlinger. Alle som ikke aktivt velger å tilbe Gud velger derigjennom automatisk å tilbe Satan. Når den verdensvide søndagsloven implementert av USA kommer, og den kommer snart, må alle mennesker ta stilling til denne loven. Ingen kan stille seg likegyldig til denne loven. Søndagsloven handler om tilbedelse. Dersom man underkaster seg søndagsloven underkaster man seg det regimet som står bak denne loven, og dette er pavemakten og Satan. Satan hater Guds sabbat, som er vår lørdag. Derfor kommer denne søndagsloven i endetiden for å tvinge menneskene til å tilbe Satan gjennom å velge søndagen som sabbatsdag.
I Åpenbaringen 13,11-17 finner vi profetien som peker fram til denne hendelsen: «Deretter så jeg et annet dyr som kom opp av jorden, og han hadde to horn som et lam og talte som en drage. Og i det første dyrets nærvær utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt. Han utfører store tegn, slik at han til og med får ild til å falle fra himmelen ned på jorden i menneskers påsyn. Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret, og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde. Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept. Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn».