Innledning.
Når de siste plagene begynner å falle over jorden, vet vi ut fra profetiene at forløsningens time er nær. Plagene som vi så på foran her, vil kun ramme de ugudelige, de lovløse, de som står i opposisjon til Gud. Beseglingen av Guds folk er gjort, og Åpenbaringen 22,11 er proklamert: Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!
Det vi leser her i Åpenbaringen 22,11 er at Gud har avholdt den undersøkende dommen i himmelen, og alle menneskers skjebne er avgjort, de rettferdige til evig liv mens de ugudelige går en evig død i møte. Gud har ikke iverksatt denne dommen ennå fordi dette er en undersøkende dom. Det er ikke for sin egen del at Gud foretar en undersøkende dom, men Han gjør det for alle andre skapninger i universet slik at de kan se at Gud har vært rettferdig og handlet rettferdig. Denne undersøkende dommen, som tilsvarer det Israel i gammeltestamentlig tid kalte Yom Kippur. Denne dagen begynte den 22. oktober 1844, og er dagen da Jesus gikk fra det hellige og inn i det aller helligste i det himmelske tempelet, og den undersøkende dom vil pågå helt fram til det øyeblikket Jesus uttaler det som står i Åpenbaringen 22,11 og forlater det det himmelske tempelet.
Deretter vil Kristus komme tilbake til jorden, for som Han sier i neste vers 22,12: Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning. Nå er den undersøkende dom ferdig, og de frelste vil bli tatt med til himmelen, og dette er den lønnen Jesus har med seg til de trofaste. Alle levende vesener i hele universet har gjennom den undersøkende dom sett at Gud har handlet rettferdig og at alle har fått etter det de har fortjent.
Nå følger en periode på 1000 år hvor de frelste skal regjere som konger med Kristus, noe som betyr at de skal få innblikk i Guds domsavgjørelser, og gjennom tusen år vil også de frelste menneskene kunne se at Gud har handlet rettferdig på alle måter. I denne perioden blir det sikkert anledning til å spørre om hvorfor den eller de som var så gode kristne ikke er frelst, og om hvorfor nettopp denne personen som aldri har viet Gud og Jesus noen tanke har blitt frelst. Etter de tusen år kommer det nye Jerusalem ned fra himmelen sammen med alle de frelste, englene og den treenige Gud. Nå iverksettes dommen over de ugudelige, og jorden blir gjenopprettet slik den var fra Skaperens hånd den 6. dagen i skapelsesuken. Dette skal vi se på i kapittel 17.
Den undersøkende dom.
Mange påstår at det ikke finnes noe som heter en undersøkende dom, og sier at dette er et fantasiprodukt som vi adventister er alene om å tro. Våre pionerer la til dette punktet i våre trospunkter under punkt 24; Kristi tjeneste i den himmelske helligdom. Men, finnes det i det hele tatt noen bekreftelse på at det pågår en slik undersøkende dom i himmelen, eller er dette en påstand våre pionerer tok ut av løse luften? Uttrykket Den undersøkende dom finnes jo ikke i Bibelen.
I Daniels bok kapittel 7 finner vi en høyst interessant tekst i denne forbindelsen: En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet … // …helt til Den gamle av dager kom. Det ble avsagt dom for Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie … // … Men retten skal bli satt, og de skal ta bort hans herredømme, for å ødelegge og utslette det for all tid. Deretter skal riket og herredømmet, og storheten til rikene overalt under himmelen, bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde Ham. Daniel 7,10.22.26-27
Det er mange som hevder at sitatet over her, fra Daniel bok, ikke kan lokaliseres til himmelen, men at dette skjer når Jesus kommer tilbake til jorden. Også her kan vi få hjelp av Bibelen til å avgjøre et spørsmål. La oss gå til Åpenbaringen, og til den delen vi kaller kapittel 4 og 5. Dette er en enhet, og ikke to forskjellige deler. Kapittel 4 begynner med å si at Johannes ser en dør som var åpnet, og at denne døren befinner seg i himmelen. Hele denne delen som vi kaller kapittel 4 og 5 utspiller seg derfor i himmelen ved Guds trone. Det som er av interesse i dette avsnittet er det som beskriver de som tilber foran Guds trone og som vi finner i Åpenbaringen 5,11: Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen, livsvesenene og de eldste. Og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen. Johannes bruker samme måte å fortelle om antallet som tilber foran tronen som Daniel gjør. Dette viser oss at vi befinner oss i det himmelske tempelet også i Daniels bok kapittel 7. Det er jo i himmelen at Gud og Lammet har sine troner, noe som også bekrefter at vi befinner oss der, og ikke på jorden i forbindelse med disse hendelsene.
Det er vel ingen tvil om hvem Den gamle av dager i Daniel 7,9 er, heller ikke hvem Menneskesønnen i Daniel 7,13 er, og det står jo at Retten ble satt, og bøker ble åpnet …, og at Det ble avsagt dom. For meg er dette uomtvistelige bevis for at det finnes en domshandling, og at denne foregår i himmelen før Jesus kommer tilbake til jorden, for som Jesus sier i Åpenbaringen 22,12 så skal Han ha med seg Sin lønn med Seg når Han kommer tilbake for å gi enhver igjen etter hans gjerning. Vi kan derfor slå fast at det er en undersøkende dom i himmelen som har betydning for hvert enkelt menneske.
Hva er det som skjer under den undersøkende dom?
I Daniel 8,14 fortelles det om denne undersøkende dommen, riktignok ikke så utfyllende, men vi får vite at helligdommen skal renses, i tillegg så får vi vite når dette arbeidet med å rense den himmelske helligdommen skal begynne. Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort.
I BGO 1988 er domshandlingen i Daniel 8,14 omtalt slik: … Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort. I DNB GT 78, Norsk Bibel 1988 og DNB 1930, Da skal helligdommen igjen få sin rett. I Studentmållaget 1921; etter det skal heilagdomen koma til retten sin att. I Bibelen 2011; så skal helligdommen få sin rett tilbake, og i Norsk Studiebibel 1988; Så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
Den årlige tempeltjenesten, eller forsoningen.
Hvert år på den store forsoningsdagen skulle den jødiske helligdommen renses. I kapittel 16 i 3 Mosebok gir Gud sine instrukser om hvordan dette skal gjøres. Her står det hva slags dyr som skal ofres, og i hvilken rekkefølge de skal ofres, og ikke minst grunnen til at det skal gjøres. I kapittel 23 i samme bok finner vi instrukser om de forskjellige festdagene Guds folk hadde i gammeltestamentlig tid, fester og seremonier som alle pekte fram mot Kristus. I versene 26 – 32 tar for seg bestemmelser for den store forsoningsdagen og i vers 29 finner vi følgende om hva som ville skje med de som i løpet av året ikke hadde båret fram syndoffer for seg og sin familie: For hver den som ikke ydmyker seg på denne dagen, skal utryddes av sitt folk.
Nå vil nok mange reagere på at det står på denne dagen, og at det da ikke kan knyttes til hele året. Vel, nok en gang så har det med vår forståelse av ordene å gjøre, og jeg tror man også her kunne ha vært mer presise. Oversettelsen av det hebraiske ordet H3117 yowm (yome) skriver seg fra fra et ubrukt rotord som betyr å være varm; en dag (som de varme timene) enten bokstavelig talt fra soloppgang til solnedgang, eller fra en solnedgang til den neste, eller billedlig som et tidsrom definert av et tilhørende begrep, [ofte brukt adverbielt]: – … evig, … tidsprosess, … hele året … årlig.
En av oppgavene øverstepresten hadde var å undersøke om noen av folket hadde forbrutt seg mot det som er nevnt i 3 Mosebok 23,29. For å kunne gjøre dette måtte det en undersøkelse til. Øverstepresten måtte føre et slags regnskap over alle som i løpet av året bar fram sine syndeoffer. Det er det samme Jesus gjør i det aller helligste i den himmelske helligdommen i vår tid. Han undersøker om vi har båret fram våre syndeoffer, som i gammeltestamentlig tid var et lytefritt lam, og som i vår tid, etter korset, er våre bønner bedt i til Gud Faderen i Jesu navn. Alle disse ofringer som har blitt gjort gjennom alle tider, fra Adams tid og til Jesus er ferdig med sitt arbeid i det himmelske tempelet, har blitt og blir ført inn i bøkene som i Daniel 7,10 blir åpnet. Dette er det som ligger til grunn for den undersøkelsen Jesus gjør, for her er alle opptegnelsene over våre liv gjort. Dette er beskrevet slik …Retten ble satt, og bøker ble åpnet. Daniel 7,10
På samme måte som det reises tvil om en undersøkende dom, er det mange som også stiller seg tvilende til om det i det hele tatt finnes et tempel i himmelen, men Hebreerbrevet 8,1-2 forteller oss utvilsomt om at det er en helligdom i himmelen. Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. Der gjør han prestetjeneste i helligdommen, i det sanne møtetelt, som ikke er reist av mennesker, men av Herren.
Disse to versene forteller oss at vi har en øversteprest som vi vet er Jesus, og at han sitter på høyre side av Majestetens trone, som er Gud Faderens trone, og at både Jesus vår øversteprest, Gud Faderen og tronene befinner seg i himmelen hvor det også er en helligdom (tabernakel – tempel).
Etter at Israel hadde mottatt de ti bud fra Guds hånd, fikk Moses i oppdrag å bygge et tabernakel. Grunnen til dette var at Gud skulle bo der, og daglig være midtpunktet for Israel.
De skal lage en helligdom for Meg, så Jeg kan bo iblant dem. 2 Mosebok 25,8
Etter alt Jeg viser deg i mønsterbildet for tabernaklet og mønsterbildet for alt utstyret i det, slik skal du lage det. 2 Mosebok 25,9.
Du skal sette opp tabernaklet etter forskriften som ble vist deg på fjellet. 2 Mosebok 26,30.
Slik det ble vist deg på fjellet, slik skal de lage det. 2 Mosebok 27,8
Det må være viktig for Gud da han understreker det så sterkt at det må være etter mønsterbildet.
Mønsterbildet, hva var det?
Alle andre nasjoner hadde templer og helligdommer hvor de tilba sine guder, og Israel som nettopp hadde blitt ført ut fra Egypt, hadde sett hvordan egypterne tilba sine guder i forskjellige templer dedikert til hver enkelt gud. Da Israel var ført ut av Egypt hadde de ikke noe tempel, tabernakel eller helligdom. De hadde som sagt god kunnskap om de egyptiske templene, men Gud ønsket ikke at de skulle ta etter de hedenske skikkene og tradisjonene. Det er i denne forbindelsen Gud sier til dem at de skal bygge en helligdom etter mønsterbildet som Gud selv ga dem slik at Gud, Han som strakk ut himmelen og grunnfestet jorden, kunne bo sammen med sitt spesielle folk. Det kunne ikke ha vært noe annet enn den himmelske helligdommen i Hebreerbrevet 8 som er mønsterbildet for det tabernakelet Israels folk fikk i oppdrag å bygge, for som Gud sa til Moses i 2 Mosebok 25,9 så skulle Israel lage helligdommen etter det mønsterbildet som Gud viste Moses på fjellet.
I kapitlene 25 – 30 blir det gitt instrukser om alt vedrørende byggingen av tabernaklet, draktene til prestene og øverstepresten, og øvrig utstyr til bruk i tabernaklet, fra de største til de minste detaljene, og alltid følger det et: Etter alt Jeg viser deg i mønsterbildet for tabernaklet og mønsterbildet for alt utstyret i det, slik skal du lage det, og lignende utsagn, og vi finner dem som nevnt i 2 Mosebok 25,9; 26,20 og 27,8.
Vi kan derfor slå fast at det finnes et himmelsk tempel – tabernakel – helligdom, og at det jordiske helligdommen – tabernaklet – tempelet, som Moses fikk i oppdrag av Gud å bygge er en tro kopi av det himmelske tempelet.
Hvorfor skulle Israel ha et tempel?
Svaret på dette spørsmålet finner vi i 3 Mosebok som detaljert gir instruksjoner, og lover ofringene i tempelet. Disse ofringene var brennofferet, grødeofferet, fredsofferet, syndofferet og skyldofferet. De sju første kapitlene i 3 Mosebok forklarer utførlig disse seremoniene.
I gammeltestamentlig tid måtte alle bære fram et syndoffer hvert år for å få tilgivelse for sine synder. Dette syndofferet er delt i fire grupper: a) hvis den salvede presten har syndet mot noen av Guds bud, b) hvis hele Israel hadde syndet, c) hvis en høvding hadde syndet og d) hvis en av landets folk hadde syndet.
Noe av blodet fra de syndofferdyrene som ble båret fram skulle stenkes på alteret, som står i den første avdelingen i tabernaklet, som kalles det hellige (hagia på gresk), mens resten skulle helles ut ved foten av brennofferalteret. I tillegg til dette ofret prestene i tempelet et lytefritt lam to ganger om dagen, og dette ble kalt det daglige <offer>. Når dette ble gjort ble helligdommen uren på grunn av syndene som var bekjent gjennom dyrene som ble ofret i løpet av året.
I 3 Mosebok 16 er det renselsen av både menneskene og helligdommen som er tema. Dette var en offerhandling som ble utført bare en gang hvert år, og det var dette som skjedde på den store forsoningsdagen, den dagen jødene kaller Yom Kippur. Denne spesielle dagen skulle øverstepresten ha med seg en ung okse som syndoffer, og en vær som brennoffer, (vers 3), og fra Israels barn skulle han få to geitebukker, og en vær som brennoffer, (vers 5). Den ene geitebukken, den som Herrens lodd falt på, skulle ofres som syndoffer, (vers 9) er den som er mest interessant i denne forbindelsen. Blodet av denne geitebukken skulle øverstepresten føre innenfor forhenget, det vil si inn i det aller helligste (hagia hagion) og stenke på nådestolen og foran nådestolen, (vers 15). Den andre geitebukken, den som loddet for Asasel falt på kommer vi til nedenfor.
Hvor var det Gud dømte sitt folk i gammeltestamentlig tid?
I 4 Mosebok kapitlene 13 og 14 kan vi lese hva som skjedde da Gud ba Israel å speide ut landet de skulle innta. En fra hver av Israels stammer ble plukket ut og sendt inn, og de kom tilbake etter 40 dager. Da var det bare Josva og Kaleb som ville utføre det Herren påla dem.
Går vi til kapittel 16 i samme bok finner vi historien om Korah, Datan, og Abiram som ledet an i et opprør mot Moses. Det ender opp med at Moses ber alle som er med de tre opprørerne om å stille seg foran Åpenbaringsteltet (tabernaklet), Gud viser sitt nærvær, og dømmer de som gjør opprør. Moses sa: Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke kommer fra mitt eget hjerte. Hvis disse mennene dør på samme måten som alle andre mennesker, eller om de blir hjemsøkt på samme måten som alle andre mennesker, da har ikke Herren sendt meg. Men hvis Herren skaper noe som ikke tidligere har skjedd, og jorden åpner sitt gap og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere kjenne at disse mennene har foraktet Herren. Da han var ferdig med å tale alle disse ordene, skjedde det: Jorden ble kløvd under dem, og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, sammen med deres hus og hvert menneske som tilhørte Korah, sammen med alt de eide. Slik for både de og alle som var med dem, levende ned i dødsriket. Jorden lukket seg over dem, og de gikk fortapt og var borte fra forsamlingen. 4 Mosebok 16,28-33
Hva er innenfor forhenget?
Forhenget delte helligdommen/tempelet i to avdelinger, den første og den andre avdeling. Den første avdeling kalles som sagt det hellige, og den andre avdelingen kalles det aller helligste. Grunnen til at dette blodet skulle føres inn i det aller helligste var at øverstepresten skulle gjøre soning for helligdommen på grunn av folkets urenhet, deres overtredelser og alle deres synder (vers 16). Så skal øverstepresten gå ut i det hellige, og til røkelsesalteret og gjøre soning ved det (vers 18). Etter at øverstepresten har fullført soningen for helligdommen, åpenbaringsteltet og alteret, blir så all synd som folket har bekjent lagt på den andre geitebukken, den for Asasel, som blir ført vekk. På denne måten blir alle folkets bekjente synder overført fra dem selv til tempelet og fra tempelet til syndebukken Asasel, som er et bilde på Satan.
Dette er i grove trekk hva som skjedde på den store soningsdagen. Versene 29 og 30 forklarer hvordan dette skulle gjøres: Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere ydmyke deres sjeler. Da skal dere ikke gjøre noe som helst arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere. For på den dagen skal det gjøres soning for dere, så dere blir renset fra alle deres synder og dere kan være rene for Herrens åsyn. 3 Mosebok 16,29-30
Vers 30 er uhyre interessant i forbindelse med rensing av himmelen. Det står i klartekst at soning eller forsoning er det samme som renselse, som symbolsk betyr å gjøre rent. Ser vi på vers 16 igjen, så står det: Slik skal han gjøre soning for helligdommen, på grunn av Israels barns urenhet, og på grunn av deres overtredelser og alle deres synder. Og slik skal han gjøre for Åpenbaringsteltet som står hos dem, midt i deres urenhet, og i vers 20 står det: Når han har fullført soningen for helligdommen, Åpenbaringsteltet og alteret, skal han komme fram med den levende bukken.
I vers 30 blir ordet soning brukt i forbindelse med å rense folket. Da må vi anta at det samme ordet soning i versene 16 og 20 også betyr renselse når det står i forbindelse med helligdommen.
Men, sier du kanskje, dette gjelder den jordiske helligdommen. Ja, hele 3 Mosebok kapittel 16 handler om den jordiske helligdommen, men denne er kun et bilde av den himmelske helligdommen, noe som forfatteren av Hebreerbrevet forklarer i kapittel 9 vers 24.
Som vi så innledningsvis så finnes det en helligdom i himmelen (Hebreerbrevet 8,1-2), hvor vår øversteprest, Jesus Kristus har satt seg ved siden av sin fars trone. Etter sin død og oppstandelse for Jesus opp til himmelen, og Han hadde med seg sitt eget blod, og brakte dette først inn i den første avdelingen – det hellige – for å gjøre den tjenesten som prestene i gammeltestamentlig tid gjorde der på vegne av folket. Det Jesus gjorde etter han hadde faret opp til himmelen var å bringe Sitt eget blod inn i det hellige som syndoffer for alle mennesker som gjennom alle tider har bekjent og bedt om tilgivelse for sine synder. Deretter, på dagen Yom Kippur, gikk Han inn i den andre avdelingen – det aller helligste – hvor Han nå utfører den tjenesten som øverstepresten gjorde en gang i året. Her gjennomgås bøkene som ble åpnet i Daniel 7,10 hvor alt som menneskene har gjort siden Adam og Eva er loggført.
Versene 6-8 i Hebreerbrevet 9 forklarer hva som ble gjort i den jordiske helligdom … … Da disse ting var blitt forberedt på denne måten, gikk prestene alltid inn i det fremste rommet av tabernaklet og utførte tjenesten. Men inn i det andre rommet gikk ypperstepresten alene, én gang i året. Han gikk ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder, dem som var begått i uvitenhet. På denne måten gir Den Hellige Ånd klart til kjenne at veien inn i Det Aller Helligste ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det fremste teltet ennå har et forheng, … og fortsetter med å si i vers 9 at dette kun var en lignelse, og at det som ble gjort da ikke var en fullkommen tjeneste … Dette er en lignelse inntil den tiden som er nå. Både gaver og offer blir båret fram, uten at de kan gjøre den som utførte tjenesten, fullkommen etter samvittigheten.
Den tjenesten som ble utført i den jordiske helligdommen var kun et bilde (lignelse) av den tjenesten Jesus utfører for oss nå. Alt som omhandlet den gammeltestamentlige tempeltjenesten var kun for å undervise folket om frelsesplanen, og vise til Frelseren som skulle komme. Det Jesus nå gjør er altså å undersøke alle mennesker, først de døde så de levende, for å se om de har ydmyket seg for Herren slik 3 Mosebok 23,29 foreskriver. De som har sitt på dert rene i forhold til Gud vil bli frikjent i denne handlingen – den undersøkende dom. Den synden som de som har blitt frikjent har bekjent gjennom alle sine ofre opp gjennom alle tider, dyreoffer i gammeltestamentlig tid og våre bønne i nytestamentlig tid, vil til slutt plassert der den hører hjemme, på Satan, som er syndens opphavsmann, og som syndebukken, den bukken som loddet for Asasel falt på er et bilde på.
Endetidens motbilde.
Går vi så til Daniel 7,9-10.13-14 finner vi følgende tekst:
Jeg så på dette helt til det ble satt troner fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, håret på Hans hode var som ren ull. Hans trone var som flammene av ild, hjulene på den var brennende ild. En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet
Jeg så i de nattlige synene, og se, En som var som Menneskesønnen kom med himmelens skyer! Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte Ham fram til Ham. Så ble det gitt Ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og Hans rike er det som ikke skal ødelegges.
Som i Hebreerbrevet 8 så snakkes det om en trone. Den gamle av dager som ikke kan være andre enn Gud Faderen, og Menneskesønnen som er Jesus Kristus, og kanskje det mest interessante: Retten ble satt, og bøker ble åpnet.
Hvorfor brukes uttrykket retten er satt, og bøker åpnet om det ikke var for å undersøke de opplysningene som er skrevet i bøkene ved siden av navnene på alle menneskene som har levd og som lever, og avsi en kjennelse eller dom over dem?
Det skal altså foretas en undersøkelse av alle mennesker før Jesus kommer tilbake til jorden. Det er for øvrig ikke bare Daniel 7 som sier dette.
I Åpenbaringen 22,12 sier Jesus: Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning. I Åpenbaringen 11,18 forteller Johannes at Jesus, når han kommer tilbake, skal lønne sine tjenere. Leser vi da Åpenbaringen 22,12 og 11,18 i lys av Åpenbaringen 11,19 og Daniel 7,10, fire vers som omhandler det samme og som derfor er relatert til hverandre, blir svaret at Jesus, etter at retten er satt, åpner bøkene, ikke for seg selv, men for å vise de Tusen ganger tusen … … og ti tusen ganger ti tusen som stod framfor Jesus og Gudat Hans dommer er rettferdige, for så å lønne de trofaste når han kommer tilbake. (Se også Åpenbaringen 20,12.)
I Åpenbaringen 11,15-19 under den sjuende basunen leser vi: Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i himmelen som sa: Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet! Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilbad Gud og sa: Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge. Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.
Dette er også en scene som er relatert til både Daniel 7 og Hebreerbrevet 8, og viser hva som foregår i himmelen i endetiden. Da den sjuende basunen lyder så har Jesus overtatt verdens riker. Det betyr ikke at Satan er utryddet, det betyr heller ikke at synden er utryddet, men nå har vi kommet så langt på tidslinjen at Jesus har grepet makten over hele universet igjen, og det er like før hans gjenkomst. Det som er av størst interesse er at tiden da de døde skal bli dømt har kommet, og at han skal lønne sine tjenere – de trofaste – Gud lille rest i endetiden – de som holder Guds bud, som har Jesu tro og Jesu vitnesbyrd = profetiens ånd (Åpenbaringen 12,17; 14,12 og 19,10).
Så er spørsmålet, hva skal de dømmes etter?
Det svaret finner vi i Åpenbaringen 11,19. Her står det at Guds tempel i himmelen ble åpnet, og Johannes så Guds paktsark. Men, hva har paktens ark med dommen å gjøre? 2 Mosebok 25,16 gir oss svaret: I arken skal du legge Vitnesbyrdet, som Jeg skal gi deg.
Og, hva har vitnesbyrdet med dommen å gjøre?
Hebreerbrevet 9,4 forteller oss hva som lå inne i paktens ark … … og paktens ark, som var kledd på alle sider med gull. I den var gullkrukken med manna, Arons stav som spirte, og paktens tavler. Vitnesbyrdet, og paktens tavler er det samme som de to steintavlene som Guds ti bud ble skrevet på av Gud selv.
De døde i Åpenbaringen 11,18 skal med andre ord bli dømt etter Guds lov – Guds 10 bud.
Hvordan forholder dette seg til 1844?
Nå har vi sett at alt som står foran her handler om helligdommen i himmelen, Jesus Kristus, en undersøkelse av menneskene og en domshandling. Denne undersøkelsen og dommer foregår som vi har sett tidligere i himmelen før Jesus kommer tilbake til jorden, og det er i himmelen at alle blir delt i to grupper som Jesus i Matteus 25,31-46 kaller sauer og geiter. Sauene er ifølge Matteus 25 de som den undersøkende dom har funnet rettferdiggjorte for Gud, de er frikjent for all skyld, og det er disse Jesus vil ta med seg til himmelen. Geitene er de ugudelige som dør ved synet at Kristi herlighet når Han kommer tilbake i himmelens skyer, og som vil få sin endelige straff 1000 år senere da den treenige Gud sammen med himmelens englehær og de frelste kommer ned til jorden i det nye Jerusalem.
Da hørte jeg en som var hellig, tale. En annen som var hellig, sa til ham som talte: Hvor lenge gjelder synet om det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen, der både helligdommen og hærskaren overgis til å trampes ned? Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort. Daniel 8,13-14
Den engelske teksten fra KJV lyder: And he said unto me, unto two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed. Der den norske oversettelsen sier bli rettferdiggjort bruker KJV bli renset. Å bli rettferdiggjort i bibelsk forstand er nettopp det å bli renset for sine synder. (Se også de 2300 kvelder og morgener). De 2300 kvelder og morgener endte i 1844, da Jesus gikk inn i det aller helligste og startet sitt arbeid der med å rense, eller rettferdiggjøre alle de som har vært trofaste mot Gud.
Det er engelen Gabriel som kommer til Daniel med dette synet. Nøkkelordene her er helligdommen og rettferdiggjort. Dette må settes inn i en tidsramme, og det er to tusen tre hundre kvelder og morgener, som er en symbolsk tidsangivelse og som må forstås som profetisk tid, etter år/dag-prinsippet, hvor en dag profetisk tid er et år virkelig tid. Det dreier seg da om en tidsperiode på 2300 år. At det er riktig, bekrefter både vers 17, 19 og 26 som sier følgende:
Han kom like ved der jeg stod, og da han kom dit, ble jeg skremt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Du må forstå, menneskesønn, at synet viser til endetiden. Daniel 8,17
Han sa: Se, jeg gjør kjent for deg hva som skal skje i den siste vredens tid. For det viser til den fastsatte endens tid. Daniel 8,19
Synet om kvelden og morgenen, det som ble fortalt, er sant! Sett segl for synet, for det viser til mange dager som kommer*. Daniel 8,26
* Mange dager som kommer betyr i virkeligheten en fjern framtid eller endetiden.
Da Jesus døde på korset ble han vårt syndoffer, og Hebreerbrevet 7,27 sier at Jesus ikke trenger å bære fram offer daglig, slik som de andre yppersteprestene, først for sine egne synder og så for folkets. For dette gjorde Han én gang for alle, da Han ofret Seg Selv, fordi han er øversteprest til evig tid etter Melkisedeks ordning (Hebreerbrevet 7,21).
Etter at Jesus hadde steget opp til himmelen gikk Han til sin Far og presenterte sitt offer i det hellige i det himmelske tempel. Hebreerbrevet 9,11-12 sier: Men Kristus kom som Yppersteprest for de kommende goder, og Han gikk gjennom det større og mer fullkomne telt, det som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapningen. Ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod, gikk Han inn iDet Aller Helligsteén gang for alle og fant en evig forløsning.
Nok en gang vil jeg pukke på noen oversettelser, BGO 1988; NVI 1984 og Darby Bible 1884/1890. Her brukes det Aller Helligste, mens grunnteksten bruker hagia – det Hellige. Det aller helligste skrives hagia hagion på gresk. Tysk Luther bruker das Heilige, KJ bruker the holy place, RV bruker el santuario (som alle betyr det Hellige).
Og igjen mener jeg at det er et bevisst feil ordvalg i disse oversettelsene for å få det til å se ut som om Jesus gikk rett inn i det Aller Helligste etter sin død, fordi dette passer med oversetternes forutinntatthet. Spørsmålet blir da: Når var Jesus i det Hellige dersom Han gikk rett inn i det Aller Helligste etter Sin død?
Det var Jesus som instruerte Moses i ørkenen da Moses ble bedt om å lage en helligdom, og Han ga ham også alle instruksjoner om hvordan tempeltjenesten skulle være, og at levittene ufravikelig måtte følge dette mønsteret. Det som skjedde i den jordiske helligdommen var bare et bilde på det Jesus skulle gjøre for å fullbyrde frelsesplanen. Det betyr at Jesus først måtte gå til det Hellige og gjøre den tjenesten prestene i gammeltestamentlig tid gjorde daglig før Han gikk inn i det aller helligste for å gjøre den årlige tjenesten, å gjøre forsoning for syndene.
I gammeltestamentlig tid ble det ofret hver dag, og prestene utførte sine daglige oppgaver i forbindelse med ofringene i den første avdeling, det hellige. Det var dette Jesus gjorde da han hadde steget opp til himmelen hvor Han gjorde den tjenesten som prestene i gammeltestamentlig tid gjorde daglig. Men, en gang i året, på den dagen som heter Yom Kippur – og bare på den dagen – gikk så øverstepresten inn i det aller helligste i tempelet. På denne dagen, Yom Kippur, ble først to bukker valgt ut, som vi så over, og som man kastet lodd om, det ene loddet for Herren og det andre loddet for syndebukken. I tillegg ble det tatt ut en okse for øverstepresten slik at han kunne rense seg og gjøre soning for sine synder før han gikk inn i det alle helligste. Når dette var gjort ble bukken som loddet for Herren falt på ofret som et syndoffer for hele folket. Denne bukken var et bilde på Jesus Kristus, og det øverstepresten gjorde var i overført betydning å undersøke (den undersøkende dom) at alle i Israel hadde bekjent sine synder gjennom offer det siste året. De som i løpet av året ikke hadde bragt fram et syndoffer for seg og sin familie ble utvist fra Guds folk.
Så gikk øverstepresten inn i det aller helligste og førte med seg blodet fra bukken og stenket dette på nådestolen og foran nådestolen for å slette ut folkets synder. Etter dette skal øverstepresten rense tempelet for den urenheten som de bekjente syndene har påført tempelet, og dette gjøres ved at han tar blod fra både oksen og bukken og stryker det på hornene til alteret som står i den første avdelingen. Når soningen er fullført skal han ta den bukken som loddet for syndebukken falt på, legge hendene sine på den og overføre alle syndene til denne bukken for så å gi den til en som står klar til å bringe den ut i villmarken for å dø. Skylden blir lagt på den som er syndens opphav, Satan, og som denne bukken er et symbol på. Det som skjedd i 1844 var at Jesus gikk inn i det aller helligste med sitt eget blod for å rense tempelet for alle synder som menneskene har bekjent siden Adam og Evas dager og fram til Han går ut av helligdommen for å komme tilbake til jorden.