Innledning.
Før vi begynner å se på rystelsen må vi ta et tilbakeblikk på noe av det som historisk sett har ført menneskeheten fram til det stedet vi er på i dag, åndelig sett, som til slutt vil forårsake rystelsen som for oss, i vår tid, ikke ligger så langt inn i framtiden.
Gud skapte mennesket for at det skulle leve evig sammen med sin Skaper i Edens Hage. Mennesket fikk frihet til å kunne velge hva de ville, en frihet under ansvar. Så lenge de ikke brøt Guds bud så var alt bra, men det gikk ikke så lang tid før Satan klarte å lure menneskene til å bryte Guds bud, og de ble forvist fra Edens Hage og Guds nærhet.
Da Kain og Abel var gamle nok til å bære fram offer selv, ser vi at Guds folk ble delt i to grupper etter at Kain slo i hjel Abel. Nå skjer ting raskt. Kain hadde flyttet vekk fra sine foreldre og hadde tatt med seg en av sine søstre, og vi kan kalle Kain og hans etterkommere for Kains linje. Disse danner stammen til den gruppen mennesker som Bibelen kaller «menneskenes døtre», (1 Mosebok 6,2). Kort tid etter dette fikk Adam og Eva en tredje sønn, Set, og i 1 Mosebok 4,26 står det at også Set fikk en sønn, og han kalte ham Enosj. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn. Disse danner stammen til den gruppen mennesker som Bibelen kaller «Guds sønner», (1 Mosebok 6,2), og som vi kan kalle Sets linje.
Etter denne splittelsen, som var Satans første forsøk på å ødelegge menneskene fullstendig, har menneskeheten vært delt i disse to gruppene. Da Gud skapte menneskene var det for at de skulle leve evig sammen med sin Gud og Skaper, men Satan ødela dette ved å forføre menneskene, og siden den skjebnesvangre dagen i Edens Hage har synden utviklet seg med supersonisk hastighet. Da Gud konfronterer dem med hva de har gjort er de ikke villige til å ta skylden selv for det de har gjort. Adam skylder påEva og Gud ved å si at Kvinnen som Du gav meg til å være sammen med meg, hun gav meg av treet, og jeg åt, (1 Mosebok 3,12). Eva skylder på slangen og Gud og sier: Slangen (underforstått som Du skapte) forførte meg, og jeg åt, (1 Mosebok 3,13). Kun få år etter dette så drepte den eldste sønnen deres sin yngre bror. Dette viser hvor fort synden utviklet seg og bredte om seg.
Siden da har den åndelige kampen mellom godt og ond, mellom Kristus og Satan vært utkjempet på denne planeten. Mer enn tusen år senere kommer vi til den store vannflommen, og vi leser følgende i 1 Mosebok 6,5-8: Da så Herren at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen. Herren angret at Han hadde gjort menneskene på jorden, og Han ble sorgfull i Sitt hjerte. Da sa Herren: De menneskene Jeg har skapt, vil Jeg utslette fra jordens overflate, ja, både mennesker og dyr, krypet og fuglene i luften, for Jeg angrer at Jeg skapte dem. Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
Da Noah bygde Arken forkynte han også evangeliet om frelsen, og alle som ville vende seg vekk fra sin onde ferd, og søke Herren kunne bli med i Arken, men som det står så var menneskenes ondskap stor på jorden. Vi kan på en måte kalle dette for en rystelse. For det er gjennom den siste rystelsen at Guds trofaste rest vil bli stående, mens resten av menneskeheten vil gå fortapt. For første gang ser vi at Herren har valgt seg ut en liten rest, Noah og hans sønner og deres koner, åtte personer i alt. Disse var trofaste mot Gud. Siden den gang har Gud alltid hatt en liten rest av trofaste mennesker på jorden, som har satt Guds ord og lov foran seg selv og som har gitt sitt liv til tjeneste for Herren. Slik har Gud alltid bevart en liten rest på jorden helt siden begynnelsen og fram til i dag, for å bevare Guds ord rent og ubesmittet av hedenskap.
Menneskeheten ble altså delt i to grupper, 1) Sets linje og 2) Kains linje. Slik er menneskeheten delt også i vår tid. Det finnes bare to grupper mennesker, og gruppe 1) er de som utgjør Guds lille rest i endetiden, mens gruppe 2) er alle de andre menneskene som lever på jorden. Dette betyr ikke at alle i gruppe 1) er frelst og klare for himmelen, eller at alle i gruppe 2) går fortapt, ikke ennå, fordi det er mange i den første gruppen som vil gå fortapt, samtidig som det er mange i den andre gruppen som vil søke Gud, finne frelsen og bli regnet til den første gruppen.
Dessverre er det mange som kaller seg kristne som hevder at alle blir frelst til slutt. Dette kalles universalisme, og bygger på Satans største og første løgn: Dere skal slett ikke dø! (1 Mosebok 3,4). Jesus selv sier det på denne måten i Matteus 7,21-23: Ikke alle som sier til Meg: Herre, Herre, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!
Som vi ser så er det ikke nok at vi kaller oss selv kristne. Disse ordene henspiller på dem som tror om seg selv at de er frelst, det er de som påkaller Herrens navn, har forkynt Guds ord (profetert), ja, de har til og med gjort mange kraftige gjerninger og drevet ut demoner. Men det er ikke nok å gjøre slike gjerninger, for deres hjerter er ikke i himmelen. Hadde deres hjerter vært i himmelen hadde de gjort Guds vilje og da hadde de elsket Gud, og holdt alle Guds ti bud. I Johannes 14,21 sier Gud: Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.
Å ha Guds bud er kjennskapen til budene, å vite hva budene forventer av oss. Å holde budene er å følge Guds ti bud slik de er nedtegnet i Bibelen, og da er det et spesielt bud som er kritisk for mesteparten av verdens befolkning, det er Guds fjerde bud. For som Jakob sier: For den som holder hele loven, men snubler på ett punkt (dvs. bryter et bud), er blitt skyldig i hele loven, (Jakob 2,10). Det betyr at de som holder søndagen som sin hviledag bryter Guds bud, og derigjennom skyldig i hele loven som Jakob uttrykker det.
Jeg prøver så godt jeg kan, med Guds hjelp, å holde Guds ti bud. Ikke for å bli frelst, for budene kan ikke frelse meg, men fordi Gud elsket meg først, (1 Johannes 4,10), og har frelst meg. Dette er en av grunnene til at jeg ønsker å holde Guds ti bud, alle Guds ti bud slik de står skrevet i 2 Mosebok kapittel 20. En annen grunn er et jeg gjennom å holde Guds ti bud anerkjenner Gud som den øverste autoriteten i mitt liv.
Vi har altså disse to gruppene, 1) Sets linje og 2) Kains linje, hvorav gruppe 1) er de som elsker Gud og viser det gjennom å holde Guds ti bud, og gruppe 2) er de som velger å holde budene slik de har blitt endret av den katolske kirke. Disse elsker ikke Gud i følge Johannes. Men sluttstreken er ennå ikke satt for menneskene. Det er fortsatt tid til å komme ut fra Babylon, den forvirringen som råder i alle kirkesamfunn og i den sekulære verden.
Da vi gikk inn i det 19. århundre reiste Gud opp William Miller kort tid etter den amerikansk/engelske krigen i 1812-1815. Miller begynte å studere Bibelen, og etter hvert fikk Ellen G. White høre om Millers forkynnelse, og hun sluttet seg til adventbevegelsen og i 1844 fikk hun sine første visjoner. Ut fra adventbevegelsen som Miller grunnla vokste det fram en tverrkirkelig bevegelse som til slutt tok navnet Syvendedags Adventister. Dette kirkesamfunnet er Guds endetidskirke, Guds rest i de siste dager, og skal fullføre Guds plan. Men det vil ikke skje uten store problemer.
Vi befinner oss i sentrum av den store konflikten som raser i den åndelige verden, og er det noe Satan hater mer enn noe annet er det denne lille, sære og underlige gruppen av syvendedags adventister som holder Guds bud og Guds ord høyt i hevd, og ærer Gud Skaperen som den eneste Gud. Dette er de menneskene og dette er den kirken som Satan hater over alt på jorden, og som han har satt seg som mål å ødelegge fullstendig.
For å klare det så infiltreres Guds endetidskirke av personer som ikke er adventister for å påvirke de andre i menigheten, og på den måten føre dem vekk fra Guds lys. Dette er en vel prøvd plan fra Satans side, og som han brukte etter at reformasjonen ble en virkelighet ved Luther i begynnelsen av det 16. århundre. Selv før Luther døde hadde Satan gjennom sine agenter klart å splitte opp reformasjonen ved at de nye som sluttet seg til reformasjonen fant nye punkt de kunne reformere. Men, i stedet for å slå seg sammen og bli sterkere, drev de fra hverandre i hver sin retning og begynte å konkurrere med hverandre.
Hva er hensikten med rystelsen, og hvilken av de to gruppene nevnt over er det som utsettes for den? Som vi så over så er Guds endetidskirke i ferd med å bli ødelagt fra innsiden. Dette er nominelle ledere og nominelle medlemmer, og fremmede som infiltrerer kirken nettopp for å ødelegge den. Men, Gud har en plan for sin endetidskirke, som er den gruppen som jeg kaller 1) Sets linje. Denne kirken skal ikke ødelegges, men den skal lutres og renses så den gjenspeiler Guds renhet. Vi kan kalle denne planen for Rystelsen.
Alle bibeltekster er fra Bibelen Guds Ord 1988, hvis ikke annet er angitt.
Den kommende rystelsen.
De kommende rystelsen vil snart treffe Guds endetidskirke med full kraft, og når den dagen kommer og rystelsen setter inn, vil det også bli synlig at det også i Syvendedags Adventistene er to grupper mennesker; de som følger Jesus dit Han går, og de som går den veien de selv velger. De som følger Jesus er de som har bygd livet sitt på Klippen og disse vil bli stående gjennom rystelse mens de som har bygd livet sitt på sand vil bli renset ut. Men Gud gir ikke opp de nominelle adventistene så lett. I Åpenbaringen 3,2 kommer Han med følgende oppfordring til alle mennesker som ikke er på rett ste i forhold til sin Gud og Skaper. Der sier Han: Våkn opp og styrk det som ennå er igjen, det som er i ferd med å dø, for Jeg har ikke funnet gjerningene dine fullkomne for Gud. Dette fordi Gud ønsker at alle skal bli frelst, men Han tvinger ingen.
Om det som ligger foran oss sier Ellen G. White: Når prøvelser kommer, vil det være både adskillelse og enhet i våre rekker. Noen som nå er beredt til å kjempe for saken, vil i farens time vise at de ikke har bygget på stein – de vil falle for fristelsen. De som har hatt stort lys og dyrebare muligheter, men ikke har utnyttet dem, vil forlate oss under et eller annet påskudd, (Det skal skje i de siste dager – dansk utgave, 174.2).
Det ser ut som om kirken er i ferd med å falle, men Gud har full kontroll også på dette området. Guds endetidsmenigheten, også kalt Laodikeamenigheten får en oppfordring av Jesus i Åpenbaringen 3,19, som vi må lese sammen med Johannes 14,21.
I Johannes 14,21 sier Jesus til menigheten: Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.
I Åpenbaringen 3,19 sier Jesus dette til menigheten: Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!
Gud elsker alle mennesker, og Han ber alle menneskene på jorden om å søke Ham så Han kan refse og tukte oss. Dette for å forberede dem for evigheten og himmelen. De må renses fra alt som er urett, urent og synd, for i himmelen finnes det ikke noe som er ondt.
Når rystelsen kommer vil resultatet bli slik som når man skiller agnene fra kornet når man kaster korn og agner opp i luften, agnene blåser bort mens kornet blir værende. Selv på steder hvor det ser ut til at det kun er trofaste medlemmer av Guds endetidskirke vil vinden gjøre sitt og skille ut agnene. Og på grunn av dette vil det se ut som om hele Guds endetidskirke er i ferd med å falle. Skulle dette skje ville dette ha vært en enorm seier for Satan. Men som vi nettopp har sett så vil det være mange trofaste som vil holde seg til den rene læren.
Forberedelsen til det som vil ryste menigheten i endetiden er allerede i full gang. I Veiledning for menigheten bind 1 forteller Ellen G. White om et syn hun hadde: Engelen sa: Gud vil gjøre dette arbeid mer og mer inngripende for å prøve og teste hver enkelt blant sitt folk. Noen er villige til å gå med på ett punkt. Men når Gud fører dem til et annet avgjørende punkt, unnskylder de seg og holder seg tilbake fordi de finner at det direkte rammer en eller annen kjær avgud. Her har de anledning til å se hva det er i deres hjerter som lukker Jesus ute. Det er noe de verdsetter høyere enn sannheten, og deres hjerter er ikke beredt til å ta imot Jesus. Enkelte mennesker blir prøvd og testet i lengre tid, for at det må kunne vise seg om de vil gi avkall på sine avguder og akte på rådet fra det sanndru vitne. Dersom noen ikke vil la seg rense ved å lyde sannheten og overvinne sin egoisme, sin stolthet og sine onde lidenskaper, har Guds engler fått denne befalingen: De er bundet til sine avguder. La dem fare! Og de [englene] fortsetter sitt arbeid og overlater disse med deres ubeseirede syndige trekk i de onde englers vold. De som når frem til hvert punkt og består hver prøve og seirer uansett hva det måtte koste, har gitt akt på rådet fra det sanndru vitne, og de skal få senregnet og slik bli skikket til forvandling, (56.3).
Sakte men sikkert har det sneket seg inn elementer i Guds endetidskirke som har til hensikt å ødelegge den. Dette er personer som kan være alt fra ledere, på alle nivåer, til vanlige medlemmer. Før vi går inn i den siste tiden når søndagsloven vil bli implementert må de tre englers budskap, det likeframme vitnesbyrd, forkynnes med kraft. Det er altså dette som vil føre til den store og dramatiske endringen i vårt kirkesamfunn.
Det som er viktig er at de som skal forkynne det likeframme vitnesbyrd må ha utviklet en Kristus-lik karakter. Det er en forutsetning at hele denne gruppen er sammen på samme åndelige sted og har samme mål og ønske. De må med andre ord være lik den første menigheten som befant seg i Jerusalem like etter Jesus døde på korset. Om urmenigheten leser vi i Apostlenes gjerninger dette:
Alle disse holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre, (1,14) … og … Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn, (2,1).
Dette er de som over tid har forberedt seg for Jesu andre komme, og som har helliggjort seg gjennom å tilbringe mye tid sammen med Gud ved å studere Bibelen og være utholdende i bønn. De har også ransaket sine hjerter for skjulte synder og blitt kvitt dem. Dette er denne gruppen som er lik den første menigheten, og det er disse som vil holde seg samstemmig til bønnen og påkallelsen og være samlet på samme sted med samstemt sinn.
Det er dit Guds endetidsmenighet må komme for at det likeframme vitnesbyrd skal kunne ha den ønskede virkningen. I Herren har vist meg sier Ellen G. White: Den 20. november 1857 ble jeg vist Guds folk, og så at det vil bli mektig rystet. Jeg så noen påkalle Gud med sterk tro og lidelsesfulle rop. Ansiktene var bleke, merket av dyp uro som gjenspeilte deres innerste følelser. Ansiktene røpet også fasthet og stort alvor, og store svettedråper falt ned fra pannene. Nå og da lyste ansiktene opp som tegn på Guds velvilje, for igjen å få tilbake det samme alvorlige, bekymrede ansiktsuttrykket, (246.1).
Det er når denne gruppen begynner å forkynne det likeframme vitnesbyrdet at store ting vil skje, og den ønskede effekten av det likeframme vitnesbyrdet vil bli synlig både i Guds endetidsmenighet og blant andre mennesker utenfor denne menigheten. I Guds endetidsmenighet vil mange våkne opp og omvende seg og følge etter de som forkynner budskapet, mens andre vil forlate kirken fordi deres hjerter har hardnet over tid og klarer ikke å ta imot det likeframme vitnesbyrdet. Dette vil bli en forferdelig tid i kirken, men den er absolutt nødvendig, for det er nå de siste forberedelsene før Jesu gjenkomst skal gjøres.
Videre skriver Ellen G. White i Herrens har vist meg dette: Noen, så jeg, tok ikke del i denne smertefulle påkallelsen. De virket uinteresserte og likegyldige. De kjempet ikke mot mørket som omga dem, og det hyllet dem inn som en tykk sky, (246.3) … / og / … Jeg så at Det sanne vitnes vitnesbyrd ikke på langt nær var blitt gitt akt på. Dette alvorlige vitnesbyrd, som menighetens skjebne avhenger av, er blitt tatt lite hensyn til, for ikke å si helt oversett, (247.2).
I våre dager er det et utstrakt samarbeide mellom alle kirkesamfunn og menigheter under den katolske økumeniske paraplyen. Også SDA er assosiert medlem i det økumeniske samarbeidet, og vår kirkes ledere poengterer at vi kun er observatører, og de begrunner det med at da kan vi som kirke fortelle andre kirker om vår tro, og derigjennom ha en unik mulighet til å påvirke de andre. Mon tro om ikke det også gjelder den andre veien, at våre representanter i de økumeniske forumene blir utsatt for utidig påvirkning og press? Det økumeniske samarbeidet bygger på et minste felles multiplum, eller sag slik, de skal fokusere på det lille de har felles og helt se bort fra alt som skiller dem.
Pave Frans kaller alle kristne sammen med andre religioner til å forene seg – og da selvfølgelig under pavens paraply. Jesus og Bibelen er klar på at vi skal skille oss fra verden og de hedenske religionene og de falne kirkene. I 1 Mosebok 12,1 ber Gud Abram om å forlate sin familie fordi 1) de hadde en dårlig innflytelse på Abraham, og 2) Gud ville bruke ham på en spesiell måte. I Åpenbaringen 18,4 sier Gud gjennom Johannes at de som hører forkynnelsen og tar den til seg skal forlate (komme seg ut av) Babylon slik at de ikke tar del i hennes synder. Gud har ikke forandret noe, men pavemakten prøver å annullere Guds ord – også på dette området.
Vi ser tydelige tegn på at økumenikken begynner å gjøre seg gjeldende i vårt kirkesamfunn. Det er en tydelig endring av retorikken som brukes, og ledere både lokalt og på verdensbasis underkaster seg det økumeniske samarbeidets regime. Endetidsbudskapet forkynnes ikke lenger i våre kirker, og det som våre pionerer anså som viktig har i dag blitt feiet under teppet.
De som har involvert seg i det økumeniske samarbeidet, og fremmer dette i Guds endetidskirke, vil med det sette seg opp mot dette likeframme vitnesbyrd, og de vil derfor bli rystet ut fra Guds folk. Jeg tror rystelsen vil ramme vår kirke med full kraft om ikke lang tid, og da vil, som jeg har nevnt, alle de som har deltatt aktivt i det økumeniske samarbeidet bli rystet ut av våre rekker, for Gud vil ha en ren og ubesmittet kirke i den absolutte endetid. Dette er de som skal bringe den siste advarselen til en verden som er innhyllet i den økumeniske tåken og djevelens mørke.
Er det vi nå ser starten på det farlige omega frafallet? Vi vil få svar på dette spørsmålet om relativ kort tid. Men det harmonerer helt fint med alt det andre vi kan se utspiller seg foran våre øyne. Gud skal dømme alle de som utfører det Gud selv kaller styggedommer som blir gjort i Hans tempel, og når det gjelder Guds egen endetidskirke så vil den rammes av en rystelse som er forårsaket av det Ellen G. White kaller det likeframme vitnesbyrd.
De som ikke blir rystet ut er Guds sanne rest, er de som har hungret og tørstet etter sannheten som er viktigere for dem enn selve livet her på jorden. Om disse sier Ellen G. White følgende i Herren har vist meg: Det var bare sannheten som betydde noe for dem. De hadde hungret og tørstet etter sannheten. Den var kjærere og mer dyrebar enn livet. Jeg spurte hva som var årsaken til denne forvandlingen. Engelen svarte: Det er senregnet, forfriskningen fra Herren, den tredje engels høye rop, (248.1) … / og / … Dette vitnesbyrdet vil føre til en dyp omvendelse. Alle som virkelig tar imot det, vil lyde det og bli renset, (247.2).
Hva sier Bibelen om rystelsen? Dette ordet er ikke brukt i Bibelen, men lignende uttrykk som «ristes» finner vi blant annet i Amos 9,9. Der står det: For se, Jeg gir befaling om at Israels hus skal ristes blant folkeslagene, slik som kornet blir siktet i en såld. Men ikke det minste korn skal falle til jorden. Her sier profeten at Israel skal ristes slik at alle som ikke oppfyller Guds krav blir ristet ut. Profeten garanterer også at ingen som er trofaste skal ristes ut. Israel er også brukt om Guds folk i nytestamentlig tid. Israel er ikke bare det kjødelige Israel men også det åndelige Israel.
Til kirken i de siste dager sier Jesus i Åpenbaringen 3,15-18: Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se.
Hvordan henger dette sammen med rystelsen? Noen av syvendedags adventistene er likegyldige = lunkne, og er derfor et lett bytte for fienden. Andre igjen er stolte fordi de er medlem i den kirken som har fått størst lys over Bibelens sannheter, og sier at de er rike, har i overflod og ikke trenger noe mer. Disse er også et lett bytte for fienden.
Men heldigvis så er det noen som er brennende, og som allerede har kjøpt både …
… gull renset i ild, som betyr å ha utviklet en sterk tro gjennom prøvelser
… hvite klær, som betyr at de er rettferdiggjort i Jesu Kristi navn, og
… øyesalve, som betyr at de er velsignet med den hellige ånd.
Dette er de som daglig forbereder seg på Jesu gjenkomst, og disse vil ikke fienden klare å beseire fordi de har overgitt seg 100 % til Gud, og er villige til å følge Jesus dit han går om det så vil koste dem livet.
Vår oppgave som Guds endetidsmenighet er å forkynne endetidsbudskapet rent og klart, men det klarer vi ikke uten riktige forberedelser. Når vi har gjort alle nødvendige forberedelser vil vi forkynne det evige evangelium som består av de tre englers budskap. De tre englers budskap som vi finner i Åpenbaringen 14,6-11 kjenner vi alle. De begynner med disse ordene: Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!
Når vi forkynner dette med salvelse og med den Hellige Ånds kraft vil dette vitnesbyrdet gjøre sin virkning både utenfor vår kirke og ikke minst inne i vårt eget kirkesamfunn. Det er dette budskapet som vil forårsake rystelsen. Ellen G. White sier i Herren har vist meg dette: Jeg ba om en forklaring på den rystelsen jeg hadde sett og ble vist at den vil bli forårsaket av det likeframme vitnesbyrd som det sanne vitne gir til Laodikeamenigheten. Dette vil gjøre sin virkning på dem som tar imot det, og vil få dem til å løfte standarden og forkynne den likeframme sannhet. Noen vil ikke ta imot dette likeframme vitnesbyrd. De vil sette seg opp imot det, og dette vil føre til en rystelse blant Guds folk, (247.1).
Så fort det likeframme vitnesbyrd blir forkynt vil Rystelsen starte for fullt. Nå vil de som ikke vil ta imot det likeframme vitnesbyrdet begynne å forlate Guds endetidskirke, og snart vil det se ut som om hele kirken går i oppløsning, men Gud har kontroll på begivenhetene. Ellen G. White sier i Veiledning for menigheten 2 følgende: Det kan virke som om kirken er i ferd med å falle, men den vil ikke falle. Hun står, mens synderne i Sion blir siktet, mens agnene skilles fra den dyrebare hveten. Det er en forferdelig prøvelse, og likevel må det skje, [436.3, (oversatt fra spansk)].
Det er nå det Jesus snakker om i Matteus 13,24-30, i lignelsen om hveten og ugresset, skjer: Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er likt en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin. Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk så bort. Men da kornet hadde vokst opp og gav avling, kom også ugresset til syne. Eierens tjenere kom så og sa til ham: Herre, var det ikke godt såkorn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra? Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og samle det sammen? Men han svarte: Nei, dere kunne også komme til å dra opp hvete når dere samler sammen ugresset. La begge vokse sammen inntil høsten. Når tiden for å høste kommer, vil jeg si til høstarbeiderne: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter og brenn det! Men hveten skal dere samle inn i låven min.
I 1 Timoteus 4,1 snakker Paulus om det store frafallet som skal komme i endetiden: Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger. Dette vil vi se i forbindelse med at det likeframme vitnesbyrdet blir forkynt med hjelp av Guds ånd.
Hva vil resultatet av rystelsen bli?
Ellen G. White sier i Herren har vist meg dette: Engelen sa: Hør etter! Snart hørte jeg en stemme som lød som mange perfekt samstemte musikkinstrumenter, behagelig og harmonisk. Den overgikk all musikk jeg noen gang har hørt, så fylt av nåde, medfølelse og opphøyet, hellig glede. Den gikk gjennom marg og ben. Engelen sa: Se etter! Min oppmerksomhet ble så vendt mot den gruppen jeg hadde sett. Det hadde skjedd en kraftig rystelse. Jeg ble vist dem jeg tidligere hadde sett gråte og be i sjelekval. Antallet av beskyttende engler rundt dem var blitt fordoblet, og de var dekket av en rustning fra hode til fot. De gikk i takt, lik et kompani soldater. Ansiktene gjenspeilte den alvorlige konflikten de hadde utholdt, den pinefulle kampen de hadde gjennomgått. Men selv om ansiktstrekkene røpet spor av en alvorlig indre kamp, så skinte de nå med en himmelsk herlighet. De hadde vunnet seieren og ga uttrykk for det med den dypeste takknemlighet og hellig, ærbødig glede, (247.3) … Antallet i denne gruppen hadde minket. Noen var blitt rystet ut og forlatt på veien. De uinteresserte og likegyldige hadde ikke ønsket sterkt nok å oppnå frelsen ved å seire. De var derfor ikke utholdende i bønn. De oppnådde den ikke og ble forlatt i mørket. Deres plasser ble øyeblikkelig overtatt av andre som tok imot sannheten og gikk inn i geleddet. Onde engler trengte seg fortsatt rundt dem, men de hadde ingen makt over dem, (247.4).
Rystelsen er noe av det siste som vil påvirke Guds endetidsmenighet. Når dette er gjort vil Guds menighet framstå som rene og helliggjorte for Herren, de vil være uten flekk og lyte for Guds ansikt. Alle som ikke tålte å høre det likeframme vitnesbyrd har av forlatt Guds endetidsmenighet. Men deres plasser vil ikke bli stående tomme, fordi forkynnelsen av det likeframme vitnesbyrdet vil bære rik frukt. Forkynnelsen av Det høye rop, Åpenbaringen 14,6-11 og 18,4, vil påvirke de av Guds folk, som på dette tidspunktet fortsatt befinner seg i Babylon = de falne kirkene, slik at de lyder ropet: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager, (Åpenbaringen 18,4).
Når de kommer seg ut av de falne kirkene har de bare ett sted å gjøre av seg, og det er å søke seg til Guds endetidskirke, og forene seg med dem Bibelen beskriver slik i Åpenbaringen 14,12: … de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus, … … og i Åpenbaringen 12,17: … dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.