Innledning.
På nytt vil jeg begynne med å si at profetier ikke er lineære historier, men allikevel så blir englene som holder skålene benevnt numerisk, i likhet med de englene som blåste de sju basunene. Dette betyr nødvendigvis ikke at plagene følger etter hverandre i nummerrekkefølge. Ser vi på de sju seglene så ser vi at det 1. 2. og 5. segl starter i år 34, det 1. 4. 5. 6. og 7. segl slutter ved Jesu gjenkomst. Det 2. 3. og 4. segl følger hver andre suksessivt.
De sju skålene åpnes en gang etter at beseglingen er foretatt, og beseglingen skjedde før den femte basun. Det betyr at de hendelsene som vi finner under de sju skålene ikke er de samme som vi finner under de sju basunene. Allikevel vil vi finne visse likheter mellom basunene og skålene, så som at den andre basun og den andre skål rammer havet, den tredje basun og den tredje skål rammer vannkildene, den fjerde basun og den fjerde skål rammer himmellegemene, den femte basun og den femte skål gir smerter og sykdom, den sjette basun og den sjette skål forteller noe om Eufrat. Men den første basun og den første skål og den sjuende basun og den sjuende skål er i utgangspunktet ulike. Under den første basun dør 1/3 av menneskene pga. plagene, mens ingen dør som resultat av den første skål. Under den sjuende basun så proklameres det at verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, mens den sjuende skålen proklamerer at det har skjedd, og gjenopprettelsen av jorden begynner.
Det er en umulig oppgave å fortelle detaljert hva som vil skje under disse skålene som nå følger. Teksten til hver skål gir oss holdepunkter, og vi kan sammenligne dette med plagene som falt i Egypt, men noe mer sikkert kan vi ikke komme med uten at vi står i fare for å lese noe inn i teksten som ikke står der.
Kapittel 16 i Åpenbaringen begynner med at Johannes hører en høy røst som kommer fra tempelet. Denne røsten gir befalingen om å iverksette de siste plager. Siden de sju englene med de sju skålene allerede hadde forlatt tempelet (15,6) og at ingen var i stand til å gå inn der (15,8) kan det ikke være annet enn Guds egen røst som høres. De fem første skålene utgjør de siste fem plagene, mens de to siste skålene forteller oss om den endelige oppløsningen av den kosmiske konflikt.
Den første skål, Åpenbaringen 6,2
Så gikk den første og tømte sin skål ut over jorden, og et ondt og grusomt sår slo ut på de menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad hans bilde.
Det er mange som hevder at den numeriske benevnelsen av hver engel impliserer det at plagene følger hver andre suksessivt. Spørsmålet er vel om dette er riktig, fordi slik karakteren av innholdet i skålene er, så ser det ut til at de kan overlappe hverandre på den måten at de plagene som faller under den første skålen følger menneskene gjennom hele perioden.
Som det kommer fram av teksten, så tømmes den første skålen ut over jorden med alvorlige følger for de som har tatt dyrets merke. Dette er de som ikke tok imot advarslene som ble gitt i henholdsvis Åpenbaringen 14,6-11 og 18,1-4. Gang etter gang har Gud gitt menneskene en ny mulighet til å slutte med opprøret sitt og vende om til Ham. Gud ønsker ikke at noe menneske skal gå fortapt (Jeremia 29,11), men som vi ser opp gjennom historien så kommer det til et punkt da Gud ikke kan la det fortsette lenger. Til Abraham sa Gud at hans etterfølgere ville bli slaver i et fremmed land, og at de skulle få lov til å vende tilbake til Kanaan, men ikke før visse betingelser var oppfylt. Amorittene som bodde i Kanaan var avgudsdyrkere, men Gud ville la dem få tid til enten å omvende seg, eller la ondskapen bli fullstendig (1 Mosebok 15,16). Slik er det også i vår tid. Verdens ondskap må bli fullstendig, og når vi kommer til de sju siste plagene under basunene og skålene har vi passert dette punktet, og Guds straffedommer begynner å falle over jorden.
Den første skålen er en parallell til den sjette plagen som rammet Egypt, (2 Mosebok 9,8-12).
Den andre skål, Åpenbaringen 16,3
Så tømte den andre engelen sin skål ut på havet, og det ble til blod som av en død mann. Og hver levende skapning i havet døde.
Her kjenner vi igjen den første plagen som rammet Egypt, (2 Mosebok 7,14-25). Det betyr ikke at vannet blir til blod i bokstavelig forstand, men noe skjer i havene som forårsaker en total utryddelse av alt liv. Så kan vi alltids spørre oss om det er en bokstavelig fortolkning vi skal bruke, eller om vi må lese dette i overført betydning. Enkelte legger føringer for at dette kan dreie seg om et kollaps i internasjonal handel all den tid havet er en slags motorvei for varetransport mellom landene. Jeg tror imidlertid at vi må se på en bokstavelig tolkning av dette verset, fordi det står at hver levende skapning i havet døde, så kan det ikke på noen måte være menneskene det er snakk om i dette verset, fordi menneskene vil leve og se Jesu gjenkomst. Ordet skapning er oversatt fra det greske ordet psykjê som oversettes til blant annet ethvert levende vesen, og i Åpenbaringen 8,9 er dette ordet brukt om skapningene i havet.
Den tredje skål; Åpenbaringen 16,4-7
Så tømte den tredje engelen sin skål ut på elvene og vannkildene, og de ble til blod. Og jeg hørte engelen for vannene si: Du er rettferdig, Herre, Du som er og som var og som skal være, for Du har dømt alt dette. For de har utøst hellige og profeters blod, og Du har gitt dem blod å drikke, for det er hva de fortjener. Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Du Allmektige, sanne og rettferdige er Dine dommer.
Nok en gang ser vi den første plagen som rammet Egypt. Vannet blir til blod, men spørsmålet er fortsatt om det skal tolkes bokstavelig eller om vannet blir ødelagt på en annen måte. Mange vil sette likhetstegn mellom den tredje basun og den tredje skål, noe jeg ikke er enig med dem i. Jeg tror at den tredje basunen, som blåses før beseglingen, viser oss de falske læresetningene som Satan gjennom historien har plantet inn i kirken, som han nå bruker med all styrke fordi han vet at tiden er kort, veldig kort. Resultatet vil bli at mange også i endetiden også vil gå fortapt, før beseglingen. Her, under den tredje skål befinner vi oss i tiden etter beseglingen og nådedøren er lukket, og Guds plager faller over de ugudelige, de som blant annet ikke tok notis av den tredje basuns budskap.
Går vi inn i teksten ser vi at engelen for vannene si at Herren er rettferdig fordi Han gir dem igjen det de har gitt Guds hellige gjennom hele historien. De dommene som blir kalt rettferdige er de plagene som rammer de ugudelige.
Den fjerde skål, Åpenbaringen 16,8-9
Så tømte den fjerde engelen sin skål ut på solen, og det ble gitt den makt til å svi menneskene med ild. Og menneskene ble svidd med stor hete, og de spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke slik at de gav Ham ære.
På gresk tømmes de tre første skålene eis, mens de siste fire tømmes ut epi. Det en klar forskjell mellom disse preposisjonene. Eis betyr til eller inn, mens betydningen av epi er over eller på. Vi kan da forstå den fjerde skålen slik at den tømmes ut over eller ut på solen.
Disse to preposisjonene blir forklart på denne måten (Strong´s) G1519 eis, en primitiv preposisjon; til eller inn (indikerer punktet nådd eller angitt), sted, tid eller (figurativt) … … Brukes ofte i komposisjon med samme generelle import, men bare med verb (etc.) som uttrykker bevegelse (bokstavelig eller figurativ). G1909 epi, en primitiv preposisjon som betyr overlappende (av tid, sted, orden osv.) i relasjon til distribusjon [i genitivs form som i dette verset], over eller på (bokstavelig eller figurativ).
Den niende plagen forårsaket mørke over hele landet Egypt, (2 Mosebok 10,21-29). Under den fjerde basun og her i den fjerde skål, blir også himmellegemene rammet, basunen forårsaket mørke, mens her blir menneskene svidd av solens ild.
De omvendte seg ikke. Siden nådedøren er lukket kan de ugudelige ikke lenger omvende seg fra sine synder, men de vil fortsette på sin ugudelige vei til fortapelsen. Om de ikke vil eller ikke kan innse sine synder er uvesentlig, og de øker sin syndeskyld ved fortsatt å legge skylden for all elendighet på Gud.
Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig! Åp 22,11
Den femte skål; Åpenbaringen 16,10-11
Så tømte den femte engelen sin skål ut på dyrets trone, og hans rike ble fullt av mørke. Og de bet seg i tungen på grunn av smerten. De spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine, men de omvendte seg ikke fra gjerningene sine.
Dyrets trone er åpenbart dyrets hovedkvarter, og representerer pavemakten som en religiøs-politisk verdensmakt og dens dominans over all verdens folk. Dyret anser at hele verden er hans rike, noe den jo også er, med unntak av Guds trofaste rest. Det er derfor grunn til å tro at hele verden, med unntak av denne lille underlige gruppen som heller vil følge Gud enn mennesker, blir innhyllet i mørke. Dette vil være et åndelig mørke – en åndelig natt. Den femte skål er den siste plagen som faller over en verden hvor alle mennesker lider på en eller annen måte. De ugudelige lider under de sju siste plagene, mens Guds trofaste rest lider under den største forfølgelsen som noe menneske har gjennomlevd, iscenesatt av de gudløse som plagene rammer med full kraft.
Selv om vi også her har mørke som det også var under den fjerde basun, så ser vi at jordens folk spotter Gud. Dette på grunn av sår og smerte. Her ser vi klare likhetstrekk både med den fjerde basun (mørke) og til den femte basun (smerter), hvor menneskene blir påført store plager av gresshoppene. Da gresshoppene i 9,3 er djevelens engler, tror jeg at vi må tolke mørket her i Åpenbaringen 16,10 som at Guds nærvær gjennom DHÅ nå er totalt fraværende på jorden.
Som i vers 9 så fortsetter de ugudelige menneskene sin blasfemiske framferd på grunn av sitt perverse hat mot Gud og hans spesielle folk.
Den sjette skål, Åpenbaringen 16,12-16
Så tømte den sjette engelen sin skål ut på den store elven Eufrat, og vannet i den tørket opp, slik at veien for kongene fra øst kunne ryddes. Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn. For de er demoners ånder som gjør tegn, de går ut til kongene på jorden og til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke går naken og de ser hans skam. Han samlet dem sammen på stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.
Den sjette skålen er den aller siste forberedelsen for Jesu gjenkomst. Han er nå underveis til jorden for å forløse sitt trofaste folk, men før Han blir synlig i himmelens skyer vil Hans trofaste folk fortsatt lide under trusselen om død og ødeleggelse, men de er beseglet med den levende Guds segl og er således utenfor rekkevidde av djevelens ødeleggelse.
Nok en gang så treffer vi på Eufrat, men også her ligger det en annen betydning i ordet enn den åpenbare. Elven ble, som nevnt i kapittel 9, sett på som et symbolsk bånd på de onde kreftene. Vi står foran den endelige avslutningen av den åndelige kampen som har vært utkjempet siden Adam og Eva falt i synd i Edens hage. Eufrat har imidlertid blitt forklart på mange måter.
En forklaring er at Eufrat representerer det Ottomanske riket (Tyrkia) og at tørken betyr at dette riket går i oppløsning over tid for så å åpne veien for kongene fra øst. Hvilke nasjoner det er snakk om vites ikke, men som vanlig så er det mange forskjellige meninger om hvem kongene fra øst er, og både Tyrkia, Russland så vel som Kina er nevnt som kandidater til denne tittelen. Det hele virker å være bestemt ut fra samtiden til de forskjellige som tolker disse versene, og hvilke nasjoner de velger å plassere inn i historien, og da kan jo hvilket som helst rike kvalifisere til tittelen kongene fra øst.
En annen forklaring er at Eufrat representerer folkene som det mystiske Babylon har makt over. Når Eufrat tørker opp ligger det i dette at folkene trekker sin støtte til Babylon tilbake.
En tredje forklaring finner vi i den medo-persiske kongen Kyros´ erobring av Babylon som et bilde på en endetidsbegivenhet. Kyros ledet vannet i Eufrat vekk fra byen, og den delen av Eufrat som rant gjennom byen Babylon tørket mer eller mindre bokstavelig inn. Når Jesus kommer tilbake, er det det åndelige Eufrat – de onde kreftene – som tørker bort.
Men, hva er riktig? Hva er det Bibelen selv sier?
Ordet som er oversatt med fra øst er anatolēs (an-at-ol-ay’) betyr bokstavelig fra oppgangen (som i solens oppgang), se også Åpenbaringen 7,2 hvor det står: Da så jeg en annen engel stige opp fra øst* … … og Bibelen Guds Ord legger til som en forklaring: <* solens oppgang.>
Et annet veldig viktig poeng vi bør ta med i dette er den symbolikken som ligger i og rundt kong Kyros, og om han sier Gud følgende: Min hyrde (Jesaja 44,28) og Herrens salvede (Jesaja 45,1). Det var Kyros som erobret Babylon så Guds folk til slutt kunne reise hjem igjen til en ny og bedre framtid i det landet som var blitt lovet dem gjennom Abraham, Isak og Jakob slik at de kunne begynne gjenoppbyggingen av Jerusalem og tempelet. Vi venter jo også på å reise hjem til himmelens land hvor en ny og bedre framtid venter oss.
Måten Kyros inntok Babylon på er også meget tankevekkende sett gjennom Åpenbaringen 16,12 med det faktum i tankene at den endelige oppløsningen på den store konflikten mellom Jesus og Satan nettopp er den at det er Jesus som vinner og fører sitt folk hjem til det lovede landet. Profetien i vers 12 er slik at før kongene fra øst skal kunne komme, må Eufrat tørke opp! Da Kyros, som er bilde på kongene fra øst, erobret Babylon, tørrla han først store deler av Eufrat slik at hans soldater kunne komme inn i den uinntagelige byen, for så å sende jødefolket hjem til sitt eget land.
Vi kan ikke forlate Harmageddon før vi også har dratt en parallell til Daniel kapittel 11 og kongen i nord og kongen i syd. Elven Eufrat har vi forklart som et symbolsk bånd på de onde kreftene, et bånd som holder Guds folk i et slags fangenskap. Merismen i kapittel 11 betinger at disse to kongene, som tilsynelatende ser ut som fiender som først kjemper en virkelig krig som etter hvert går over til å bli en åndelig krig, allierer seg i sin kamp mot Guds trofaste rest i endetiden ved at kongen i nord beseirer kongen i sør. Før de to kongene nord og sør forener seg har alle religioner blitt forenet i kongen i nord, og de politiske maktene – som er en sekulær allianse som representerer ateisme, filosofi, evolusjon, sekularisme, humanisme, eksistensialisme osv. og som er forenet i kongen i sør.
Vi bør også se på når profetien sier at disse kongene fra øst skal komme. Versene 12 – 16 i Åpenbaringen 16 utgjør den sjette skålen, og vi ser da at det er på denne tiden som Kristus kommer tilbake. Ifølge Esekiel 43,2 så kommer Jesus fra øst når han kommer tilbake til jorden: Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som lyden av mange vann. Og jorden skinte av Hans herlighet.
Det bør ikke herske tvil om hvem Israels Guds herlighet er. Israels Guds herlighet er Kristus. Kongene fra øst blir da et bilde på Kristus og de himmelske englene som følger ham.
Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn. Åpenbaringen 16,13
Vers 13 snakker om tre urene ånder, dragen, dyret og den falske profet. Dragen og dyret er størrelser vi er godt kjent med, disse to er djevelen og den romersk katolske kirke. Den falske profeten har vi derimot ikke sett så mye til, men jeg tror at vi ut fra konteksten kan se at den falske profeten representerer et religiøst system. Når vi vet at dyret her i 16,13 kaller seg selv for mor til skjøgene kan vi trygt dra den slutning at den falske profeten har sine røtter hos dyret. Vi snakker derfor om den falne protestantiske kirken.
Her er det altså tre religiøse størrelser som forkynner et budskap. Vi vet at djevelen ikke forkynner i ordets virkelige forstand, men er den som står bak og gir kraft og makt til de agentene han bruker. Det er derfor all grunn til å tro at dragen her representerer seg selv. Denne konstellasjonen, dragen, dyret og den falske profet, er den uhellige treenighet, og Satans kopi av den treenige Gud, Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud den hellige Ånd. Ser vi på den utviklingen som har skjedd de siste tiårene så ser vi at det sper seg et nytt fenomen fra USA som får innpass i kirker over hele verden. Det er en moderne form for spiritisme som vi kan finne i snart alle kristne kirkesamfunn, og spesielt de karismatiske.
Som nevnt tidligere så tror ikke jeg det finnes et eneste overflødig ord i Bibelen. Jeg mener derfor at det er en helt spesiell grunn til at frosker har blitt brukt i forbindelse med de tre urene åndene. Når disse froskene kommer ut av munnen til de tre urene åndene har dette også med lære og forkynnelse å gjøre, og disse har i lange tider forkynt et annet og falskt evangelium. Ser vi på teksten i Åpenbaringen 16,13 blir disse urene åndene sammenlignet med frosker. At frosker er brukt som illustrasjon er nok ingen tilfeldighet. For å sette det i sin rette sammenheng, la oss se på dette fenomenet frosker:
- Alle frosker er giftige, noen er mer giftige mens andre er mindre giftige. Dette ser ut til å henge sammen med utseende til frosken, jo vakrere den er, jo giftigere er den. Den giftigste frosken vi kjenner til, beskrives også som den vakreste, og heter Phyllobater bicolor, og den er så giftig at 0,0001 gram av dens gift er nok til å drepe et menneske. En annen fasinerende ting, som vi også bør tenke over, er at froskene alltid fanger sine bytter med munnen! Vi har altså med en lære og doktriner som er giftig. Læren som disse tre, dragen, dyret og den falske profeten står bak er med andre ord dødelig.
Forskjellige overnaturlige manifestasjoner vil utgjøre de midlene som Satan, gjennom sine agenter, vil bruke til å forføre de trofaste i endetiden. Kongene på jorden er politiske makter som vil forene seg med den uhellige treenighet, dragen, dyret og den falske profet, i et forsøk på å tilintetgjøre Guds folk. Denne universelle religiøs-politiske union har ambisjoner om å styre hele verden, og er et resultat av oppløsningen av krigen mellom kongen i nord og kongen i sør i Daniel 11. Denne krigen forener til slutt de religiøse som er forenet i kongen i nord, og de politiske maktene – som er en sekulær allianse som representerer ateisme, filosofi, evolusjon, sekularisme, humanisme, eksistensialisme osv. og som er forenet i kongen i sør. På den måten vil det kun være to parter i endetiden, Guds trofaste rest og kongen i nord. Den religiøse pådriveren er og vil være dyret fra havet, eller pavemakten, og den politiske pådriveren vil være dyret som steg opp fra jorden i Åpenbaringen 13,11, som er USA. Det disse tre urene åndene nå prøver på er et siste forsøk på å få Guds trofaste rest til å falle fra troen. Dette er det som kalles den største trengselen som har vært i menneskenes historie, og nå vil også dødsdekretet for de som ikke holder søndagen som helligdag iverksettes. Guds trofaste lille rest har blitt beseglet med den levende Guds segl, men allikevel vil de være i konstant bønn om utfrielse fra en verden som har gått helt av hengslene i sitt raseri mot denne lille underlige gruppen som ikke vil underkaste seg menneskers lover.
Harmageddon (vers 16) er den plassen det siste store slaget mellom Kristus og Satan finner sted. Det som er viktig er hvor Harmageddon ligger eller hva Harmageddon er. Harmageddon har blitt forklart på mange måter, og den vanligste forklaringen er at det er en fysisk lokasjon i dagens Israel hvor den siste store krigen skal utkjempes. Men finnes det et sted eller en plass som heter Harmageddon, og er denne plassen stor nok til å ta imot to armeer, hvor den ene er på 200 millioner soldater?
Han i vers 16 viser direkte tilbake til dragen i vers 13. Et annet interessant ord i dette verset er stedet. Det greske ordet for stedet er to´pos. Dette ordet oversettes med sted, plass, strøk, område, land; anledning og mulighet. Om vi velger å oversette med en geografisk beliggenhet, er det mest trolig at det siktes til Megiddo-dalen eller Jisreeldalen, eller Esdraelon-sletten som strekker seg fra Karmelhøydenene og Karmelfjellet i vest og til Jordandalen i øst. Dette var Israels største slagmark fra gammel av, og stedet hvor briter og tyrkere møttes i et stort slag under den 1. verdenskrig. Dette er den bokstavelige oversettelsen, men ordet kan også forstås i en overført betydning, anledning eller mulighet, og da i form av å sette opp et tankesett. Vi har da en situasjon hvor de ugudelige etter hvert setter opp et tankesett som går ut på å gi Guds trofaste folk skylden for all elendighet som rammer dem gjennom disse plagene, fordi de ser at plagene ikke rammer Guds trofaste rest, og derfor vil de prøve å drepe dem. Det er godt Bibelen selv gir oss trøst: Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, deg nærmer det seg ikke. Du skal bare se på med dine øyne, og se de ugudeliges lønn. Du har gjort Herren, Han som er min tilflukt, ja, Den Høyeste, til din bolig.Salme 91,7-9
Harmageddon har blitt forklart på mange måter, men vi må alle ta inn over oss at kampen mellom Kristus og Satan er en kamp som foregår på det åndelige plan, og at dette alltid må ligge som bakteppe for forståelsen av Bibelen. Spørsmålet er: Hvem skal få din tilbedelse?
Så langt vi vet finnes det ikke et geografisk sted som har blitt kalt Harmageddon. Vi må derfor finne ut av hva betydningen av ordet er.
For det første er det viktig å forstå at ordet Harmageddon er sammensatt av to hebraiske ord, har som betyr fjell, og mo´ed (mageddón) som i det gamle testamente blir brukt for å beskrive en menighet eller en forsamling. Symbolikken her blir da fjell, som er stedet der Gud har åpenbart seg gjennom historien, og menighet eller forsamling, som beskriver Guds folk. Vi kan da lese det slik at de tre urene åndene samler verdens folk på forsamlingens berg. I Jesaja 14,13 hvor Har-mo`ed har blitt oversatt til nettopp forsamlingens berg, henspiller dette på Salomos tempel som på Salomos tid lå nord for det gamle Jerusalem. Det har alltid vært Satans ønske og mål helt siden han ble kastet ut fra himmelen å ta Guds plass.
For det andre så må vi se på den andre delen av Harmageddon – <Mageddon>, som det er to forskjellige forklaringer på. Den første forklaringen er at <Mageddon> skriver seg fra stedet Meggido i blant annet 1 Kongebok 9,15 og Sakarja 12,11. Den andre forklaringen er at Mageddon (se over), er utledet av det hebraiske ordet mo´ed som gjennom hele det gamle testamente blir brukt for å beskrive når menigheten skulle holde en fastsatt fest eller sammenkomst.
Det første alternativet plasserer Harmageddon som et geografisk sted – Mageddon, og det andre alternativet antyder en sammenheng med den store konflikten mellom Jesus og Satan. Ettersom det er denne konflikten som er bakteppet for mesteparten av Bibelen, og det at symbolikken i bruken av ordet peker på fjell, som er det stedet der Gud har åpenbart seg gjennom alle tider, tror jeg at vi bør anse det andre alternativet som den riktige forklaringen.
I Jesaja 14,13 hvor Har-mo`ed har blitt oversatt til forsamlingens berg henspiller det som sagt på Salomos tempel som på Salomos tid lå nord for det gamle Jerusalem. Joel 3,7 kaller stedet for Josjafats dal: … da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned til Josjafats* dal. Der skal Jeg holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt land, (folkeslagene her er hedningefolkene). * Den engelske New International Version 1984 legget til: <Josafat>betyr <Herren dømmer>.
Vi kan da lese det slik at de tre urene åndene samler verdens folk på forsamlingens berg, for å ta Guds plass. Det ser kanskje ut til å være en motsetning her, men forklaringen er at Bibelen her beskriver en typologi. Josjafats dal var det stedet der Gud grep inn og stred for sitt folk. Jerusalem er et bilde på Guds folk. Så det Bibelen forteller oss her er at Gud vil gripe inn og stride for sitt folk på nytt.
Men hva har dette med kongene fra øst å gjøre?
Nå har vi et bakteppe, og da er det lettere å fange tråden. Nordvest i Josjafats dal (Jisreeldalen), eller Megiddo-dalen som den også kalles, ligger det et fjell som heter Karmel. Det var her på Karmel at Elia satte folket på valg. Hvem vil dere tjene, Herren Gud eller Ba´al? Josjafats dal, Megiddo-dalen og Harmageddon beskriver det samme, det er det samme stedet, og vi kan kalle det for valgets dal, nettopp fordi vi alle må foreta et valg, vi må alle velge hvem vi vil følge, Gud eller Satan.
Kampen mellom Jesus og Satan går i korthet ut på hvem som skal få din tilbedelse. Denne kampen foregår på en plass som Bibelen kaller Harmageddon, som i virkeligheten befinner seg inne i ditt og mitt sinn. Denne kampen vil intensiveres også etter at nådedøren er lukket og Guds rest blir beseglet, for fortsatt er ikke prøvelsene for Guds folk over. Denne kampen vil fortsette helt til vi ser Frelseren komme på himmelens skyer for å forløse sin brud.
Den sjuende skål, Åpenbaringen 16,17-21
Så tømte den sjuende engelen sin skål ut i luften, og en høy røst kom ut fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: Det er skjedd! Og det kom røster og torden og lyn. Og det kom et stort jordskjelv, et så kraftig og stort jordskjelv som det aldri hadde vært siden det kom mennesker på jorden. Og den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og den store Babylon ble husket hos Gud, slik at hun ble gitt begeret med Hans harmes vredesvin. Så ble hver øy borte, og fjellene ble ikke funnet. Og store hagl falt ned fra himmelen på menneskene, hvert hagl veide omtrent en talent. Menneskene spottet Gud på grunn av plagen av haglene, for denne plagen var veldig stor.
Når den sjuende skålen tømmes ut over himmelen betyr det at denne hendelsen er universell. En høy røst viser til Guds stemme, (Åpenbaringen 1,10). Fra tempelet i himmelen, fra tronen konstaterer at dette er en offisiell proklamasjon fra universets Hersker.
Det er skjedd. Vi finner det samme uttrykket etter at jorden har blitt gjenskapt, (Åpenbaringen 21,6). Denne uttalelsen avslutter tiden for Guds folks prøvelser, og Kristus forløser de hellige.
Da Gud viste seg på Sinai var det alltid i følge med lyn og torden. Jordskjelv, torden og lyn er alle tegn på den allmektige Guds fryktinngytende makt og hans majestet, (se også Åpenbaringen 4,5; 8,5).
Et stort jordskjelv. Bokstavelig jordskjelv se vers 20, billedlig jordskjelv se vers 19. Et bokstavelig jordskjelv vil ødelegge byer og legge dem i ruiner, og vil flytte øyer og fjell. Det som ødelegger den store Babylon er et billedlig jordskjelv.
Den store byen er den store Babylon, og er altså en union bestående av de tre urene ånder som utgjør den uhellige treenighet – Satan, pavemakten, den falne protestantiske kirke som har tatt opp i seg moderne spiritisme. Grunnet Guds røst, en høy røst, som forårsaker det åndelige jordskjelvet så faller nå denne maktkonstellasjon nå fra hverandre. Samholdet blir borte og de jordiske maktene mister evnen til å utføre sin makt, både sammen og hver for seg.
Byen og byer er tilsynelatende samme ord, men har forskjellig betydninger. Byen viser til senteret for den falne koalisjonen – kongen i nord og kongen i sør. Byer i ubestemt form flertall viser til politiske organisasjoner i form av verdens nasjoners konger. Det er altså snakk om den samme konstellasjonen som vi så i vers 14. Folkeslagenes byer falt betyr at de politiske myndighetene, som har spilt på lag med den store Babylon, lider samme skjebne som sine allierte, og det samarbeidet de hadde med den store Babylon opphører, (se Åpenbaringen 17,16).