Innledning
I hovedsak kan vi si det slik at hendelsene i de sju segl, sju basuner og sju skåler kommer som et resultat av at jorden ligger under ødeleggerens herredømme. Det som må ligge til grunn for forståelsen og tolkningen også av segl, basuner og skåler er konflikten mellom Jesus Kristus og Satan, en konflikt som startet i himmelen, og som ble flyttet til jorden da Satan og hans onde engler ble kastet ut av himmelen, og som vil fortsette her på jorden inntil Kristus kommer tilbake. Denne konflikten har to sider og løper parallelt i hele kirkens historie, og kommer til syne på følgende måte. Når Gud gjør noe for sitt folk, så er Satan umiddelbart på pletten med sine mottiltak, noe som vi tydelig vil se her under de sju segl.
Der brevene forteller om kirkens religiøse historie, forteller seglene om kirkens politiske historie. Mange vil ha det til at seglene følger de samme tidsrammene som brevene, men det mener jeg blir feil, og en slik fortolkning ikke er koherent med tanke på hva tekstene impliserer. En annen ting som taler imot en slik tanke er at brevene sendes til sju menigheter, det er altså en uniform struktur som ligger bak brevene. Det er med andre ord ingen forskjell på menighetene i den forstand, og de følger hverandre i en lineær historie. Seglene derimot, forteller en annen type historie, og ser vi på strukturen bak seglene så finner vi at de skiller seg fra hver andre. Det er ikke en ensartet, uniform struktur bak seglene slik som det er bak brevene, og vi kan dele seglene i tre grupper. Det vil bli synlig når vi ser på hva de viser oss.
Forskjellen mellom brevene og seglene er så stor at de ikke kan sammenlignes. Hvis vi går til Åpenbaringen 1,11 ser vi at Jesus ber Johanns om å skrive de sju brevene som et slags memorandum: «… Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste, og: Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea». Når budskapene dikteres så ser det ut til at det er en engel som på vegne av Jesus gir Johannes det han skal skrive, slik som i Åpenbaringen 2,1 hvor det står «… Dette sier Han som holder de sju stjernene i Sin høyre hånd …». Alle brevene begynner med dette sier og så følger en beskrivelse av Kristus. Seglene derimot, kommer til Johannes som et syn, og det er en engel som forklarer ham hva dette dreier seg om, og vi har dette mønsteret for alle seglene: «… kom og se …».
Når det gjelder seglene så finnes det mange forskjellige fortolkinger. Noen av dem er tatt helt ut av sammenhengen, andre ligger tett opp til en sunn bibelsk fortolkning, mens andre igjen går på kompromiss med seg selv. Vi har et eksempel på en slik fortolkning hvor man sier at rytteren på den hvite hesten representerer utbredelsen av evangeliet, altså en billedlig fortolkning av teksten, mens de tre neste seglene fortolkes bokstavelig slik at det er fysisk krig, sult, pest og død disse rytterne bringer med seg. Denne tolkningen har fått stor oppmerksomhet sannsynligvis fordi de som står bak denne er vel kjente innenfor adventbevegelsen. Men når man bruker to forskjellige fortolkningsprinsipper på samme profeti er det ikke en koherent fortolkning.
En interessant observasjon vi kan gjøre er at Johannes bruker to vers for å beskrive det første segl, to vers for å beskrive det andre segl, to vers for å beskrive det tredje segl, to vers for å beskrive det fjerde segl. Så bruker han tre vers for å beskrive det femte segl, og han bruker hele seks vers for å beskrive det sjette segl. Dette er neppe noen tilfeldighet, for jeg tror det ligger en årsak bak det, og dette bekrefter min påstand om at seglene kan deles i tre grupper på hhv. fire segl, et segl og to segl. Det er også brukt hele seks vers for å beskrive det sjuende segl, som viser seg å inneholde de sju basunene. Det er ikke slik at jeg deler inn seglene etter antall vers. Nei, det er innholdet i seglene som er avgjørende for denne inndelingen.
Jeg tror grunnen til dette er at det er gjort slik for at Guds folk, etter hvert som vi nærmer oss endetiden, skal kunne kjenne igjen de tegnene som skal bli gitt under det sjette seglet, slik at Guds folk kan gjøre sine forberedelser slik William Miller og Millerittene gjorde i første del av 1800-tallet. Dette kan vi i dag se tilbake på som oppfylte profetier som plasserer oss godt innenfor den tidsrammen som kan kalles endetiden i utvidet forstand.
Vi må alltid huske på at hver gang Gud gjør noe for sitt folk, så er fienden der med en gang for å ødelegge dette. Uansett hva Gud gjør så kommer djevelen opp med sine mottiltak. Et eksempel er Reformasjonen. Da Gud reiste opp Luther for å reformere (den katolske) kirken og bringe den tilbake til det originale (se Åpenbaringen 3,3), så startet djevelen med en gang å ødelegge for Luther. Kirken ville ikke på noen måte omvende seg, i stedet ble det et brudd, og den protestantiske kirken vokste fram. Men det var ikke alt. Satan var redd for at reformasjonen skulle avsløre ham totalt, og begynte sitt renkespill innenfor den protestantiske kirke. Og allerede mens Luther levde kom den første oppdelingen av den reformerte kirke. I dag har den protestantiske kirken blitt fragmentert, og vi har om lag 50 000 kirkesamfunn som har sitt utspring i reformasjonen som startet med Luther i 1517.
Spørsmålet er et rungende hvorfor.
Svaret er ganske enkelt at jo mer forvirring Satan klarer å skape, dess bedre er det for hans mål, som er å ødelegge Guds trofaste folk, og aller helst utslette dem fra jordens overflate, fordi Guds rest i endetiden vil med sine liv vise veien til Gud og avsløre Satan som den store bedrageren, og den falne kirken som hans håndlangere.
Det første segl, Åpenbaringen 6,1-2, En hvit hest.
Nøkkelord.
Hvit: Den hvite fargen representerer renhet, se Salme 51,9 og Jesaja 1,18.
Bue: Symboliserer seier i kamp mot ondskap.
Krone: Kongeverdighet, og når det er Kristus eller de frelste som bærer kronen betyr det også seier.
Drog seirende ut for å seire: Det ligger vel implisitt i uttrykket hva det er snakk om. Betydningen er at evangeliet vil gå sin seiersgang over verden til tross for massiv motstand.
Det verbet som på norsk er oversatt med seirende er bøyd i presens partisipp aktiv, dvs. at rytteren på den hvite hesten, som er seirende, utfører en stadig pågående handling, noe som ikke er avsluttet. Denne bøyningsformen, presens partisipp aktiv, finner vi mange steder i Bibelen, og viser alltid til en handling som er stadig pågående.
Rytteren på den hvite hesten representerer derfor utbredelsen av evangeliet. Utbredelsen, eller forkynnelsen, av evangeliet stoppet ikke i det andre århundret, den har pågått hele tiden siden apostlenes dager, riktignok med vekslende intensitet, og pågår fortsatt, og vil fortsette helt til Kristus kommer igjen. Det er det bøyningsformen av verbet, presens partisipp aktiv, forteller oss. Det kan også tolkes slik at det er Jesus Kristus som fortsetter å bevege seg i triumf gjennom sin menighet under kvalene som skal komme, og som går seirende gjennom trengsler for til slutt å vinne en endelig seier over den onde.
De fleste legger føringer for at den hvite hesten dekker samme tidsrom som brevet til Efesos. Men det første seglet viser oss utbredelsen av evangeliet, og det stoppet ikke i år 155 e.Kr. Det pågår fortsatt og vil pågå helt til Jesus kommer tilbake. Det er nødvendig å legge den kosmiske konflikt som bakteppe for å forstå profetiene, og denne konflikten er mellom det gode og det onde, mellom Jesus Kristus og Satan. Og vi ser det gjennom hele Bibelen at hver gang Gud gjør noe for sitt folk, det være seg Abrahams kjødelige etterkommere eller hans åndelige etterkommere så er Satan på pletten for å ødelegge det Gud gjør for sill folk. Det første seglet dekker perioden fra år 31, eventuelt 34, og helt til Jesu gjenkomst.
Det andre segl, Åpenbaringen 6,3-4; En flammende rød hest.
Nøkkelord.
Rød: Den røde fargen representerer blod, synd, fordervelse, ødeleggelse, forfølgelse og krig, se Jesaja 1,18 og Nahum 2,4.
Folket skulle drepe hverandre: Dette er en konsekvens, og et resultat, av at evangeliet blir forkynt at folket skal drepe hverandre. Dette ble mer synlig etter at Stefanus ble steinet i år 34.
Når Gud bringer de gode nyhetene ut til verden vil djevelen møte dette på forskjellige måter. Det første mottiltaket finner vi her under det andre seglet. Fargen på hesten er flammende rød, og rød settes i forbindelse med blod, synd, fordervelse, ødeleggelse, forfølgelse og krig, som nevnt over.
Når den flammende røde hesten rir ut forsvinner freden fra Guds menighet. Det andre seglet inneholder derfor forfølgelse, og død for Guds folk.
Allerede urmenigheten ble utsatt for forfølgelse, og alle apostlene, bortsett fra Johannes, ble drept. Forfølgelsene varierte i intensitet, og kulminerte med den store forfølgelsen i årene 303 – 313, før keiser Konstantin gjorde kristendommen til en av statsreligionene i Romerriket. Djevelen prøver så godt han kan å utrydde Guds trofaste folk ved å forfølge og drepe dem, men martyrenes blod blir til såkorn, og kristendommen får bare flere og flere tilhengere, og den spres etter hvert til stadig nye områder fordi de må flykte fra forfølgerne.
Det første tiltaket djevelen setter i verk er altså å førfølge og drepe de kristne, for å utrydde Guds folk fullstendig. Intensiteten på forfølgelsene varierte under denne perioden, og det ble sagt til menigheten i Smyrna at de skulle lide under en spesiell hard forfølgelse gjennom 10 år (10 profetiske dager) hvor mange tusen kristne skulle drepes. Disse ti årene avslutter det andre seglet.
Den flammende røde hesten symboliserer som nevnt stridigheter og krig. Det er lett å avfeie stridigheter og kriger som et endetidstegn, da det «alltid» har vært utkjempet kriger på jorden. Det skal visst nok bare ha vært mindre enn 300 år det ikke har vært registrert noen form for krig på jorden. Like fullt er det oftere kriger og rykter om krig i våre dager. Det er sagt at det pågikk mer enn 80 væpnede konflikter i verden i 2020. Krigene er også blitt mer brutale og ødeleggende de siste hundre årene, og det er vel nok å vise til august 1945 og byene Hiroshima og Nagasaki som begge ble utslettet av hver sin atombombe, henholdsvis «Little boy» og «Fat man», og man regner med at 260 000 mennesker ble drept av disse to bombene. Men det mest iøynefallende ved denne hesten er at den er «flammende rød», noe som har en klar forbindelse med Åpenbaringen 12,3 og Åpenbaringen 17,3. Det andre segl dekker perioden 31 til 313.
Det tredje segl, Åpenbaringen 6,5-6, en svart hest.
De fleste tolker denne teksten slik at det er fysisk hungersnød, og at det er knapphet på mat. Men spørsmålet er jo hva bakteppet for disse profetiene virkelig er.
Nøkkelord.
Svart: Den svarte fargen representerer moralsk mørke, synd og forfall, se Apostlenes gjerninger 26,18 og Johannes 12,35.
Skålvekt: En skålvekt var en vanlig vekt som ble brukt ved kjøp og salg, og ordet som er oversett bokstavelig med «skålvekt» er på gresk «zugos» (uttales dzoo-gos’) (G2218). Det er imidlertid flere mulige oversettelser av ordet, bl.a. åk – som er en form for skålvekt – og i billedlig bruk oversettes det med trelldom (under en lov eller forpliktelse). Sett i relasjon til den kosmiske konflikten passer nok trelldom eller åk mye bedre enn en vekt.
Hvete og bygg: Dette var basisproduktene for en familie, og en liter hvete eller tre liter bygg var en dagsrasjon for en liten familie. Av hvete og bygg kunne de bake det daglige brød.
Olje og vin: Dette ble ikke regnet blant basisproduktene. Oljen blir sett på som et bilde på Den hellige ånd, noe som kommer fram av tolkningen av lignelsen om de ti jomfruene i Matteus 25. Den er brukt til å salve konger og prester. I Johannes 15,1 sier Jesus at han er det sanne vintreet, og at vi ikke kan bære god frukt uten at vi er i Kristus.
En denar: Var det samme som en hel dagslønn.
Vi ser at det som rammes under det tredje segl er basisproduktene, og dette tolkes som sagt vanligvis dithen, at det er en sultkatastrofe som rammer verden på grunn av mangel på mat. Men, det som er påfallende er at det bare er basisproduktene som rammes, og øvrige produkter så som olje og vin, som ikke er basisprodukter, skulle ikke skades.
Da det ikke nyttet å utrydde de kristne endrer djevelen taktikk, og nå setter han inn sitt andre tiltak mot utbredelsen av Guds rene sannhet. I stedet for å forfølge og drepe, infiltrerer han nå kirken, og bruker keiser Konstantin som medium til å gjøre kristendommen til statsreligion i Romerriket. I hovedsak så stopper nå forfølgelsene opp men bare midlertidig, for i stedet for disse forfølgelsene så starter nå for alvor forfallet i kirken ved at det innføres hedenske doktriner og menneskelige tradisjoner for å ødelegge den sanne gudstilbedelsen, noe den svarte fargen symboliserer. Disse ubibelske tradisjonene som kommer inn i kirken legger seg som et tykt svart slør eller teppe over sannheten, og gjør det vanskelig for søkende mennesker å finne Guds sannhet. Dette henger også sammen med at Bibelen ikke var for vanlige folk.
Her i Åpenbaringen 6,5-6 er det utvilsomt en form for sult det er snakk om, men det er sult etter det åndelige. Guds ord i form av forkynnelse og Bibel er basisproduktene i det kristne livet. Dette betyr at det etter hvert ble vanskelig å finne Guds ord rent og uforfalsket, slik at man ble tvunget til å akseptere, eller gjøre ting, i strid med Guds rene lære, (se vers 5). Mange søkende fikk derfor ikke tak i basisproduktene som profetien sier, og «sultet i hjel». Allikevel var det noen som klarte «å finne fram til» Kristus og Den hellige ånd, fordi oljen og vinen ikke fikk røres. Det tredje segl dekker perioden 313 til 538
Det fjerde segl, Åpenbaringen 6,7-8, en gulblek hest.
Så langt som til og med det tredje seglet har Satan prøvd to måter for å utrydde Guds folk eller utslette den sanne gudstilbedelsen, men han har ikke lykkes. Nå følger den tredje måten.
Nøkkelord.
Gulblek: Den gulbleke fargen symboliserer frykt og død, og vi skal se at dette passer perfekt inn i det scenariet vi har.
Makt til å drepe med sverd og hungersnød: Nok en gang må dette settes inn i riktig kontekst. De som drepes med sverd er Guds trofaste folk som ikke vil underkaste seg mennesker bud, og går i døden i visshet om en oppstandelse en gang inn i fremtiden. Om de mister livet sitt her og nå vil de vinne evig liv når Jesus kommer tilbake. De som drepes med hungersnød er de som ikke finner fram til Guds ord på grunn av de forførelsene og det mørket vi så under det tredje segl.
Med død og med villdyr: Å drepe med død vil bety å miste det evige livet fordi man har underkastet seg ´thêri´on´, som i tillegg til å bety (bokstavelig) villdyr også betyr ´en brutal fyr´ i overført betydning.
Den gulbleke hesten symboliserer frykt og død. Selv om det fjerde seglet rammer mange er det «bare» en fjerdedel det dreier seg om. Omfanget er derfor begrenset. Jeg tror imidlertid vi må se den røde, svarte og gulbleke hesten under ett.
Da heller ikke de falske doktrinene klarer å ødelegge Guds trofaste rest, endrer djevelen nok en gang taktikk. Nå blander djevelen den røde og svarte hesten sammen, og tar kirkemakten til hjelp, som nå er vel etablert til … a) å gjenoppta forfølgelsen og drepe de som ikke underkaster seg kirkemaktens pålegg, og dette tilsvarer blod, synd, fordervelse, ødeleggelse, forfølgelse og krig som vi så under det andre seglet … b) og til å videreføre etablert hedenskap, og utvikle nye falske læresetninger, som tilsvarer moralsk mørke, synd og forfall som vi så under det tredje seglet.
Nå er det plutselig kirken som har blitt den forfølgende makten, og den forfølger de som jeg kaller «Guds folk», og det er ikke rart i det hele tatt at Johannes undret seg da han så kvinnen i Åpenbaringen 17,6: Jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg meget.
Det fjerde segl dekker perioden 538 til Jesu gjenkomst
Det er mange som setter likhetstegn mellom de fire hestene vi finner her i Åpenbaringen og de fire hestene som Sakarja 6,2-3 nevner. Til det er det å si at det er flere ulikheter enn likheter mellom dem. I Åpenbaringen kommer de i følgende rekkefølge; hvit, rød, svart og gulblek, og alle med ryttere, og alle nevnes i entall. I Sakarja kommer de i denne rekkefølgen: røde, svarte, hvite og skimlete – ikke med ryttere, men med vogner og alle nevnt i flertall.
Det femte segl, Åpenbaringen 6,9-11, martyrene.
La oss først se på den vanlige fortolkningen av seglene der dateringen av hvert segl følger dateringen av brevene i kapittel 2 og 3. Setter vi opp dette, og legger til hva seglene inneholder får vi følgende:
1. brev og segl: 34 til 155; Seglet forteller om kristendommens utbredelse.
2. brev og segl: 155 til 313: Seglet forteller om forfølgelse og død.
3. brev og segl: 313 til 538: Seglet forteller om hedenskap og menneskelige doktriner blandet inn i kirken.
4. brev og segl: 538 til 1517: Seglet forteller om ny forfølgelse og fortsatt hedenskap og menneskelige doktriner blandet inn i kirken.
5. brev og segl: 1517 til 1755: Seglet forteller om martyrene.
6. brev og segl: 1755 til 1844: Seglet forteller om tegn i naturen.
7. brev og segl: 1844 til …?: Seglet forteller om stillhet i himmelen.
Nå må vi stoppe opp, for det reiser seg minst fem spørsmål vi må se på:
a) Stoppet utbredelsen av evangeliet i år 155?
b) Ble de kristne først drept for sin tro etter år 155?
c) Var det stopp på all forfølgelse og død, og opphørte hedenskap og menneskelige doktriner i 1517?
d) Var det kun mellom 1517 og 1755 de kristne ble martyrer?
e) Ble alle himmeltegnene oppfylt før vi kom til 1844?
Jeg mener disse spørsmålene problematiserer påstanden om at seglene følger brevene, og svarene på alle disse fem spørsmålene er og blir ganske enkelt nei. Fordi:
a) … evangeliet blir fortsatt utbredt, og det vil det gjøre til Jesus kommer igjen.
b) … de kristne har blitt drept siden Jesus døde på korset i år 31, og i hvert fall siden Stefanus ble steinet i år 34.
c) … det implementeres stadig nye hedenske doktriner og menneskelige tradisjoner i kirken, det har ikke stoppet opp – snarere tvert imot så er det en eskalering av problemet.
d) … det har vært kristne martyrer helt siden Stefanus ble steinet, og ifølge Åpenbaringen 6,11 så er ikke tallet på martyrer «fulltallig» ennå.
e) … vi venter fortsatt på siste akt av himmeltegnene som Åpenbaringen 6,14 forteller oss at. «så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet vekk fra sitt sted».
Jeg mener at det femte seglet viser oss konsekvensene av Satans mottiltak utspilt under det andre, tredje og fjerde segl. Det vi ser her er altså resultatene av djevelens regime. Millioner har blitt drept, og vil bli drept, for Guds Ords skyld. Da det femte seglet ble åpnet var det fortsatt mange som skal lide samme skjebne. Sjelene som vi snakker om her representerer alle de menneskene som har mistet livet på grunn av sin tro fra år 34 da Stefanus ble steinet, og til Jesu gjenkomst.
Vi må huske på at fordi Johannes ser dette «i ånden», dvs. på mange måter som detaljene i en lignelse, kan vi ikke tillegge dette alteret eller sjelene å være lokalisert til et bestemt sted eller til en bestemt tid i historien. Det ser imidlertid ut til at symbolikken viser at det femte segl ble gitt for oppmuntring og trøst til de som har møtt martyrdøden opp gjennom historien fram til nå. Men det har også blitt gitt til trøst, oppmuntring og velsignelse for de som i framtiden vil stå ansikt til ansikt med martyrdøden.
Nøkkelord.
Under alteret: Under ofringene i tempelet ble noe av blodet fra offerdyret strøket på hornene på offeralteret og resten ble tømt ut ved foten av alteret, derav ´under alteret´.
Sjelene til dem som var drept: Det ligger ingen føringer for at dette er en del av mennesket som lever etter døden i en eller annen form, men i symbolsk form ser Johannes alle de som har blitt drept for sin tro opp gjennom historien.
Hvit kjortel: Den hvite kjortelen er et symbol på Jesu rettferdighet, og at de har blitt funnet rettferdige for Gud..
«Var fulltallige» betyr ikke at det er et forhåndsbestemt antall mennesker som må lide martyrdøden. Det som ligger i dette er at djevelen må få den tiden han trenger for å avsløre seg selv og sine onde hensikter, slik at Gud kan vises i all sin rettferdighet og ære.
Ellen White skriver i boken «Herren har vist meg», at hun i sitt første syn fikk se at martyrene er en spesiell gruppe, og de har en rød rand på klærne sine. Denne røde kanten eller borden er et tegn på deres lidelser og at de har gjort seg en erfaring som bare de som blir drept for Jesu navn kan få.
Det femte segl dekker perioden fra 31 til Jesu gjenkomst.