Innledning
Basunene gir oss hendelser som vil skje i tiden etter at Jesus gikk inn i det aller helligste i den himmelske helligdom. Dette er begynnelsen på den eskatologiske dom. Det er i denne perioden at Guds folk blir beseglet med Guds segl. Noen av basunene vil lyde mens Kristus er i helligdommen, og noen vil lyde etter Han har forlatt helligdommen. Hvor lenge etter Jesus gikk inn i det aller helligste før den første basunen lyder vet vi ingen ting om, men vi vet at beseglingen vil skje samtidig med at Jesus forlater helligdommen, og før den femte basunen lyder. På denne tiden har vi beveget oss inn i den siste tid av jordens historie, og de siste sju plagene som vil fortelle Guds folk at forløsningen er nær forestående begynner å falle over en herjet og plaget menneskeslekt.
Det vil være umulig å tidfeste disse hendelsene, da vi tidligere har sett at det er summen av en del handlinger som vil være den utløsende faktoren. Disse hendelsene vil skje på den timen og dagen og måneden og året eller på den dagen da alle ting som Gud i sin visdom har forutbestemt har skjedd. Nok en gang så stilles vi over en profeti delt i sju, som i utgangspunktet har store likheter med både brevene til de sju menighetene og de sju segl. Når det sjuende seglet åpnes så viser det oss blant annet til de sju basunene, som er et av de elementene det sjuende seglet inneholder.
Ser vi på basunene med et historisk blikk så er det ingen tvil at basunene ble brukt i visse sammenhenger i gammeltestamentlig tid, blant annet for å fortelle om jubileer, når nye konger ble innsatt og de ble brukt i forbindelse med Yom Kippur – den store forsoningsdagen. De vil også brukes for å bekjentgjøre at dommen er i ferd med å iverksettes i endetiden, bedre kjent som dommedag. Mest kjent er allikevel bruken av basuner i forbindelse med krig (se Jeremia 4,19), og de ble brukt da Israels barn inntok det lovede landet. Det første Israel måtte gjøre var å bekjempe byen Jeriko, og da vet vi at basunene ble flittig brukt. Basunene kan også symbolisere fiendens fall.
Ettersom de sju basunene er en konsekvens av åpningen av det sjuende segl, faller starttidspunktet for basunene til et tidspunkt etter overgangen til profetisk tid i år 1844, og strekker seg ned mot Jesu gjenkomst. Å tidfeste disse hendelsene vil være vanskelig, men vi vet at de vil utspille seg i tur og orden etter 1844. Nå følger to omganger med plager etter hverandre som ser ut til å være like. Plagene under seglene rammet en fjerdedel av jorden, nå rammes en tredjedel under basunene, og hele jorden vil rammes under skålene. Det kommer fram av teksten at Guds trofaste folk, som her kalles de 144 000, skal besegles, og dette vil skje før den femte basun.
Jeg mener det er en vesentlig forskjell mellom konsekvensene av de fire første basunene og de siste tre basunene. Mens de fire første basunene i all hovedsak rammer jorden, havet elvene og vannkildene, sol, måne og stjerner så nevnes det allikevel at mange mennesker døde av vannet for det var gjort bittert (forgiftet) (3. basun). Det er først fra og med den 5. basun at det begynner å ramme menneskeheten for alvor, og dette skjer altså først etter at Guds trofaste rest er beseglet (jfr. Åpenbaringen 9,4). De sju siste plagene faller altså ikke før etter at Jesus har forlatt helligdommen i himmelen, og beseglingen vil skje mellom den fjerde og femte basun. Når vi kommer så langt som til den femte basun er nådedøren lukket, Guds rest er forseglet, og vår Herre og Konge Jesus Kristus er på vei for endelig å utfri sin trofaste rest som har ventet på Ham med lengsel i sine hjerter.
Slik som teksten i de første versene i kapitel 8 er bygd opp er det grunn til å se på versene 2 til 6 som et slags mellomspill etter åpningen av det sjuende segl og før vi begynner på selve basunene. Vi får et innblikk i hva som skjer i himmelen og hvilke forberedelser som gjøres med tanke på de avsluttende begivenhetene som følger i løpet av basunene og skålene.
En gang etter at Jesus gikk inn i det aller helligste i det himmelske tempel i 1844, for å starte det vi kaller den undersøkende dom, vil det sjuende segl åpnes. Om det sjuende seglet er åpnet i dag eller ikke er det umulig å si noe sikkert om. Vi vet at det sjette seglet er åpnet, for dette ga oss tegn som sa at vi gikk fra profetisk tid til endetid. Uansett om det sjuende seglet er åpnet eller ikke, så er dette en av forberedelsene til slutten for verden slik vi kjenner den, og det sjuende segl forteller oss at Gud forbereder de siste plagene. Det er verd å merke seg at det blir stille i himmelen når det sjuende seglet åpnes. Det sjuende seglet inneholder som sagt de sju basunene, som er en opptrapping av de plagene som en lidende jord utsettes for. På grunn av menneskenes fall er jorden under djevelens regime, og lider under dette. Jeg tror at Gud i mer eller mindre grad vil trekke sin beskyttende hånd vekk fra jorden når de første plagene begynner å falle slik at djevelens hensikt vil komme klart til syne. Dette er nok årsaken til at plagene og prøvelsene bare blir verre og verre.
Da Gud skapte verden så sang englene og livsvesenene sin lovsang til Gud. Mennesket var kronen på Guds skapelse, og Gud så at alt var overmåte godt (1 Mos 1,31).
Som sagt under det sjuende segl så starter det hele med en dramatisk pause før de sju basunene slippes løs. Hvorfor er det stille? Kan stillheten skyldes det som er i ferd med å skje? Kan det være slik at hele himmelen venter i ærefrykt på oppfyllelsen av Guds vilje? At det er stillhet i himmelen før det sjuende seglet åpnes står også i skarp kontrast til de seks første seglene.
Det vil være en håpløs oppgave å prøve å tidfeste de forskjellige basunene, og skålene når vi går gjennom disse. Det er også umulig å gi en detaljert beskrivelse av hva som vil skje, men vi har noen indikasjoner på hva som vil skje gitt i teksten til hver enkelt basun og skål. Dette starter som sagt etter overgangen fra profetisk tid til endetid. Heller ikke her er historien lineær all den tid vi tas med tilbake til Lucifers fall, (9,1). De sju basunene kan deles i tre grupper slik som seglene ble delt i tre grupper, men her er det hhv. fire basuner, to basuner og en basun.
Jeg mener vi må lese både basunene og skålene i lys av de hendelsene som skjedde i Egypt da Moses førte Israel ut av Egypt og på veien til det lovede land, Kanaan. Dette er bildet på endetidens hendelser da vi skal frigjøres fra vårt Egypt og føres til det himmelske Kanaan.
Den første basun, Åp 8,7.
Og den første engelen blåste. Og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. Og en tredjedel av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent.
Innholdet i den første basun kastes ned på jorden slik at det rammer en tredjedel av trærne og det grønne gresset, og er en klar parallell til den 7. plagen som rammet Egypt, (2 Mosebok 9,13-35). Hagl og ild rammet alle vekster i Egypt. Trær og grønne vekster blir mange ganger brukt som et bilde på Guds folk.
Med utgangspunkt i at det sjuende seglet åpnes en eller annen gang etter år 1844, bør det være slik at de sju basunene også utspiller seg etter dette tidspunktet. Selv om Johannes så Lucifers fall under den femte basun er det allikevel ikke ensbetydende med at vi befinner oss på det punktet på tidslinjen. Johannes så hva som hendte med den mest prominente engelen Lucifer, og dette er nok gitt som en tilleggsopplysning som kan hjelpe oss å forstå dette kapittelet, og hvem som står bak all den elendigheten vi vil komme til å få se. Det er altså en eller annen gang i løpet av denne perioden når de sju basunene lyder at Guds folk vil bli beseglet, noe som igjen bekreftes i 9,4. At beseglingen tas med i denne sekvensen viser at det ikke er naturen i bokstavelig forstand som rammes under de sju basunene, men menneskeheten gjennom den åndelige kampen som stadig pågår og intensiveres. Og en tredjedel av trærne ble oppbrent må ikke forstås slik at det er den endelige dommen det er snakk om. At plagene intensiveres kan vi lese ut fra det at det var en fjerdedel som ble rammet under de sju segl, nå er det en tredjedel som rammes. Til slutt vil alt og alle rammes. Kastet ned, se vers 5.
Det som rammes først under basunene er det som er på jorden, og gjenspeiler den sjuende plagen i Egypt. Hagl og ild rammet alle trær og alt grønt gress i Egypt. Om dette tolkes bokstavelig, viser dette til en mulig sultkatastrofe i verden, hvor en tredjedel av verdens befolkning vil lide under matmangel. At hagl og ild er blandet med blod minner også om sjelene under alteret som var blitt drept for Guds ord skyld. (Se også Matt 23,34-36.)
De tre første basunene rammer naturen, og vi fortsatt tolker dette bokstavelig, kan vi se rundt oss i dag at naturen er i ubalanse. Det er tørke mange steder slik at de ikke kan dyrke, og det er flom mange steder som også gjør sitt til at det heller ikke kan dyrkes der. Stadig oftere forteller nyhetene oss at det er hundretusener av død fisk som plutselig dukker opp i en havn eller på en strand, eller om tusenvis av fugler som faller døde til marken, og det er ingen som har en naturlig forklaring på disse fenomenene. I 2020 ble Øst-Afrika plaget med en gresshoppesverm på flere milliarder individer som spiste opp avlingene som ikke var ødelagt av tørke eller flom. I 1947, da Thor Heyerdahl seilte fra Callao i Perú med Kon-Tiki, var Stillehavet nesten helt uten forurensninger. I 2020 mindre enn 75 år senere, er verdenshavene så forurenset at man kunne se hele øyer av søppel drive rundt. Videre vet vi også at vannkvaliteten blir stadig dårligere. Til og med i Norge hvor vi alltid har hatt rent vann, er dette i ferd med å endre seg. Vi får vite at innsjøer og vassdrag ikke er så rene lenger.
Den andre basun, Åp 8,8-9.
Så blåste den andre engelen. Og noe som lignet et stort fjell, som brant med ild, ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod. Og en tredjedel av de levende skapningene i havet døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt.
Innholdet i den andre basunen ble kastet i havet med det som følge at mye av livet i havet døde. Dette er det samme som skjedde i Egypt under den første plagen, (2 Mosebok 7,14-25). Her blir det som er i havet rammet, og en tredjedel av havet blir til blod kan tolkes dithen at det er snakk om en stor krig som tar livet av en stor del av jordens befolkning. Om vi velger å tolke dette i en åndelig kontekst, så kan vi se resultatene av den åndelige krigen som har pågått i alle tider siden Adam og Eva falt i synd. Hav og elver brukes i profetien om mennesker. Blod blir brukt om død og krig. Vers 9 indikerer at det vil komme en økonomisk kollaps. Skip blir i Bibelen brukt som et bilde på økonomien. Dette handler fortsatt ikke om den endelige dommen. Det er heller ikke snakk om en naturlig forurensning fra vulkaner eller lignende. Jeremia 51,25 bruker uttrykket nedbrent fjell om Babylon: Se, Jeg kommer over deg, du ødeleggelsens fjell, du som ødelegger hele jorden, sier Herren. Jeg skal rekke ut Min hånd mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et nedbrent fjell.
Brennende fjell forekommer i hebraisk litteratur også utenfor den bibelsk kanon, og i 1 Enoks bok 18,13 står det: Jeg så der syv stjerner liksom store brennende fjell.
Den tredje basun, Åp 8,10-11.
Så blåste den tredje engelen. Og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene. Navnet på stjernen er Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet, for det var gjort bittert.
Vi må ta med i regnestykket at den tiden dette skjer er endetiden i utvidet forstand, og det som skrives gjelder i høy grad for oss. Etter det jeg tror vil beseglingen skje etter den fjerde basun, så det som den tredje basunen bekymrer seg for er å gi menneskeheten nok informasjon om den kosmiske konflikten slik at de kan forstå hva som er i ferd med å skje, og på bakgrunn av dette og forkynnelsen av de tre englers budskap, kan omvende seg.
Når den tredje basunen lyder faller det en stor stjerne på elvene og vannkildene. Nå er det altså det som er på elvene og vannkildene som rammes, og det er fortsatt den første plagen i Egypt som kopieres (2 Mosebok 7,14-25). Eller er det ikke? Jeg tror vi må skille mellom havet i vers 8, og elvene og vannkildene i vers 11. Når stjernen som kalles Malurt blander seg med vannet betyr nok dette at det vannet som befinner seg i elver og vannkilder her er livets vann eller Guds ord, og det blir forurenset av Malurt. I Bibelen gir navnet karakteristikker av den som bærer navnet. Så når stjernen her heter Malurt har nok det en betydning for hvordan vi skal forstå det hele. En stjerne blir i Åpenbaringen 1 vers 20 forklart som kirkens eller menighetens leder, men det er all grunn til å anta at vi har med en annen størrelse å gjøre her. Vi må nok gå til Åpenbaringen 9,1 for å finne svaret på dette. Se også Jesaja 14,12: Å, at du er falt ned fra himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene!
Når denne stjernen blir kalt Malurt gir det grunn til å stoppe opp å tenke over hva som ligger i betydningen av dette ordet. Vi forbinder først og fremst malurt med noe bittert, og planten har blitt brukt til mange ting opp gjennom tiden. For stort inntak av malurt, eller tujon som er et stoff som forekommer naturlig i olje fra malurt, kan forårsake søvnvansker, tarmkramper, kvalme, oppkast, svimmelhet, spenninger, hjerneskader, og til slutt døden. Parallellen til falske læresetninger er så absolutt til stede ved at falsk lære, i små doser ikke er dødelig i seg selv, men falsk lære over tid fører til død slik som malurt gjør. Jeg tror disse to versene forteller oss at det er Satan som står bak all hedenskap og alle ubibelske tradisjoner som kirken har tatt opp i seg gjennom årene. Dessverre så vil mange mennesker, ja de fleste, ikke bry seg om dette budskapet.
Den fjerde basun, Åp 8,12-13.
Så blåste den fjerde engelen. Og en tredjedel av solen ble rammet, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dem skulle bli formørket, slik at en tredjedel av dagen skulle miste sitt lys, og natten likeså. Og jeg så, og jeg hørte en engel fly midt på himmelen og si med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden på grunn av de andre basunrøstene fra de tre englene som skal til å blåse!
Den fjerde basunen rammer solen og månen mister en tredjedel av sitt lys. Det er mange som setter likhetstegn mellom den fjerde basun og det sjette segl. Jeg mener dette er to vidt forskjellige hendelser, og det er fordi det sjette seglet på en måte avslutter profetisk tid og varsler innledningen til endetiden, mens vi under det sjuende seglet har beveget oss inn i endetiden. Da den niende plagen falt over Egypt så lå mørket tett over Egypt i tre dager (2 Mosebok 10,21-23). Referansene til de egyptiske plagene tyder på at Gud har som mål den endelige frigjøringen av sitt folk som på mange måter er slaver i en verden styrt av fiendtlige krefter. Jeg tror imidlertid vi skal holde oss på det åndelige planet, og da kan vi forstå mørket i vers 12 som et åndelig mørke som senker seg over de ugudelige. Vi står jo nå like foran beseglingen av de 144 000, som for evig og alltid vil skille mellom Guds trofaste rest og de ugudelige. Gud vil også nå i endetiden, som Han sa til Farao, gjøre forskjell, bokstavelig sette en løsepenge, mellom sitt folk og Faraos folk, (2 Mosebok 8,23).
Som en apropos til Åpenbaringen 8,12-13: I Matteus 24,29 kommer Jesus med en klar beskrivelse av hva slags tegn vi skal kunne se på himmelen like før han kommer tilbake. Denne profetien er sterkt knyttet til den foregående, ved at Jesus sier Straks etter de dagers trengsel … som peker tilbake på versene 21-28. Dette verset, Matteus 24,29, er en klar parallell til Åp 6,12-13 som sier det slik: … det ble et stort jordskjelv. Og solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod. Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, som et fikentre som mister sine siste fikener når det blir ristet av en kraftig vind.
Siden disse tegn kommer mellom den store trengsel i versene 21-28 og Jesu gjenkomst i versene 30-31, er det nærliggende å tro at dette verset også er oppfylt gjennom:
– et stort jordskjelv: jordskjelvet i Lisboa den 1. november 1755, antakeligvis det sterkeste jordskjelvet som er registrert av mennesker – solen ble svart som sekkestrie: dagen da solen ble formørket, den 19. mai 1780 – månen ble som blod: natten da fullmånen ble rød som blod, natten til den 20. mai 1780 – stjernene på himmelen falt ned på jorden: meteorittregnet over Nord-Amerika den 13. november 1833.
Jeg tror at vi har samme profeti i Matteus 24,29 og Åpenbaringen 6,12-13. Selv om det er nyanser i teksten i Matteus 24,29 i forhold til Åpenbaringen 6,12-13, kan det forsvares at det er samme profeti som nevnes begge steder, til tross for at Jesus i Matt ikke nevner jordskjelv (i vers 29) noe Åpenbaringen 6,12 gjør, og Matteus 24,29 nevner at himmelens krefter skal rokkes, noe Åpenbaringen 6,12-13 ikke gjør. Jesus nevner jo jordskjelv allerede i vers 7 i Matteus 24, og jordskjelv kan sees både som et endetidstegn og som et generelt tegn. Jesus selv sier at jordskjelv bare er begynnelsen til veene. Jordskjelv bør da regnes som et generelt tegn sammen med krig, sykdom og falske kristuser. I vers 29 fortsetter Jesus med mer spesielle endetidstegn som er unike, og som skal følge etter begivenhetene som nevnt over. Vi kan derfor ikke sette likhetstegn mellom Matteus 24,29 og Åpenbaringen 6,12-13 på den ene siden, og Åpenbaringen 8,12-13 på den andre siden, fordi det er større forskjeller mellom disse versene enn det er likheter, noe som bør fortelle oss at det handler om to forskjellige begivenheter.
Selv om de plagene som allerede har falt har hatt store konsekvenser, så ser vi i vers 13 at det må gjenstå veldige trengsler for menneskene. Det er verd å legge merke til denne avslutningen med tre ve-rop. Jeg forstår dette slik at vi har kommet til et skille, og det er nå de 144 000 blir beseglet.
Når det gjelder oversettelsen her så har man valgt å bruke engel. I den greske teksten brukes imidlertid ordet aetû som betyr ørn (og/eller gribb). Ørn ble sett på som et tegn på dom, (5 Mosebok 28,49; Hosea 8,1; Habakkuk 1,8 og Matteus 24,28). At denne engelen/ørnen flyr midt på himmelen betyr at alle skal høre dette budskapet. Dette avslutter den første del av basunene.
I Egypt gjorde Gud et skille mellom sitt folk og faraos folk etter den tredje plagen. Vi finner det samme i endetidens ti siste plager. 2 Mos 8,22-23 På den dagen skal Jeg skille ut landet Gosen, der Mitt folk holder til, så det ikke vil være noen fluesverm der. Det skjer for at du skal kjenne at Jeg er Herren i landets midte. 23 Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
Den femte basun, Åp 9,1-12.
Som vi ser over så bruker Johannes ett vers på den første basunen, og to vers på den andre, den tredje og den fjerde basunen, til sammen 7 vers på disse fire basunene. Når vi kommer til den femte basunen så får denne basunen 12 vers alene, og den sjette basunen får ni vers. Jeg mener dette forteller noe viktig om disse to basunene. Den sjuende basunen får 5 vers.
Så blåste den femte engelen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nøkkelen til brønnen til avgrunnen. Og han åpnet brønnen til avgrunnen, og røyk steg opp fra den, som røyken fra en stor smelteovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen. Så kom det gresshopper fra røyken ut over jorden. Og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt. Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne. Og de ble ikke gitt å drepe dem, men bare pine dem i fem måneder. Deres pine var som plagen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal menneskene søke døden, men de skal ikke finne den. De skal ønske å dø, men døden skal flykte fra dem. Gresshoppene var av utseende lik hester som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner. Og de hadde brynjer som lignet brynjer av jern, og lyden av vingene deres var som lyden av vogner med mange hester som springer ut til slaget. De har haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres. Med disse hadde de makt til å skade menneskene i fem måneder. Og som konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er Abaddon på hebraisk, men på gresk har han navnet Apollyon. Ett ve er til ende. Se, det kommer enda to ve-rop etter dette.
Den femte basun rammer menneskene spesielt, og da er det viktig å legge merke til hva som sies til de som har makt til å plage menneskene. De får ikke røre andre enn de som har dyrets merke.
Når Johannes ser dette synet så har stjernen han så allerede falt. Det Johannes ser her kan derfor ikke være annet enn en gjentakelse av det han så under den tredje basun i 8,10, bare for å understreke hvem vi har med å gjøre. Stjernen i vers 1 er nok samme makt som kalles avgrunnens engel i vers 11, ødeleggeren eller Satan. Guds folk er nå altså beseglet, så de slipper unna de lidelsene som gresshoppene fra avgrunnen står bak. Disse vil få makt til å plage de menneskene som ikke har Guds segl, men de får ikke makt til å røre de som er beseglet med Guds segl. Selv om vi ser Satans fall i 8,10-11, så er vi også her vitne til hans fall, og det støtter påstanden om at summen av hendelsene i brevene, seglene og basunene ikke bare viser oss samtiden og framtiden, men de gir oss også en liten oppfriskning av historien. Røyk er vanligvis et symbol på forførelse. Det er vanskelig å se klart når det ligger et teppe av røyk rundt oss, og når sannheten skjules kan vi si det ligger et slør over sannheten, et slør av røyk. Men når vi kommer til vers 2, så kommer det klart fram av konteksten at vi har kommet så langt i historien at menneskene har blitt satt på det endelige valget. Alle har valgt hvem man vil følge, Guds trofaste rest har valgt å følge Gud og holde Hans bud som inkluderer Guds hviledag, ukens sjuende dag – sabbaten. De ugudelige har valgt å følge fortapelsens sønn og holde hans bud og hviledag som er søndagen – som også kalles familiedagen. De som uten reservasjoner har valgt å holde Guds bud og holde Hans sabbat har blitt merket med Guds segl, mens de som har valgt å holde seg til søndagen, har gjennom sine handlinger valgt å ta dyrets merke.
Dette verset har også klare linker til Åpenbaringen 20,1-3 og Esekiel 28,12-19, og gir oss på en måte et tilbakeblikk på de hendelsene som er opphavet til den kosmiske konflikten som er i ferd med å rive hele menneskeheten i filler, en konflikt som Gud snart skal avslutte for evig og alltid. Denne observasjonen støtter påstanden om at hendelsene i brevene, seglene og basunene ikke bare gir oss samtidshendelsene og framtidshendelsene, men de gir oss også en liten oppfriskning av historien. Jeg tror dette er tatt med i teksten her for å vise oss hvem som står bak gresshoppene som dukker opp i vers 3.
Avgrunnen er oversatt fra det greske phrear tés abussou, som egentlig betyr den bunnløse eller ufattelige dybden. Strong´s Concordance legger til at det også er en annen forståelse av uttrykket i den jødiske begrepsoppfatningen: stedet der de døde og de onde åndene holder til.
I 1 Mosebok 1,2 representerer abussou urhavet, i Jobs bok 41,31 representerer abussou havet i generell betydning, mens abussou representerer jordens dybder i Salme 71,20.
At denne stjernen har nøkler impliserer at han har makt, (til å lukke og åpne). Denne makten hadde han ikke i utgangspunktet, ettersom det står at han ble gitt nøkkelen. Det er med andre ord en høyere makt som tillater at stjernen som falt får bruke denne makten. Men han får ikke denne makten før Gud har beseglet sitt folk slik at de er utenfor Satans rekkevidde. Djevelen og hans gresshopper kan ikke lenger skade Guds folk nettopp fordi de på dette tidspunktet er utenfor deres rekkevidde.
At stjernen nå får lov til å slippe ut gresshoppene kan vi lese på denne måten. Vi har nå kommet så langt inn i endetiden at Guds folk har blitt beseglet. Dette kommer til uttrykk i vers 4 hvor det står: Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne.
Da Guds folk er utenfor rekkevidde av Satans ødeleggelser får han frie hender til å slippe løs sine demoner på de menneskene som ikke har Guds segl på sine panner gjennom det faktum at Gud har trukket sin hellige ånd tilbake fra jorden. Nådedøren er lukket. Det samme skjedde i Egypt den natten da Gud forløste sitt folk fra slaveriet i Egypt. Guds folk fikk beskjed om å stryke blod på dørstolpene slik at dødsengelen kunne gå forbi. Guds folk åpnet sine dører for de som bodde i Egypt, og mange søkte tilflukt hos dem før det var for sent og nådens dør ble lukket for de ugudelige.
Den røyken vi ser i vers 2 kan ikke være et symbol på forførelse all den tid vi befinner oss etter beseglingen på tidslinjen, og på den måten er alles kjebene avgjort for evig og alltid. Åpenbaringen 22,11 sier om menneskene som lever i denne perioden mellom beseglingen og Jesu gjenkomst: Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig! den røyken det er snakk om her er heller et åndelig mørke som innhyller alle de som valgte dyrets merke.
Tidlig på 700-tallet sa en spansk munk at han hadde identifisert gresshoppene som et symbol på de arabiske muslimene som akkurat hadde erobret Nord-Afrika. Mange andre har også sett dette i forbindelse med det at de arabiske muslimene ikke ødela de erobredes eiendeler, og lot de som konverterte, og som godtok å betale skatter til muslimene, få leve. Det var kun de som ikke konverterte til islam og de som ikke betalte skatt som ble drept. Dette er imidlertid en søkt forklaring som ikke er i harmoni med verken Åpenbaringen eller Daniels bok.
Jeg vil heller se på gresshoppene som noe helt annet, og Bibelen gir oss som alltid hjelp til å finne en forklaring på problemene vi støter på. Joels bok forklarer som nevnt tidligere at denne gresshoppesvermen er en slags budbringer av ødeleggelsene forårsaket av hendelsene på Herrens dag (Joel 1,4; 2,25). Vi har ikke å gjøre med bokstavelige gresshopper her, men med demoniske krefter, eller djevelens engler, som vil plage alle som ikke er beseglet med Guds segl. Guds folk er nå utenfor djevelens rekkevidde, men vil allikevel gjennomgå den verste forfølgelse noen sinne. Siden plagene bare rammer de ugudelige, tror disse at det er Guds folks skyld at de blir utsatt for disse plagene fordi Guds folk ikke holder søndagen, familiedagen, som hviledag. De vil da vende seg mot Guds rest for å utrydde dem, uten å lykkes.
Paulus skriver om at de som holder ut til slutten vil motta sin seierskrans, eller krone, av sin konge, Jesus Kristus, som tegn på at seieren er vunnet. Dette er mer enn interessant når vi ser på hva som sies om Apollyon. Det greske ordet Apollyon betyr bokstavelig ødeleggeren og er bare et annet navn på Satan, og hvem er vel ikke Satan konge over, om det ikke er de falne englene som har blitt til onde demoner? Vers 7 forteller at disse gresshoppene hadde noe på hodene som lignet på kroner av gull, og at de hadde ansikter som menneskeansikter. Vi vet jo at Satan alltid vil imitere Gud og det han gjør, og her gir han sine falne engler kroner av noe som ligner gull.
Dette er det første ve-ropet.
Ve-rop i skriften kan uttrykke flere ting som for eksempel et menneskes sorg og klage over seg selv eller andre. Et ve-rop fra Herren selv, eller fra hans profeter eller andre tjenere, forkynner Herrens dom over folkeslag, grupper og enkeltpersoner som står ham og hans hellige vilje imot, som for eksempel: Korasin og Betsaida: Matt 11,21; Luk 10,13. De skriftlærde og fariseerne: Matt 23,13f. Mennesker som forfører andre: Matt 18,7. Den som forrådde Jesus: Matt 26,24. Et ve-rop varsler også at det er vanskelig for menneskene å finne sannheten. Når vi har kommet til dette punktet på tidslinjen så er som sagt nådedøren stengt, og da er det umulig for menneskene å vende om til Gud.
Den sjette basun, Åp 9,13-21.
Så blåste den sjette engelen. Og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som er framfor Gud. Røsten sa til den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat. De fire englene ble så løst, de som ble holdt ferdige til den timen og dagen og måneden og året da de skulle drepe en tredjedel av menneskene. Tallet på rytternes hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem. Og slik så jeg hestene i synet: De som satt på dem, hadde brynjer i flammende rødt, hyasint-blått og svovel-gult. Og hestenes hoder var som løvehoder. Og det kom ild, røyk og svovel ut av munnen deres. Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept, ved ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen deres. For kraften deres er i munnen og halene. For halene deres er som slanger som har hoder. Og med dem gjør de skade. Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå. Og de omvendte seg ikke fra sine drap eller fra sin trolldom eller fra sin kjønnslige umoral eller fra sine tyverier.
Nå blir de fire englene (se Åpenbaringen 7,1) som har holdt igjen jordens fire vinder løst, og det brygger opp til en storkrig. Det er mange forklaringer på hvem disse englene under den 6. basun er, og hva dette egentlig dreier seg om. Det er nok ikke en krig i bokstavelig forstand vi har med å gjøre, (se også den sjette skålen i Åpenbaringen 16,12-16). Det kommer fram under den sjette skålen at tre urene ånder kom ut av dragens munn, og disse tre urene åndene, klarer å egge opp de ugudelige til et siste angrep på Gud og Guds folk. Nå er det nok ikke en fysisk krig vi er vitne til her, det er heller begynnelsen til slutten på den åndelige krigen som har pågått i lange tider.
Denne basunen omfattes av hele 9 vers, og gir detaljerte opplysninger om hva som skal skje. At røsten i vers 13 kommer fra alteret foran Guds trone, der de helliges bønner stiger opp indikerer at den dommen som nå følger virkelig er Herrens Dag, den store og fryktinngytende (Joel 2,11), (se også Salme 65,6; 66,2). Mange tolker tidsangivelsen i vers 15, den timen og dagen og måneden og året, som profetisk tid, som blir 391 år og 15 dager, dersom dette er profetisk tid. Det er større grunn til å tro det dreier seg om begrepet til fastsatt tid, et bestemt punkt på tidslinjen, som er ofte brukt i Bibelen og som her beskriver eksakte tiden da Gud vil intervenere i historien. Antall ryttere er ikke et bokstavelig antall, men det er et stort og ukjent antall, begrenset oppad.
Elvene Eufrat og Tigris har spilt en viktig rolle i forhold til Guds folk i oldtiden. Her ved disse elvene vokste rikene Assyria, Babylon og Medo-Persia fram. De overlevende i Israel, også kalt Ti-stammeriket eller Nord-riket, ble ført i fangenskap bortenfor elven Eufrat av Assyrerne, og hit ble Judea (jødene) ført i fangenskap av Babylons konge Nebukadnesar. Eufrat ble et symbol på den makten som dominerte landene ved de to elvene, og Eufrat ble tradisjonelt regnet som den østre grensen både for Guds folk og for Romerriket. Eufrat ble også sett på som et symbolsk bånd på de onde kreftene.
Når englene slipper løs de ødeleggende kreftene, så beskriver dette avslutningen av den åndelige kampen som er det samme som Harmageddon, og de forfølgelsene som Guds folk vil bli utsatt for i endetiden. Kampen har allerede pågått i lange tider allerede, men vil intensiveres når vi kommer til dette punktet i historien.
Mange tolker som sagt tidsangivelsen i vers 15 som profetisk tid, og hevder at dette utgjør 391 år og 15 dager. Det er større grunn til å tro det dreier seg om begrepet «til fastsatt tid» (Habakkuk 2,3) som ofte er brukt i Bibelen og som her beskriver tiden da Gud vil intervenere i historien. Det står jo vitterlig at de ble holdt ferdige til det tidspunktet som Gud på forhånd hadde bestemt, til Guds fastsatte tid, uttrykt som til den timen og dagen og måneden og året. Vi ser at her er det brukt bestemt form når profeten angir både, timen, dagen, måneden og året. Det mener jeg peker fram til et bestemt tidspunkt. Jeg mener ikke en bestemt dato, men til det tidspunktet da de forutsetningene Gud har satt er innfridd, slik at Gud kan gripe inn og fullføre sin plan, og dette skjer ikke før alt som Gud i sin perfekte plan har bestemt skal skje har skjedd før englene slippes løs.
De fire englene i vers 15 blir løst når den femte engelen har blåst i sin basun, og det skjer ikke før Gud har beseglet sitt folk. Det er først da Gud tillater gresshoppene, djevelens engler, å plage de som ikke har Guds segl på sin panne, og det første ve-ropet har lydt. Da, verken før eller senere, har tiden for den timen og dagen og måneden og året kommet. Uttrykket den timen og dagen og måneden og året er med andre ord et bestemt punkt på tidslinjen, ikke en profetisk tidsperiode.
Til tross for at vårt fokus uvilkårlig blir dratt mot demoniske krefter så som gresshoppene under den femte basun, og rytterhæren på 200 millioner her under den sjette basun, så må vi huske på at Gud er suveren og styrer historiens gang etter Sin fullkomne plan.
Det er forskjellige fortolkninger av hva denne enorme hæren er, og ikke minst hvem den består av. Og nok en gang så nevnes østens riker, Kina, Russland, Tyrkia, eller en koalisjon av disse. Siden vi nå befinner oss etter beseglingen i tid er det grunn til å se på en annen forklaring som er mer plausibel og som harmonerer med den kampen som kalles Harmageddon. Det er en åndelig kamp vi utkjemper, og da er det all grunn til å tro at dette er den samme demoniske hæren som vi ser under den femte basun. Selv om mange ser ut til å være programmert til å mene at dette er dagens Tyrkia, så vil jeg holde fast på den åndelige fortolkningen av skriftstedet, og legge til hva Jesaja 9,15 sier om halen: Den eldste og aktede, han er hodet, og profeten som lærer løgn, han er halen. Det er altså en klar forbindelse mellom halen og det å tale løgn.
Det faktum at domshandlingene blir kalt for plager gjør at mange hevder at det er en klar parallell mellom de sju basunene og de sju skålene. Dette til tross for at det er mer som skiller basunene og skålene enn det som forener dem. I forhold til teksten i vers 18 og 19 vil jeg nok en gang vise til Joel 1,4; 2,4 til tross for at mange har valgt å lese tyrkernes kanoner og vår tids stridsvogner inn i ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen deres. For kraften deres er i munnen og halene. For halene deres er som slanger som har hoder. Og med dem gjør de skade.
Vers 19 peker direkte på gresshoppenes haler, og forteller oss at halene er som slanger som har hoder. Slanger forbinder vi først og fremst med to ting. Fra Bibelen, hvor slangen forførte Eva, og det faktum at mange slanger er giftige. Som ellers i Åpenbaringen så tror jeg Johannes bruker slike allusjoner for å gi oss ledetråder slik at vi kan finne fram til ondskapens opprinnelse, som med sin gift = giftige og forførende tale, fører hele verden til fall.
Omvendte seg ikke fra sine henders verk må vi lese i lys av 5 Mosebok 4,28; Salme 135,15 og Jeremia 1,16. I gammeltestamentlig tid lagde folk seg fysiske gudebilder, noe som ikke er fullt så vanlig å gjøre i våre dager. Vi må heller se på hva vi anser som viktig for oss, og hva vi bruker mye tid, krefter og penger på i dagliglivet. Den levemåten vi velger vil avgjøre om vi tilber våre henders verk i form av overdreven nytelse og luksus. De som velger en slik livsform vil da lage seg sine egne gudebilder som er likeverdige de gamle gudebildene av gull, sølv, stein eller tre. Johannes avslutter sitt 1. brev med følgende: Dere barn! Hold dere borte fra avgudene! Amen.
Den sjuende basun, Åp 11,15-19.
Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i himmelen som sa: Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet! Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilbad Gud og sa: Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge. Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.
Den sjuende engelen markerer starten for det tredje ve-rop, og avslutter mellomspillet mellom den sjette og sjuende basun. Det andre ve-ropet finner vi i slutten av mellomspillene mellom den sjette og den sjuende basunen. Den sjuende basunen er noe av det siste som skjer i denne verden. Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus står det i vers 15.
Den sjuende basun kan ikke ansees som en plage! Den 7. basunen tilhører den absolutte endetid, og vi får et nytt glimt inn i Guds himmel. Gud Faderen har tatt tilbake kontrollen over jorden, og denne verdens riker tilhører nå vår Herre, som her er Gud Faderen, og hans Kristus. Johannes ser at Guds tempel åpnes i himmelen og der ser han Guds paktsark som inneholder Guds ti bud, som er den standarden som alle mennesker skal dømmes etter. Den sjuende og siste basun varsler historiens sluttoppgjør, noe vi kan se av det som følger den sjuende basunen; lyn, og bulder og torden. Torden som følger lynet er et symbol på Guds tilstedeværelse, som etterfølges av jordskjelv og veldige hagl. Dette impliserer at Jesus har gått ut av det aller helligste (hagia hagion). Dette betyr at Yom Kippur, eller den undersøkende dom, er fullført, og nå er det like før vår Herre Jesus Kristus kommer tilbake.
Det var altså basunenes oppgave å avsløre den politiske og den religiøse konflikten i verden, og Guds dom over det som har skjedd, eller varsle forskjellige begivenheter. Her i den sjuende basun er det for å fortelle at Jesus Kristus er universets Konge – kongenes Konge. Det er et av høydepunktene i Åpenbaringen da den sjuende basun proklamerer at herredømmet er tilfalt vår Herre og Hans Salvede, og at Lammet skal være Konge i evighet. Før de sju basunene lød ble oppmerksomheten ledet hen til et alter i det himmelske tempel, og det slutter med det samme panorama hvor Paktens ark kommer til syne. Hvorfor? Jo, for å minne oss om at Guds ti bud vil bli brukt som Guds målestokk i dommen som snart skal uttales over alle mennesker på jorden, over de levende så vel som de døde. Og dommen kommer først over Guds folk. Når den sjuende basun lyder, da er Guds hemmelighet fullendt. Frelsesplanen er gjennomført til punkt og prikke, og Jesus vil for alltid være universets rettmessige konge.