Innledning.
Bibelen og dens forfattere er klare på at det i endetiden vil falle mange plager over jorden, og vi finner dem beskrevet i Åpenbaringen. I kapittel 8 og 9 i Åpenbaringen kommer plagene som er beskrevet der som et resultat av sju basuner. I kapittel 16 er plagene et resultat av sju skåler. I disse to kapitlene finner vi henholdsvis sju basuner og sju skåler, og disse blir vanligvis forklart som til sammen 14 plager.
La oss først se hva Johannes sier da han ser de sju seglene bli åpnet i Åpenbaringen kapittel 6. I forbindelse med de seks første seglene skriver Johannes følgende:
1. segl: Og jeg så, og så han får denne beskjeden: Kom og se.
2. segl: får han denne beskjeden Kom og se.
3. segl: Og jeg så, og så han får denne beskjeden: Kom og se.
4. segl: Og jeg så, og så han får denne beskjeden: Kom og se.
5. segl: Da … så jeg.
6. segl: Jeg så.
Da det 1. 3. 4. 5. og 6. seglet bli åpnet bli åpnet sier Johannes jeg så, og han hører i forbindelse med de fire første seglene kom og se. Da ser Johannes det som er innholdet i de seks seglene, og det er først fire ryttere under de fire første seglene, henholdsvis en hvit, en rød, en svart og en gulblek hest. Under det femte seglet ser han sjelene til alle martyrene som var blitt drept, og under det sjette seglet ser Johannes tegn som innevarslet endetiden, solen ble svart, månen som blod, stjernene falt ned og himmelen trakk seg sammen som en bokrull.
Før det sjuende seglet åpnes får vi et mellomspill som gir svar på et spørsmål som Johannes stiller i siste vers i Åpenbaringen 6; … hvem kan da bestå?
I Åpenbaringen 8,1 leser vi: Da Han åpnet det sjuende seglet, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time. Her forteller Johannes at han så det sjuende seglet bli åpnet. Da de seks første seglene ble åpnet så Johannes det som skulle skje under de enkelte seglene, og det er naturlig å anta at Johannes også ser hva som vil skje under det sjuende seglet.
I Åpenbaringen 8,2-6 leser vi hva Johannes så da det sjuende seglet ble åpnet, og dette følger mønsteret fra de første seks seglene. Johannes skriver dette: Og jeg så de sju englene som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner. En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom da og stilte seg ved alteret. Og det ble gitt ham mye røkelse, for at han skulle legge den sammen med alle de helliges bønner på gullalteret som var foran tronen. Og røyken av røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp foran Gud fra engelens hånd. Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Og det ble brusende lyder, torden og lyn og jordskjelv. De sju englene som hadde de sju basuner, gjorde seg så klare til å blåse i dem.
Da det sjuende seglet følger det samme mønsteret som de seks første ser Johannes med andre ord hvordan de sju basunene blir gjort klare for sin oppgave. Etter Johannes har sett forberedelsene kommer selv hendelsene under de sju basunene. I Åpenbaringen kapittel 8,1-6, som er det sjuende seglet, ser vi av teksten at de sju basunene er et resultat av at det sjuende seglet åpnes. De sju basunene er med andre ord innholdet av det sjuende seglet. For det er da det sjuende seglet blir åpnet at Johannes ser stillheten i himmelen som varte en halv time og de sju englene med de sju basunene. Det er nøyaktig det samme som skjedde under de seks første seglene, da seglene ble åpnet så Johanns hva innholdet var, som for eksempel under det sjette seglet. Da dette ble åpnet at Johannes så hva som ville komme som et resultat av at seglet ble åpnet.
I Åpenbaringen 16,1 leser vi følgende: Da hørte jeg en høy røst fra templet, som sa til de sju englene: Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden! Heller ikke her i dette kapitlet er ordet plager nevnt, derimot er uttrykket Guds vrede nevnt. Vrede er oversatt fra det greske ordet thymo’s (thoo-mos’), som betyr lidenskap, hissighet, vrede, harme, sinne, og det brukes for å forklare et utbrudd av lidenskap eller vrede.
Vi finner ikke ordet plager i kapittel 8 i Åpenbaringen. I kapittel 9 finner vi det ordet plage i en eller annen bøyningsform i versene 5, 18 og 20. I kapittel 16 finner vi det i versene 9 og 21. Her er hva disse fem versene forteller oss om plagene.
Åpenbaringen 9,5: Åpenbaringen 9,18: Åpenbaringen 9,20: Åpenbaringen 16,9: Åpenbaringen 16,21.
Tre vers har en indirekte forbindelse med plagene, og det er 9,5; 9,18 og 16,9. To vers har det som ser ut til å være en direkte kobling til plagene, 9,20 og 16,21. La oss nå se litt nærmere på disse fem versene.
Åpenbaringen 9,5: Og de ble ikke gitt å drepe dem, men bare pine dem i fem måneder. Deres pine var som plagen av en skorpion når den stikker et menneske.
Her sies det at en pinen menneskene fikk av gresshoppene i vers 3 var som plagen av en skorpion når den stikker et menneske.
Åpenbaringen 9,18: Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept, ved ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen deres.
Disse tre plagene viser tilbake til vers 17 hvor det står at menneskene ble drept av ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen på «hestene» Johannes ser. Dette understrekes også i vers 18. Det er med andre ord ilden, røyken og svovelen som er plagene i dette verset.
Åpenbaringen 9,20: Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå.
Også her peker plagene tilbake til ilden, røyken og svovelen, da det er den samme basunen som disse to versene tilhører.
Åpenbaringen 16,9: Og menneskene ble svidd med stor hete, og de spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke slik at de gav Ham ære.
Her ser vi at de som blir berørt av den fjerde skålen spotter Gud, og så legges det til at det er fordi Gud har makt over disse plagene. Plagene brukes her for å fortelle oss hvem som står bak plagene.
Åpenbaringen 16,21 Og store hagl falt ned fra himmelen på menneskene, hvert hagl veide omtrent en talent. Menneskene spottet Gud på grunn av plagen av haglene, for denne plagen var veldig stor. Også i dette verset blir Gud spottet fordi Han er opphavet til de plagene.
Ut over dette finner vi ordet plage brukt i følgende vers i Åpenbaringen.
I Åpenbaringen 15,1 finner vi denne teksten: Deretter så jeg et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler hadde de sju siste plagene, for med dem er Guds vrede fullendt … // … og i Åpenbaringen 15,8 finner vi denne teksten: Templet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra Hans kraft, og ingen var i stand til å gå inn i templet før de sju plagene fra de sju englene var fullført. Ordet plager er oversatt fra det greske ordet plégé (play-gay’), og betyr et slag; underforstått et sår; billedlig talt en ulykke:- pest, skramme, sår (-ed), og brukes til å forklare et slag, sår; en lidelse, pest eller plager.
Kapittel 15 er på en måte et mellomspill eller innledningen til kapittel 16. Her brukes ordet plager om det de sju siste englene vil utføre, men spørsmålet er som alltid: Er det riktig oversatt fra gresk? Vi må prøve å definere hva vi forstår med plager brukt i Åpenbaringen, og det er som regel voldsomme hendelser som påfører menneskene store lidelser, og som i enkelte tilfeller tar livet av mange. Men som vi ser av hvordan bruken av ordet plégé er på gresk er det andre oversettelser som er minst like gode som plage.
I tillegg til disse stedene er plager nevnt også i kapittel 11, men da i forbindelse med de to vitnene som har makt til å påføre verdens mennesker plager.
Åpenbaringen 11,6 Disse har makt til å lukke himmelen, slik at det ikke faller noe regn i de dagene de profeterer. Og de har makt over vannene til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden med alle plager, så ofte de ønsker det.
Dette verset kan knyttes til de andre forekomstene av ordet plager, men ligger utenfor de sju basunenes og skålenes område, for å si det slik.
Det er hevet over enhver tvil at menneskene i endetiden vil møte mange vanskeligheter, som blir kalt plager. Dette kan vi lese om mange steder i Bibelen, som blant annet i Daniel 12,1: På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn. Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært fra noe folkeslag ble til, og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli utfridd, hver den som blir funnet innskrevet i boken. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå disse kapitlene i Åpenbaringen.
Bibelen er som vi vet en typologisk bok som forteller om bilder og motbilder. Det betyr i mange tilfeller, ikke alle, at det som har skjedd i fortiden er et bilde på en framtidig hendelse, kalt motbilde. Kan vi finne noe i Bibelen som forteller om plager, og hvor mange dette eventuelt var?
Selvfølgelig finner vi en slik historie, den kalles utgangen fra Egypt og er fortalt i 2 Mosebok fra kapittel 7 og ut kapittel 14. Hvorfor falt disse plagene over Egypt, og hva var resultatet? Dette skal vi finne ut etter hvert, og se på hva som må skje om ikke så lenge.
Alle bibeltekster er hentet fra Bibelen Guds ord dersom ikke noe annet er angitt.
Plagene i Egypt.
La oss først se på alle plagene som falt over Egypt. Disse plagene er bildet på de plagene som vil falle i endetiden, som kalles motbildet. De tre første plagene berørte alle som bodde i Egypt, også Guds folk. Dette er det viktig å huske på når vi skal se på endetidens ti plager.
De tre første plagene rammet alle i Egypt, også Guds folk.
1. plage, 2 Mosebok 7,14-25, vannet blir til blod:
Under denne plagen bli alt vannet i Egypt til blod. Varigheten av denne plagen var sju dager, og vannet var udrikkelig, fiskene døde og det luktet forferdelig alle steder i Egypt. Egypterne prøvde å finne vann andre steder enn i kjente vannkilder uten å lykkes. Alt vann var blitt til blod.
2. plage, 2 Mosebok 8,1-15, frosker:
Frosken var en av Egypts mange guder. Nå ble Egypt oversvømt av frosker, og de var over alt, det vrimlet av dem til og med inne i husene til folkene i Egypt.
3. plage, 2 Mosebok 8,16-19, mygg:
I likhet med frosker var myggen en av Egypts mange guder. Dette ble en voldsom plage som berørte alle mennesker og dyr, og drev mange av dem til vanvidd.
Det er en ting vi må ta med oss videre, og det er at Faraos spåmenn* under de tre første plagene klarte å utføre de samme tegnene som Moses og Aron gjorde foran Farao. De klarte å gjøre vann til blod og de kalte fram både frosker og mygg. Det er slike tegn og under som Jesus advarer oss mot i Matteus 24,24: For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig.
* Bibelen Guds Ord bruker som vi ser spåmenn. Bruken av dette ordet kan forsvares, men i Bibelen, den hellige skrift, 2011 utgaven brukes magikere, som er et ord som er mer passende å bruke. For oss betyr å spå et forsøk på å komme med en forutsigelse som vil inntreffe på et senere tidspunkt. En magiker derimot utfører uforklarlig ting, og settes mer i forbindelse med en trollmann.
Nå kommer vi til et kritisk skille i plagene. Etter de tre første plagene som berører alle i Egypt, også Guds folk, gjør nå Gud forskjell på Sitt folk og egypterne, og vi leser i 2 Mosebok 8,20-23 følgende: Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Faraos ansikt idet han går ut til vannet. Så skal du si til ham: Så sier Herren: La Mitt folk fare, så de kan tilbe Meg. Hvis du ikke lar Mitt folk fare, se, da skal Jeg sende fluesvermer over deg og tjenerne dine, over folket ditt og husene deres. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, også jorden de står på. På den dagen skal Jeg skille ut landet Gosen, der Mitt folk holder til, så det ikke vil være noen fluesverm der. Det skjer for at du skal kjenne at Jeg er Herren i landets midte. Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk**. I morgen skal dette tegnet skje.
Vi vil også finne et tilsvarende skille mellom Guds trofaste rest i endetiden og de ugudelige. Dette kommer vi tilbake til senere.
** Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk betyr egentlig at Gud setter en løsepenge mellom sitt folk og Faraos folk. Dette er en viktig informasjon som vi må huske på når vi kommer til endetidens plager.
De sju siste plagene rammet kun egypterne, ikke Guds folk.
4. plage, 2 Mosebok 8,24-43, fluer:
Nå sender Herre enorme fluesvermer over Egypt, og nå er Guds folk utenfor rekkevidde av plagene. Heretter står det ingen ting om at Faraos magikere (trollmenn) klarte å framkalle de samme plagene som Moses og Aron gjorde foran Farao.
5. plage, 2 Mosebok 9,1-7, buskapen dør:
Som et resultat av Faraos stadige forherdelse går det nå ut over all buskap i Egypt, hestene, eslene, kamelene, oksene og småfeet. Da Israel ikke fikk tillatelse til å dra ut av Egypt døde all buskapen.
6. plage, 2 Mosebok 9,8-12, byller:
Under den sjette plagen er det menneskene i Egypt som blir rammet. Nå er det byller som rammer alle som bor i Egypt, bortsett fra Guds folk. Allikevel forherder Farao sitt hjerte nok en gang.
7. plage, 2 Mosebok 9,13-35, hagl:
Den neste plagen var hagl. At det falt var nok ikke ukjent i Egypt, men nå kom det i en form som aldri tidligere hadde forekommet. Det var nok hagl som var større enn noen hadde sett, Gud advarte Farao gjennom Moses med at dersom noe levende vesen befant seg ute, var de ikke beskyttet mot disse haglene og ville omkomme. Så falt haglene, det tordnet og ild falt fra himmelen.
8. plage, 2 Mosebok 10,1-20, gresshopper:
Etter dette førte Herren gresshopper inn over Egypts land og det som ikke var tilintetgjort av grønne vekster under haglstormen ble spist av gresshoppene. Nå var vi kommet til et punkt hvor Faraos nærmeste medarbeidere og magikere forsto at det ikke kunne fortsette å falle plager over Egypt, for da ville hele landet bli fullstendig ødelagt, men Farao gir seg ikke, og forherder sitt hjerte igjen.
9. plage, 2 Mosebok 10,21-29, mørke:
Nå falt det et mørke over Egypt, så intenst at ingen kunne se hverandre, men i Gosen hvor Guds folk bodde hadde de lys. Dette varte i tre dager.
Etter denne plagen sier Gud til Moses at Han skal la enda en plage ramme Egypt, og så skal Israel få forlate fangenskapet i Egypt og sette kursen mot det lovede landet – Kanaan.
10. plage, 2 Mosebok 12,29-30, alle førstefødte i Egypt dør:
Så falt den tiende plagen over Egypt, og vi leser i 2 Mosebok 12,29-30: Da skjedde det: Ved midnatt slo Herren alle de førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte av Farao som satt på sin trone, til den førstefødte av fangen som satt i fangehullet, og alle de førstefødte av dyrene. Så stod Farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne, og det lød et høyt klagerop i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke fantes en som var død.
Alle førstefødte av alt levende i Egypt, bortsett fra hos Guds folk, døde denne natten, og Israel fikk dra ut av Egypt. Men dette var ikke enden på historien om utgangen fra Egypt, Guds folk skulle bli satt på en siste prøvelse.
Guds endelige oppgjør med Farao.
Disse ti plagene som falt over Egypt hadde som mål å frigjøre Guds folk, Israel, fra fangenskapet, og resultatet var at Farao til slutt lot Israel dra ut. men han angret seg snart fordi hans hjerte var så forherdet.
Etter at Israel hadde dratt ut fra Egypt, kom Farao til sans og samling igjen og han angret seg snart fordi hans hjerte var så forherdet. Han beordret sine soldater til å dra etter Israel. Og med Farao i spissen tok de Israel igjen ved Rødehavet. Israel følte seg innestengt, uten muligheter til å unnslippe Faraos vrede. De trodde alt håp var uten, for foran dem lå Rødehavet, og de hadde ingen ting som kunne bringe dem over havet. På hver side, mot nord og sør, var det høye fjellmassiver som var umulig for denne folkegruppen å klatre over, og bak dem kom fienden som ville drepe dem alle sammen.
Men da det så som mørkest ut befridde Gud sitt folk på en mirakuløs måte. Han delte vannet i Rødehavet slik at Israel kunne gå tørrskodd over til den andre siden. Da Farao og hans folk satte etter dem lukket vannet seg over dem og hele hæren med Farao omkom i havet.
De ti plagene og det som skjedde ved Rødehavet er altså et bilde på en hendelse som fortsatt ligger i framtiden. Endetidens motbilde vil være at Jesus Kristus kommer tilbake til jorden og forløser sitt folk på en like mirakuløs måte, med det resultatet at alle de ugudelige omkommer.
Plagene i endetiden.
Dette er typologisk historie hvor motbildet, den andre hendelsen, gjenspeiler bildet – den første hendelsen, og det betyr de plagene som vil falle i endetiden vil komme på samme måte som de plagene som falt over Egypt både når det gjelder antallet og hvilke mennesker de vil ramme. Det ligger i typologiens natur at motbildet følger samme mønster som bildet. Vi så hvilket mønster plagene i Egypt falt etter, og hvordan plagene berørte folk og fe. Det var først tre plager som rammet alle, deretter sju plager som kun rammet de som ikke hadde søkt si tilflukt i Herren. Slik vil det også være i endetiden.
Da Gud forlangte at alle offerdyrene som skulle ofres i gammeltestamentlig tid måtte være feilfrie var dette fordi de pekte fram mot Jesu død på korset. Jesus var tvers igjennom feilfri på alle måter. Bilde og motbilde måtte være identiske på denne måten. På samme måte må utgangen fra Egypt som et bilde, og endetidens utfrielse som et motbilde være identiske på tilsvarende måte.
Det reiser seg også et viktig spørsmål etter hvert, og det er hva som er plager og hva som ikke er plager. Dette kommer vi tilbake til etter hvert som vi går gjennom de forskjellige basunene og skålene. Innholdet i alle de ti plagene ikke er like plage for plage i endetiden sett i forhold til i Egypt, og ordene som er brukt for å beskrive dem kan være forskjellig. Selv om noen av plagene er like kommer de ikke i samme rekkefølge som i Egypt, men vi vil se at mønsteret er likt, og vi vil finne et tilsvarende skille mellom Guds trofaste rest i endetiden og de ugudelige slik tilfellet var i Egypt.
Det er imidlertid er stor forskjell på det som skjedde i Egypt og det som vil skje i endetiden. De ti plagene som falt over Egypt begrenset seg til kongeriket Egypt, mens plagene i endetiden vil ramme hele jorden. Dette er det gode grunner til. Da Egypt ble rammet bodde hele Israel – hele Guds folk – alle Abrahams kjødelige etterkommere i Egypt. I endetid bor Guds trofaste rest, endetidens Israel – Abrahams åndelige etterkommere over hele verden.
De tre første plagene i endetiden rammer alle mennesker, også Guds folk.
Endetidens 1. plage, Åpenbaringen 8,7, jordens vekster blir rammet:
Når den første basun blåses er det jordens vekster som blir rammet. Dette minner oss om den sjuende plagen i Egypt hvor digre hagl ødela alle grønne vekster.
Endetidens 2. plage, Åpenbaringen 8,8-11, livet i havet og vannkildene blir rammet:
Den andre og tredje basun rammer samme område, og livet i havet og vannkildene blir rammet. Det samme skjedde under den første plagen i Egypt, alt vann i hele landet ble til blod.
Endetidens 3. plage, Åpenbaringen 8,12-13, himmellegemene blir rammet:
Da den fjerde basun blåses er det himmellegemene som bli rammet. Den plagen som rammet Egypt og som tilsvarer dette er den niende plagen, hvor hele Egypt lå i mørke.
Det er en ting til som skjedde i Egypt som vi vil oppleve når de tre første plagene faller over jorden, og også i tiden før plagene begynner å falle, og det er at de falne kirkesamfunnene vil utføre mirakler slik som Faraos magikere (trollmenn) gjorde. Vi ser allerede at de falne kirkene har fått makt fra sin herre til å utføre mirakler for å forføre menneskene, og om mulig forføre de utvalgte. Utvalgte her har ingen ting å gjøre med predestinasjon, men de er utvalgte fordi de selv har valgt å følge Jesus Kristus dit Han går, om det så er til et kors eller til bålet.
De sju siste plagene rammer kun de ugudelige, ikke Guds folk.
Som i Egypt rammer også endetidens tre første plager alle mennesker, uansett hvor de bor. Også Guds trofaste rest blir rammet. Og som i Egypt kommer vi nå til et kritisk skille i plagene. Etter de tre første plagene som berører alle i hele verden, også Guds folk, gjør nå Gud forskjell på Sitt folk og de ugudelige, og vi leser i Åpenbaringen 9,4: Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne.
Enkelte av orden i dette verset trenger en forklaring. «Gresset» og noe som var «grønt» eller noe «tre» er andre ord for mennesker som er under Guds beskyttelse. De har fått den levende Guds «segl» på sine panner og er derfor utenfor rekkevidde for djevelen og hans lakeier. At Guds folk har fått Guds segl på sine panner betyr at beseglingen er foretatt og alle menneskers skjebne er avgjort, enten til evig liv eller til evig død. Når dette er skjedd vil de siste sju plagene falle over jorden, men de vil ikke berøre Guds trofaste rest.
Som vi ser er dette det samme som skjedde i Egypt da Gud sa han ville gjøre forskjell på Sitt folk og Faraos folk. Gud gjør igjen forskjell på Sitt folk og de ugudelige, Han besegler dem som har klart å stå imot all forfølgelse, trusler om dødsstraff og søndagslov.
Endetidens 4. plage, Åpenbaringen 9,1-12, gresshoppene fra avgrunnen:
Her ser vi at under den femte basun at det stiger gresshopper opp fra avgrunnen. Dette ser tilsynelatende ut som det som skjedde under den åttende plagen i Egypt. Her er det imidlertid Satans onde engler som stiger fram og som har blitt gitt lov til å plage alle som ikke er beseglet med Guds segl.
Endetidens 5. plage, Åpenbaringen 9,13-21, englene fra Eufrat:
Under den sjette basun ser vi englene fra Eufrat. Disse englene ble satt til å holde tilbake de fire vindene, som er det samme som å forhindre en stor krig, og når vi kommer til dette punktet i historien vil disse englene løses fra sin oppgave, vil denne krigen bryte ut. Denne plagen har ingen åpenbar parallell i de plagene som hjemsøkte Egypt.
Hva er plager og hva er ikke plager?
Før vi fortsetter må vi ta stilling til hva som er plager og hva som ikke er plager. Det er ikke sikkert at det er 14 plager under de sju basunene og sju skålene. Vi har allerede sett at to av basunene med fordel kan slås sammen til en plage. Dette er den andre og den tredje basun (Åpenbaringen 8,8-11 da disse to basunene berører det samme som den første plagen i Egypt. I Egypt ble alt vann, og det betyr hav og elver og vannkilder, til blod, i endetiden vil havet og vannet (elver og vannkilder) igjen bli til blod.
Som vi så over så var ikke Guds folk helt ferdig med trengselen etter den tiende plagen, og Guds motstander, her Farao og hans soldater, ble tilintetgjort i Rødehavet. Dette må vi også ta med i betraktning i vår typologiske historie.
Som nevnt over så forfulgte Farao og hans soldater Israel og tok dem igjen ved Rødehavet. Dette finner vi en klar parallell til i Åpenbaringen 16,12-16. Vers 12 forteller oss om kongene fra øst, som ikke er andre enn Jesus som sammen med sin englehær kommer tilbake til jorden for å utfri sitt trofaste folk. Den sjette skålen må vi dele i to deler; 1) som handler om kongene for øst, vers 12, og at Jesus sier Han kommer som en tyv, vers 15, og 2) som forteller oss om hvilke motstandere Guds trofaste rest har i endetiden, versene 13,14 og 16.
Det som beskrives under den sjette skål er det som vil skje i endetiden. Dette vil føre til at Guds trofaste rest vil oppleve det samme som Israel gjorde ved Rødehavet, og de vil føle seg innestengt og fortapt fordi de er omringet av fiender over alt. Slik som Israel trodde at de ikke hadde noe sted å unnslippe Farao, vil Guds rest i endetiden tro at de ikke har noen mulighet til å slippe unne forfølgelsen og dødsdekretet som vil bli utstedt mot Guds trofaste rest.
At vi ser disse tre urene froskene er nok for å vise hvilke krefter Guds trofaste rest kjemper mot i endetiden, og den sjette skålen avsluttes med at Han, som er Satan, samler de tre urene åndene, som er et bilde på Guds motstandere i form av den katolske kirken, de falne reformerte kirkene og spiritismen, på Harmageddon for om mulig å beseire Guds trofaste rest. Denne krigen er ingen fysisk krig, men en åndelig krig som utkjempes i ditt og mitt sinn, for å få oss til å vende oss vekk fra Gud Skaperen og i stedet tilbe Satan gjennom kongen i nord, som er det lille hornet som har samlet hele verden under sin paraply, både den religiøse verden og den sekulære verden. Denne krigen har riktignok rast en god stund allerede, men den vil intensiveres og komme opp på et ukjent nivå i den absolutte endetid.
Den 7. basun, Åpenbaringen 11,15-19: Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i himmelen som sa: Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet! Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilbad Gud og sa: Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge. Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.
Som vi ser så sier den sjuende basun at verdens riker tilhører Jesus, og at Han skal regjere som en konge i all evighet. Videre så ser vi at Guds tempel i himmelen blir åpnet for oss, og vi seg paktens ark inne i Guds tempel. Dette må ha en spesiell betydning, det må være noe viktig Gud ønsker å fortelle oss gjennom dette verset. Hva er det paktens ark inneholder som er viktig for endetiden? Pakten ark inneholder tre ting: Arons stav og en krukke med manna, men disse to gjenstandene er ikke viktige for oss i denne forbindelsen. Den tredje gjenstanden var de to steintavlene med Guds ti bud. Det er disse budene hele menneskeheten skal dømmes etter i dommen som er nær forestående.
Denne basunen forkynner altså at riket tilhører Kristus, og kan derfor ikke regnes som en plage i ordets rette forstand. Denne basunen forkynner tre viktige sannheter og er ingen plage. Jesus har mottatt riket, Han skal regjere for evig og alltid.
Den sjette skål, Åpenbaringen 16,12-16, kongene fra øst: Så tømte den sjette engelen sin skål ut på den store elven Eufrat, og vannet i den tørket opp, slik at veien for kongene fra øst kunne ryddes. Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn. For de er demoners ånder som gjør tegn, de går ut til kongene på jorden og til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke går naken og de ser hans skam. Han samlet dem sammen på stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.
Som nevnt over så er kongene fra øst, Jesus og Hans englehær. Når Jesus kommer tilbake, er det for å forløse sitt trofaste folk fra det fangenskapet de bokstavelig talt befinner seg i her på jorden i endetiden. Etter alle tegn gitt i Bibelen og som er gitt gjennom Ellen G. White så kan det ikke være lenge før vi ser kongene fra øst komme. Jeg kan ikke se at dette er en plage. Jesu gjenkomst er noe som vi som tror på Ham venter på, og vi går vel ikke rundt og venter på en plage? Denne skålen må som sagt deles i to, hvorav del 1 viser oss Jesus og at Han kommer snart, og del 2 som forteller oss noe om våre motstandere.
Den sjuende skål, Åpenbaringen 16,17-21: Så tømte den sjuende engelen sin skål ut i luften, og en høy røst kom ut fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: Det er skjedd! Og det kom røster og torden og lyn. Og det kom et stort jordskjelv, et så kraftig og stort jordskjelv som det aldri hadde vært siden det kom mennesker på jorden. Og den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og den store Babylon ble husket hos Gud, slik at hun ble gitt begeret med Hans harmes vredesvin. Så ble hver øy borte, og fjellene ble ikke funnet. Og store hagl falt ned fra himmelen på menneskene, hvert hagl veide omtrent en talent. Menneskene spottet Gud på grunn av plagen av haglene, for denne plagen var veldig stor.
I likhet med den sjuende basunen og den sjette skålen er heller ikke den sjuende skålen en plage i ordets rette forstand. Det viktigste her er at det blir sagt «det er skjedd». Hvorfor sies dette, og hva er det som har skjedd? Nå har frelsesplanen blitt fullført. Alle mennesker har fått avgjort sin skjebne i den undersøkende dom, Guds trofaste rest, de som kalles de 144 000 har blitt beseglet med den levende Guds segl og Jesus er på vei til jorden for å bringe sitt trofaste folk hjem til det lovede land.
Den sjette og sjuende skålen tømmes ikke før den femte skålen er tømt, og da ser vi at vi har samme mønster som i Egypt som er vårt typologiske bilde.
I Egypt: Guds folk drar ut av Egypt.
I endetiden: Guds folk drar ut av byene.
I Egypt: Farao utsteder et dødsdekret mot Guds folk.
I endetiden: De ugudelige utsteder et dødsdekret mot Guds folk.
I Egypt: Guds folk føler seg fanget uten mulighet for å unnslippe dødsdekretet. De har et hav foran seg, uoverstigelige fjell på høyre og venstre side og bak dem kommer Faraos soldater for å slå dem i hjel.
I endetiden: Guds folk føler seg fanget uten mulighet for å unnslippe dødsdekretet. De har ikke et hav foran seg, ingen uoverstigelige fjell på høyre og venstre side og ingen kommer bak dem for å slå dem i hjel, men deres fiender er rundt dem på alle kanter.
I Egypt: Gud griper inn og redder sitt folk på en mirakuløs måte, ved å åpne Rødehavet og føre dem over til den andre siden, for så å fortsette reisen til den lovede landet – den jordiske Kanaan.
I endetiden: Gud griper inn og redder sitt folk på en mirakuløs måte, ved å dra dem til seg, opp i skyen, for så å fortsette reisen til den lovede landet – det himmelske Kanaan.
I Egypt: Farao og hans hær blir utslettet.
I endetiden: Pavemakten og hans hær bli utslettet.
De siste fem plagene.
Nå har vi kommet så langt i historien at det kun er snakk om dager før Jesus kommer tilbake, og de siste plagene vil falle over verdens folk, alle som er i opposisjon til Gud.
Endetidens 6. plage, Åpenbaringen 16,2, grusomme sår:
Når den første skålen blir tømt får menneskene som rammes grusomme sår. Denne plagen er en klar parallell til den sjette plagen i Egypt, hvor menneskene også fikk sår i form av byller.
Endetidens 7. plage, Åpenbaringen 16,3, havet blir til blod som av en død mann:
Nå blir den andre skålen tømt, og havet blir til blod – som av en død mann. Nå er det ikke sikkert vi skal tolke havet bokstavelig da dette er en profeti, men noe vil skje som forårsaker dette, og dette «havet» blir til blod som av en død mann.
Endetidens 8. plage, Åpenbaringen 16,4-7, vannet blir til blod:
Den tredje skålen ligner veldig på den andre skålen, men det er en viktig detalj som skiller disse to skålene. Der det sies om den andre skålen at vannet ble til blod som av en død mann, sies det her at vannet ble til blod.
Endetidens 9. plage, Åpenbaringen 16,8-9, menneskene i veldig hete:
Den fjerde skålen svir menneskene med hete fra en sol som blir varmere og varmere. Jeg kan liksom ikke få det ut av tankene det som det er politisk konsensus om i vår tid. Alle vil bekjempe den «menneskeskapte» globale oppvarmingen. Hva om dette er starten på det som vil bli et alvorlig problem om kort tid? Hva om det vi ser i dag er en irreversibel handling igangsatt av Gud Skaperen?
Endetidens 10. plage, Åpenbaringen 16,10-11, mørke i dyrets rike:
Resultatet av den femte skålen er at det blir mørke i dyrets rike. Hva er dyrets rike? Dyrets rike er det konglomeratet av religion og sekularisme som er samlet opp under pavemaktens paraply etter at kampen mellom kongen i nord og kongen i sør er vunnet av kongen i nord.
En ting som ikke er nevnt under disse plagene i endetiden er det som står om Farao i Egypt. Han omvendte seg ikke til Gud, men forherdet sitt hjerte. Dette er også tilfellet for verdens ledere i endetiden, de omvender seg ikke, men forherder sine hjerter og blir bare mer og mer brutale i sin framferd mot Guds trofaste rest etter hvert som plagene faller, og til slutt kommer dødsdekretet.
Guds endelige oppgjør med endetidens Farao.
Når vi kommer til den femte basunen ser vi at Guds folk har blitt beseglet. Det betyr at søndagsloven er implementert over hele verden, og alle mennesker har tatt stilling til denne loven. De som vil følge Gud og holde alle Guds ti bud vil bli belønnet av Gud med Hans segl. Et segl som er satt på en gjenstand viser hvem som eier denne gjenstanden. Når Guds folk har blitt beseglet betyr det at disse tilhører Gud.
Dette er en av grunnene til at Guds paktsark ble synliggjort for Johannes under den sjuende basunen i Åpenbaringen 11,19. Dette gjelder også for oss slik at vi alle kan se at alle mennesker skal dømmes etter Guds lov: Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.
Så kommer det store øyeblikket, kongenes Konge og herrenes Herre kommer tilbake til jorden. Han berører ikke jorden denne gangen, men befinner seg opp i luften, og alle døde i Kristus vil stå opp fra de døde, dette er den første oppstandelsen (Åpenbaringen 20). Sammen med de levende frelste, de som har blitt beseglet, blir de tatt opp i luften for å møte sin Frelser for å bli med Ham til himmelen. Det som skjer med de ugudelige, er en parallell til det som skjedde med Farao og hans soldater i Rødehavet. Alle ugudelige dør når Kristus kommer tilbake.
Som vanlig er det mange som ikke vil tro at dette er tilfelle, men nok en gang jeg vil la Bibelen tale for seg selv. I Åpenbaringen 19,17-21 leser vi følgende: Da så jeg en engel som stod i solen. Og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr midt på himmelen: Kom og samle dere til Den store Guds måltid, så dere kan ete kjøttet av konger, av hærførere, av mektige menn, av hester og av dem som sitter på dem, og av alle, frie og treller, både små og store. Og jeg så dyret, kongene på jorden og deres hærer, som var samlet for å føre krig mot Ham som satt på hesten, og mot Hans hær. Da ble dyret fanget, og sammen med ham den falske profeten som gjorde tegn framfor ham. Med disse tegnene hadde han forført dem som hadde tatt imot dyrets merke, og dem som tilbad hans bilde. Disse to ble kastet levende ned i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre ble drept med sverdet som gikk ut fra Hans munn som satt på hesten. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.
Her ser vi den dommen over synden. Syndens opphavsmann får tusen år her på jorden uten å kunne bevege seg til andre steder i universet, og kan nå tenke over hva han har gjort seg skyldig i, gjennom sitt opprør. Alle menneskene dør som sagt, og etter tusen år vil de få sin endelige dom, og vil sammen med Djevelen og hans englehær bli tilintetgjort etter den andre oppstandelsen. Nå vil synden for alltid være utslettet og menneskene skal leve og bo sammen med sin Gud og Skaper her på jorden etter den er gjenskapt, (Åpenbaringen 21,1-3).