Daniel kapittel 8 – End time prophecies

Daniel kapittel 8; Daniels andre store syn.

Synet av en vær, en geitebukk og et lite horn

Dette kapittelet tar oss videre til neste utvidelse og utdypning av profetien. Selv om Babylon fortsatt eksisterer, er Babylon utelatt fra profetien, og det er fordi Babylon har utspilt sin rolle og snart blir erobret av Medo-Persia. Daniels profeti tar oss derfor direkte til det Medo-Persiske riket, ikke til Babylon som i kapittel 2 og kapittel 7.

Daniel ser først to dyr, en vær som altså er Medo-Persia, og en geitebukk som er Grekenland. Daniel ser deretter at geitebukken endrer karakter. Geitebukken, Grekenland, deler seg i fire riker, men det er fortsatt den samme geitebukken, og det samme riket. Dette ser vi ved det at geitebukken først hadde et stort horn som ble brukket av og at fire nye kommer fram i stedet for det ene store hornet på det samme dyret. Det er som sagt ingen forandring som skjer med geitebukken, det er ingen nye riker som kommer fram i stedet for geitebukken, den bare endrer karakter. Daniel ser at fire nye horn kommer fram på geitebukken og de vender seg mot himmelens fire vinder, dvs. mot de fire himmelretningene. Det er ut av en av de fire vindene (himmelretningene) det lille hornet kommer fram. Ikke fra et av de fire hornene, for da ville det ikke vært et nytt rike.

I motsetning til kapitlene 2 og 7, hvor vi ser begge fasene til det romerske imperium, både den militær-politiske og religiøs-politiske fasen, ser vi her i kapittel 8 at profetien går direkte til det lille hornet. Det lille hornet her i kapittel 8 vers 9 er det samme lille hornet vi ser i kapittel 7 vers 8, hvor det har «øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord». Profetien i kapittel 8 hopper med andre ord over den militær-politiske fasen og bringer oss direkte inn i den religiøs-politiske fasen, og nå er absolutt alt fokus rettet mot det lille hornet. Og det er akkurat dette som er vesentlig for hvordan vi skal forstå det fjerde riket.

Så lenge som jernriket i Daniel 2 er Romerriket og vi ser en endring av Romerriket gjennom føttene som er blandet sammen av jern og leire, og så lenge det fryktinngytende og forferdelige, og umåtelig sterke dyret i Daniel 7 er Romerriket og vi ser den samme endringen i dette kapitlet ved dette dyret endrer når det lille hornet blir synlig, så må også det lille hornet som kommer til syne i Daniel kapittel 8 representere Romerriket fordi det lille hornet tilsvarer blandingen av jern og leire i kapittel 2 og det lille hornet i kapittel 7.

Det er mange som opp gjennom de siste 150 årene har forklart det lille hornet som dukker opp i kapittel 8 vers 9, hvor det står «ut fra et av dem kom det et lite horn … …», at dette lille hornet kommer ut fra et av de fire hornene i vers 8. Dette er feil, veldig feil, fordi frasen ´ut fra et av dem´ peker tilbake til «himmelens fire vinder» i vers 8, ikke til «fire veldige horn». Vi må ta inn over oss at Daniels bok er en harmonisk og homogen bok som resten av Bibelen er, og hele den profetiske delen i Daniels bok omhandler de samme rikene i samme rekkefølge. Vi finner da også her et feil valg av et lite ord som får stor betydning for forståelsen av hvem det lille hornet er. Sannsynligvis er det gjort et bevisst valg ved å bruke intetkjønnsformen et av tallordet en, fordi dette peker tilbake til (fire veldige) horn som også er intetkjønn, mens tallordet burde vært brukt i hankjønnsformen én da dette vil peke tilbake til (himmelens fire) vinder, som også er et hankjønnsord.

Skulle det mot formodning allikevel være slik at det lille hornet som kommer ut fra en av de fire hornene i vers 8, som er de greske rikene, betyr det ganske enkelt at det lille hornet ikke er noe nytt rike, men bare en endring av et av de fire greske rikene, og da kan det være hvilken som helst av de mange kongene som regjerte disse rikene. Det som skjer da er at forbindelsen mellom kapitlene 2 og 7 på den ene siden og kapittel 8 på den andre siden ødelegges på en dramatisk måte. Vi har da beveget oss over i en dispensasjonalistisk fortolkning, (se kapittel 1), og vi får som resultat at det blir Antiokus IV Epifanes som er det lille hornet, og harmonien i både Daniels bok og Bibelen brytes i stykker og alt faller sammen som et korthus.

Dette hornet vokser seg umåtelig stort og opphøyer seg så høyt som hærskarenes Fyrste. Som i kapittel 2 og kapittel 7 avsluttes det hele med en domsscene, men her får vi ny informasjon; det hele blir satt inn i en tidsramme. Vi får greie på når dommen* begynner!

Engelen sier at det skal gå to tusen tre hundre kvelder og morgener før helligdommen blir rettferdiggjort. Utgangen av denne profetien innleder endetiden, og da starter også den undersøkende dom*. Så forklarer engelen Gabriel synet for Daniel. Men Daniel avslutter kapittelet med å konstatere: «Jeg, Daniel, ble syk i dagevis. Deretter stod jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forskrekket på grunn av synet, men det var ingen som forstod det».

Daniel ble syk av det han hadde sett, fordi han ikke forsto rekkevidden av dette synet.

* ´Den undersøkende dom´ er et prinsipp Gud selv har lagt inn i Bibelen. Vi finner det flere steder, bl.a. i 1 Mosebok 11,5 hvor Herren kommer ned til Babel for å undersøke hva menneskene gjør, og i 1 Mosebok 18,20-21 hvor Herren undersøker forholdene i Sodoma og Gomorra.

Vers 1 I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid viste det seg et syn for meg, for meg, Daniel. Det kom etter det som viste seg for meg den første gangen. Vers 2 Jeg så i synet, og mens jeg så, skjedde det at jeg var i Susa, borgen, som er i provinsen Elam. I synet så jeg at jeg var ved elven Ulai.

Nå befinner vi oss i det tredje året av Belsasars regjeringstid, eller år 547 f.Kr. (se kapittel 7 vers 1-3), og Daniel får et nytt syn. Forskjellen på dette synet og det foregående han hadde og drømmen til Nebukadnesar er at vi går inn i historien sammen med det andre dyret.

Susa, eller Shushan, var en by som lå ca. 230 km øst for elven Tigris, i det som i dag er Khuzestan-provinsen i Iran.

Vers 3 Da løftet jeg blikket og så, og se, ved siden av elven stod det en vær med to horn. De to hornene var lange. Men det ene var lengre enn det andre, og det lengste kom sist opp. Vers 4 Jeg så at væren stanget mot vest, nord og sør, så ikke noe dyr kunne stå imot ham. Det var heller ikke noen som kunne utfri fra hans hånd, men han gjorde det han selv ville, og ble stor

Som i sitt første syn i kap 7 ser Daniel noen dyr som sloss seg imellom. Dyrene i dette synet har helt klare likheter med dyrene i det første synet Daniel hadde. Vi kommer riktignok inn i historien på et senere tidspunkt enn det vi gjorde i kap 7, og det første dyret i kap 7 er som nevnt utelatt, så vi går direkte til det andre dyret. Ser vi på hvordan bjørnen, det andre dyret i kap 7 så ut, så var denne høyere på den ene siden enn på den andre siden. Her har vi en vær som har to horn, hvor det ene er lengre enn det andre. Dyrene har den samme skjevheten, og slik ser vi at det er det samme rike det er snakk om. Hvilket rike denne væren og bjørnen i kapittel 7 representerer får vi vite litt lenger ned i dette kapitlet. Vi ser her hvordan denne væren erobrer hele verden. Det er ingen som kan stå seg mot dens makt, ikke engang det store og stolte Babylon. Men som vi har sett i både kapittel 2 og kapittel 7 så ender ikke historien ved dette dyret, som er det andre dyret i kronologien i kap 7, det vil komme to riker til som vil erobre verden.

Vers 5 Mens jeg tenkte på dette, kom det plutselig en geitebukk fra vest. Den for over hele jorden uten å berøre jorden. Bukken hadde et veldig horn mellom øynene. Vers 6 Så kom han bort til væren som hadde de to hornene, den væren jeg hadde sett stå ved siden av elven. Bukken sprang mot ham med harmdirrende kraft. Vers 7 Jeg så at han nærmet seg væren. Han ble drevet av raseri mot ham, slo til mot væren og brøt av de to hornene hans. Væren hadde ikke kraft til å stå imot ham, men bukken kastet ham ned på jorden og trampet på ham. Det var ingen som kunne utfri væren fra hans makt.

På samme måte som verdenshistorien utfoldes i både kap 2 og i kap 7, så utfoldes også historien her, og det tredje rike stiger inn på scenen også her, denne gang i form av en geitebukk med et veldig horn. Meget hurtig, uten å berøre jorden, beseirer dette riket det forrige riket, samt at det erobrer nye områder. Denne geitebukken brukte kun 12 år på å erobre hele den kjente verden, til helt inn i India.

Vers 8 Geitebukken ble meget stor. Men da han var blitt sterk, ble det store hornet brukket av. I stedet kom det opp fire veldige horn som vendte seg mot himmelens fire vinder.

Kort tid etter at væren har blitt beseiret av geitebukken og geitebukken har erobret «hele» verden, blir det store hornet brukket av, og fire veldige horn, som er noe mindre enn det store hornet, kommer opp. Det betyr at det neste riket hadde først en stor og mektig leder, så deler dette riket seg i fire deler som etter hvert begynner å krige seg imellom. Slik det var likheter mellom bjørnen og væren er det også her likheter mellom de påfølgende dyrene i kapittel 7 og kapittel 8. I kapittel 7 er det en leopard med fire vinger, mens det her er en geitebukk med et horn som brekkes av og danner fire nye horn. Hvem leoparden og geitebukken representerer finner vi også lenger ned.

Både i kapittel 2 og kapittel 7 blir vi tatt med til det fjerde dyret, et dyr som er umulig for Daniel å beskrive, for det er så ubeskrivelig og fryktelig at det ikke ligner på eller kan sammenlignes med noe dyr i dyreriket. Vi får vite at dette dyret er et verdensrike, altså en militær-politisk makt, som etter hvert endrer karakter, og vi forstår ut av kapittel 7 at det blir et religiøs-politisk rike. Her i kapittel 8 hoppes det over den militær-politiske fasen til dette dyret, og vi kastes rett inn i den religiøs-politiske fasen.

Vers 9 Ut fra et av dem kom det et lite horn som vokste seg umåtelig stort mot sør, mot øst og mot Det herlige landet.

Dette er et vanskelig vers, og det inneholder mye informasjon. Vi befinner oss i tiden etter at det fjerde riket har overtatt makten og er verdensherskeren. Derfor må vi først ta rede på hva som menes med «Det herlige landet». I Malaki 3,12 står det: «Alle folkeslagene skal prise dere salige, for dere skal være det herlige landet, sier hærskarenes Herre.» Konteksten her gjør det helt klart at uttrykket «det herlige landet» er et bilde på Guds folk. At «han» som er det lille hornet eller pavemakten i Daniel, skal komme inn i ´det herlige landet´, eller Guds folk, betyr derfor at det skal snike seg inn falske læresetninger fra DRKK til og med blant Gud utvalgte i endetiden.

Det andre som kan være av interesse er hvor det lille hornet befinner seg geografisk sett. Siden det skal vokse seg stort både mot sør og mot øst kan vi ta det gitt at den geografiske beliggenheten til det lille hornet er i nord(vest). De ti hornene som ga opphav til det lille hornet er jo dagens Europa, og Europa ligger nord og vest for Jerusalem, som det var naturlig for Daniel å sette som utgangspunkt for slike geografiske benevnelser, (se Daniel 6,11).

Vers 10 Det vokste helt opp til himmelens hærskare. Det kastet noen av hærskaren og noen av stjernene ned på jorden og trampet på dem. Vers 11 Han opphøyet seg til og med så høyt som hærskarens Fyrste. Ved ham ble det stadige offeret tatt bort. Stedet for hans helligdom ble styrtet ned. Vers 12 På grunn av overtredelsen ble en hærskare overgitt sammen med det stadige offeret. Han kastet sannheten ned til jorden. I det han gjorde, hadde han framgang.

Her ser vi framveksten av denne religiøs-politiske makten, og hvordan den opphøyer seg selv. Det lille hornet har både en vertikal bevegelse og en horisontal bevegelse. Den vertikale bevegelsen beskriver den religiøse delen av det lille hornet, mens den horisontale bevegelsen beskriver den politiske delen av dette hornet, som er en religiøs-politisk makt. At hornet vokser mot sør, øst og mot det herlige landet (vers 9) må derfor forstås ut fra den religiøs-politiske fasen til det fjerde dyret. Denne makten har ikke respekt for Guds folk, men bruker sin makt og innflytelse for å undertrykke, og endog drepe Guds hellige, den horisontal bevegelsen, og opphøyer seg selv til Gud så høyt som hærskarens Fyrste i vers 11, og kaller seg selv «Vicarius Filii Dei» og «gud på jorden», den vertikal bevegelsen, se også kapittel 3 og ´hva skjer i denne perioden´. Denne makten skal gjøre som den vil, og vil bli værende som en verdensmakt i en eller annen form inntil Jesu annet komme.

Det stadige offeret i Daniel 8 og versene 11, 12 og 13, og i Daniel 11,31; 12,11, er oversatt fra det hebraiske ordet «tamid» som brukes både som adverb og adjektiv, og er knyttet opp til mange konsepter så som: «varig arbeid» (Esekiel 39,14), «permanent underhold / forsørgelse» (2 Samuelsbok 9,7-14), «vedvarende sorg» (Salme 38,17), «vedvarende håp» (Salme 71,14), «vedvarende provokasjon» (Jesaja 65,3).

I religiøs sammenheng som i tempelet: «skuebrødene» hebraisk «læhæm hatamid» som direkte oversatt betyr «brødet som alltid skal ligge der» (4 Mosebok 4,7), «lampen som alltid eller hele tiden skulle brenne» (2 Mosebok 27,20), «En ild skal alltid brenne på alteret» (3 Mosebok 6,6), «brennofferet som daglig skulle ofres – vedvarende brennoffer» (4 Mosebok 28,3), «røkelsen som skulle ofres morgen og kveld – et stadig røkoffer» (2 Mosebok 30,7-8).

Ordet «tamid» i seg selv betyr ikke daglig, men «vedvarende, regelmessig, kontinuerlig og kontinuitet»», og forekommer 103 ganger i det gamle testamente. Av de 103 forekomstene av «tamid» er det oversatt til daglig kun seks – 6 – ganger, 4 Mosebok 4,16; Daniel 8,11.12.13; 11,31; 12,11. I Talmud når ordet «tamid» brukes uavhengig som her, så peker ordet alltid og uten unntak til «det daglige offer».

Det finnes mange fortolkninger av hva «tamid» er, men det er tre fortolkninger som har fått større oppslutning enn de andre. Disse er at tamid viser til …

1) … det daglige offer i tempelet i Jerusalem.

2) … hedenskapen (Daniel 11,31; 12,11; Matteus 24,15; Markus 13,14) «den ødeleggende styggedom).

3) … Jesu yppersteprestelige tjeneste i den himmelske helligdom, og at avskaffelsen av «det stadige offer» (tamid) svarer til pavemaktens stedfortredende system påtvunget kirkens medlemmer på bekostning av Jesu Kristi midlertjeneste.

Det er forholdsvis klart at det er det tredje alternativet som harmonerer med historien. Se også kapittel 3 og ´hvem står bak det som skjer´.

Vers 13 Da hørte jeg en som var hellig, tale. En annen som var hellig, sa til ham som talte: Hvor lenge gjelder synet om det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen, der både helligdommen og hærskaren overgis til å trampes ned? Vers 14 Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort.

Her fortelles det om to hellige som snakker sammen, og vi kan gå ut fra at den ene, den som spør om «hvor lenge gjelder synet» er engelen Gabriel (se vers 16). Den andre som svarer, kan, etter det vi ser i vers 16, være Jesus. Uansett, stemmen forteller Daniel at undertrykkelsen av Guds folk, i alle former den antar, vil vare i lang, lang tid, og det er dette som er det viktige i denne forbindelsen, ikke hvem som sier hva. De to tusen tre hundre kvelder og morgener er den lengste tidsprofetien, og når denne tiden er forbi avsluttes det som kalles profetisk tid og vi går inn i endetiden.

Når vi kommer til endetiden fortelles det at Gud vil rense helligdommen for synder som har gjort den uren, og engelen som kommer med profetien til Daniel gir et tidsperspektiv på hvor lang tid det vil ta før rensingen vil begynne. Samtidig med utløpet av de to tusen tre hundre kvelder og morgener vil Gud reise opp et folk som ikke lar seg trampe ned av hedenske læresetninger, og som vil ære Gud og Jesus der de er, i det himmelske tempelets aller helligste, hvor Jesus nå renser helligdommen for all urenhet.

Vers 15 Da jeg, Daniel, hadde sett synet og gransket det for å forstå det, se, da stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann. Vers 16 Jeg hørte en menneskerøst fra Ulai. Han ropte og sa: Gabriel, la ham forstå synet! Vers 17 Han kom like ved der jeg stod, og da han kom dit, ble jeg skremt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Du må forstå, menneskesønn, at synet viser til endetiden. Vers 18 Mens han talte med meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp så jeg stod. Vers 19 Han sa: Se, jeg gjør kjent for deg hva som skal skje i den siste vredens tid. For det viser til den fastsatte endens tid. Vers 20 Væren som du så, som har de to hornene, det er kongene i Media og Persia. Vers 21 Den raggete geitebukken er Grekenlands konge. Det store hornet mellom øynene på den er den første kongen. Vers 22 Når dette ble brukket av og fire andre stod opp i stedet for det, betyr det at fire riker skal oppstå ut fra dette folkeslaget, men ikke ha den samme makten.

Engelen Gabriel forteller ikke at dette synet gjelder eksplisitt for endetiden, fordi endetiden i denne forstand er ikke dagen for Jesu gjenkomst, men uttrykket er brukt i utvidet forstand om endetiden, og gjelder fra utgangen av profetisk tid, som faller sammen med den tiden da Jesus gikk inn i det aller helligste i det himmelske tempelet og fram til hans gjenkomst.

I gammeltestamentlig tid så ble tempelet renset en gang i året, på den dagen som på hebraisk heter Yom Kippur, eller den store forsoningsdagen. Det var kun på denne ene dagen, Yom Kippur, at øverstepresten hadde lov til å gå inn i det aller helligste, og da for å rense helligdommen fra all urenhet som var kommet dit gjennom folkets syndoffer gjort gjennom året. Dette var et bilde på den tjenesten som Jesus skulle begynne på da profetisk tid var slutt og endetiden skulle begynne.

I disse versene begynner Gabriel å forklare til Daniel hva synene han har hatt betyr, og vi får forklart at de to rikene som følger etter Babylon er Medo-Persia og Grekenland, og at det greske riket skal deles i fire etter den første kongen, Aleksander den stores død. Også nå er det bare en liten forklaring til disse rikene, mens vi vil se at for det fjerde riket kommer det en mer utfyllende forklaring. Dette viser at Gud vil vi skal rette oppmerksomheten mot det fjerde riket så vi kan unngå å bli forført av dette rikets dogmer.

Vers 23 I den siste tiden av deres riker, når overtrederne har nådd sitt fulle mål, da skal det oppstå en konge med et hardt ansikt, som er dyktig i bedrag. Vers 24 Han skal få stor makt, men ikke ved sin egen makt. Han skal fare fram med forunderlig ødeleggelse, og han skal ha framgang i det han gjør. Han skal ødelegge mektige og de helliges folk. Vers 25 Ved sin list skal han få svik til å lykkes under sitt styre. Han skal opphøye seg i sitt hjerte. Han skal ødelegge mange i deres trygghet. Han skal til og med reise seg mot fyrstenes Fyrste. Men han skal bli knust uten hjelp av menneskehånd. Vers 26 Synet om kvelden og morgenen, det som ble fortalt, er sant! Sett segl for synet, for det viser til mange dager som kommer. Vers 27 Jeg, Daniel, ble syk i dagevis. Deretter stod jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forskrekket på grunn av synet, men det var ingen som forstod det.

Som vi allerede har sett så dreier synene seg mer og mer om det fjerde riket og da spesielt etter det har endret karakter. At dette riket skal få stor makt, men ikke ved sin egen makt, betyr at det er en annen makt som står bar dette riket. Vi kommer da tilbake til et av kjernepunktene i Bibelen, konflikten mellom det gode og det onde, konflikten mellom Jesus Kristus og Satan. Det er Satan som gir makt til alle dyrene, men vi ser det tydeligst i forhold til det fjerde dyret.

Mesteparten av det Daniel så i sine syn helt fra Daniels samtid og fram til i dag, bortsett fra de delene som tilhører den absolutte endetid og som ennå ikke er oppfylt, kan vi i dag bekrefte med hjelp av historien. Heldigvis så skal Gud en dag knuse dette riket.

Tre ganger sier engelen til Daniel at han skal forsegle boken. I tillegg til at det nevnes her i vers 26, så nevnes det også to ganger i kapittel 12. I vers 4 ber engelen Daniel å sette segl for boken inntil endetiden, og i vers 9 sier engelen at ordene skal være skjult og forseglet inntil enden. Dette kan også historien bekrefte gjennom det at det nesten ikke var noen som engang ville prøve å forstå Daniels bok før vi var kommet inn i overgangsperioden mellom profetisk tid og endetid. At Daniel undrer seg over det han har sett er ikke underlig, men heldigvis så er det en Gud i himmelen som ønsker å gjøre sitt folk kjent med hva tiden foran oss vil bringe – uansett i hvilken tidsalder vi lever. I vers 25 finner vi også en ledetråd ´knust uten hjelp av menneskehånd´ som fører oss tilbake til kapittel 2 og vers 34 og 45 og ´steinen som ble slått løs / hogd ut, men ikke av hender´.

Vi har nå gått gjennom tre av de fire store profetiene i Daniels bok, og vi ser at de samstemmer. De forteller alle den samme historien, og det er kort fortalt slik: Det skal være fire riker på jorden, fra Daniels tid og til Jesu andre komme, som skal ha en ødeleggende innflytelse på Guds trofaste folk. De følger etter hverandre i tur og orden og gir ingen åpning for andre riker i den delen av verden som Daniels bok bekymrer seg for, og det er der Guds folk bodde på Daniels tid, og der hvor de bor framover mot endetiden. Etter en viss hendelse så sprer Guds folk seg til alle deler av verden, men da nærmer vi oss som nevnt overgangen fra profetisk tid og til endetid.

Når et rike blir erobret av et nytt så akkumuleres hedenskap og menneskelige tradisjoner i det religiøse livet seg opp i det nye riket. Dette skjer hver gang, og vi finner belegg for dette i Åpenbaringen 13 hvor Johannes ser de samme rikene, bare i motsatt rekkefølge. Dette forteller oss også at det er viktig at vi bruker samtidsprinsippet når vi tolker profetiene. Daniel ser historien utvikle seg fra sin samtid og framover mot endetiden. Johannes ser også historien fra sin samtid, og når det gjelder disse fire rikene som Daniel ser i denne rekkefølgen, løve, bjørn, leopard og et ubeskrivelig dyr, så ser Johannes dem slik; først dyret med sju hoder og ti horn (et ubeskrivelig dyr) som var som en leopard, med føtter som en bjørn og med en munn som en løve.

Vi ser altså at Daniels profetier har en parallell i Åpenbaringen, og at disse to bøkene snakker samme språk. Vi ser også at det fjerde riket som får mest oppmerksomhet i Daniels bok blir viet all oppmerksomhet i Åpenbaringens deler som omhandler samme tema. Det er nok flere grunner for dette, men hovedgrunnen er at dette riket skal sette seg opp mot Gud og undertrykke han trofaste rest, og gjøre det gjennom en lang periode som vi vil komme tilbake til senere.

Vi har allerede satt en merkelapp på det lille hornet. Vi kaller det lille hornet for det fjerde riket, og vi sier det er Romerriket. Dette riket endrer karakter. Det er først et militær-politisk rike, og forandrer seg til et religiøst-politisk rike, (8,10; 8,11). At det fjerde riket endrer karakter, ser vi klarest i kapittel 7. Dette riket skal også være forskjellig fra de andre rikene, (Dan 7,7; 7,19; 7,23; 7,24). I kapittel 8 er (nesten) all fokus rettet mot det endrede fjerde riket – det religiøs-politiske Rom. I kapittel 2 fortelles det om føttene og tærne, som er en del av, eller en forlengelse av beina, at de er en blanding av jern og leire. Dette er endringen beskrevet i kapittel 2. I kapittel 7 sies det at det kommer fram et nytt horn, et lite ett, blant de ti hornene på hodet til det fjerde riket.

Kapittel 8 går rett til det lille hornet. Det er tydelig i kapittel 2 og 7 at det ikke er noe nytt rike som oppstår etter det fjerde riket, det er derfor kun snakk om en utvendig og ´kosmetisk´ forandring som har skjedd. Innvendig er det fjerde riket fortsatt Romerriket. Vi har så vidt vært innom de 2300 kvelder og morgener. Senere skal gå gå dypere inn i denne profetien av flere årsaker. Først fordi denne profetien hører med til det vi har sett på, dernest fordi det er den lengste tidsprofetien i Bibelen uansett hvordan vi regner denne tidsangivelsen.

Oppsummering Daniel 2; 7 og 8.

Da Nebukadnesar erobret Judea og Jerusalem i år 605 f.Kr. brukte Gud en hedensk konge til å straffe sitt folk, og kaller Nebukadnesar for kongenes konge (med liten k). Til sammenligning er Jesus kalt for kongenes Konge (med stor K). Nebukadnesar var den første i Daniels bok som fikk en åpenbaring om hva som skulle skje i framtiden (kapittel 2). Han drømte om en statue bestående av fire forskjellige metaller, et hode av gull, bryst og armer av sølv, mage og hofter av bronse, bein av jern og føtter dels av jern og dels av leire. Denne statuen må vi regne som hovedprofetien og den omhandler Guds folks historie fra 604 f.Kr. og til Jesu gjenkomst. Alle andre profetier som tar opp dette tema må forholde seg til denne profetien, og ikke gå ut over disse rammene.

Det står ingen ting om at Nebukadnesar ikke husket drømmen, men det er sikkert at han ikke forsto betydningen av den. Det er dette Daniel hjelper han med, og Daniel forklarer at det er fire store riker, representert ved de fire metallene, som skal dominere verden fra Daniels tid og til Jesu gjenkomst og at de følger etter hverandre uten innblanding fra andre riker eller nasjoner. Senere ser Daniel at disse rikene skal forfølge og undertrykke Guds folk. Daniel forteller til Nebukadnesar at han er hodet av gull, og siden kongen representerer sitt rike, betyr det at Babylon er gullriket, (Daniel 2,38). Etter Babylon kommer det tre riker til, og det siste av disse fire rikene vil være en dominerende maktfaktor helt til Jesus kommer tilbake. Det leser vi i vers 44: «I disse kongenes dager», som er tærne på føttene og som er en videreføring av det fjerde riket, som er jernriket, «skal himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal bli ødelagt…» Senere får Daniel flere syn om framtiden som utdyper og forklarer drømmen til Nebukadnesar. Daniel 7 forteller den samme historien, men bruker andre symboler, og kommer med tilleggsopplysninger til profetien i Daniel 2. Daniel 8 hopper over Babylon, men ellers fortelles det samme i dette kapittelet som i kapittel 2 og 7, og kapittel 8 utfyller dermed disse to profetiene. I dette kapitlet får vi vite hvilke de to neste rikene er, det er Medo-Persia som er sølvriket og Grekenland som er bronseriket.

Hva er det av hendelser som er interessante for oss i disse tre kapitlene?

Daniel 2 forteller om fire riker som skal komme, hvorav det fjerde riket er det sterkeste, vers 40, og at det skal bestå i en eller annen form helt til Jesu gjenkomst, vers 44. Det er i hovedsak hva kapittel 2 forteller oss.

Daniel 7 utdyper denne profetien, men starter med å fortelle om fire dyr som stiger opp av havet, en løve – vers 4, en bjørn – vers 5, en leopard – vers 6, og et monster av et dyr som Daniel ikke klarer å sammenligne med noe levende dyr, så forferdelig er det. På dette dyret var det ti horn, og etter hvert så kommer det fram et lite horn, vers 7 og 8, og det er dette lille hornet som vil bestå helt til Jesu gjenkomst.

Dette kapitlet gir oss en del opplysninger om hva dette fjerde dyret og det lille hornet – skal gjøre, og dets egenskaper / karakteristikker:

Vers 7 det var fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt,
Vers 7 det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene,
Vers 7 det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det,
Vers 7 det hadde ti horn,
Vers 8 det vokste fram et lite horn som rykket opp tre av de ti første hornene,
Vers 8 det hadde menneskeøyne og en munn som talte store ord,
Vers 11 det ble drept, og kroppen ble ødelagt og gitt over til den brennende ilden *
Vers 19 det var forskjellig fra alle de andre,
Vers 19 det var uvanlig fryktinngytende, med jerntenner og bronsenegler,
Vers 19 det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene,
Vers 20 det hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre,
Vers 21 det samme hornet gikk til krig mot de hellige og fikk overmakten over dem,
Vers 24 han skal tvinge under seg tre konger,
Vers 25 han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige,
Vers 25 og skal sette seg fore å forandre tider og lov,
Vers 25 så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.

* Til sammenligning sier vers 12 at de andre dyrene ble fratatt deres herredømme. Dette viser at Babylon ble erobret av Medo-Persia, Medo-Persia ble erobret av Grekenland, Grekenland ble erobret av Romerriket, men Romerriket blir aldri erobret, det eksisterer til Jesu gjenkomst.

Daniel 8 fortsetter å utvikle profetien og kommer med noen flere opplysninger. Nå er, som allerede nevnt, Babylon utelatt, og vi går rett til det andre riket, som her er representert ved en vær, vers 3, så følger en geitebukk, vers 5, og så går profetien rett til det lille hornet i vers 9 som vi så i kapittel 7. Også her ligger det føringer for at det lille hornet vil være til stede helt til Jesu gjenkomst, vers 25.

I dette kapittelet blir det fjerde dyret forklart slik:

Vers 9 et lite horn som vokste seg umåtelig stort,
Vers 10 det vokste helt opp til himmelens hærskare,
Vers 11 det opphøyet seg til og med så høyt som hærskarenes Herre,
Vers 11 det tok bort det stadige <offer>,
Vers 11 det styrtet ned Guds helligdom,
Vers 12 det kastet sannheten til jorden,
Vers 12 det hadde framgang i alt det gjorde,
Vers 23 en konge med et hardt ansikt, som er dyktig i bedrag.
Vers 24 han skal få stor makt, men ikke ved sin egen makt.
Vers 24 han skal fare fram med forunderlig ødeleggelse, og han skal ha framgang i det han gjør.
Vers 24 han skal ødelegge mektige og de helliges folk.
Vers 25 ved sin list skal han få svik til å lykkes under sitt styre.
Vers 25 han skal opphøye seg i sitt hjerte. Han skal ødelegge mange i deres trygghet.
Vers 25 han skal til og med reise seg mot fyrstenes Fyrste.

Det fjerde rikets herjinger med Guds folk reiser et betimelig spørsmål: Er det i hele tatt noe håp for Guds trofaste folk?

I alle disse tre kapitlene er profetien klar på at det fjerde riket vil bestå på jorden i en eller annen form helt til Jesu gjenkomst.

Daniel kapittel 2 sier: «34 … en stein slått løs, men ikke av hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem i småbiter … 35 … Steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden … 44 I disse kongenes dager skal himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal bli ødelagt. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre rikene, men det skal selv bli stående til evig tid … 45 Du fikk jo se at steinen ble hogd ut fra fjellet, men ikke av hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet».

Daniel kapittel 7 sier: «9 … det ble satt troner fram, og Den gamle av dager satte seg … 10 … En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet … 13 … En som var som Menneskesønnen kom med himmelens skyer! Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte Ham fram til Ham … 14 Så ble det gitt Ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og Hans rike er det som ikke skal ødelegges … 27 Deretter skal riket og herredømmet, og storheten til rikene overalt under himmelen, bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde Ham».

Daniel kapittel 8 sier: «25 … han skal bli knust uten hjelp av menneskehånd».

Det er mange som ønsker å dele opp både det ene og det andre riket som Daniels profetier forteller om. Jeg mener det er inkonsistent og i strid med hvordan Daniel selv legger fram disse rikene.

Begynner vi med statuen i kapittel 2 så fremstår de fire metallene som fire suverene riker. Gullriket – Babylon, sølvriket – Medo-Persia, bronseriket – Grekenland og jernriket Romerriket. Vi ser av profetien at gullriket erobres av sølvriket, sølvriket av bronseriket og bronseriket av jernriket. Jernriket derimot blir ikke erobret av noe nytt rike. Vi ser imidlertid at det fjerde riket endrer karakter ved at føttene, som er en del av beina blir blandet opp med leire. Leiren er ikke noe nytt rike, men et bilde på at det fjerde riket endrer seg.

Det er ingen som ønsker å dele opp det Babylonske riket i flere deler. Det er et rike, hverken mer eller mindre.

Når det gjelder Medo-Persia, så er det mange som ønsker å dele dette i to riker, og grunnen til dette er at de vil tvinge profetien til å passe inn i et på forhånd bestemt syn – dispensasjonalismen. Det er som å forsøke å presse en velvoksen vannmelon ned i en brusflaske uten å ødelegge verken melonen eller flasken. Det går ikke. Det Medo-Persiske riket bestod riktignok av to nasjoner, Media og Persia, og det eneste forandringen som skjedde her, om vi i det hele tatt kan kalle det en endring, var at den interne maktstrukturen endret seg slik at den mediske partneren var sterkest under imperiets første del, mens den persiske partneren var sterkest mot slutten. Dette er synliggjort i profetien ved den skjevheten båe bjørnen og væren har. Bjørnen var reist opp, høyere på den ene siden av kroppen og de to hornene som væren hadde var av ulik lengde.

Angående det greske riket, så ble det riktignok delt i fire etter Aleksander den stores død, men det er fortsatt regnet som Grekenland i Daniels profetier. Bronseriket i kapittel 2 er fortsatt bronseriket, leoparden i kapittel 7 er fortsatt leoparden og geitebukken i kapittel 8 er fortsatt geitebukken, selv om riket ble delt etter Aleksander den stores død. Om det delte greske riket er det enkelte som trekker fram det syriske riket, som var et av de fire greske rikene etter Aleksander den store, og gjør dette riket til det fjerde riket i kronologien i Daniels bok, og de klarer derfor å avslutte profetien på Antiokus IV Epifanes tid.

Om det fjerde riket, Romerriket, som har fått mest oppmerksomhet, og som er det viktigste riket å forstå fullt ut, er det gitt flere forklaringer. En forklaring er at statuen i Daniel 2 har to bein, som symboliserer det Vestromerske- og det Østromerske riket. Dette faller på sin egen urimelighet da Romerriket var et udelt rike helt fra det erobret de greske rikene, regnet fra 168 f.Kr. og fram til det ble delt mellom de arianske stammene over en periode på 81 år fra 395 til 476. Det romerske riket ble altså ikke delt før det romerske riket begynte å endre seg fra å være en militær-politisk maktfaktor til å bli en religiøs-politisk maktfaktor.

Andre vil dele Romerriket i både to og tre deler. De to delene forklares som 1) det politiske Roma og 2) det religiøse Roma. De tre delene forklares som a) det politiske Roma, b) den katolske kirken og c) den gjenoppståtte katolske kirke etter 1929. Skal man dele et eller flere av disse fire rikene vil vi fort ende opp med 11 forskjellige selvstendige riker der profetien kun forteller om 4 riker. Dette er inkonsistent.

De fire rikene og deres levetid er: Babylon 605 – 539 f.Kr. Medo-Persia 539 – 331 f.Kr. Grekenland 331 – 168 f.Kr. og Romerriket 168 f.Kr. til Jesu gjenkomst.