Jesu oppstandelse; Den årlige påskefeiringen.
Hva er det Bibelen sier om påsken? Når skulle påsken feires i det gamle testamentet? Påsken var som vi vet et bilde på det som skulle avslutte Jesu tjeneste her på jorden. Det var da Han skulle bli korsfestet og dø for alle menneskers synder. Påsken, som var et minne om utgangen fra Egypt, ble feiret på den 14. dagen i måneden Abib. I 2024 falt 14. Abib på mandag 22. april. I 2023 var det lørdag 25. mars, i 2025 er det torsdag den 3. april.
Hva er hensikten med å vise til disse tre dagene? Disse tre datoene var påskedagen i 2023, 2024 og 2025 etter jødisk tradisjon. Påske skulle feires på samme dato hvert år, den 14. Abib. Derfor flytter den på seg mellom ukedagene hvert år, og derfor var den på lørdag i 2023, mandag i 2024, og torsdag i 2025.
Det var for å skille seg fra de jødiske tradisjonene som egentlig er bibelske tradisjoner, at pave Sylvester I og kirkekonsilet i Nikea i år 325 bestemte at påsken skulle feires første søndag etter første fullmåne etter vårjamdøgn. Derfor vil påsken alltid feires på søndag. Slik er det ikke ifølge jødisk tradisjon. Tilfeldigvis var påsken på søndag det året Jesus døde, men som vi så over så flyttes påsken seg mellom ukedagene.
Som en følgefeil av endringen av påskefeiringen er også Kristi Himmelfartsdag og Pinse blitt flyttet tilsvarende. Dette er to høytider som feires henholdsvis 40 dager (Kristi Himmelfartsdag) og 50 dager (Pinse) etter påske, og som også flytter på seg mellom ukedagene.
Det ser ut til at Sol Invictus har spilt en viktig rolle her også, bare se på hvordan påsken er bestemt av pavemakten, den skal feires første søndag etter første fullmåne etter vårjamdøgn. Søndagen har alltid vært feiret som den ærverdige solens dag, og både fullmåne og vårjamdøgn har med solsyklusen å gjøre.
Hva er det som egentlig feires i påsken?
Til påskefeiringen hører forskjellige symboler som harer, kurver fulle med egg som er malt i sterke farger, og varme boller dekorert med kors i skorpen. Kan det være slik at de feirer påsken på denne måten?
Våren var en hellig tid for de hedenske sexkultene blant annet i Fønikia. Egg og hare var symbolene til deres fruktbarhetsgudinne, Astarte, eller Istar (Afrodite hos grekerne). Hun hadde en uslokkelig tørst etter blod og umoralske forbindelser. Det finnes statuer som framstiller henne med grovt overdimensjonerte kjønnsorganer eller med et egg i hånden og en hare eller kanin ved siden av seg. Hellig prostitusjon hørte med til dyrkingen av henne. I Kanaan ble fruktbarhetsgudinnen oppfattet som Ba’als hustru, (Ba’al er et annet navn på Satan). Hun ble hedret med sex- og drikkeorgier, for tilbederne trodde at deres kjønnslige omgang bidrog til å vekke Ba’al og få ham til å ha omgang med sin hustru. I Recent Discoveries in Bible Lands står det: Ikke i noe annet land* er det relativt sett blitt funnet så mange statuetter av den nakne fruktbarhetsgudinnen, og noen av dem er klart uanstendige.
* Det gamle Kanaan.
Under minnesmerker over henne i Kartago ble det funnet fargerike urner med forkullede knokler av små barn. Barnas foreldre, som gjerne tilhørte de høyere klasser, søkte å oppnå gudenes velsignelse for å opprettholde sin rikdom og innflytelse.
Easter, det engelske ordet for påske, var opprinnelig vårfesten til ære for den teutoniske gudinnen for lys og vår som blant angelsakserne ble kalt Eastre. (The Westminster Dictionary of the Bible).
Easter, det finnes ingen hentydning i Det nye testamente til noen feiring av Easter», (The Encyclopedialike Britannica).
Haren eller kaninen var den germanske gudinnen Ostaras ledsager. (Funk & Wagnalls Standard Dictionary of Folklore, Mythology and Legend).
Egg ble farget og spist ved vårfestene i fortidens Egypt, Persia, Hellas og Roma.(Celebrations).
Den spesielle vårhatten, som ofte er dekorert med blomster, og som i USA blir båret påskesøndag, var opprinnelig en krans av blomster eller blad. Sirkelen eller kronen representerte den runde solen og dens bane på himmelen, som brakte våren tilbake. Den skikken å iføre seg nye klær i påsken, som blir fulgt noen steder, oppstod fordi det ble ansett for å være uhøflig og derfor ville bringe uhell å hilse vårgudinnen, eller Eastre, i noe annet enn nye klær, siden gudinnen skjenket jorden nye klær. (The Giant Book of Superstitions).
Boller med kors i skorpen, i likhet med grekerne spiste også romerne brød som var merket med et kors ved offentlige offerhandlinger. Hedenske saksere spiste slikt bakverk til ære for Eastre. (The Encyclopedialike Britannica).
Gudstjenester ved soloppgang er paralleller til riter som ble utført ved vårjevndøgn som en velkomsthilsen til solen og dens store makt til å bringe nytt liv til alt som gror. (Celebrations).
Til tross for disse høytidsdagenes hedenske opprinnelse er det noen voksne som synes det er ille at barn skal nektes å få være med på å feire slike høytidsdager i dag. Jeg har snakket med medlemmer i min egen kirke om dette problemet, og svaret er at de kan ikke la være å feire jul på samme måte som verden, de legger ut påskeegg, og pynter med påskeharen, de deltar i halloweenfeiringen og feirer Valentinsdagen. Noen gjør dette med fullt overlegg mens andre er rett og slett ignoranter.
Vi ser at det er tydelige likhetstrekk mellom de gamle ritualene og det som foregår i vår tid. Til og med det navnet som benyttes om påsken i engelsktalende land, Easter, er nesten likelydende med det gamle hedenske navnet til den gamle fruktbarhetsgudinnen Istar. Er dette en måte å hedre Guds og Guds Sønn på?
Hvorfor læres barna våre, som er kirkens framtid, å tilbe avguder fra før de nesten kan snakke? Vet barna våre at vi tilber Saturn, Astarte, Istar og Samhain gjennom disse festene? Har de blitt fortalt at det er avguderi å feire disse høytidene?
En sterk oppfordring.
I Efeserbrevet finner vi en sekvens som kalles Vandre i Kristi kjærlighet! Denne sekvensen kommer med en sterk oppfordring til ikke å gjøre som verden gjør.
Her dekker Paulus mesteparten av de fallgruvene vi kan falle ned i, og han sier: Bli derfor Guds etterfølgere, som Hans kjære barn. Og vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket oss og gav Seg Selv for oss, en offergave og et blodig offer for Gud, som en velbehagelig duft. Men hor og all slags urenhet eller grådighet skal ikke engang nevnes blant dere, slik det sømmer seg for de hellige, heller ikke skamløshet, tåpelig snakk eller lettsindig spøk som ikke passer seg, men heller takkebønn. For dette vet dere, at ingen som lever i hor eller i urenhet eller i grådighet – han er jo en avgudsdyrker – har arvedel i Kristi og Guds rike. La ingen forføre dere med tomme ord, for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over ulydighetens barn. Bli derfor ikke delaktige med dem! (Efeserne 5,1-7).
I 3 Mosebok 19,28 finner vi et høyst interessant vers: Dere skal ikke skjære merker på kroppen i sorg over en avdød, og dere skal ikke prege inn tegn på dere. Jeg er Herren. Som vi ser så er tatoveringer spesielt nevnt i dette verset. Den engelske New Living Translation bruker da også tattoos. Mange vil være uenig med meg i dette til grunner som kan være så ymse. Noen sier at de tatoveringene i dette verset må sees i forbindelse med det første leddet i verset at vi ikke skal skjære merker på kroppen i sorg over en avdød.
Dere som tror at det kun dreier seg om ikke å skjære merker på kroppen i sorg etter å ha mistet en kjær, oppfordrer jeg til å lese verset grundig noen ganger til, og å reflektere over hva det lille uskyldige ordet «og» utretter i denne setningen. Og er et bindeord som binder to ulike ledd sammen. Det betyr at det er to typer tatoveringer det snakkes om i dette verset, og ingen av dem skal vi gjøre ifølge Gud.
Når det gjelder piercing så har dette en tusenårig historie, og vi vet fra ismannen Ötzi at det var brukt piercing i Europa for ca. fem tusen år siden. Det er også funnet andre mumier med piercing. Også i Pakistan og India har piercing vært brukt, og da i religiøs sammenheng.
Abhiṣeka er et sentralt tilbedelsesritual i hinduismen der guddommen bades i ulike substanser, som melk, kjernet smør, yoghurt, honning og vann med ulike substanser. Under dette ritualet går en prosesjon som består av kvinner som bærer melkepotter på hodet og av tilbedere av begge kjønn som før prosesjonen blir piercet i en forseggjort seremoni av tempelpresten. Melken fra pottene brukes til å helle over gudinnen når de når frem til tempelet. Melk er en avkjølende substans, og kjøler ned gudinnen fra hennes tilstand som varm og vill, til nedkjølt og fredelig.
Piercingene er oftest spyd som stikkes gjennom kinnet til tilbederen, men enkelte personer får også kroker i ryggen som brukes til å dra en vogn med et gudebilde etter seg. Spyd blir også limt eller sydd fast i huden, eller kommer i en form som settes opp rundt kroppen der 108 spyd stikkes inn i overkroppen. Det spilles heftig musikk med trommer, call-and-response sang og konkylier mens piercingen foregår, og noen blir også besatt av ulike «guddommer» før de blir piercet – disse blir tilkalt gjennom denne spesielle typen folkesanger. Disse «guddommene» er ingen andre enn Satans onde engler som har besatt disse personene.
Å pierces på denne måten fungerer som en manifestasjon av oppfyllelsen av et privat løfte (vrata) mellom en selv og gudinnen, hvor man kanskje har bedt henne om å få barn, et nytt hus, å kurere sykdom eller lignende. Dette kan gjøres på vegne av både en selv og andre. Noen deltar i dette ritualet år etter år etter å ha fått oppfylt et slikt løfte, andre kun én gang.
La meg si med en gang at jeg dømmer ingen for det de gjør, om de tatoverer seg, hvordan de kler seg, hvordan de ser ut, hva de tror og ikke tror, jeg refererer bare til Bibelen. Jeg prøver bare å komme med samme oppfordring som Bibelen gjør, og ber hver enkelt om å vende seg til Herren Gud, og søke Gud med et oppriktig hjerte og innretter sine liv etter Guds ord. I dag er det alt for mange som kaller seg kristne som prøver å tilpasse Bibelen til det livet den enkelte lever.
Jeg må passe meg selv så jeg ikke rammes av det Paulus sier i 1 Timoteus brev 5,22: Vær ikke snar til å legge hender på noen, og ta heller ikke del i andre menneskers synder! Hold deg selv ren! Derfor verken kan jeg, eller vil jeg dømme andre, men ifølge Bibelen er vi alle vår brors vokter, og det er dette som er min drivkraft i denne sammenhengen.
Vår tids største sykdom.
Om vi ser på kristne i dag, og da gjelder det kristne i alle kirkesamfunn – også i mitt eget – så finner vi mennesker som finner stor glede i å slå følge med verden på mange områder. Antakeligvis har datateknologien kommet for å bli, og denne teknologien er et tveegget sverd. Den kan brukes både til å fremme Guds rike og til å rive det ned. Når jeg ser rundt meg i min egen kirke så ser jeg flere som er mere opptatt av mobilen enn det de er av gudstjenesten. De samme menneskene kan fortelle på en skrytende måte at de har hundrevis, for ikke å si tusenvis av «venner» på Facebook eller de andre sosiale mediene.
Det disse «vennene» sier på Facebook er viktigere for dem enn å være åndelig til stede i gudstjenesten. Flesteparten av disse tusenvis av «venner» er mennesker de aldri har møtt ansikt til ansikt, aldri kommer til å møte og aldri hørt stemmen til, de er bare et ansikt de har sett på en skjerm. Spørsmålet jeg stiller meg er om vi kan stole på «venner» som ikke er fysiske venner, kun et ansikt på en skjerm, venner som kun er digitale «venner» som du aldri vil lære å kjenne godt nok så du kan stole på det de sier. Nå kan det virke som om jeg er veldig stigmatiserende og skjærer alle over en kam, men det finnes krefter på ‘nettet’ som ikke har ærlige hensikter, og din beste «venn» på nettet kan nettopp være en bedrager. Jeg er fullstendig klar over at man kan ha digitale venner som samtidig er en fysiske venner som man kan tilbringe fritiden sammen med uten å være nødt til å oppsøke vedkommende på nettet.
Problemet for de fleste er at disse «vennene» er så viktige for dem at de risikerer å miste alt det vi håper på og det Gud ønsker å gi oss i stedet for å risikere å miste en venn på Facebook. Dette gjelder også alle de andre sosiale plattformene som eksisterer, og de bruker mye tid hver dag for å oppdatere seg på hva «vennene» sier, mener, tror og gjør. Personlig er jeg ikke tilhenger av dette. Jeg var på Facebook en gang, men jeg avsluttet min konto etter kort tid da jeg ikke hadde tid til å holde på med dette. For meg er det viktigere å lese og studere Bibelen, og jeg har valgt å bruke mer tid på dette.
Det er helt i orden at man er på disse sosiale plattformene, men er de først på slike sosiale medier bør de bruke minst like mye tid på Gud og Guds ord som de buker på å chatte med disse digitale vennene sine. Det tar jeg for gitt at de ikke gjør. Mulig jeg er forutinntatt, men når man ikke kan holde seg unna Facebook, e-posten, SMS-tjenesten eller sosiale medier et par timer på sabbaten, hvordan skal man da klare å sette av tid til Gud når de ikke er i kirken? Mange er ikke engang i stand til å slå av mobilen, heller ikke sette den på lydløs klarer de, og det er de samme menneskene dette gjelder hver eneste gang.
Tenk litt over uttrykket «sosiale medier». Hvor sosial er man med sin omverden når man surfer på mobilen eller andre elektroniske duppeditter? Det finnes til og med ektepar/samboere som kan sitte i hvert sitt rom i samme hus/leilighet og sende tekstmeldinger til hverandre på mobilen i stedet for å snakke ansikt til ansikt. Mange går rundt som vandrende digitalnomader med mobilen i hånden. Det virker nesten som om mobilen har vokst sammen med hånden, og slått dype røtter, for den henger i hånden 24/7. Et tragisk resultat av denne overdrevne mobilbruken er at det er flere som har blitt påkjørt og blitt alvorlig skadet i slike ulykker, noen har til og med blitt drept i trafikken fordi mobilen har all oppmerksomhet. Verden har blitt gal.
Ta ikke etter verden!
Vi blir advart av Gud på forskjellige måter at hvis vi tar etter verden så vil dette ubønnhørlig føre til fall. I Johannes 17,16 sier Jesus om sine disipler, som inkluderer de kristne i vår tid: De er ikke av verden, slik som Jeg ikke er av verden. Dette betyr at vi skal skille oss fra det verden gjør, ikke at vi skal ta etter verden i ett og alt. Hva er det som kjennetegner verden i vår tid? Det er de samme problemene i vår tid som da Paulus skrev Efeserbrevet, og ser vi etter finner vi at på Paulus’ tid var det blant annet hor, all slags urenhet, grådighet, skamløshet, tåpelig snakk og lettsindig spøk som ikke passer seg,
Om vi våger oss til å se ut av vårt vindu ser vi nøyaktig de samme problemene i vår tid, og kanskje i en enda større grad. Det er ikke lenger grenser for hva som er tillat i samfunnet, og fellesnevneren for alle disse styggedommene, som Gud kaller det, er at de er både destruktive og nedbrytende og fører til en oppløsning av sunne og etiske normer. Dersom vi som kristne følger etter verden fører det oss til den sikre undergang.
I Lukas 17,26 sier Jesus noe om hvordan forholdene i verden vil være like før Hans annet komme. Han sier: Slik det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. Hva var det Gud gjorde i Noahs dager? Han tok et oppgjør med synden, men ikke før alle levende mennesker hadde hørt om frelsesbudskapet som ble gitt i form av en muntlig forkynnelse om den ventende dommen, og en visuell forkynnelse i form av å bygge en diger ark. Alle som ønsket det kunne søke tilflukt i Noahs ark, men synden og demoraliseringen hadde gått så langt at det kun var Noah, hans kone, deres tre sønner og deres koner som gikk om bord i arken. Resten fikk den dommen de hadde dømt seg til selv fordi de ikke ville ta imot frelsen.
Hvordan beskriver Bibelen tilstanden i Noahs dager? I Matteus 24,38 forteller Jesus hvordan det var den gang: For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og gav til ekte, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Med andre ord så levde menneskene et liv i nytelse, sus og dus og brydde seg ikke om noe annet enn å tilfredsstille sitt ego på alle tenkelige måter.
Slik er det også nå. Det store flertallet av menneskene lever et liv i nytelse. Det fråtses i mat og alkoholholdig drikke, narkotika, og tøylesløs fri sex. Snart vil Jesus komme tilbake og ta et endelig oppgjør med synden, og nå også med syndens opphavsmann. Alle mennesker i hele verden vil få høre om frelsen i Jesus Kristus, men det er kun de som tar imot frelsen og overgir seg 100 % til Gud, Guds ti bud og Guds lover som vil bli frelst, resten vil møte den dommen de selv har valgt da de valgte bort frelsen.
En annen referanse til gammel tid finner vi i hva som skjedde i Sodoma og Gomorra og deres søsterbyer. I Judas 1,7 leser vi hvordan han skildrer begivenhetene som førte til total ødeleggelse av disse byene: Slik var det med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem. På samme måte gav de seg over til seksuell umoral og la seg etter fremmed kjød. Disse er gitt som eksempel, og de lider under straffen i evig ild.
Internett, TV og aviser flommer over av programmer og artikler som fokuserer på sex og utroskap, og forteller om swingers-klubber hvor partnerbytte er normen, realityserier på TV hvor ungdom utøver fri sex osv. osv. Det gikk så langt i Sodoma og Gomorra at Gud så seg nødt til å stoppe galskapen. Det står at de la seg etter fremmed kjød, dette betyr at alle tenkelige seksuelle perversiteter ble praktisert. Det er dette fremmed kjød betyr i klartekst. Her ble det praktisert homofili, pedofili, zoofili, nekrofili, og ikke engang fantasien klarte å sette grenser for hva som var tillat i disse byene.
Den dag i dag har vi to ord som beskriver de menneskene som levde der og de handlingene de utførte. Det er sodomitt, som beskriver menneskene, og sodomi som beskriver de mest perverse seksuelle handlinger. Og som allerede sagt, ikke engang fantasien satte grenser for hva som var tillat av utskeielser i disse byene.
At verdens folk i dag bedriver det samme som man gjorde i Noahs dager og i Sodoma og Gomorra er vel ikke annet å vente, men at mange som kaller seg kristne driver med slike ting er hoderystende. Det er vel ikke først og fremst seksuelle perversiteter som kristne driver med, selv om det kan være noen som gjør det også for det er mange som er fanget i seksuell umoral. Uansett så er dette en vederstyggelighet for Gud om man er kristen eller ikke. Da er det verre med all slags urenhet, grådighet, skamløshet og tåpelig og tankeløst snakk som vi vet florerer blant dem som kaller seg kristne.
Judas skriver dette: Ve dem! For de har gått inn på Kains vei, grådig har de styrtet seg ut i Bileams villfarelse for vinnings skyld, og de har gått til grunne ved Korahs opprør, (Judas 1,11).
Hva var det disse tre, Kain, Bileam og Korah, gjorde?
Kain, ble verdens første til å drepe et annet menneske, (1 Mosebok 4,1). I vår tid er drap og lemlestelse blitt så vanlig at folk stort sett ikke reagerer på dette. I beste fall trekker de på skuldrene.
Bileam, fikk i oppdrag av Balak, sønnen til kongen i Moab, å forbanne Israels folk, og skulle få spåmannslønn for jobben, (4 Mosebok 22,7). I vår tid blir Guds trofaste rest sett ned på som et hår i suppa, og alle er ute etter å ødelegge Guds lille rest.
Korah, ledet an i opprøret mot Moses, (1 Mosebok 16,3). I dag er hele verden samlet mot Guds trofaste rest for å få dem til å vende seg vekk fra Gud.
Hvordan skal vi som kaller oss kristne, og som tilhører Guds rest i endetiden forholde oss til disse temaene som er tatt opp her? Det er mange gode råd for dette i Bibelen. La oss se på noen skriftsteder, og se hva de forteller oss:
I Sakarja 2,11 leser vi: Å, Sion! Røm av sted, du som bor sammen med Babylons datter.
Sion er et bilde på Guds trofaste rest. Babylons datter er falne kirkesamfunn og verdslige mennesker.
I 2 Korinterbrev 6,17 sier Paulus: Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urent, så skal Jeg ta imot dere. I dette verset er dem de ugudelige og de falne kirkesamfunnene. Vi blir oppfordret til å skille oss fra dem for ikke å bli urene. Går vi sammen med dem blir vi smittet med deres urenhet.
I Efeserbrevet 5,11 sier Paulus: Og ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller! Her er mørkets ufruktbare gjerninger å gjøre det som strider imot Guds ord, og er hor, all slags urenhet, grådighet, skamløshet, tåpelig snakk og lettsindig spøk som ikke passer seg.
Som vi har sett så er det hedenskap, og ikke noe annet, som ligger bak alle disse feiringene og ritualene. Dette og mye mer har blitt dratt inn i kirken og gjort «kristent» av pavemakten opp gjennom middelalderen og inn i vår tid. Det vil sikkert også fortsette i tiden vi har foran oss helt til Jesus kommer tilbake. Vi bør tenke oss om mer enn en gang før vi begir oss ut i en hemningsløs tilbedelse av solguden, de mange helgenene, eller de hedenske guddommene som både Europas og Østens hedenske og mysteriereligioner er fulle av. Som allerede sagt: Om du har et kilo med hestemøkk og pakker det inn i den fineste pakken med de vakreste dekorasjoner, er det fortsatt kun hestemøkk inne i pakken. Innpakningen forandrer ikke innholdet. Innholdet i de religiøse festene endrer seg heller ikke om man pakker dem inn i en «kristen» innpakning. Det er og blir hedenskap uansett om du liker det eller ikke.