Innledning.
Åpenbaringen kapittel 17 er et annerledes kapittel, og det er ikke så enkelt å forstå dette kapittelet. Allikevel så er det både utfyllende og oppklarende i forhold til alle de maktene som opp gjennom tiden har undertrykket Guds folk, helt siden Gud valgte seg ut et spesielt folk gjennom Abraham.
Jeg mener vi også må lese Åpenbaringen kapittel 17 ut fra profetens samtid, fordi på samme måte som Daniel så begivenhetene utfolde seg fra sin samtid, slik ser Johannes historien utvikle seg fra sin samtid. Men det er en forskjell på det Daniel og Johannes ser, og det er at Daniel kun ser sin samtid og framtiden, mens Johannes i tillegg til samtid og framtid også gir oss et blikk bakover i tid. Et annet viktig moment jeg mener må legges til grunn er den kosmiske konflikten som er en kamp mellom Gud og Satan, en konflikt hvor Satan bruker alle midler på å sverte Guds navn, og fra den tid Gud valgte seg ut et eiendomsfolk for å bringe evangeliet ut til verden har Satan gjort alt som står i hans makt for å få Guds folk til å vende seg bort fra Gud og å ødelegge Guds folk.
Ser vi på teksten i versene 3 og 7 så nevnes det sju hoder og ti horn, i versene 12 og 16 så dreier det seg om 10 horn. De sju hodene sies å være sju konger, som igjen impliserer at det er snakk om sju riker. Det sies at de ti horn også er konger, og da mener jeg vi må skille mellom konge og konge, for her vil vi se at konge og konge er to forskjellige ting. Jeg vil ta Daniels bok til hjelp for å skille mellom disse kongene, for jeg mener at denne boken gir oss oppskriften på hvordan vi skal forstå de symbolene som blir gitt i alle profetier som omhandler samme tema.
Som sagt så forteller Daniels bok og Åpenbaringen om mange av de samme hendelsene. I Daniels bok kapittel 2 får vi vite at statuen som Nebukadnesar drømte om er fire kongeriker. Dette er fire av de sju hodene vi ser i Åpenbaringen 17. Nebukadnesar drømmer altså om en statue av fire forskjellige metaller som forklares som fire konger ved at Daniel sier til kong Nebukadnesar at … du er dette hodet av gull …, det vil si at Nebukadnesar, som kongen av Babylon, representerer sitt kongerike. Det samme er det for de følgende rikene. Kongene representerer sine riker. Når det gjeldet det fjerde riket så har dette riket ti tær (Daniel 2,40-44) og Daniel selv kaller tærne for konger. I Åpenbaringen 17,3.7 finner vi ti horn, som representerer det samme som tærne i Daniel, det ser vi av at det også her blir fortalt at dette er konger. De sju hodene her i Åpenbaringen 17 er sju imperier som har ødeleggende innflytelse på Guds folk. De ti tærne og ti hornene er resultatet av den endringen det fjerde riket i Daniels profetier gjennomgår når dette riket deles mellom de ti tærne/hornene. Verken de ti tærne vi finner i Daniel 2, eller de ti hornene uansett hvor vi finner dem i Daniel og i Åpenbaringen er noe nytt som kommer inn på scenen etter det fjerde riket, de har vært der hele tiden og de er en del av det fjerde riket, de er forlengelsen av det fjerde riket, slik tærne er en forlengelse av føttene og beina på statuen. Selv om Åpenbaringen 17 nevner sju konger i stedet for de fire kongene Daniel snakker om, så mener jeg parallellen til Daniel er klar, og til tross for at rikene benevnes på forskjellig, og kommer i forskjellige antall så har vi det samme scenarioet. Fellesnevneren for profetiene i både Daniels bok og Åpenbaringen er at de ti kongene som kommer til syne ikke gjør det før det fjerde imperiet gjennomgår, eller har gjennomgått, sin forandring. Dette er på samme måte som det som skjedde med det greske riket da Aleksander den store døde. Det kom ikke noe nytt rike eller nye riker, det greske riket fortsatte å eksistere som det greske riktet i en endret form. Det er derfor en vesensforskjell på de fire kongene i Daniel og de sju kongene i Åpenbaringen som er store imperier, og de ti tærne eller hornene som er mindre kongeriker.
Daniel ser, som vi vet, historien fra sin tid og framover til Jesu gjenkomst. I Åpenbaringen 17 ser også Johannes historien fra sin samtid og framover, men han ser også fortiden, derfor ser Johannes sju riker der Daniel bare ser fire. Daniel ser kun framveksten av de fire rikene som vokser fram i den delen av verden som Daniel bekymrer seg for, Midtøsten og Europa. Han ser at det fjerde riket endrer karakter, og han ser de ti tærne i Daniel 2, som i vers 44 blir sagt å være ti konger. Johannes ser mer enn det Daniel gjorde. Johannes ser i alt sju riker hvorav fem er falt på hans tid, noe som betyr at det må ha vært to riker før Daniels tid som Daniel ikke ser i sine syner. Johannes ser også et sjuende rike som vil komme inn på scenen i framtiden, et rike Daniel heller ikke fikk se. Johannes får også se en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, vers 3. De sju hodene til dette dyret er de sju rikene i vers 10, og i vers 12 får vi vite at de ti hornene er ti konger. I Daniel 7,24 står det også at de ti horn er ti konger som skal stå fram* fra dette riket, som er det fjerde riket. Jeg tror at vi trygt kan gå ut fra at de fire rikene i Daniels bok er fire av de sju rikene som Johannes ser, men i tillegg ser altså Johannes tre andre riker, hvorav to er før Babylon og et som er etter det aktuelle riket på Johannes´ tid.
* De ti hornene betyr at det skal stå fram ti konger fra dette riket. Og etter dem skal det stå fram enda en konge, som er forskjellig fra de andre. Han skal tvinge under seg tre konger. (Daniel 7,24; Bibelen 2011)
Det vi må gjøre er å finne ut av hvem de forskjellige aktørene i kapittel 17 er.
Hvem er den store skjøgen i vers 1? Hvem er kvinnen i vers 3? Hvem er det skarlagensrøde dyret i vers 3? Hvorfor har det skarlagensrøde dyret sju hoder og ti horn? Hvem eller hva er de sju hodene i versene 3 og 7, som i vers 9 sies å være sju fjell og sju konger i vers 10? Hvem er disse fem som har falt? Hvem er den ene som er beskrevet slik: den ene er nå? Hvem er den andre som ennå ikke er kommet? Og ikke minst, hva eller hvem er den åttende? Klarer vi å finne ut hvem disse er, vil vi få en bedre forståelse av profetiene og historien.
Den store skjøgen og kvinnen.
Kvinne i Bibelen er et bilde på Guds folk, det være seg Israel i gammeltestamentlig tid eller de kristne og kirken i nytestamentlig tid. Skjøge er brukt i Bibelen for å beskrive både en kvinne som er prostituert i ordets rette forstand, og det beskriver en fallen kirke og ganske enkelt Guds folk som har falt fra den rene troen. I Ordspråkene maler Salomo ut dette begrepet i disse versene: Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din nære slektning, så skal de bevare deg fra den løsaktige kvinne, fra den fremmede kvinne som smigrer med sine ord. For der ved vinduet i mitt hus så jeg ut gjennom gitteret, jeg så ut blant de enfoldige, og blant ungdommene la jeg merke til en ung mann som manglet forstand. Han gikk forbi på gaten ved hennes hjørne, han tok veien til hennes hus, i skumringen, om kvelden, midt på mørkeste natten. Og se, der ble han møtt av en kvinne, med en skjøges klær og et listig hjerte. Hun var høyrøstet og ustyrlig, hennes føtter har ingen hvile i hennes hus. Noen ganger var hun utenfor, til andre tider ute på torget, og hun lurer rundt hvert hjørne. Så fikk hun tak i ham og kysset ham. Med en skamløs mine sa hun til ham: Jeg har offerkjøtt til fredsofrene hos meg. I dag har jeg innfridd mine løfter. Ordspråkene 7,4-14
Hva er det Salomo mener med dette? Er det rett og slett en helt ordinær prostituert, gatepike eller tempelhore det er snakk om, eller er det noe annet? Avsnittet begynner med at Salomo sier at vi skal kalle visdommen vår søster og forstanden vår nære slektning, og det er nok ikke for å beskytte seg mot en skjøge i ordets rette forstand Salomo kommer med dette. Det ligger nok noe annet bak begrepet skjøge. Uttrykket henspiller i første rekke på det forholdet en gift mann har med en prostituert. En gift mann som går til en skjøge er utro mot sin kone og driver følgelig hor med skjøgen. Også en ugift mann som går til en skjøge driver hor. Å drive hor kan man også gjøre i forhold til Gud. Som enkeltpersoner eller som kirke tilhører vi Gud. Alle har vi en relasjon til Ham enten vi er trofaste mot Gud eller ikke. En kirke som ikke er trofast mot Gud driver hor, en slik kirke er en løsaktig kvinne, en skjøge. Kvinne og kvinne er derfor to forskjellige ting, og vi kan se ut fra hvordan de blir beskrevet hvilken type kvinne de er. Enten er hun ren eller så er hun uren.
I Åpenbaringen 12,1 finner vi en beskrivelse av en kvinne. Nå viste det seg et stort tegn i himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under føttene sine, og på hodet hadde hun en krone av tolv stjerner. Solen er et bilde på Jesus og evangeliet, månen reflekterer som vi vet sollyset, og her blir det da at kvinnen som er kledd i Jesus/evangeliet reflekterer dette, de tolv stjernene representerer Israels tolv patriarker, stammer eller apostler. Denne kvinnen er derfor en ren kvinne.
Kvinnen vi finner i Åpenbaringen 17 er kledd i purpur og skarlagen med gull og kostbare steiner og perler, vers 4. Dette er en uren kvinne, og det er derfor hun er kalt skjøge i vers 1, og det sies i vers 2 at kongene på jorden drev hor med henne. Vi forstår ut av vers 2 at hun ikke er en vanlig prostituert denne skjøgen fordi alle kongene på jorden drev hor med henne, og alle de som bor på jorden, ble drukne av hennes horevin. Ordet horevin som er brukt her i vers 2 er oversatt fra det greske ordet porneia som har gitt oss ordene porno, pornografi, pornografisk. At kongene på jorden drev hor med henne og det at alle menneskene i hele verden ble beruset av hennes horevin betyr med andre ord at verdenslederne var utro mot Gud, og fulgte skjøgen i stedet for Gud. Og at menneskene, de som bor på jorden, ble drukne av hennes horevin, betyr at folk lot seg forføre av denne kvinnen/skjøgen.
Det som er mest skremmende i sekvensen fra Ordspråkene er det at skjøgen sier i dag har jeg innfridd mine løfter. Hva er det denne kvinnen har lovet seg selv? Hun har lovet seg selv å gjøre slutt på all opposisjon mot henne, den falne kirken, og dette gjøres ved å invitere den unge mannen – den reformerte kirken – til et fredsoffer! Hun sier jo: Jeg har offerkjøtt til fredsofrene hos meg. At denne kvinnen i Åpenbaringen 17 sitter på mange vann betyr at det er snakk om en verdensvid kirke som kontrollerer ikke bare store deler av den religiøse verden, men også mer og mer av den sekulære verden, som etter hvert har begynt å innordne seg under henne.
I gammeltestamentlig tid var det vanlig at de prostituerte måtte merke seg med sitt navn eller et annet merke på sin panne slik at alle kunne se at det var en skjøge, og det er derfor det står skrevet noe på pannen til kvinnen i Åpenbaringen 17,5. Der står det: EN HEMMELIGHET, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN. Det mest påfallende er at profetien kaller denne kirken mor til skjøgene … når vi vet at hun selv kaller seg moderkirken. Den romersk katolske kirken er jo i virkeligheten mor til alle kirkesamfunn, fordi alle kirkesamfunn har sprunget ut fra henne.
Kvinnen var også drukken av de helliges blod og blodet av Jesu vitner, vers 6. Men, vil mange si, her har vi et problem. Hvordan kan en kirke være drukken av noens blod? Forklaringen er såre enkel. Den romersk katolske kirken forfulgte og drepte alle de som sto i opposisjon til kirken over en periode på 1260 år, og anslagsvis ble det drept 50 millioner. Det gir et gjennom snitt på 4,6 drepte hver time, eller et menneske drept av denne makten hvert 13. minutt. Noen sier at det var så mange som 100 millioner, men uansett om det 50 eller 100 millioner, så er det et utrolig høyt antall, men tar vi i betraktning at pavemakten, med hjelp av kongene på jorden som drev hor med henne, regelrett førte krig mot Guds trofaste oppnår vi fort et slikt stort tall. Bare i løpet av et par tre timer en eneste natt, natten til den 24. august 1572, ble hugenottene, de franske kalvinistiske protestantene, slaktet ned i tusenvis, antakeligvis hele 60 000.
Det skarlagensrøde dyret.
Dyr i profetiene er som regel bilde på en nasjon eller en maktfaktor. I Daniel så ser vi flere forskjellige dyr som representerer Babylon, Medo-Persia, Grekenland og Romerriket. I Åpenbaringen 13 ser vi to dyr som representerer henholdsvis Roma og USA. Men her i kapittel 17 er det ikke fullt så sikkert at det skarlagensrøde dyret representerer et rike eller en nasjon. Skulle dette skarlagensrøde dyret være den samme makten som i Åpenbaringen 13 representerer Roma, dukker det opp et problem. De fleste, om ikke alle andre som mener noe om dette hevder at kvinnen, som er den katolske kirken, sitter på det militær-politiske Roma. Dette impliserer at det fjerde dyret i Daniels bok ikke er ett rike, men to forskjellige riker, noe som vil få store konsekvenser for tolkningen av Daniels bok og Åpenbaringen. Skulle det fjerde riket i Daniel være to forskjellige riker, må også det greske riket deles slik at vi får 1 + 4 greske riker, og det Medo-Persiske riket må deles i to, det Mediske riket og det persiske riket. Vi ender da opp med minst ti forskjellige riker der profetien i Daniels bok snakker om 4 riker, verken færre eller flere.
Kvinnen, som er Romas religiøs-politiske fase, sitter nemlig på dette dyret som har sju hoder og ti horn. Det er en vanlig oppfatning at dette skarlagensrøde dyret med sju hoder er de verdslige maktene som holder kvinnen – romerkirken – oppe. Men lar denne makten – romerkirken – seg holde oppe av noen verdslige makter? Neppe. Et argument mot det at det er de verdslige maktene som holder romerkirken oppe er det som pavemakten selv gjentatte ganger har hevdet, og det med rette, at de har myndighet til å avsette og innsette konger. Det ser vi i det som skjedde i Canossa. Keiser Henrik IV ble ekskommunisert av pave Gregor VII, og keiseren dro til Canossa der paven oppholdt seg. Keiseren kom fram 25. januar 1077. Vel framme måtte han stå barbeint og tynnkledd ute i snøen i tre døgn, uten mat og drikke, før han fikk audiens hos paven for å be om tilgivelse for det keiseren hadde gjort av overgrep mot den katolske kirke.
Her i Åpenbaringen 17 finner vi altså en kvinne som sitter på et skarlagenrødt dyr i vers 3. Dyret sies det ingen ting om bortsett fra at det er skarlagenrødt, og fullt av gudsbespottelige navn og at det har sju hoder og ti horn. Denne kvinnen dukker imidlertid opp flere ganger i kapittel 17, og vi finner henne i hele elleve vers. Dyret finner vi i 8 vers. Og vi finner kvinnen og dyret i samme vers tre ganger, i versene 3, 7 og 16.
Problem: Dersom kvinnen er den katolske kirke, og hun sitter på sju verdslige makter som holder henne opp, blir spørsmålet ganske enkelt; Hvilke sju verdslige makter er det da snakk om? For hvis det er slik at kvinnen representerer den katolske kirke, da representerer kvinnen også det fjerde dyret i kronologien i Daniels bok som er Romerriket. Dermed kan det ikke være alle de fire rikene Daniel gir oss i sine profetier. Det kan følgelig heller ikke være alle de sju rikene i kronologien i Åpenbaringen som vi vil se på nedenfor her, fordi Romerriket er et av de sju rikene også i denne kronologien. Vi har som sagt med sju riker å gjøre her i Åpenbaringen 17, og et av disse rikene er Romerriket, og Romerriket er et og samme rike enten det ikler seg en militær-politisk eller en religiøs-politisk kappe. Er vi enige om at denne kvinnen representerer pavemakten, så er det en umulighet at det skarlagensrøde dyret, eller makten, kvinnen sitter på også er pavemakten, fordi kvinnen representerer pavemakten som er den religiøs-politiske fasen til Romerriket. Sagt på en annen måte: så lenge som kvinnen i versene 1, 3, 4, 5 og 6 er den romersk katolske kirke, representerer hun også det fjerde riket i Daniel 2, 7 og 8 som er Romerriket.
I vers 7 sier engelen til Johannes at han skal forklare hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne. Vi bør merke oss at engelen sier til Johannes at han skal forklare hemmeligheten medkvinnenogdyret. Det er klart at engelen anser disse to, kvinnen og dyret, som to selvstendige entiteter, og da kvinnen er den religiøse fasen av Romerriket representerer hun Romerriket i begge faser, både den militær-politiske og den religiøs-politiske fasen, eller om vi bare skal si den militære og den religiøse fasen, fordi begge fasene har det samme erklærte, politiske målet – et fullstendig verdensherredømme. Denne kvinnen beskrives på følgende måter: vers 1; den store skjøgen …, vers 3; en kvinne …, vers 4; kledd i purpurrødt og skarlagen …, vers 5; Babylon den store, mor til skjøgene og til styggedommene på jorden …, vers 6; drukken av de helliges blod …
Vi skal kanskje ikke legge så veldig mye i det, men det kan være interessant å ta med dette poenget også. Keisernes toga, som ble kalt Toga trabea, var purpurrød. Andre prominente romere, som generaler, som hadde vunnet minst en stor kamp og utvidet rikets grenser, fikk retten til å bære en skarlagenrød toga. Som vi ser så var kvinnen kledd i både purpurrødt og skarlagen, noe som viser at Romerriket er Romerriket uansett militær eller religiøs innpakning.
Nå er det på plass å ta med et sitat fra Ellen G. White som i Herren har vist meg på side 194 skriver følgende: Jeg så at Gud hadde bevart Bibelen på en spesiell måte. Men da eksemplarene var få, hadde lærde menn i noen tilfeller forandret ordene i den tro at de gjorde den klarere. I virkeligheten forvansket de det som var klart, ved å legge vekt på sine forutinntatte meninger, som bygget på tradisjoner. Men jeg så at Guds ord som en enhet er en perfekt kjede, den ene delen opplyser og forklarer den andre. Oppriktige sannhetssøkere trenger ikke å fare vill, for ikke bare er Guds ord klart og forklarer veien til livet på en enkel måte, men Den hellige Ånd er gitt som en veileder til å forstå den veien til livet som er åpenbart der.
Jeg mener dette er en viktig informasjon vi må ta med oss i alle studier av Bibelen. Bibelen har blitt forandret i gamle tider, noe Codex Siniaticus, vitner om med alle sine overstrykninger, tilføyelser, rettelser og rettelser av rettelser. Også i våre dager er Bibelen gjenstand for store endringer, hvor man fjerner viktige ord, bytter ut ord med andre ord slik at betydningen ikke alltid kommer like tydelig fram. Codex Siniaticus, som er det foretrukne manuskriptet bibeloversettere bruker i dag ble forøvrig funnet i en søppelbøtte i et kloster ved Sinai!
Før vi går videre vil jeg stille et spørsmål: Kan vi enes om at djevelen er en brutal fyr?
Ettersom kvinnen er det religiøse Romerriket, kan det som sagt ikke være Romerriket denne kvinnen sitter på, men en annen makt. Vers 8 gir oss utfyllende informasjon om dyret i vers 3 og 7: dyret skal stige opp fra avgrunnen. Dette uttrykket, avgrunnen, brukes hele sju ganger i Åpenbaringen, og kan si oss noe om hvem eller hva dyret er. I Åpenbaringen 17,3 finner vi følgende tekst: … og jeg så en kvinne sitte på et skarlagensrødt dyr … og i Åpenbaringen 17,8 står det at Dyret som du så (i vers 3) skal stige opp fra avgrunnen. Når det gjelder uttrykket avgrunnen så blir uttrykket brukt sju ganger i Åpenbaringen: 9,1; 9,2; 9,11; 11,7; 17,8; 20,1; 20,3.
Men, først til dyret, som på gresk er thérion (thay-ree’-on). Dette ordet oversettes med villdyr eller dyr, men det mest interessante er at Strong’s Concordance sier at thérion i overført betydning oversettes til engelsk med a brute; som i tillegg til dyr/villdyr også betyr en brutal fyr. Så lenge vi har med profetier å gjøre skal vi ikke alltid tolke ord og uttrykk bokstavelig, så når thérion skal oversettes til norsk er kanskje den beste oversettelsen vi kan bruke her en brutal fyr, tatt konteksten – den kosmiske konflikten i betraktning.
Fra Strong’s Concordance
thérion: et villdyr
Definisjon: et villdyr
Bruk: vanlig bruk: et vilt dyr, derav: ethvert dyr; billedlig: en brutal fyr.
La oss så se på de versene i Åpenbaringen som bruker uttrykket avgrunnen, 9,1; 9,2; 9,11; 11,7; 17,8; 20,1; 20,2-3.
Åpenbaringen 9,1 viser til en stjerne som falt fra himmelen og ble gitt nøklene til avgrunnen. Denne stjernen er Satan …
Åpenbaringen 9,3 viser oss at det kommer gresshopper ut av røyken fra avgrunnen (vers 2). Joels bok forklarer denne gresshoppesvermen som en slags budbringer av ødeleggelsene forårsaket av hendelsene på Herrens dag (Joel 1,4; 2,25). Vi har ikke å gjøre med bokstavelige gresshopper her, men med demoniske krefter som vil plage alle som ikke er beseglet med den levende Guds segl. Røyken fra avgrunnen er et symbol på forførelse. Disse gresshoppene er djevelens engler …
Åpenbaringen 9,11 viser oss avgrunnens engel, her også kalt Abaddon/Apollyon som er det samme som Satan …
Åpenbaringen 11,7 viser oss et dyr som stiger opp fra avgrunnen og fører krig mot Guds to vitner som er Det nye og Det gamle Testamente …
Åpenbaringen 17,8 viser oss et dyr(samme dyr som i Åpenbaringen 11,7) stige opp fra avgrunnen …
Åpenbaringen 20,1 viser oss en Guds engel med nøklene til avgrunnen, og …
Åpenbaringen 20,2-3 viser oss at dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan blir stengt inne (billedlig uttrykk). Ser vi nærmere på Åpenbaringen 20,2-3 så fortelles det at Satan også ble kastet ned i avgrunnen.
I tillegg til det vesenet vi har sett på her i Åpenbaringen 17, finner vi også et vesen i kapittel 12 og vers 3 beskrevet som … en flammende rød drage som hadde sju hoder og ti horn og sju kroner på hodene sine. I Åpenbaringen 13,1 finner vi et vesen som vi har forklart som Romerriket, det fjerde dyret i Daniels kronologi. Det er mange som setter likhetstegn mellom dette dyret og dyret i Åpenbaringen 17, men det spørs om det er riktig.
Vi har som dere ser tre «forskjellige» vesener, som dukker opp i denne rekkefølgen:
1) en stor flammende rød drage Åpenbaringen 12,3 …
2) et dyr Åpenbaringen 13,1 og …
3) et skarlagensrødt dyr Åpenbaringen 17,3.8.11.13.16 …
Når vi setter opp de forskjellige attributtene og andre viktige egenskaper disse vesenene har ser vi fort at det er det et par vesensforskjeller mellom dyret i kapittel 13 og de andre vesenene i kapitlene 12 og 17.
1) Åpenbaringen 12; 7 hoder; 10 horn; 7 kroner på hodene; flammende rød; i himmelen
2) Åpenbaringen 13; 7 hoder; 10 horn; 10, kroner på hornene; ingen farge; stiger opp fra havet
3) Åpenbaringen 17; 7 hoder; 10 horn; ingen kroner; skarlagenrød; i ørkenen
Alle tre vesenene har som vi ser sju hoder og ti horn, men der slutter likheten. Det vi kan utlede av dette er at de på en eller annen måte er beslektede, og at de har samme mål. Flammende rød og skarlagenrød beskriver i utgangspunktet samme farge.
Vesenet i Åpenbaringen 12 kalles en drage, og dragen er det samme som Satan (se Åpenbaringen 12,9). På de sju hodene dragen har sitter det sju kroner, og dette viser til sju riker, og at disse rikene har makt – de regjerer som vises ved de kronene de har – og det er disse sju rikene som Satan opp gjennom historien benytter seg av for å undertrykke Guds folk. Kroner viser altså regjeringsmakt. De 10 hornene i kapittel 12 har ikke kroner fordi de regjerer på dyrets nåde, det vil si dyret i kapittel 13, og er de rikene som i dag utgjør det moderne Europa. Vi finner også disse 10 rikene i Daniel 2,41.42 som tær, og i 7,7.8.20.24 som horn.
Verken de ti tærne eller de ti hornene er nye elementer i profetien. Vi ser i Daniel 2,41 at de var der når Daniel forklarer drømmen til Nebukadnesar; Slik du så føttene og tærne, dels av pottemakerleire og dels av jern, slik skal riket være delt. Likevel skal noe av jernets styrke være i det, slik som du så jernet blandet med leire … og de er der i Daniels første syn om de samme rikene i Daniel 7,7: Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
Vesenet i Åpenbaringen 13 kalles et dyr, og dette dyret er det samme som det fjerde dyret Daniel ser i Daniel kapittel 7,3-7: Fire store dyr kom opp fra havet, hvert av dem forskjellig fra de andre. Det første var som a) en løve. Og se, et annet dyr, det andre, lignet b) en bjørn. Etter dette så jeg, og se, det var et annet. Det var som c) en leopard. Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var d) et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn. Til sammenligning ser Johannes det fjerde dyret i kapittel 13 vers 1 og 2 på denne måten: Og jeg så d) et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn. Dyret jeg så var som c) en leopard. Føttene hans var som føttene til b) en bjørn, og munnen som munnen på a) en løve. Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt.
Daniel og Johannes ser altså det samme dyret. Begge ser historien fra sin samtid. Daniel ser historien fra sin samtid og fremover mot enden, mens Johannes ser historien fra sin samtid og bakover mot begynnelsen, derfor kommer de fram i motsatt rekkefølge hos Johannes i forhold til hvordan Daniel ser dem. Johannes kommer med en informasjon som kan fortelle oss noe om hva som foregår også i Åpenbaringen 17: Dragen gav ham (det fjerde dyret) sin kraft, sin trone og stor makt.
Dyret i Åpenbaringen 13 har sju hoder som dragen i Åpenbaringen 12, begge har også ti horn. Dyret i Åpenbaringen 12 har sju kroner på hodene mens dyret i Åpenbaringen 13 har 10 kroner på hornene. Det er en vesentlig forskjell at kronene er plassert henholdsvis på hornene og på hodene. Jeg tror mye av svaret ligger i akkurat dette. Det at også dette dyret har sju hoder gjør ikke annet enn å vise likhet og/eller slektskap med dragen. Det betyr ikke at de er samme vesen, fordi kronene som de har sitter på forskjellige attributter og har forskjellig antall.
Likheten mellom disse to viser kun opprinnelsen til det dyret i Åpenbaringen 13,1, og at dette dyret kun er et av de sju dyrene som Satan bruker for å undertrykke Guds folk. Når kronene sitter på dragens hoder betyr det at dragen gir hodene, eller rikene, makt og kraft til å utføre sin gjerning, og når kronene sitter på hornene til dyret betyr det at dyret i Åpenbaringen 13 gir de ti hornene, eller kongene, makt og kraft på en lignende måte som dragen gjør med dyrene i Åpenbaringen 12. Pavemakten hevder som vi vet å ha makt og myndighet til å avsette og innsette konger.
Når det gjelder fargen så er både dragen i Åpenbaringen 12 og dyret i Åpenbaringen 17 røde, mens dyret i Åpenbaringen 13 ikke har blitt gitt noen farge. Jeg tror fullt og fast på at det ikke forekommer noen tilfeldigheter i Bibelen, fordi Gud er en ordens Gud. Det at dyret i Åpenbaringen 13 ikke har blitt gitt en farge gjør at dette dyret skiller seg fra de to andre vesenene på en distinkt måte.
Den siste forskjellen vi behandler er stedet hvor de enkelte vesenene stiger opp fra. Dyret i Åpenbaringen 13 stiger opp fra havet, dvs. det vokser fram som et resultat av krig og/eller politiske omveltninger. Om dragen i Åpenbaringen 12 sies det ikke hvor det kommer fra, ikke i dette verset, men vi vet fra andre vers i Åpenbaringen at dragen, djevelen eller Satan stiger fra eller kastes ned i avgrunnen (11,7; 20,3), og da kan vi anta at også dragen i Åpenbaringen 12 kan lokaliseres til avgrunnen. Dyret i Åpenbaringen 17 stiger opp fra avgrunnen vers 8. Det er en vesensforskjell på å stige opp fra havet som dyret i kapittel 13 gjør, og det å stige opp fra avgrunnen som dyret i kapitel 17 gjør, (og som dragen i kapittel 12 gjør), og da må det bety noe viktig.
Jeg mener at vi har den situasjonen at Satan ikke bare kalles dra´kôn = drage, men også thérion = dyr og da i overført betydning en brutal fyr, (dyret vi så i Åpenbaringen 17,8). Det betyr at dyret som forekommer i Åpenbaringen 17,3.7.8.11 er djevelen.
Åpenbaringen 13,2 sier at det er dragen, eller djevelen, som gir dyret sin kraft. Da følger spørsmålet: Hvordan kan det beskrives at djevelen gir sin kraft til dyret? Kan det sies på en bedre måte enn at kvinnen sitter på det skarlagensrøde dyret?
Hvem er de sju hodene, fjellene og kongene?
Hode i Bibelen blir brukt som bilde på en nasjon. I kapittel 2 i Daniels bok sier Daniel til kong Nebukadnesar da han forklarer kongen den drømmen han hadde at: Du er dette hodet av gull. Med dette mener ikke Daniel at kongen Nebukadnesar var hodet av gull, men han var hodet av gull som representant for sitt kongerike Babylon fordi han var den regjerende kongen. Hode er derfor et bilde på et kongerike. Fjell er også et bilde på kongerike, og det samme er konge. Men hvem er disse hodene?
Vi leser i teksten at disse sju hodene sitter på det skarlagensrøde dyret, som er forklart som djevelen. Denne brutale fyren har altså sju hoder, og disse hodene er sju kongeriker som på en billedlig måte utgår fra det skarlagensrøde dyret, eller sagt på en annen måte, de er Satans redskaper som han bruker i sitt forsøk på å tilintetgjøre Guds trofaste folk, og på den måten få slutt på den sanne Gudstilbedelsen. Det som kan være forvirrende er at dyret i Åpenbaringen 13,1 også har sju hoder, noe som gjør det vanskelig å se forskjell på disse to dyrene. Men det er et par vesentlige forskjeller på dem som vi også så på over.
For å repetere, dyret i Åpenbaringen 13,1 har sju hoder, ti horn og ti kroner på hornene, også dyret i Åpenbaringen 17,3 har sju hoder, ti horn, her er det ikke gitt informasjon om kroner. Om vi kaster et blikk på dragen i Åpenbaringen 12, så ser vi at den også har sju hoder, ti horn og sju kroner, og her sitter det sju kroner på de sju hodene. Dette viser at dyret i kapittel 13 er forskjellige fra dyrene i kapitlene 12 og 17.
Dyret i Åpenbaringen 13,1 er en av de nasjonene som undertrykker Guds folk gjennom historien, og vises som et av hodene på det skarlagensrøde dyret i Åpenbaringen 17,3, som er samme makt som dragen i Åpenbaringen 12,3. Når dyret i Åpenbaringen 17,3 har sju hoder harmonerer dette med utsagnet i Åpenbaringen 17,9-10 som forteller om sju hoder/konger. Hvem de er skal vi se nærmere på i del 2.