Antikrist i Guds tempel. Del 1.

Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time, 1 Johannes 2,18.

Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg selv fram som om han er Gud, 2 Tessalonikerbrev 2,4.

Disse to versene reiser to viktige spørsmål.

1) Hvilket tempel er det snakk om her?

2) Hva menes med det at antikrist eller ‘han som opphøyer seg over alt det som kalles Gud, setter seg som Gud i Guds tempel?’

La oss begynne med å se på hvem eller hva Antikrist er, og hvor Antikrist er og/eller har vært. For å kunne gjøre det må vi vite hva Antikrist betyr. Antikrist er et ord sammensatt av anti og krist. Det er åpenbart at krist er utledet fra Kristus. Anti betyr; i stedet for, i strid med, eller mot. Antikrist betyr da en person, flere personer, eller en makt eller flere som er mot Kristus, er i strid med Kristus, eller er i stedet for Kristus i betydningen av å ta den plassen Kristus rettmessig har vunnet.

Hva sier Bibelen om Antikrist? Det er bare Johannes som bruker uttrykket Antikrist, og vi finner uttrykket brukt fem ganger i fire vers i hans 1. og 2. brev.

Det er Bibelen Guds Ord 2009 som er brukt. Der det er brukt andre oversettelser er dette angitt spesielt.

1 Johannes 2,18: Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.

1 Johannes 2,22: Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen.

1 Johannes 4,3: Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud. Og dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.

2 Johannes 1,7: For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikristen.

I Johannes 2,18 står det at Antikrist skal komme, og at mange antikrister allerede har stått fram. Hva mener han med dette? Antikristen, i bestemt form entall og med stor A, henspiller på en makt som har en sterk leder og som vil ta den plassen som rettmessig tilhører Kristus, mens antikrister, i ubestemt form flertall og med liten a, viser til alle makter eller organisasjoner og enkeltpersoner som er mot eller i strid med Kristus på en eller annen måte. Men dette hjelper oss ikke så mye, vi vet fortsatt ikke noe om hvem, hva, hvor.

I Johannes 2,22 forteller Johannes at Antikrist, med stor A, er en som fornekter Faderen og Sønnen. Alle som blir kalt antikrister, med liten a, både kan og vil fornekte både Faderen og Sønnen, og det er derfor viktig å skille mellom Antikristen i bestemt form entall og med stor A, og antikrister i ubestemt form og med liten a, når vi til slutt skal gjøre opp regnskapet. Han, den bestemte Antikristen Johannes har i tankene som fornekter Faderen og Sønnen, er den store løgneren. Denne Antikristen forteller løgner om Faderen og Sønnen, noe for så vidt alle andre antikrister også kan gjøre, men de løgnene denne Antikristen kommer med er farligere fordi de kommer fra en spesiell maktfaktor som har stor innflytelse over hele verden.

Går vi til 1 Johannes 4,3 introduseres et nytt begrep, Antikristens ånd. Johannes sier at alle som ikke bekjenner at Jesus kom fysisk til jorden i et menneskes skikkelse er ikke av Gud, og forklarer oss at denne fornektelsen skyldes Antikristens ånd, og han legger til at Antikristens ånd allerede var ute i verden da han skrev dette brevet.

I 2 Johannes 1,7 sier Johannes at det er mange forførere som har gått ut i verden som ikke bekjenner Kristus, og sier at han er forføreren. Dette er et vers det kan stilles spørsmål ved når det gjelder oversettelsen. Grunnordet i den greske teksten pla’nos er både adjektiv og substantiv. Brukt som adjektiv oversettes det med føre vill og vandrende, i betydningen av å fjerne seg fra noe. Brukes det som substantiv oversettes det med (en) bedrager.

Ser vi på hovedbudskapet i Johannes 2 brev så er det å vandre i Kristi bud, versene 4-6, og å være på vakt overfor Antikrists forførere. Det er ikke i første rekke Antikristen i bestemt form entall og med stor A, som er det viktige i 2 Johannes brev, det er å unngå å bli forført av disse falske lærerne – antikrister – i ubestemt form flertall og med liten a, for som Johannes skriver: Hver den som begår overtredelser, og som ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i Kristi lære, har både Faderen og Sønnen. Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da skal dere verken ta imot ham i huset eller hilse ham velkommen, 2 Johannes 1-9-10.

Når Johannes skriver slik han gjør i 2 Johannes 1,7: For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, så gir det liten eller ingen mening at verset avsluttes med Han er forføreren og Antikristen. Disse ‘mange forførere’ som har gått ut i verden kan ikke være ‘han – forføreren – Antikristen’ i entall. For at avslutningen av verset skulle ha noen mening kunne det etter min mening ha vært oversatt slik: Dette fører vill eller lignende. Som vanlig er det mange forskjellige oversettelser, og alle de norske oversettelsene jeg har tilgang til bruker han er forføreren og Antikristen.

På den andre siden finner vi en engelsk (Contemporary English Version) og spansk (Nueva Traducción Viviente) oversettelse som bruker men de er løgnere og fiender av Kristus.

Det vi har sett på hjelper oss ikke umiddelbart til å avdekke hvem, hva, hvor i forbindelse med Antikristen. Vi har fått en del spor å gå etter men vi mangler den viktigste brikken i puslespillet. Denne biten finner vi i 1 Johannes 2,19 De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.

Her forteller Johannes at alle antikrister, i entall og flertall med liten a og stor A, gikk ut fra oss! Men hvem er oss? Hva mener Johannes med det? Det kan ikke være annet enn den kirken som Johannes var med på å grunnlegge i Jerusalem i år 31. Dette betyr at de som Johannes her kaller antikrister, en gang var en del av kirken, men de forlot kirken på et eller annet tidspunkt, og fra de som forlot kirken vil den makten som Johannes kaller Antikristen stå fram. Det flesteparten av de kristne ser ut til å overse, i hvert fall i våre dager, er at Antikristen en gang var en del av Guds kirke på jorden. Det viste seg etter hvert at de som formet denne makten ikke hadde samme ånd som Johannes, Paulus, Peter og de andre apostlene, men begynte å gå sine egne veier.

Utgangspunktet er det nevnte verset i 2 Tessalonikerbrev 2,4: Han* er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg selv fram som om han er Gud. Men hvem er denne makten som Paulus kaller *han, og som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud? I verset foran leser vi: La ingen forføre dere på noen måte! For den Dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn. 2 Tessalonikerbrev 2,4 peker helt klart til Daniel 7,25: Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid … // … og til Daniel 8,11 Han opphøyet seg til og med så høyt som hærskarens Fyrste. Ved ham ble det stadige offeret tatt bort. Stedet for hans helligdom ble styrtet ned. Disse to versene er bare to av mange vers som forteller det samme om den samme makten, og har i våre dager holdt på med å undertrykke troende som ikke vil underkaste seg denne maktens alle tradisjoner og hedenske ritualer, og har også opphøyd seg selv i nærmere 1500 år.

Før jeg går videre må jeg si at jeg ikke på noen måte ønsker å angripe enkelte kristne mennesker uansett hvilke kirkesamfunn de tilhører. Mitt anliggende er organisasjonen som står bak. Når jeg skriver den katolske kirke er det fordi det var denne kirkens ledere som startet, og som har fortsatt opprøret mot Gud helt fram til våre dager, og vil fortsette med dette helt til Jesus kommer tilbake for å utfri sitt trofaste folk. Senere, og spesielt etter 1999 da dokumentet The Joint Declaration on the Doctrine of Justification ble underskrevet av en tilnærmet fulltallig Lutheransk / Protestantisk kirkesamfunn, er det alle falne kirkesamfunn. Dette betyr at nesten alle kirkesamfunn og menigheter deltar i dette forfallet – et universelt forfall. Gud kaller oss imidlertid ut for at vi skal skille oss fra de andre slik at Han kan forberede oss for den oppgaven som ligger foran oss. Vi skal ikke forene oss i slike økumeniske foretak som finner en minste-felles-multiplum-plattform å samle seg om i stedet for hele Guds Ord. Vi burde ikke engang være observatører. Det er Gud som skal forme oss og utruste oss, ikke et syndig menneske, selv ikke paven har myndighet til dette.

I det andre brevet til Timoteus skriver Paulus følgende til sin kjære venn og medarbeider dette: Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet (ikke enminste-felles-multiplum-plattform), for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning. Derfor vitner jeg for Gud og Herren Jesus Kristus, som skal dømme levende og døde ved Sin åpenbarelse og Sitt rike. Forkynn ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og undervisning. For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr. Men vær du på vakt i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning og fullfør din tjeneste! 2 Timoteus 3,16-4,5.

Når dagen kommer, og den kommer snart, og Jesus kommer tilbake for å hente alle sine trofaste, vil nok mitt kirkesamfunn være i et lite mindretall, mens majoriteten vil være fra andre kirkesamfunn. Jeg har gode venner i de fleste andre kirkesamfunn, og vi kan heldigvis snakke om dette på en avslappet måte.

Den makten som skal tale store ord mot Den Høyeste, tyne Den Høyestes hellige, og til og med opphøye seg så høyt som til Gud har siden det 8. århundre blitt identifisert med pavemakten. Ikke den enkelte katolikk, men med selve pavemakten, og det har alle reformatorer siden 700-tallet hevdet, og det med rette.

1) Hvilket tempel er det snakk om her?

I vår tid har vi faktisk tre alternativer med tanke på Guds tempel, men det er bare et alternativ som er riktig.

Alternativ A). Vi vet at Gud har et tempel i himmelen hvor Jesus nå utfører sin gjerning som vår Øversteprest. Dette tempelet er utenfor rekkevidden til Antikristen, som er representert med et menneske. Heller ikke Satan har adgang til himmelen lenger etter han ble kastet ut, (se Åpenbaringen 12,7-9). Det kan derfor ikke være dette tempelet.

Alternativ B). I Israel har man allerede laget i stand alt som skal inn i tempelet, fra de minste gjenstandene til de største, og prestenes klær, alt etter de beskrivelsene som er gitt i 2 Mosebok kapitlene 35 til 40. Men dette tempelet har ikke Gud initiert. Jesus sa da han forlot tempelet i Jerusalem den siste gangen før han ble korsfestet: Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! Matteus 23,38 (DNB 2005).

Det er også interessant å se hva som står i 1 Kongebok 9,6-9: Men hvis dere eller deres sønner skulle vende dere bort fra å følge Meg, og ikke holder Mine bud og Mine lover som Jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem, da skal Jeg utrydde Israel fra det landet Jeg har gitt dem. Dette huset som Jeg har helliget for Mitt navn, skal Jeg kaste bort fra Mitt åsyn. Israel skal bli et ordtak og et skjellsord blant alle folk. Dette huset er blitt opphøyet, men hver den som går forbi det skal bli forundret over det og skal spotte og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset? Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, Han som førte deres fedre ut av landet Egypt, og fordi de har holdt seg til andre guder og tilbedt dem og dyrket dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.

Her er det gitt en profeti vedrørende tempelet i Jerusalem og Guds Israel/Juda, men det ser ikke ut til at mange kjenner til disse versene, verken det i Matteus eller de i 1 Kongebok. Jesus sier i Matteus at huset deres, det vil si tempelet, skal bli forlatt og legges øde. Når tempelet blir forlatt betyr det at Gud ikke lenger er til stede i tempelet. Det skal også ødelegges sier Jesus her, noe han gjentar i Matteus 24,2 hvor han sier at her skal ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned. Dette er i hovedsak hva profetien i 1 Kongebok forteller oss. Og til tross for dette, at Gud ikke skal gjenreise tempelet i Jerusalem så er det mange ortodokse jøder og spesielt pinsekarismatikere over hele verden som gjennom flere ti-år har gjort alt i stand for å gjenreise det tempelet Gud selv sa skulle bli forlatt og lagt øde. 

Siden det ikke er Guds tempel vi snakker om her som man ønsker å gjenreise, så kan det heller ikke være dette tempelet.

Alternativ C). Ettersom vi befinner oss i endetiden og Guds folk ikke har et tempel her på jorden må det være noe annet det er snakk om. Hva sier Det nye testamentet om Guds tempel? La oss begynne med å se på hva Paulus sier 1 Korinterbrev 1,2. Der sier han: til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre:

Paulus innleder som vi ser Korinterbrevet med å fortelle menigheten i Korint at de er Guds menighet. Litt lenger ut i samme brev sier Paulus at menigheten i Korint som han kaller Guds menighet også er Guds tempel. I kapittel 3 og versene 16 og 17 leser vi: Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere.

I brevet til Efeserne følger Paulus opp denne tanken ved å kalle menigheten i Efesos Guds husfolk, og fortsetter med at de er bygd på apostlenes og profetenes grunnvoll, og i Jesus Kristus blir de sammenføyd og vokser til et hellig tempel i Herren. Efeserbrevet 2,19-22 sier: Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds husfolk. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus Selv er Hovedhjørnesteinen. I Ham blir hele bygningen føyd sammen, og den vokser til et hellig tempel i Herren. I Ham blir også dere bygget opp sammen med de andre til en bolig for Gud i Ånden.

Går vi til 2 Korinterbrev 6,16 så skriver Paulus at Korinterne er den levende Guds tempel. Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.

Går vi til den siste boken i Bibelen finner vi dette i Åpenbaringen 3,12: Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds stad, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham.

Som vi ser så er det Guds menighet eller Guds folk som er Guds tempel. Det kan ikke være snakk om det himmelske tempelet og heller ikke noe gjenoppbygd tempel i Jerusalem som mange hevder. Så vil sikkert noen innvende at antikrist ikke kan sette seg i et hvert menneske som utgjør den levende Guds tempel. Jo, sier jeg da. Det kan antikrist godt gjøre, ikke i bokstavelig forstand men i overført betydning.

Hvis vi går til Daniel 11,45 finner vi dette verset: Han skal slå opp teltene til sitt slott mellom havet og det herlige hellige berget. Likevel skal han komme til sin ende, og det er ingen som hjelper ham. Nå vil sikkert mange spørre hva dette har å gjøre med det at Antikristen skal sette seg som Gud i Guds tempel. Der er ingen ting som i utgangspunktet tilsier at disse to versene, 2 Tessalonikerbrev 2,4 og Daniel 11,45, har noe med hverandre å gjøre. Men det er bare tilsynelatende.

Strong’s Exhaustive Concordance har i Daniel 11,45 følgende tekt på engelsk: And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him, (KJV 1769). Ordet som er oversatt til tabernacle på engelsk forklarer Strong’s slik: H0168 ‘ohel; a tent (as clearly conspicuous from a distance):- covering, (dwelling) (place), home, tabernacle. Til sammenligning har den spanske oversettelsen Reina Valera 1909 denne teksten: Y plantará la tiendas de su palacio entre los mares, en el monte deseable del santuario; y vendrá hasta su fin, y no tendrá quien le ayude.

De norske og spanske oversettelsene jeg har bruker alle telt der de fleste engelske og tyske oversettelser bruker tabernakel, og som alltid er det forskjellige fortolkninger av teksten. Det ligger imidlertid en lite snublefelle i dette ordet. Soldater under et felttog bruker telt til å bo og sove i. Tabernakel og telt er egentlig det samme, da det opprinnelige tabernaklet som Israel bygde i ørkenen var et stort telt. Tabernakel har et helt annet bruksområde enn telt, og det er her snublefellen ligger.

En fortolkning som mange ser ut til å velge er at det å slå opp teltene er en militær beleiring av Jerusalem. Men er det virkelig det? Ser vi på Daniel 11,15 som forteller om en militær beleiring er teksten slik: Så skal kongen i Nord komme og kaste opp en voll og innta en befestet by. Styrkene fra Sør skal ikke holde stand. Selv ikke hans utvalgte folk skal ha styrke til å holde stand.

Det hebraiske ordet som er brukt her i Daniel 11,15 er ve·yish·poch som betyr kaste, kaste opp en beleiring eller reise (noe – for eksempel å kaste opp en voll) og beskriver en virkelig beleiring slik det foregikk på Daniels tid. Man kastet opp en voll mot bymurene slik at man kunne komme seg over og inn i byen man beleiret. I vers 45 finner vi det hebraiske ordet ve·yit·ta som betyr etablere, sette opp eller plante. Det betyr at det er to vidt forskjellige hendelser som beskrives. Det kan umulig være en militær beleiring det snakkes om i vers 45 for da ville Daniel ha brukt samme ord, for Guds ord, som inkluderer Daniels bok, er harmonisk og entydig, og Gud selv er en ordens Gud. Vi kan derfor utelukke at det vil være uorden og forvirringer i Guds ord. Siden det verset vi ser på her har med profetier å gjøre, kan vi ikke forstå uttrykket å etablere, sette opp eller plante bokstavelig. Vi må tolke det i overført betydning.

I Daniel 11,45 fortelles det hvilke midler kongen i nord benytter seg av i endetiden for om mulig å få Guds trofaste rest til å falle. Jeg synes den engelske oversettelsen basert på King James 1769 (basert på 1611) og den spanske Reina Valera 1909 (basert på 1569/1602) gir et bedre bilde av hva som skjer. De norske utgavene er mer upresise, og det ser ut til at oversetterne mener at kongen i nord vil sette opp teltene til sitt slott mellom Middelhavet og Sions berg i Jerusalem. 

KJV 1769: And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.

RV 1569/1602: Y plantará las tiendas de su palacio entre los mares, en el monte deseable del santuario; y vendrá hasta su fin, y no tendrá quien le ayude.

Den tyske Luther bibelen fra 1912 har denne teksten som ligger mellom engelsk og spansk tekt på den ene siden og norsk på den andre siden: Und er wird den Palast seines Gezeltes aufschlagen zwischen zwei Meeren um den werten heiligen Berg, bis es mit ihm ein Ende werde; und niemand wird ihm helfen.

Kongen i nord er altså i ferd med å foreta seg noe. Men hva er det han har planlagt for å lokke Guds trofaste til fall? Når vi har med profetier å gjøre er det som regel billedlig tekst, det skal altså ikke forstås bokstavelig, men i overført betydning. Det står i BGO at kongen skal slå opp teltene til sitt slott mellom havet og det hellige berget, mens de engelske, spanske og tyske versjonene sier midt i blant sjøene eller havene. Det er en enorm forskjell i betydningen av mellom havet og berget og mellom sjøene på berget.

Hva betyr det så at kongen i nord, skal slå opp teltene til sitt slott mellom sjøene på, eller i, det herlige hellige berget?

I 2 Mosebok 29,45 står det at Gud skal bo blant Israels barn, og være deres Gud. Dette ble sagt i forbindelse med byggingen av tabernaklet. Skal vi oversette det hebraiske ordet som er brukt for å bo blant blir det bokstavelig oversatt å tabernakle, et ord som ikke finnes på norsk, derfor er det oversatt med å bo blant. Jeg mener ikke at pavemakten skal sette opp et tabernakel i bokstavelig forstand, for det har vi allerede sett at det ikke betyr. Vi må også huske på det som står i Efeserbrevet 6,12: For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.

Det betyr at pavemakten skal prøve å plante sine ubibelske læresetninger til og med blant Guds trofaste rest, spesielt når vi har kommet inn i endetiden. Dette er læresetninger som ikke er fundamentert på Bibelens lære, og noen av disse dogmene vil ligge så nær sannheten at det vil være vanskelig å se dersom vi ikke lever tett på Kristus. Det er nettopp dette Jesus og Bibelen advarer oss mot flere ganger. Når kongen i nord vil slå opp sine telt henspiller dette på å tabernakle, som igjen viser at kongen i nord også ønsker å innta den plassen Gud ønsker å ha i våre liv – gjennom sine falske læresetninger. Kongen i nord vil bo, bokstavelig tabernakle, blant menneskene på samme måten som Gud bodde, og tabernaklet, blant Sitt folk i gammeltestamentlig tid, og motta den tilbedelsen som Gud Skaperen fikk av Israel i gammel tid. Den gangen bodde Gud bokstavelig talt mitt blant sitt folk, Israel, ved at Gud hadde tatt bolig i det aller helligste i tabernaklet som Israel fikk i oppdrag å bygge ved Sinai. På samme måte ønsker Gud å bo i sitt tempel i våre dager, ikke et fysisk tempel lokalisert på et spesielt sted i verden, for eksempel i Jerusalem – på Sion, men i hjertene til alle mennesker. I gammeltestamentlig tid bodde Guds folk i Israel og Juda, og de fleste hadde kun en forholdsvis kort reise for å komme til sitt tempel hvor Gud tabernaklet. I vår tid bor Guds folk over hele verden, og vi har ikke et fysisk tempel vi kan besøke regelmessig slik Israels barn gjorde i gamle dager.

Et annet ankepunkt som reises mot dette er at det snakkes om det herlige hellige berget i Daniel 11,45. Går vi til Malaki 3,12 finner vi et parallellvers, og her står det: Alle folkeslagene skal prise dere salige, for dere skal være det herlige landet, sier hærskarenes Herre. Malaki gjør det helt klart at uttrykket det herlige landet er et bilde på Guds folk. Vers 45 forteller jo nettopp om det herlige hellige berget, som også henspiller på det herlige hellige landet. Det hebraiske ordet mesô, som i vers 45 er oversatt til mellom, betyr både mellom og midt i blant. I KJV 1769, RV 1909 og TL 1905 står sjøer eller hav i flertall i alle tre utgavene, mens det står havet i bestemt form entall i BGO 1988. Det er nok også her, dessverre, lest noe inn i teksten for å få den til å være i harmonere med et forutinntatt syn, slik som for eksempel at det skal bli en stor fysisk krig som skal utkjempes på et sted mellom Middelhavet og Jerusalem, slik Fredrik Wisløff sier i sin kommentar til det gamle testamentet.

Når noe, som et fjell, er erklært for hellig betyr det at Guds nærvær hviler over det, for det er bare Gud som kan gjøre noe hellig ved sitt nærvær. Det kan derfor ikke være noe annet fjell enn Moria, eller Sion, det er snakk om. Det var der Abraham skulle ofre Isak (se 1 Mosebok 22,2), og det var der Salomo bygde tempelet (se 2 Krønikerbok 3,1). Men dette var før korset, og da lå Guds spesielle nærhet over tempelet, selv om Gud ikke var fysisk til stede alle årene slik Han var i begynnelsen. Etter korset har Gud tatt bolig i hjertene til de som tar imot Jesus som sin frelser og holder seg til Guds bud. Derfor vil uttrykket mellom sjøene på berget være riktig oversettelse fordi dette henspiller på de menneskene som er hellige fordi de har Gud i sitt hjerte. Når profetien sier: Han skal slå opp teltene til sitt slott mellom havet og det herlige hellige berget betyr det at kongen i nord prøver å ta Guds plass og derigjennom ønsker å få vår tilbedelse slik at vi skal falle. Den begivenheten som beskrives i vers 45 er at også det hellige berget, som er et bilde på Guds trofaste folk, vil bli omringet av falske doktriner når vi kommer til endetiden.