De sju basunene.
Den første basunen.
Åpenbaringen 8,7: Jordens vekster blir rammet, den første plagen.
Og den første engelen blåste. Og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. Og en tredjedel av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent.
Innholdet i den første basun kastes ned på jorden slik at den rammer en stor del av jordens vekster, og er en klar parallell til den 7. plagen som rammet Egypt, (2 Mosebok 9,13-35). Hagl og ild rammet alle vekster i Egypt.
Det som først rammes under trompetene er det som er på jorden og gjenspeiler den syvende plagen i Egypt. Hagl og ild påvirket alle trær og alle grønne planter i Egypt. Hvis dette tolkes bokstavelig, peker det mot en mulig hungersnød i verden, hvor en tredjedel av verdens befolkning vil lide av matmangel. Men vi må ta med i tolkningen av dette at trær og grønne vekster blir mange ganger brukt som et bilde på Guds folk. Dette kommer klart fram i Åpenbaringen 9,4.
Den andre basunen.
Åpenbaringen 8,8-9: Livet i havet blir rammet, den andre plagen.
Så blåste den andre engelen. Og noe som lignet et stort fjell, som brant med ild, ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod. Og en tredjedel av de levende skapningene i havet døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt.
Innholdet i den andre basunen ble kastet i havet, med det resultat at mye av livet i havet døde. Dette er det samme som skjedde i Egypt under den første plagen, (2 Mosebok 7,14-25). Her påvirkes det som er i havet, og en tredjedel av havet ble til blod, noe som kan tolkes som at det er en stor krig som tar livet av en stor del av jordens befolkning. Hvis vi velger å tolke dette i en åndelig sammenheng, så kan vi se resultatene av den åndelige krigen som har pågått i alle tider siden Adam og Eva falt i synd. Hav og elver brukes i profetiene som bilder av mennesker. Blod brukes til død og krig. Vers 9 indikerer at det vil bli en økonomisk kollaps, fordi skip brukes ofte i Bibelen som et bilde på økonomien.
Den tredje basunen.
Åpenbaringen 8,10-11: Vannkildene blir rammet … … …
Så blåste den tredje engelen. Og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene. Navnet på stjernen er Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet, for det var gjort bittert.
Jeg vil stille spørsmål om dette er en plage i ordets rette forstand. For å finne ut av hva dette dreier seg om er vi nødt til å se nærmere på enkelte ord i disse to versene.
Den tredje engelen viser oss en stjerne som faller fra himmelen. Hvem er det som blir kalt «strålende stjerne» i Bibelen? I Jesaja 14,12 leser vi dette: Å, at du er falt ned fra himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! Denne sekvensen handler om Lucifers fall, og den tredje trompeten er egentlig utenfor den kronologiske. Lucifer prøvde å opphøye seg selv, men ble kastet ut av himmelen før jorden ble skapt. Etter at Jesus døde på korset ble han også nektet adgang til himmelen. At Satan hadde adgang til himmelen etter fallet og før korsfestelsen av Jesus leser vi i Jobs bok, (se kapittel 1 vers 6). Den stjernen som vi ser faller i Åpenbaringen 8,10 er ingen ringere enn Satan. Her blir han imidlertid kalt Malurt, noe som i seg selv er veldig interessant. Det er en bestemt grunn til at Lucifer har fått dette navnet i Åpenbaringen 8,10.
I Bibelen karakteriserer navnet egenskapene til den som bærer navnet. Så når «stjernen» her heter Malurt har det nok en betydning for hvordan vi skal forstå det hele. Når denne stjernen blir kalt Malurt gir det grunn til å stoppe opp å tenke over hva som ligger i betydningen av dette ordet. Vi forbinder først og fremst malurt med noe bittert, og planten har blitt brukt til mange ting opp gjennom tiden. Planten malurt inneholder et stoff som heter tujon som er et stoff som forekommer naturlig i olje fra malurt. For stort inntak av malurt, eller tujon, kan forårsake søvnvansker, tarmkramper, kvalme, oppkast, svimmelhet, spenninger, hjerneskader, og til slutt kan malurt føre til døden.
Parallellen til falske læresetninger er mer enn relevant, og er så absolutt til stede ved at falsk lære over tid fører til død slik som malurt gjør. Jeg tror disse to versene forteller oss at det er Satan som står bak all hedenskap og alle ubibelske tradisjoner som kirken har adoptert opp gjennom årene. Når stjernen som kalles Malurt blander seg med vannet betyr nok dette at det vannet som befinner seg i elver og vannkilder her er «livets vann» eller Guds ord, og det blir forurenset av «Malurt», som er djevelens falske lære som han har lurt inn i kirken. Som en kuriositet kan jeg nevne at malurt på russisk heter Tsjernobyl.
Jeg er derfor sikker på at vi kan slå fast at den tredje basunen i Åpenbaringen 8,10-11 ikke er en plage i normal forstand. Den forteller oss som sagt hvem som står bak alle falske læresetninger som kirken har tatt til seg og de ubibelske læresetningene som kirken selv har presentert opp gjennom historien. Vi finner derfor kun to plager under de første tre basunene.
Den fjerde basunen.
Åpenbaringen 8,12-13: Himmellegemene blir rammet, den tredje plagen.
Så blåste den fjerde engelen. Og en tredjedel av solen ble rammet, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dem skulle bli formørket, slik at en tredjedel av dagen skulle miste sitt lys, og natten likeså. Og jeg så, og jeg hørte en engel fly midt på himmelen og si med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden på grunn av de andre basunrøstene fra de tre englene som skal til å blåse!
Den fjerde basunen rammer solen, månen og stjernene, og de mister alle en tredjedel av sitt lys. Det er mange som setter likhetstegn mellom den fjerde basun og det sjette segl. Jeg mener dette er to vidt forskjellige hendelser, og det er fordi det sjette seglet på en måte avslutter profetisk tid og varsler innledningen til endetiden, mens vi under det sjuende seglet har beveget oss inn i endetiden. Da den niende plagen falt over Egypt så lå mørket tett over Egypt i tre dager (2 Mosebok 10,21-23). Referansene til de egyptiske plagene tyder på at Gud har som mål den endelige frigjøringen av sitt folk som på mange måter er slaver i en verden styrt av fiendtlige krefter. Jeg tror imidlertid vi skal holde oss på det åndelige planet, og da kan vi forstå mørket i vers 12 som et åndelig mørke som senker seg over de ugudelige. Vi står jo nå like foran beseglingen av de 144 000, som for evig og alltid vil skille mellom Guds trofaste rest og de ugudelige. Gud vil også nå i endetiden, som Han sa til Farao, sette en løsepenge mellom sitt folk og Faraos folk, (2 Mosebok 8,23).
Vi kommer nå til et veiskille i historien. Selv om de plagene som allerede har falt har hatt store konsekvenser, så ser vi i vers 13 at det må gjenstå veldige trengsler for menneskene. Det er verd å legge merke til denne avslutningen med tre ve-rop. Jeg forstår dette slik at vi nå har kommet til det nevnte skillet, og det er nå de 144 000 blir beseglet. Når det gjelder oversettelsen her så har man valgt å bruke engel. I den greske teksten brukes imidlertid ordet aetû som betyr ørn (og/eller gribb). Ørn ble sett på som et tegn på dom, (5 Mosebok 28,49; Hosea 8,1; Habakkuk 1,8 og Matteus 24,28). At denne engelen/ørnen flyr midt på himmelen betyr at alle skal høre dette budskapet. Dette avslutter den første del av basunene.
I Egypt gjorde Gud et skille mellom sitt folk og faraos folk etter den tredje plagen, 2 Mos 8,22-23: På den dagen skal Jeg skille ut landet Gosen, der Mitt folk holder til, så det ikke vil være noen fluesverm der. Det skjer for at du skal kjenne at Jeg er Herren i landets midte. Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje. Vi vil finne det samme før endetidens sju siste plager.
De tre første trompetene påvirker naturen, og hvis vi ønsker å tolke dette bokstavelig, kan vi se rundt oss i dag at naturen er i ubalanse. Det er tørke mange steder slik at de ikke kan dyrke, og det er flom mange steder som også gjør sitt til at det heller ikke kan dyrkes der. Stadig oftere forteller nyhetene oss at det er hundretusener av død fisk som plutselig dukker opp i en havn eller på en strand, eller om tusenvis av fugler som faller døde til marken, og det er ingen som har en naturlig forklaring på disse fenomenene. I 2020 ble Øst-Afrika plaget med en gresshoppesverm på flere milliarder individer som spiste opp avlingene som ikke var ødelagt av tørke eller flom. I 1947, da Thor Heyerdahl seilte fra Callao i Perú med Kon-Tiki, var Stillehavet nesten helt uten forurensninger. I 2025 mindre enn 80 år senere, er verdenshavene så forurenset at man kunne se hele øyer av søppel drive rundt. Videre vet vi også at vannkvaliteten blir stadig dårligere. Til og med i Norge hvor vi alltid har hatt rent vann, er dette i ferd med å endre seg. Vi får vite at innsjøer og vassdrag ikke er så rene lenger.
En gang etter den fjerde basunen men før den femte basunen vil det skje ting som vil få store konsekvenser for Guds trofaste rest. Vi må gå til Åpenbaringen 13,14-17 for å finne denne begivenheten. Der står det: Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret, og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde. Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept. Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn.
Dette betyr i klartekst at det vil innføres en verdensvid lov som pålegger alle mennesker å feire søndagen som Herrens sabbat, den såkalte søndagsloven. Hvilken innpakning og form den får er umulig å si med sikkerhet, men den vil forby alt unødvendig arbeid på søndager, og det vil bli obligatorisk å gå til messe på søndager. I enkelte land er det allerede innført lover som pålegger ansatte i offentlig virksomhet å jobbe minimum 48 timer i uka, fordelt på seks dager – søndag unntatt!
Når denne loven blir innført vil menneskene få en viss tid til å velge hvilken side de vil tilhøre. Vil de gå Guds vei må de fornekte denne søndagsloven med de konsekvenser det vil ha, eller så velger man å følge søndagsloven med de konsekvenser det vil ha. Det er kun to valg, det er enten Gud eller Satan. Når alle har fått tid nok til å velge, vil de som velger helhjertet å følge Gud bli beseglet med den levende Guds segl, og vil deretter være utenfor Satans rekkevidde. De som velger søndagsloven tar med dette dyrets merke på hånden og/eller på pannen. La oss se hvordan dette forklares under den fjerde plagen / den femte basun.
Den femte basunen.
Åpenbaringen 9,1-12: Gresshoppene fra avgrunnens brønn, den fjerde plagen. Dette er den første plagen som ikke rammer Guds folk, og den første av de siste sju plagene. Dette er en forholdsvis lang sekvens, så vi konsentrerer oss om begynnelsen og slutten, og vi deler det i to deler: a) som er versene 1 til 4, b) som er versene 11 og 12.
a) Så blåste den femte engelen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nøkkelen til brønnen til avgrunnen. Og han åpnet brønnen til avgrunnen, og røyk steg opp fra den, som røyken fra en stor smelteovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen. Så kom det gresshopper fra røyken ut over jorden. Og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt. Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne.
Dette kapittelet har også gitt opphav til mange fantasifulle forklaringer, og det er mange som ser muslimenes herjinger og det ottomanske riket. Andre igjen ser panservogner i de maleriske beskrivelsene av disse gresshoppene. Men svaret er enklere enn som så. Den femte basun rammer menneskene spesielt, og da er det viktig å legge merke til hva som sies til de som har makt til å plage menneskene. De får ikke røre andre enn de som har dyrets merke. Dette betyr at søndagsloven in implementert over hele verden, og alle har gjort sitt valg, og Gud har beseglet sin trofaste men lille rest.
Når Johannes ser dette synet så har stjernen han så allerede falt. Det Johannes ser her kan derfor ikke være annet enn en gjentakelse av det han så under den tredje basun i 8,10, bare for å understreke hvem vi har med å gjøre. Stjernen i vers 1 er nok samme makt som kalles avgrunnens engel i vers 11, ødeleggeren eller Satan. Guds folk er nå altså beseglet, så de slipper unna de lidelsene som gresshoppene fra avgrunnen står bak. Disse vil få makt til å plage de menneskene som ikke har Guds segl, men de får ikke makt til å røre de som er beseglet med Guds segl. Selv om vi ser Satans fall i 8,10-11, så er vi også her vitne til hans fall, og det støtter en påstand som sier at summen av hendelsene i brevene, seglene og basunene ikke bare viser oss samtiden og framtiden, men de gir oss også en liten oppfriskning av historien.
Røyk er vanligvis et symbol på forførelse. Det er vanskelig å se klart når det ligger et teppe av røyk rundt oss, og når sannheten skjules kan vi si det ligger et slør over sannheten, et slør av røyk. Men når vi kommer til vers 2, 3 og 4 så kommer det klart fram av konteksten at vi har kommet så langt i historien at menneskene har blitt satt på det endelige valget. Alle har valgt hvem man vil følge, Guds trofaste rest har valgt å følge Gud og holde Hans bud som inkluderer Guds hviledag, ukens sjuende dag – sabbaten. De ugudelige har valgt å følge fortapelsens sønn og holde hans bud og hviledag som er søndagen – som også kalles familiedagen. De som uten reservasjoner har valgt å holde Guds bud og holde Hans sabbat har Gud merket med sitt segl, mens de som har valgt å holde seg til søndagen, har gjennom sine handlinger valgt å ta dyrets merke.
Avgrunnen er oversatt fra det greske phrear tés abussou, som egentlig betyr den bunnløse eller ufattelige dybden. Strong´s Concordance legger til at det også er en annen forståelse av uttrykket i den jødiske begrepsoppfatningen: stedet der de døde og de onde åndene holder til.
b) Og som konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er Abaddon på hebraisk, men på gresk har han navnet Apollyon. Ett ve er til ende. Se, det kommer enda to ve-rop etter dette.
At denne stjernen har nøkler (se Åpenbaringen 9,1) impliserer at han har makt. Denne makten hadde han ikke i utgangspunktet, ettersom det står at han ble gitt nøklene, eller makten. Det er med andre ord en høyere makt som tillater at stjernen som falt får bruke denne makten. Men han får ikke denne makten før Gud har beseglet sitt folk slik at de er utenfor Satans rekkevidde. Djevelen og hans gresshopper kan ikke lenger skade Guds folk nettopp fordi de på dette tidspunktet er utenfor deres rekkevidde.
At stjernen nå får lov til å slippe ut gresshoppene kan vi lese på denne måten. Vi har nå kommet så langt inn i endetiden at Guds folk har blitt beseglet. Dette kommer til uttrykk i vers 4 hvor det står: Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne.
Da Guds folk er utenfor rekkevidde av Satans ødeleggelser får han frie hender til å slippe løs sine demoner på de menneskene som ikke har Guds segl på sine panner gjennom det faktum at Gud har trukket sin hellige ånd tilbake fra jorden. Nådedøren er lukket. Det samme skjedde i Egypt den natten da Gud forløste sitt folk fra slaveriet i Egypt. Guds folk fikk beskjed om å stryke blod på dørstolpene slik at dødsengelen kunne gå forbi. Guds folk åpnet sine dører for de som bodde i Egypt, og mange søkte tilflukt hos dem før det var for sent og nådens dør ble lukket for de ugudelige.
Den røyken vi ser i vers 2 kan ikke være et symbol på forførelse all den tid vi befinner oss etter beseglingen på tidslinjen, og da kan ikke satan vriste noen frelste ut av Guds håd med sine forførelser. Åpenbaringen 22,11 sier om menneskene som lever i denne perioden mellom beseglingen og Jesu gjenkomst: Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig! Den røyken det er snakk om her er heller et åndelig mørke som innhyller alle de som valgte dyrets merke.
Den sjette basunen.
Åpenbaringen 9,13-21: Englene fra Eufrat, den femte plagen.
Så blåste den sjette engelen. Og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som er framfor Gud. Røsten sa til den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat. De fire englene ble så løst, de som ble holdt ferdige til den timen og dagen og måneden og året da de skulle drepe en tredjedel av menneskene. Tallet på rytternes hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem. Og slik så jeg hestene i synet: De som satt på dem, hadde brynjer i flammende rødt, hyasint-blått og svovel-gult. Og hestenes hoder var som løvehoder. Og det kom ild, røyk og svovel ut av munnen deres. Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept, ved ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen deres. For kraften deres er i munnen og halene. For halene deres er som slanger som har hoder. Og med dem gjør de skade. Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå. Og de omvendte seg ikke fra sine drap eller fra sin trolldom* eller fra sin kjønnslige umoral eller fra sine tyverier.
* Trolldom: er oversatt fra det greske ordet pharmakōn, og definisjonen av ordet er trolldom og hekseri, i betydning av å bruke magi i alle former inkludert trylleformler. Det betyr også et medikament og å administrere medikamenter. Det brukes også om medisin og trolldomsgivende trylledrikk som impliserer bruk av narkotika.
Nå blir de fire englene (se Åpenbaringen 7,1) som har holdt igjen jordens fire vinder løst, og det brygger opp til en storkrig. Det er mange forklaringer på hvem disse englene under den 6. basun er, og hva dette egentlig dreier seg om. Det er nok ikke en krig i bokstavelig forstand vi har med å gjøre, (se også den sjette skålen i Åpenbaringen 16,12-16). Det kommer fram under den sjette skålen at tre urene ånder kom ut av dragens munn, og disse tre urene åndene, klarer å egge opp de ugudelige til et siste angrep på Gud og Guds folk. Nå er det nok ikke en fysisk krig vi er vitne til her, det er heller en krig på det åndelige planet, og vi finner den tydelig beskrevet i Daniel 11. Denne krigen har pågått i lange tider, og den intensiveres i tiden like før beseglingen, som skjer mellom den fjerde og femte basun, like før nådedøren blir lukket slik at færrest mulig skal finne veien til Kristus. Nok en gang må jeg legge til at profetier ikke er lineære historier. Denne kampen føres altså med falske læresetninger og hedenskap innblandet i kristendommen. Alle må ta stilling til om de vil følge oppfordringen i de tre englers budskap i Åpenbaringen 14, og tilbe den ene og sanne Gud, Skaperen, eller om de vil tilbe hans fiende, Satan, gjennom den falne kirken. Andre valg finnes ikke.
Denne basunen omfattes av hele 9 vers, og gir detaljerte opplysninger om hva som skal skje. At røsten i vers 13 kommer fra alteret foran Guds trone, der de helliges bønner stiger opp indikerer at den dommen som nå følger virkelig er Herrens Dag, den store og fryktinngytende (Joel 2,11), (se også Salme 65,6; 66,2). Mange tolker tidsangivelsen i vers 15, den timen og dagen og måneden og året, som profetisk tid, dvs. at dette utgjør 391 år og 15 dager. Det er større grunn til å tro det dreier seg om begrepet til fastsatt tid som er ofte brukt i Bibelen og som her beskriver tiden da Gud vil intervenere i historien. Antall ryttere er ikke et bokstavelig antall, men et stort antall, begrenset oppad.
Elvene Eufrat og Tigris har spilt en viktig rolle i forhold til Guds folk i oldtiden. Her ved disse elvene vokste rikene Assyria, Babylon og Medo-Persia fram. De overlevende i Israel, også kalt Ti-stammeriket eller Nord-riket, ble ført i fangenskap bortenfor elven Eufrat av Assyrerne, og hit ble Judea (jødene) ført i fangenskap av Babylons konge Nebukadnesar. Eufrat ble et symbol på den makten som dominerte landene ved de to elvene, og Eufrat ble tradisjonelt regnet som den østre grensen både for Guds folk og for Romerriket. Eufrat ble også sett på som et symbolsk bånd på de onde kreftene.
Når englene slipper løs de ødeleggende kreftene, så beskriver dette avslutningen av den åndelige kampen som er det samme som Harmageddon, og de forfølgelsene som Guds folk vil bli utsatt for i endetiden. Kampen har allerede pågått i lange tider allerede, men vil intensiveres når vi kommer til dette punktet i historien.
Mange tolker som sagt tidsangivelsen i vers 15 som profetisk tid, og hevder at dette utgjør 391 år og 15 dager. Det er større grunn til å tro det dreier seg om begrepet til fastsatt tid (Habakkuk 2,3) som ofte er brukt i Bibelen og som her beskriver tiden da Gud vil intervenere i historien. Det står jo vitterlig at de ble holdt ferdige til det tidspunktet som Gud på forhånd hadde bestemt, til Guds fastsatte tid, uttrykt som til den timen og dagen og måneden og året. Vi ser at her er det brukt bestemt form når profeten angir både, timen, dagen, måneden og året. Det mener jeg peker fram til et bestemt tidspunkt. Jeg mener ikke en bestemt dato, men til det tidspunktet da de forutsetningene Gud har satt er innfridd, slik at Gud kan gripe inn og fullføre sin plan, og dette skjer ikke før alt som Gud i sin perfekte plan har bestemt skal skje har skjedd før englene slippes løs.
De fire englene i vers 15 blir løst når den femte engelen har blåst i sin basun, og det skjer ikke før Gud har beseglet sitt folk. Det er først da Gud tillater gresshoppene, djevelens engler, å plage de som ikke har Guds segl på sin panne, og det første ve-ropet har lydt. Da, verken før eller senere, har tiden for den timen og dagen og måneden og året kommet. Uttrykket den timen og dagen og måneden og året er med andre ord et bestemt punkt på tidslinjen, ikke en profetisk tidsperiode.
Til tross for at vårt fokus uvilkårlig blir dratt mot demoniske krefter så som gresshoppene under den femte basun, og rytterhæren på 200 millioner her under den sjette basun, så må vi ta inn over oss at Gud er suveren og styrer historiens gang etter Sin fullkomne plan.
Det er forskjellige fortolkninger av hva denne enorme hæren er, og ikke minst hvem den består av. Og nok en gang så nevnes Østens riker, Kina, Russland, Tyrkia, eller en koalisjon av disse. Siden vi nå befinner oss etter beseglingen i tid er det grunn til å se på en annen forklaring som er mer plausibel og som harmonerer med den kampen som kalles Harmageddon. Det er en åndelig kamp vi utkjemper, og da er det all grunn til å tro at dette er den samme demoniske hæren som vi ser under den femte basun. Selv om mange ser ut til å være programmert til å mene at dette er dagens Tyrkia, så vil jeg holde fast på den åndelige fortolkningen av skriftstedet, og legge til hva Jesaja 9,15 sier om halen: Den eldste og aktede, han er hodet, og profeten som lærer løgn, han er halen. Som vi ser er det en klar sammenheng mellom halen og det å fortelle løgner.
Det faktum at domshandlingene blir kalt for plager gjør at mange hevder at det er en klar parallell mellom de sju basunene og de sju skålene. Dette til tross for at det er mer som skiller basunene og skålene enn det som forener dem. I forhold til teksten i vers 18 og 19 vil jeg nok en gang vise til Joel 1,4; 2,4 til tross for at mange har valgt å lese tyrkernes kanoner og vår tids stridsvogner inn i ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen deres. For kraften deres er i munnen og halene. For halene deres er som slanger som har hoder. Og med dem gjør de skade.
Vers 19 peker direkte på gresshoppenes haler, og forteller oss at halene er som slanger som har hoder. Slanger forbinder vi først og fremst med to ting. Fra Bibelen, hvor slangen forførte Eva, og det faktum at mange slanger er giftige. Som ellers i Åpenbaringen så tror jeg Johannes bruker slike allusjoner for å gi oss ledetråder slik at vi kan finne fram til ondskapens opprinnelse, som med sin gift (som er det samme som giftig eller forførende tale), fører hele verden til fall.
Omvendte seg ikke fra sine henders verk må vi lese i lys av 5 Mosebok 4,28; Salme 135,15 og Jeremia 1,16. I gammeltestamentlig tid lagde folk seg fysiske gudebilder, noe som ikke er fullt så vanlig å gjøre i våre dager. Vi må heller se på hva vi anser som viktig for oss, og hva vi bruker mye tid, krefter og penger på i dagliglivet. Den levemåten vi velger vil avgjøre om vi tilber våre henders verk i form av overdreven nytelse og luksus. De som velger en slik livsform vil da lage seg sine egne gudebilder som er likeverdige de gamle gudebildene av gull, sølv, stein eller tre. Johannes avslutter sitt 1. brev med følgende: Dere barn! Hold dere borte fra avgudene! Amen.
Den sjuende basun.
Åpenbaringen 11,15-19: Riket hører Kristus til … … …
Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i himmelen som sa: Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet! Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilbad Gud og sa: Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge. Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.
Den sjuende engelen markerer starten for det tredje ve-rop som vi finner i Åpenbaringen 12,12 og avslutter mellomspillet mellom den sjette og sjuende basun. Det andre ve-ropet finner vi som vi så under den sjette basunen. Den sjuende basunen er noe av det siste som skjer i denne verden, og riket hører nå Kristus til.
Den sjuende basun kan ikke ansees som en plage!
Den 7. basunen tilhører den absolutte endetid, og vi får et nytt glimt inn i Guds himmel. Gud Faderen har tatt tilbake kontrollen over jorden, og denne verdens riker tilhører nå vår Herre, som her er Gud Faderen, og hans Kristus. Johannes ser at Guds tempel åpnes i himmelen, og der ser han Guds paktsark. Dette reiser et viktig spørsmål: Hvorfor får vi se inn i himmelen? Jeg har sagt det før, og vil gjenta det til det kjedsommelige: Det finnes ingen tilfeldigheter i Guds rike. Det er en grunn til at vi får se dette, og det er at Gud snart skal holde dom over jordens folk, og de skal dømmes etter Guds ti bud som ligger inne i Guds paktsark. Dette er den standarden som alle mennesker skal dømmes etter. Gud kommer med en siste anmodning, vend om fra deres onde ferd … … (se Esekiel 33,11).
Den sjuende og siste basun varsler historiens sluttoppgjør, noe vi kan se av det som følger den sjuende basunen; lyn, og bulder og torden. Torden og lyn er symboler på Guds tilstedeværelse, som etterfølges av jordskjelv og veldige hagl. Dette impliserer at Jesus har gått ut av det aller helligste (hagia hagion), som igjen betyr at Yom Kippur, eller den undersøkende dom, er fullført, og nå er det like før vår Herre Jesus Kristus kommer tilbake.
Det var altså basunenes oppgave å avsløre den politiske og den religiøse konflikten i verden, og Guds dom over det som har skjedd, og / eller varsle forskjellige begivenheter. Her i den sjuende basun er det for å fortelle at Jesus Kristus er universets Konge – kongenes Konge. Det er et av høydepunktene i Åpenbaringen da den sjuende basun proklamerer at herredømmet er tilfalt vår Herre og Hans Salvede, og at Lammet skal være Konge i evighet. Før de sju basunene lød ble oppmerksomheten ledet hen til et alter i det himmelske tempel, og det slutter med det samme panorama hvor Paktens ark kommer til syne. Hvorfor? Jo, for å minne oss om at Guds ti bud vil bli brukt som Guds målestokk i dommen som snart skal uttales over alle mennesker på jorden, over de levende så vel som de døde. Og dommen kommer først over Guds folk. Når den sjuende basun lyder, da er Guds hemmelighet fullendt. Frelsesplanen er gjennomført til punkt og prikke, og Jesus vil for alltid være universets rettmessige konge.
Etter den sjuende basunen følger et mellomspill hvor vi får et blikk inn i den kosmiske konflikten i kapitlene 12 og 13, før Johannes blir trøstet med en visjon av de 144 000 som allerede har blitt beseglet (se den femte basun), før mellomspillet avsluttes med forspillet til de sju skålene.
Før vi går videre vil jeg si nok en gang at profetier ikke er lineære historier, allikevel så blir englene som holder skålene benevnt numerisk, i likhet med de englene som blåste de sju basunene. Dette betyr ikke nødvendigvis at plagene følger etter hverandre i nummerrekkefølge. Ser vi på de sju seglene så ser vi at det 1. 2. og 5. segl starter i år 31 (eller 34), det 1. 4. 5. 6. og 7. segl slutter ved Jesu gjenkomst. Det 2. 3. og 4. segl følger etter hverandre suksessivt.
De sju skålene åpnes en gang etter at beseglingen er foretatt, og beseglingen skjedde før den femte basun. Det betyr at de hendelsene som vi finner under de sju skålene ikke er de samme som vi finner under de sju basunene. Allikevel vil vi finne visse likheter mellom basunene og skålene, så som at den andre basun og den andre skål rammer havet, den tredje basun og den tredje skål rammer vannkildene, den fjerde basun og den fjerde skål rammer himmellegemene, den femte basun og den femte skål gir smerter og sykdom, den sjette basun og den sjette skål forteller noe om Eufrat. Men den første basun og den første skål og den sjuende basun og den sjuende skål er i utgangspunktet ulike. Under den første basun dør 1/3 av menneskene pga. plagene, mens ingen dør som resultat av den første skål. Under den sjuende basun så proklameres det at verdens riker tilhører vår Herre og Hans Kristus, mens den sjuende skålen proklamerer at det har skjedd, og gjenopprettelsen av jorden begynner.
Kapittel 16 i Åpenbaringen begynner med at Johannes hører en høy røst som kommer fra tempelet. Denne røsten gir befalingen om å iverksette de siste plager. Siden de sju englene med de sju skålene allerede hadde forlatt tempelet (15,6) og at ingen var i stand til å gå inn der (15,8) kan det ikke være annet enn Guds egen røst som høres. De fem første skålene utgjør de siste fem plagene, mens de to siste skålene forteller oss om den endelige oppløsningen av den kosmiske konflikt.
Etter den sjuende basunen følger et mellomspill hvor vi får et blikk inn i den kosmiske konflikten i kapitlene 12 og 13, før Johannes blir trøstet med en visjon av de 144 000 som allerede har blitt beseglet (se den femte basun), før mellomspillet avsluttes med forspillet til de sju skålene.
Vi bør huske på hva som skjedde i Egypt da Israel ble ført ut av fangenskapet. Hele Egypt hadde vært gjennom ti plager, hvorav kun de tre første rammet Israel. Men etter at Israel ble ført av gårde så ble de forfulgt av Farao og hans soldater og de trodde alle sammen at de skulle bli drept ved bredden av Rødehavet. Da grep Gud inn på en mirakuløs måte. En tilsvarende hendelse vil skje i endetiden.
De sju skålene.
Den første skålen.
Åpenbaringen 16,2: Grusomme sår, den sjette plagen.
Så gikk den første og tømte sin skål ut over jorden, og et ondt og grusomt sår slo ut på de menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad hans bilde.
Som det kommer fram av teksten, så tømmes den første skålen ut over jorden med alvorlige følger for de som har tatt dyrets merke. Dette er de som ikke tok imot advarslene som ble gitt i henholdsvis Åpenbaringen 14,6-11 og 18,1-4. Gang etter gang har Gud gitt menneskene en ny mulighet til å slutte med opprøret sitt og vende om til Ham. Gud ønsker ikke at noe menneske skal gå fortapt (Jeremia 29,11), men som vi ser opp gjennom historien så kommer det til et punkt da Gud ikke kan la det fortsette lenger. Til Abraham sa Gud at hans etterfølgere ville bli slaver i et fremmed land, og at de skulle få lov til å vende tilbake til Kanaan, men ikke før visse betingelser var oppfylt. Amorittene som bodde i Kanaan var avgudsdyrkere, men Gud ville la dem få tid til enten å omvende seg, eller la ondskapen bli fullstendig (1 Mosebok 15,16). Slik er det også i vår tid. Verdens ondskap må bli fullstendig, og når vi kommer til de sju siste plagene under basunene og skålene har vi passert dette punktet, og Guds straffedommer begynner å falle over jorden.
Den første skålen er en parallell til den sjette plagen som rammet Egypt, (2 Mosebok 9,8-12).
Den andre skålen.
Åpenbaringen 16,3; Havet blir til blod, den sjuende plagen.
Så tømte den andre engelen sin skål ut på havet, og det ble til blod som av en død mann. Og hver levende skapning i havet døde.
Her kjenner vi igjen den første plagen som rammet Egypt, (2 Mosebok 7,14-25). Det betyr ikke at vannet blir til blod i bokstavelig forstand, men noe skjer i havene som forårsaker en total utryddelse av alt liv. Så kan vi alltids spørre oss om det er en bokstavelig fortolkning vi skal bruke, eller om vi må lese dette i overført betydning. Enkelte legger føringer for at dette kan dreie seg om et kollaps i internasjonal handel all den tid havet er en slags motorvei for varetransport mellom landene. Jeg tror imidlertid at vi må se på en bokstavelig tolkning av dette verset, fordi det står at hver levende skapning i havet døde, så kan det ikke på noen måte være menneskene det er snakk om i dette verset, fordi de ugudelige vil leve og se Jesu gjenkomst. Ordet skapning er oversatt fra det greske ordet psykjê som oversettes til blant annet ethvert levende vesen, og i Åpenbaringen 8,9 er dette ordet brukt om skapningene i havet. I 1 Mosebok 8,1 er det hebraiske ordet chayyah brukt om dyrene som fulgte Noa inn i arken, som betyr levende vesen eller dyr. (Se også Job 2,12.)
Den tredje skålen.
Åpenbaringen 16,4-7; Vannet blir til blod, den åttende plagen.
Så tømte den tredje engelen sin skål ut på elvene og vannkildene, og de ble til blod. Og jeg hørte engelen for vannene si: Du er rettferdig, Herre, Du som er og som var og som skal være, for Du har dømt alt dette. For de har utøst hellige og profeters blod, og Du har gitt dem blod å drikke, for det er hva de fortjener. Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Du Allmektige, sanne og rettferdige er Dine dommer.
Nok en gang ser vi den første plagen som rammet Egypt. Vannet blir til blod, men spørsmålet er fortsatt om det skal tolkes bokstavelig eller om vannet blir ødelagt på en annen måte. Mange vil sette likhetstegn mellom den tredje basun og den tredje skål, noe jeg ikke er enig med dem i. Jeg tror at den tredje basunen, som blåses før beseglingen, viser oss de falske læresetningene som Satan gjennom historien har plantet inn i kirken, som han nå bruker med all styrke fordi han vet at tiden er kort, veldig kort. Resultatet vil bli at mange også i endetiden også vil gå fortapt. Her, under den tredje skål befinner vi oss i tiden etter beseglingen og nådedøren er lukket, og Guds plager faller over de ugudelige, de som blant annet ikke tok notis av den tredje basuns budskap.
Går vi inn i teksten ser vi at engelen for vannene si at Herren er rettferdig fordi Han gir dem igjen det de har gitt Guds hellige gjennom hele historien. De dommene som blir kalt rettferdige er de plagene som rammer de ugudelige.
Den fjerde skålen.
Åpenbaringen 16,8-9; Menneskene i voldsom hete, den niende plagen.
Så tømte den fjerde engelen sin skål ut på solen, og det ble gitt den makt til å svi menneskene med ild. Og menneskene ble svidd med stor hete, og de spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke slik at de gav Ham ære.
På gresk blir de tre første skålene tømt eis, mens de fire siste blir tømt epi. Det er en distinkt forskjell på disse preposisjonene. Eis betyr inn i eller inn på, mens betydningen av epi er på eller over. Den fjerde skålen kan vi da forstå slik at den blir tømt ut på eller ut over solen.
Disse to preposisjonene er forklart på denne måten (Strong’s)
G1519 eis, en primitiv preposisjon; til eller inn (angir punktet nådd eller angitt), av sted, tid, eller (figurativt) … … Ofte brukt i komposisjon med samme generelle betydning, men bare med verb (osv.) som uttrykker bevegelse (bokstavelig eller figurativ).
G1909 epi, en primitiv preposisjon som egentlig betyr overlapper hverandre (tid, sted, rekkefølge, etc.), som et distribusjonsforhold [med genitiv som i dette verset], over eller over (bokstavelig eller billedlig).
Den niende plagen forårsaket mørke over hele landet Egypt, (2 Mosebok 10,21-29). Under den fjerde basun og her i den fjerde skål, blir også himmellegemene rammet, basunen forårsaket mørke, mens her blir menneskene svidd av solens ild.
De omvendte seg ikke. Siden nådedøren er lukket kan de ugudelige ikke lenger omvende seg fra sine synder, men de vil fortsette på sin ugudelige vei til fortapelsen. Om de ikke vil eller ikke kan innse sine synder er uvesentlig, og de øker sin syndeskyld ved fortsatt å legge skylden for all elendighet på Gud.
Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig! Åpenbaringen 22,11.
Den femte skålen.
Åpenbaringen 16,10-11; Mørke i dyrets rike, den tiende plagen.
Så tømte den femte engelen sin skål ut på dyrets trone, og hans rike ble fullt av mørke. Og de bet seg i tungen på grunn av smerten. De spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine, men de omvendte seg ikke fra gjerningene sine.
Dyrets trone er åpenbart dyrets hovedkvarter, og representerer pavemakten som en verdenspolitisk makt og dens dominans over all verdens folk. Dyret anser at hele verden er hans rike, noe den jo også er, med unntak av Guds trofaste rest. Det er derfor grunn til å tro at hele verden, med unntak av denne lille underlige gruppen som heller vil følge Gud enn mennesker, blir innhyllet i mørke. Dette vil være et åndelig mørke – en åndelig natt. Den femte skål er den siste plagen som faller over en verden som hvor alle mennesker lider på en eller annen måte. De ugudelige lider under de sju siste plagene, mens Guds trofaste rest lider under den største forfølgelsen som noe menneske har gjennomlevd, iscenesatt av de gudløse som plagene rammer med full kraft.
Selv om vi også her har mørke som det også var under den fjerde basun, så ser vi at jordens folk spotter Gud. Dette på grunn av sår og smerte. Her ser vi klare likhetstrekk både med den fjerde basun (mørke) og til den femte basun (smerter), hvor menneskene blir påført store plager av gresshoppene. Da gresshoppene i 9,3 er djevelens engler, tror jeg at vi må tolke mørket her i Åpenbaringen 16,10 som at Guds nærvær gjennom den Hellige Ånd nå er totalt fraværende på jorden.
Som i vers 9 så fortsetter de ugudelige menneskene sin blasfemiske framferd på grunn av sitt perverse hat mot Gud og hans spesielle folk.
Hva skjedde i Egypt etter den tiende plagen?
Etter at alle førstefødt døde som følge av den tiende plagen i Egypt fikk Israel lov til å forlate Egypt. Men, nok en gang så forherdet Farao seg og har dro etter dem med mange soldater og vogner, og han tok dem igjen ved Rødehavet. Der ble Israel forferdet og de er sikre på at de vil bli drept alle sammen, for de hadde ingen våpen til å forsvare seg med, og heller ingen ting som kunne bringen dem over Rødehavet. Da intervenerer Gud og befrir sitt folk nok en gang fra Faraos grep. Han åpner Rødehavet slik at Israel kan gå tørrskodd over til den andre siden, mens Egypterne drukner alle som en da vannet lukker seg over dem.
Som sagt er dette en typologisk historie og endetidens Israel, Guds trofaste men lille rest, vil føle seg like innestengt som Israel ved Rødehavet. Guds rest vil være omringet av de ugudelige som vil ta livet av dem. I likhet men Israel ved Rødehavet har Guds rest heller ingen våpen å forsvare seg med, og ingen hjelpemidler som kan føre dem utenfor de ugudeliges rekkevidde. Da vil Gud igjen gripe inn i historien og forløse sitt trofaste folk, og føre dem hjem til himmelen.
De ti plagene har nå falt over jorden, og de siste forberedelser for Jesu gjenkomst vil skje, noe den sjette og sjuende skålen bekrefter.