Innledning.
Det er stadig flere og flere som stiller seg tvilende til skapelsesberetningen blant kristne, og det er dessverre også tilfellet i våre egne rekker, i Guds endetidskirke, syvendedags adventistene. Mer og mer blir evolusjonsteorien lirket inn i kirkene, og et av argumentene er at Gud skapte, men dagene som er nevnt i 1 Mosebok er bare et billedlig uttrykk og kan ikke regnes som virkelige dager. Andre argumenter som brukes for å forsvare en evolusjonistisk tilnærming er at man hevder jorden kan ha blitt skapt for lenge, lenge siden, men at selve skapelsen tok seks dager. Men hva sier egentlig Bibelen om dette?
I 1 Mosebok 1,1-5 står det følgende:
Vers 1: I begynnelsen skapte* Gud himmelen og jorden.
* Her er det hebraiske ordet barah brukt som betyr skape, i den betydning at det er noe som skapes ut av intet, og dette verbet brukes kun når det er Gud som skaper.
Her står det at Gud i begynnelsen skapte (ut av intet) himmelen og jorden, men det forteller oss ikke noe om hvor lenge side dette skjedde. Hva ligger det i uttrykket i begynnelsen? Betyr dette at himmelen og jorden ble skapt i en separat skapelse før resten ble skapt? Det er mange som later til å tro at det er tilfellet.
Vers 2: Jorden var uformet og tom, og mørket lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannflatene.
Vers 3: Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys.
Vers 4: Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
Heller ikke disse tre versene gir oss noen pekepinn på tidsrommet for skapelsen.
Vers 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte Han natt. Så ble det kveld, og det ble morgen den første dagen.
Her slår teksten det fast at det var dette som Gud skapte den første dagen under skapelsen.
De fem første versene tar altså for seg den første dagen i skapelsen. Vi kan derfor konkludere med at Gud skapte jorden, himmelen og lyset den første dagen i skapelsesuken. Dette kommer også tydelig fram gjennom hele kapittel 1, hvor rytmen er lik for alle dagene, og rytmen er slik:
1. dag: det starter med hva Gud skapte, I begynnelsen skapte … / og avsluttes med å fortelle hvilken dag dette skjedde / … den første dagen, vers 1-5.
2. dag: så sa Gud … // … den andre dagen, vers 6-8.
3. dag: så sa Gud … // … den tredje dagen, vers 9-13.
4. dag: så sa Gud … // … den fjerde dagen, vers 14-19.
5. dag: så sa Gud … // … den femte dagen, vers 20-23.
6. dag: så sa Gud … // … den sjette dagen, vers 24-31.
7. dag: også for den sjuende dagen i skapelsesuken er rytmen den samme. Det er bare en liten, men kosmetisk forskjell. Beskrivelsen som gis av hva som skjedde denne dagen begynner med å fortelle at det var den sjuende dagen – noe som understrekes ved at det nevnes til sammen tre ganger i disse to versene at dette skjedde på den sjuende dagen – før det hele avsluttes med hva Gud gjorde den sjuende dagen: På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet, (1 Mosebok 2,2-3).
Alle bibelvers er fra Bibelen Guds Ord 1988 dersom noe annet ikke er oppgitt.
Gud skaper. 1 Mosebok kapittel 1.
Bibelen sier at Gud skapte verden, men hvorfor gjorde han det?
1 Mosebok 1,1 – 1 Mosebok 2,3.
Da Lucifer gjorde opprør og syndet mot Gud i himmelen fortalte han alle Guds engler at Gud var uberegnelig og handlet vilkårlig. Lucifer beskyldte Gud for å være en tyrann og for å være vilkårlig og hevngjerrig, og at Lucifers styresett ville være så mye bedre enn den måten Gud leder universet på. En tredjedel av alle englene Gud hadde skapt trodde på denne løgnen.
For å bevise at Lucifers påstander var usanne gjør Gud to bemerkelsesverdige ting. Først lot Gud Lucifer, Satan eller djevelen, få lov til å leve og fortsette sitt opprør mot Gud. Hadde Gud gjort slutt på Satan den dagen han gjorde opprør ville alle skapningene i hele universet trodd det Satan beskyldte Gud for. I stedet tillater Gud at djevelen fortsatt sverter Hans navn og så tvil om Guds integritet. Deretter så skapte han jorden og menneskene. Her, på jorden, fortsatte kampen mellom Jesus og Satan. Mange vil sikkert hevde at det er grusomt av Gud å tillate at menneskene skulle bli en del av den kosmiske konflikten, men vi vil se litt lenger nede i teksten hvorfor Gud tillater at menneskene skal utsettes for dette. Det er ikke lett å forstå grunnen til det, men på denne måten vil både Guds metode og Satans metode bli eksponert for hele universet. Guds metode er sannhet, frihet og kjærlighet, mens Satans metode er løgn, hat og tvang.
I Jobs bok ser vi hvordan Gud og Satan arbeider. Selv lenge etter opprøret så hadde fortsatt Satan tilgang til himmelen og han kunne komme foran Guds trone, (Job 1,6). Nok en gang kommer Satan med flere beskyldninger og insinuasjoner mot Gud, og sier at det ikke er rart at Job frykter Gud, Gud hadde jo tross alt gjort Job til sin tids rikeste mann. Til det sier Gud at Satan kan ta fra Job alt han vil, men han kunne ikke ta Jobs liv. Vi vet hvordan det hele gikk. Job fortsetter å være trofast mot Gud, og Gud roser Job for hans trofasthet og for at han utholdt alt Satan sendte mot ham. Til slutt belønnet Gud Job og gav ham dobbelt opp av alt han hadde mistet.
Guds plan.
Når Gud gjør noe har han alltid en perfekt plan, og planen med skapelsen var å skape et vesen som skulle være lik Gud. Som det står i 1 Mosebok 1,27 så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Men la oss først se på den verden Han skapte, og som mennesket skulle bo i og forvalte på vegne av Gud Skaperen:
1 Mosebok 1,3: Da sa Gud – og det ble lys
1 Mosebok 1,6-7: Så sa Gud – og det ble slik
1 Mosebok 1,9: Så sa Gud – og det ble slik
1 Mosebok 1,11: Så sa Gud – og det ble slik
1 Mosebok 1,14-15: Så sa Gud – og det ble slik
1 Mosebok 1,20 og 24: Så sa Gud – og det ble slik
Vi ser av teksten at alt, absolutt alt det Gud skapte var godt, både himmelen, jorden, lyset, land, hav, plantene, solen, månen, stjernene, fiskene, fuglene og dyrene. Alt var gjort i stand med omtanke og kjærlighet. Alt var godt. Gud skapte med andre ord en perfekt verden i et perfekt univers før Han skapte mennesket.
Så kommer vi til skapelsens høydepunkt. Gud skapte en som skulle være lik Ham selv. Gud skapte mennesket, og i 1 Mosebok 1,26-28 står det slik: Så sa Gud: La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem. Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere! Dere skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rører seg på jorden.
Disse menneskene Gud skapte skulle være med på å motbevise Satans påstander at Gud var en tyrann og hadde en lov som var umulig å overholde. Gjennom sin trofasthet mot Gud skulle disse menneskene vise hele universet at det er fullt mulig å holde Guds bud, alle Guds ti bud, og på den måte tilbakevise Satans påstander.
Her ser vi at Gud skapte menneskene, og vi får vite hvilket mandat Gud ga menneskene: De skulle ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Dette fordi de ble skapt i Guds lignelse, i Guds bilde, og mennesket skulle på mange måter være Gud lik. De skulle ha noen av de oppgavene Gud selv har. Menneskene skulle forpakte hele jorden og alle de levende vesenene som var i havet, i luften og på landjorden. Menneskene fikk også som oppgave å legge hele jorden under seg, noe vi forstår av vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere.
Menneskets første spiseseddel.
Nå finner vi ikke noe og det ble slik i de neste fire versene, verken i vers 26, 27, 28 eller 29. I vers 30 sier riktignok Gud nok en gang og det ble slik, men her omhandler teksten både menneskene og dyrene, og hva de skal spise. Vers 29 og 30: Gud sa: Se, Jeg har gitt dere hver plante som setter frø og som finnes på jordens overflate, og hvert tre som gir frukt med frø i. De skal være til mat for dere. Og til hvert dyr på jorden, til hver fugl i luften og til hvert kryp som har liv på jorden, har Jeg gitt hver grønn plante til mat. Og det ble slik.
Mennesket skulle altså spise fruktene fra hver plante som setter frø. Dette var maten som ble gitt til menneskene, og til dyrene ble alle de grønne plantene gitt til mat. Ser vi på hva forskerne sakte men sikkert finner ut, så forteller de nå at alt som setter frø er det beste vi kan tilføre kroppen, og at de fleste fruktene og frøene inneholder stoffer som kan forhindre de forskjellige sykdommene som herjer menneskeheten i vår tid. Ikke overraskende for meg, da Gud vet hva som er best for sine skapninger.
Hva sier Bibelen om det Gud skapte?
1 Mosebok 1,4: det var godt. Himmel, jord og lys
1 Mosebok 1,10: det var godt. Land og hav
1 Mosebok 1,12: det var godt. Jordens planter
1 Mosebok 1,18: det var godt. Sol, måne og stjerner
1 Mosebok 1,25: det var godt. Fisker, fugler og dyr
1 Mosebok 1,31: det var overmåte godt. Hele skapelsen.
I 1 Mosebok kapittel 1 finner vi den generelle skapelseshistorien som forklarer hva Gud skapte dag for dag. I 1 Mosebok 2,4-25 fortelles den komplementerende, eller utfyllende, skapelsesberetningen. Vi får den samme skapelsen, bare forklart på en annen måte.
Det finnes mange som påstår at det er to forskjellige skapelsesberetninger i Bibelen, og at Bibelen derfor ikke er til å stole på. Men det er ikke noen ny historie som fortelles i kapittel 2, det er som sagt den samme historien, en komplementerende historie, og forskjellen fra kapittel 1 er nå får vi nye opplysninger som utvider historien om hva som skjedde under skapelsen. Dette kommer tydelig fram når vi sammenligner 1 Mosebok 1,26-27 med 1 Mosebok 2,7. Vi finner dette prinsippet, først en grunnleggende, eller generell historie og deretter en komplementerende eller detaljert historie som kommer med nye opplysninger, flere steder i Bibelen som i Daniels bok og Åpenbaringen.
Mens 1 Mosebok 1,26-27 forteller oss at Gud skapte mennesket, den grunnleggende historien, og forteller om dette i generelle ordelag: vers 26: La Oss gjøre mennesker … // … og vers 27: Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem … … så forteller 1 Mosebok 2,7 den komplementerende historien, detaljert hvordan Gud skapte mennesket. Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.
Hvorfor skapte Gud en perfekt verden?
Dette spørsmålet har to svar. Det første, og enkle svaret er at Gud gjør ingen ting uten at det er perfekt. Det andre og litt mer kompliserte svaret er at da Gud skapte verden så var dette den første kjærlighetshandlingen Gud utførte for menneskene, til og med før de ble skapt. Guds ønske var at mennesket skulle bo og leve i en perfekt verden sammen med Ham.
Dag 1: Gud skapte stedet hvor Han ville bo sammen med menneskene Han hadde planlagt å skape. Dette stedet bestod av himmelen og jorden og lys, og Gud så at det var godt.
Dag 2: Gud skapte en hvelving midt i vannene, og skilte vann fra vann – noe over hvelvingen og noe under, som igjen førte til et godt, stabilt og akkurat varmt nok klima på hele planeten.
Dag 3: Gud samlet vannene under hvelvingen på et sted slik at det tørre landet kom til syne, og Han skapte det som skulle være mat for både mennesker og dyr og Gud så at det var godt.
Dag 4: Gud skapte stjernene, solen og månen, og Gud så at det var godt.
Dag 5: Gud skapte alle fiskene og fuglene som ble velsignet og som skulle fylle opp jorden, og Gud så at det var godt.
Dag 6: Gud skapte alle dyrene på landjorden, alle etter sin art, og Gud så at det var godt.
Alt det Gud skapte var en fryd for øyet, og stimulerte sinnet i retning av å tilbe Gud, fordi menneskene hadde fått den utrolige vakre verden de ble satt inn i for å ta vare på. Alt var i harmoni, det fantes ingen egoisme, alle levende vesener kunne vandre sammen. Det var ingen sykdommer, ingen gråt og ingen død.
Nå var alt på plass, og Gud kunne sette kronen på skaperverket – Han skapte mennesket, og vi leser i 1 Mosebok 1,26-28 følgende: … … La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem. Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere! Dere skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rører seg på jorden.
Etter hver gang Gud var ferdig med å skape noe sa Han at det var godt, og vi finner at Gud sa dette om følgende ting Han hadde skapt i følgende vers: lys i 1 Mosebok 1,4; land og hav i 1 Mosebok 1,10; jordens planter i 1 Mosebok 1,12; sol, måne og stjerner i 1 Mosebok 1,18; fisker, fugler og dyr i 1 Mosebok 1,25. Men nå, etter at Gud var ferdig med å skape mennesket sa Gud at det Han hadde gjort var overmåte godt. Dette er myntet på hele skaperverket, alt var i balanse og harmoni, det var rett og slett perfekt.
Nå hadde Gud gitt menneskene det beste stedet i universet hvor de kunne leve, bo og være sammen med sin skaper og Gud i all evighet. Det var planen til Gud. For at alt skulle være på plass ble også ekteskapet mellom en mann og en kvinne innstiftet. Mannen og kvinnen skulle være ett slik Faderen og Sønnen er ett.
Den første kjærlighetshandlingen Gud gjorde etter at mennesket var skapt.
Selve skapelsen av det fysiske miljøet var nå over, menneskene var skapt i Guds bilde, og de hadde råderett over alle jordens dyr, på samme måte som Gud har råderett over hele universet. Vi har kommet til den sjuende dagen i skapelsesuken, og det står i 1 Mosebok 2,2-3 følgende: På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet.
Det er mange som stiller seg undrende til påstanden at Gud hvilte! Spørsmålet dreier seg jo om hvorfor Gud hvilte og om Gud kan bli sliten. Gud kan ikke bli sliten slik vi mennesker blir slitne. Han hvilte heller ikke fordi menneskene var slitne, for de var nettopp blitt skapt.
Men dersom Gud ikke var sliten, hvorfor hvilte Han? Dette er et relevant spørsmål, og det er to forklaringer som egentlig sier det samme. Men først la oss se på hva 1 Mosebok 2,2 sier om hva Gud gjorde denne dagen. Det står: På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort, og dette betyr:
1) At Gud ville gi menneskene han hadde skapt en hel dag som de kunne sette til side for å kunne være sammen med sin Skaper og Gud, uten å måtte behøve utføre sitt daglige arbeid i den hagen Gud hadde satt dem til å forpakte. Denne dagen, ukens sjuende dag, kaller vi sabbaten. Det er mange, nesten de fleste andre kristne, som sier at denne dagen ble gitt til jødene, og kaller sabbaten for ‘den jødiske sabbaten’ og lignende uttrykk.
Problemet med en slik forklaring er at den første Jøde ikke dukket opp på historiens scene før nærmere 2200 år senere da Jakobs sønn Juda ble født. Jødene, eller Juda stamme, er jo etterkommere av Juda. Men som vi ser av teksten i 1 Mosebok 2,2 så ble ukens sjuende dag gitt til hele menneskeheten som hviledag – sabbat. I vers 3 ser vi Gud helliger og velsigner den sjuende dag. Det har Han ikke gjort med noen andre dager.
2) Som vi ser over ble den sjuende dagen, den dagen som kom etter Gud var ferdig med skapelsen, velsignet og helliget av Gud. Å velsigne er kort forklart å ønske noen lykke, med andre ord dersom vi følger Guds oppfordring vil Han la oss få del i det guddommelige. Gud vil altså bringe oss under sin nåde, makt og sitt vern. Å hellige noe, det være seg en gjenstand, et menneske, eller som her en dag, så er det noe bare Gud som kan gjøre. Når Gud har helliget en dag betyr det at Guds er spesielt til stede denne dagen.
Når Gud velsignet og helliget den sjuende dagen, ukens siste dag, sabbaten, vår lørdag, betyr det at Gud opp gjennom hele historien, i hvert fall fram til evigheten begynner, vil være spesielt til stede på sabbaten for å velsigne de som er villig til å møte Ham på denne dagen. Ingen av ukens øvrige seks dager har noensinne blitt velsignet eller helliget av Gud Skaperen. Men til tross for at vi kan lese i 1 Mosebok 2,3 at Gud velsignet og helliget ukens sjuende dag, så hevder mange at det ikke er forskjell på ukens dager. Alle dager er like sier de.
Gud skaper. 1 Mosebok kapittel 2.
Den komplementerende skapelsesberetningen.
1 Mosebok 2,4-25.
Det står i 1 Mosebok 2,5-6 at før det fantes noen busk på marken over hele jorden, og før det hadde grodd fram noen plante på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke jorden. Men dogg steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Det er klart at en slik tekst kan klippes ut, knas og eltes til den passer inn i et forutinntatt syn på hvordan verden og alt har blitt til. I denne fortellingen klarer de som vil å legge inn millioner og milliarder av år, all den tid det står i vers 5 at det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke jorden. Men de som gjør det glemmer å lese hva som står i kapittel 1, hvor den kronologiske historien er nedskrevet. De tror heller på eventyr og det som klør i øret – Evolusjonsteorien og BigBang-teorien. Det er stor forskjell på evolusjonister og meg, og det er at evolusjonistene tror at de vet, mens jeg vet at jeg tror. De har for øvrig en mye større og sterkere tro enn det jeg har siden de tror på slike eventyr. Bare men legger til millioner og milliarder av år så tror folk det som måtte komme fra dem som kaller seg vitenskapsmenn og –kvinner.
Vi ser også at det står at det ennå ikke hadde regnet. Det er noe vi bør ha i tankene når vi kommer til kapitlene 7 og 8 og den store vannflommen. Den måten Gud hadde skapt verden på var at dugg steg opp fra jorden og vannet alt som trengte vann.
De viktigste versene i denne delen er:
1 Mosebok 2,7: Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.
Dette viser oss hvordan Guds skapte mennesket. Dette verset viser oss at den Allmektige Gud, Han som spente ut himlene og bredte ut jorden (Jesaja 44,24), bøyer seg ned, står på sine knær i støvet, og former mennesket med sine egne hender. Alt annet i hele universet, fra de største stjernene til de minste mikrobene skapte Gud ved å tale dem til eksistens på følgende måte … … så sa Gud … … og det ble slik …
En av de største stjernene vi kjenner heter Betelgeuse (/betelgˈøsə/). Denne stjernen har en radius som er 1180 ganger solens radius, og den har et volum som er 1,6 milliarder ganger solens volum. Dersom Betelgeuse er Ullevål Stadion I Oslo, vil vår sol være på størrelse med et lite eple med en diameter på ca. 5 cm, da vil jorden være en bitte liten prikk med en diameter på mindre enn 1 millimeter. Denne enorme stjernen skapte Gud kun ved å tale den til eksistens, Gud sa … … og Betelgeuse sto der. Fra det aller minste krypet til den aller største stjernen så ble alt skapt ved at Gud sa! … … og det sto der, og ikke minst, alt var godt.
Men da Gud skapte mennesket så gjorde universets Skaper noe uventet. Hva var det Han gjorde? Jo, Gud den Allmektige, himmelens og jordens Skaper, bøyde seg ned i støvet og formet mennesket med sine egne kjærlige hender og blåste livets pust i dets nese. Som vi vet så gir skapelsesberetningen opphav til mange spørsmål, og her er det tre:
1) Hvorfor bøyde Gud seg ned i støvet da Han skapte mennesket?
2) Hvorfor talte ikke Gud mennesket til eksistens som Han gjorde med alt det andre Han hadde skapt?
3) Hva er det Gud ønsker å fortelle oss her?
Det Gud ønsker å fortelle oss her er at mennesket er veldig spesielt for Ham, og Gud ønsker å ha en intim og personlig forbindelse med hver enkelt en av oss.
1 Mosebok 2,17: men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø.
Dette forteller oss at Gud ga mennesket full frihet, og fri vilje til å velge. Det var kun et bud heftet til tilværelsen til de første menneskene og det var at de ikke kunne spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Vi vet ikke hvor mange forskjellig trær det var i Eden, heller ikke hvor mange av hvert slag. Vi kan anta at det må ha vært en overflod av alt godt som Gud hadde gitt de første menneskene, fordi det er en del av Guds natur å gi sine skapninger i overflod av det som er godt for oss. Også i våre dager vil Gud gi oss i overflod av det som gagner oss. Til tross for at degenerering, sykdommer, grådighet, misunnelse og alle de ting som Satan har bragt inn i verden så ser vi Guds avtrykk i det vi mottar hver dag. Ikke bare gir han rundhåndet til de som kaller seg med Hans navn, Gud gir til alle mennesker, rikelig og med samme mål. Men ikke alle av oss vet å sette pris på dette.
Dette verset visser også at mennesket ble skapt for å leve evig. Det er også en påstand mange ser ut til å benekte, men det står da vitterlig dette: men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø. I dette ligger det implisitt at dersom du ikke eter av det, skal du aldri i evighet dø. Konsekvensen ville vært at Adam og Eva hadde fortsatt levd dersom de ikke hadde spist av treet til kunnskap om godt og ondt.
1 Mosebok 2,18-24: Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for Adam å være alene. En hjelper som svarer til ham, vil Jeg gjøre for ham. Av jorden hadde Gud formet hvert dyr på marken og hver fugl i luften. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og det Adam kalte hver levende skapning, det ble navnet den fikk. Så gav Adam navn til alt feet, til fuglene i luften og hvert villdyr på marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som svarte til ham. Herren Gud lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov. Da tok Han ett av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt i stedet. Det ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra Adam, bygde Han til en kvinne, og Han førte henne til Adam. Da sa Adam: Dette er endelig bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne*, siden hun ble tatt av mannen*. Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin hustru, og de skal være ett kjød.
* Dette er et hebraisk ordspill; mann – ish, kvinne – isha (tatt av mannen).
Dette viser oss at Gud skapte to likestilte mennesker, mannen og kvinnen, for kvinnen skulle svare til ham. Her er uttrykket svarer til brukt for å vise at de er like. I DNB 1978 står det at kvinnen skulle være mannens like, (1 Mosebok 2,18). Disse versene forteller også at Gud innstiftet ekteskapet. Dette ser vi i vers 24 hvor Gud sier at mannen skal forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru.
Vi har sett at Gud innstiftet to forordninger i Edens Hage før synden kom inn i verden. Det betyr at disse to forordningene er hellige, og at de er ment å vare til inn i evigheten. Er det noe Satan hater så er det alt som er hellig, og vi ser i våre dager at verden følger Satans hat og prøver å ødelegge Guds forordninger. Det er ikke noe nytt, for allerede Kain vendte seg vekk fra Gud og gikk sine egne veier. Kains tippoldebarn var den første som tok seg mer enn en kone. Når vi kommer til tiden like før syndefloden var menneskene opptatt av alt annet enn å tenke på Gud og holde Guds bud. Etter syndefloden gikk det tre generasjoner og så var menneskene tilbake i den tilstanden de var før flommen. Noahs oldebarn Nimrod bygde de første byene etter vannflommen og prøvde å bygge et tårn som skulle frelse dem fra en kommende vannflom. Vi kommer mer tilbake til disse tingene etter hvert.
Syndefallet.
1 Mosebok 3,1-7.
Det finnes ingen tilfeldigheter i Bibelen og i historiene vi finner der. At Satan valgte slangen som medium for sin djevelske plan er ikke å undres over fordi da Gud skapte dyrene var slangen den vakreste skapningen som ble skapt. Slangen hadde opprinnelig mange vakre farger, den hadde vinger, og den kunne fly rundt over alt slik fuglene gjør den dag i dag. Den var et syn for øyet, og vi ville blitt betatt av slangens skjønnhet om vi så hvordan den så ut fra Skaperens hånd.
Den skjebnesvangre dagen da Eva gikk for seg selv og nærmet seg treet midt i hagen, treet til kunnskap om godt og ondt, kan vi ta det for gitt at Satan for inn i den nærmeste slangen og fløy opp i dette treet da Eva kom gående. Satan kunne ikke valgt noe annet dyr eller vesen en det vakreste dyret i skapelsen for sitt bedrag. Adam og Eva hadde blitt advart av Gud mot en fiende, men de hadde aldri sett ham. Da slangen snakker til Eva i det hun kom bort til treet burde dette kanskje fått varselklokkene til å ringe, det hadde det kanskje gjort om Eva ikke hadde forlatt Adam og gått på egen hånd. Men hun var alene, og reflekterte ikke over det da slangen snakket til henne. Det var jo tross alt det vakreste dyret Gud hadde skapt som snakket med henne. Når 1 Mosebok 3,1 sier at slangen var listigere enn noe annet dyr, må vi forstå dette ut fra at Satan hadde besatt slangen, og at det henspiller på at Satan var listigere enn noe annet skapt vesen, menneskene inkludert.
Vi leser i 1 Mosebok 3,1: Slangen var listigere enn noe annet dyr som Herren Gud hadde gjort på marken. Han sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?
Det var jo ikke dette Gud sa, men Han sa: av hvert tre i hagen kan du fritt ete, (1 Mosebok 2,16), og så legger Gud til at det er en liten prøve på menneskets lojalitet, «men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø, (1 Mosebok 2,17). Som vi ser av dialogen så sa Gud til Adam og Eva at de fritt kunne spise av alle trærne i hagen bortsett fra ett eneste tre. Dette vrir Satan rundt på. Selv om han snur om på rekkefølgen og bruker litt forskjellige ord som har samme betydning i denne sammenhengen, så presenterer han det hele som om det skulle være Guds sannhet; Har Gud virkelig sagt: … …? Dette spørsmålet hører vi ekkoet av også i vår tid. Har Gud virkelig sagt … … har blitt et av bedragerens mest brukte og mest vellykkede spørsmål opp gjennom historien.
Adam og Eva kunne med andre ord spise av alle trærne i hagen … … … bortsett fra det ene nevnte treet. Det er dette Satan vrenger på. Han bruker riktignok noen andre ord, men betydningen er den samme, så stokker han litt rundt på ordene og dermed blir meningen totalt forskjellig. Se bare på denne subtile måten Satan forvrenger Guds ord. Slik har Satan jobbet hver eneste dag siden den dagen. Han legger seg alltid så tett opp til sannheten han kan gjøre samtidig som han er så langt vekk fra sannheten han kan komme.
Nå begir Eva seg inn i en diskusjon med Satan, og vi leser i 1 Mosebok 3,2-3:
Vers 2: Men kvinnen svarte slangen: Vi kan ete frukten av trærne i hagen,
Vers 3: men om frukten på treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, ellers skal dere dø.
Hvorfor var det så farlig for Eva å starte en samtale med Satan?
Eva forteller at de kan spise av alle trær bortsett fra dette ene treet, spiser de av det skal de dø. Nå følger historiens første løgn på denne planeten. Satan sier: Dere skal slett ikke dø, (1 Mosebok 3,4), og kanskje han sa noe slik som: se på meg, jeg er en slange og jeg har spist av frukten og jeg – en slange – kan snakke! Tenk på det du Eva. Om jeg aldri hadde hørt en løgn og kommet opp i en slik situasjon så hadde sikkert jeg også slukt agn, krok og søkke. Tenk om det vakreste dyret i verden kunne snakke med meg, og si at det kunne snakke fordi dette dyret hadde spist av den frukten Gud hadde forbudt meg å spise av. Vel, jeg hadde nok blitt satt ut slik Eva ble.
Så spiste Eva, og hun ga til Adam som også spiste. Han skjønte nok hva som hadde skjedd, og at det var fienden som Gud hadde snakket om som hadde forført Eva. Men fordi Eva var for ham den eneste som var ham lik ville han ikke leve uten henne, og han gjentok den synden Eva hadde gjort. Synden hadde fått innpass i den verden som var perfekt fra Guds hånd.
Satan hadde jo for så vidt rett i en ting. Han sa at øynene deres ville bli åpnet, og det ble de. De så etter hvert at de hadde brutt Guds bud, noe som førte til at de var ‘nakne’ eller sagt på en annen måte, de var ikke syndfrie lenger, og deres ‘nakne’ skam var synlig for dem begge, og de prøvde å rettferdiggjøre seg selv –ved å skule sin skam og de dekket over sin ‘nakenhet’ ved å flette sammen fikenblader.
Når vi faller for Satans fristelser får det dramatiske konsekvenser for våre liv. Vi kan lære mye av den historien vi finner i de tre første kapitlene i 1 Mosebok. Satan er subtil, han framstiller sine bedrag i de vakreste innpakninger. Gutter og menn blir mange ganger helt betatt av unge vakre kvinner, og jenter og kvinner blir mange ganger betatt av unge staute menn. Dette benytter Satan seg bevisst av for å få oss til å falle, ved å bryte ekteskapet. Han sier at et glass alkohol ikke er farlig og at det ikke er farlig å prøve narkotika en gang. Så prøves det en gang uten at noe skjer, så kommer djevelen tilbake og hvisker dem i øret og sier: «hva var det jeg sa? … … der ser du, det finnes ikke farlig i hele tatt, hvorfor stoler du ikke på meg, prøv igjen så skal du se at det ikke er farlig», og snart befinner den stakkaren seg i en verden hvor alkohol, narkotika og sex styrer livet, og plutselig er vedkommende uten jobb, familie, hjem og venner, og må leve på gata. Mange lever et nedverdigende liv til de dør, og ingen bryr seg om det. Det er bare så alt for mange som opplever dette hvert år over hele verden.