Er du klar for vår tids største hendelse?

Innledning.

Hva er vår tids største hendelse? Med vår tid mener jeg de siste par hundre år og tiden som ligger foran oss. I dette perspektivet er det utvilsom kun en hendelse det kan være snakk om og det er Jesu gjenkomst til denne jorden for å utfri sitt trofaste folk. Når dette vil skje er det ingen som kan si med sikkerhet. Å forsøke å tidfeste dette til en bestemt dato eller et bestemt år vil kun være ukvalifisert gjetning. En ting vet vi med sikkerhet, og det er at vi lever i de siste tider – i endetiden som et utvidet begrep.

Jeg vil begynne med et lite utdrag av Sefanja. Dette er en profet som ikke blir verdsatt slik han burde, for hans korte bok, kun tre kapitler med til sammen 53 vers, er en mektig profeti som både tar for seg Guds folk i profetens samtid – jødene som snart skulle ende opp i fangenskap i Babylon, samtidig som han har med Guds trofaste rest i endetiden og derigjennom endetidsperspektivet, slik som de fleste andre profetene har. Det vi leser i Sefanja er dyster lesing for de fleste av oss, for her kommer det fram at mange vil gå fortapt dersom de ikke vender om i tide.

På den tiden skal det skje: Jeg skal gjennomsøke Jerusalem med lamper og straffe de selvtilfredse mennene, de som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt heller ondt. Derfor skal deres rikdom bli til bytte og husene deres bli lagt øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem. Herrens dag er nær, den store, den er nær og framskyndes raskt. Hør lyden av Herrens dag! Der roper den mektige bittert. Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og nød, en dag med ruin og ødeleggelse, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke, en dag med basun og krigsrop mot de befestede byene og mot de høye tårnene. Jeg skal føre trengsel over menneskene, og de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv og deres kjøtt som avfall. Verken deres sølv eller deres gull skal kunne utfri dem på Herrens vredes dag. Men hele jorden* skal bli fortært av Hans nidkjærhets ild. For Han skal la en brå ende komme over alle dem som bor på jorden*, [Sefanja 1,12-18. (* Se lenger nede, Sefanja 2,3: Jesu gjenkomst – Herrens dag)].

Her er det verd å legge spesielt merke til et uttrykk som profeten bruker; på den tiden skal det skje. På den tiden er vanligvis brukt for å tidfeste en hendelse, ikke med et eksakt årstall, men som et punkt på tidslinjen hvor en del forutsetninger er oppfylt før det som skal skje, virkelig skjer. Leser vi videre ser vi at profeten sier Herrens dag er nær. Når uttrykket Herrens dag er brukt det to alternativer å velge mellom. Enten er det ukens sjuende dag – sabbaten, eller så er det endetiden, og da i utvidet forstand som menes med uttrykket.

Hvor befinner vi oss på tidslinjen når Herrens dag kommer?

Tidslinjen er en tenkt linje i tiden som strekker seg fra skapelsen til Jesu gjenkomst. For å finne ut hvor på tidslinjen vi befinner oss i en gitt sak, må vi sette dette i sammenheng med en kjent begivenhet. Skapelsen er en slik kjent begivenhet, og vi kan sette fingeren på linjen å si her, på dette punktet, er vi nå. Det samme er for eksempel syndefloden, Jesu fødsel, Jesu død, og reformasjonen.

Det er også verd å legge merke til at profeten Sefanja bruker uttrykkene på Herrens slaktofferdag (1,8), på den dagen (1,9; 1,10; 3,11 og 3,16) og på den tiden (1,12; 3,19 og 3,20 [2 ganger]). Det burde ikke være tvil om hvilken dag uttrykket Herrens slaktofferdag henspiller til, det er den dagen Jesus kommer tilbake. Siden dette uttrykket er brukt før de to andre uttrykkene, på den dagen og på den tiden, må disse to uttrykkene settes i forbindelse med Jesu gjenkomst.

I 1 Mosebok 15,18 brukes uttrykker på den dagen slik: På den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har Jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat. Her angir uttrykket på den dagen en spesifikk dag i historien.

I Daniel 12,1 brukes uttrykket på den tiden på denne måten: På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn. Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært fra noe folkeslag ble til, og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli utfridd, hver den som blir funnet innskrevet i boken. Her angir uttrykket på den tiden ikke en spesifikk dag, men viser fram til endetiden og Jesu gjenkomst.

Hva er Herrens dag?

Bibelen forklarer Herrens dag på to forskjellige måter. Den ene måten Herrens dag beskrives på er dommedag i utvidet forstand, og den andre måten Herrens dag beskrives på er at det er sabbaten, og da kalles den en stor glede, Herrens hellige dag, ærefull, (Jesaja 58,13).

Videre er uttrykket Herrens dag brukt 23 ganger i Bibelen. 1 gang er brukes uttrykket uten å gi noen forklaring på hvilken dag det dreier seg om (Åpenbaringen 1,10). 1 gang settes Herrens (hellige) dag i forbindelse med sabbaten (Jesaja 58,13. Hele 21 ganger brukes Herrens dag for å vise til Jesu gjenkomst og endetiden i utvidet forstand, (Jesaja 13,6; 13,9 Esekiel 13,5; 30,3; Joel 1,15; 2,1; 2,11; 3,4; 3,19; Amos 5,18 [2 ganger]; 5,20; Obadja 1,15; Sefanja 1,7; 1,14; Sakarja 14,1 [2 ganger]; Malaki 4,5; Apostlenes gjerninger 2,20; 1 Tessalonikerbrev 5,2; 2 Peters brev 3,10).

Alle bibeltekster er hentet fra Bibelen Guds Ord 1988, dersom noe annet ikke er angitt.

Jesu gjenkomst – Herrens dag.

Vær stille for Herren Guds åsyn, for Herrens dag er nær, for Herren har gjort i stand et slaktoffer, Han har innviet Sine gjester, (Sefanja 1,7).

Allerede profeten Joel som virket mellom 835 og 805 før Kristus sa at Herrens dag er nær (Joel 1,15). Det gjorde også Jesaja som levde 700 år før Kristus (Jesaja 13,6), og fortsatt så venter vi på Herrens dag. Kan det være slik at vi tar feil om denne dagen?

Kan det være slik som de fleste kristne tror, at Jesu gjenkomst vil skje i all hemmelighet? Dette er jo en utbredt oppfatning i dag. Både futurismen, som jesuitten og teologen Francisco Ribera lanserte, og dispensasjonalismen, som jesuitten og teologen Robert Bellarmine lanserte, legger begge til grunn en hemmelig gjenkomst og en hemmelig bortrykkelse. Disse to fortolkningsmodellene, sammen med preterismen, som jesuitten og teologen Louis d’Alcazar lanserte, ble alle lansert for å demme opp for Luthers reformasjon. Disse tre fortolkningsmodellene var en viktig del av motreformasjonen. Og det triste er at stort sett alle kristne kirker har adoptert dispensasjonalismen.

Kan det da være at Jesus allerede har kommet tilbake?

La oss se hva Bibelen sier om dette temaet.

I Matteus 24,27 leser vi: For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneskesønnens komme være.

I Apostlenes gjerninger 1,11 leser vi: Og de sa: Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så Ham fare opp til himmelen.

I 1 Tessalonikerbrev 4,16 leser vi: For Herren Selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først.

I Åpenbaringen 1,7 leser vi: Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som gjennomboret Ham. Og alle jordens folkestammer skal jamre seg over Ham. Ja, Amen.

Hva er felles for disse fire versene? Det er at Jesu gjenkomst er alt annet enn hemmelig.                      1) Matteus sier at Jesu gjenkomst vil være synlig for alle levende mennesker den dagen Han kommer tilbake. Til og med de som korsfestet Ham vil se Ham når Han kommer som universets hersker. Vi har alle sett lyn, og lynet kan vi se også når vi lukker øynene. Lukas, som skrev Apostlenes gjerninger, sier at Jesu disipler så Jesu himmelfart, og at englene sa til dem at Jesu gjenkomst vil skje på samme måte. Johannes sier at hvert øye skal se Ham.                         2) Jesu gjenkomst er en hendelse alle levende mennesker vil høre, og Paulus sier at Herren, Jesus Kristus, skal komme med et rop, og det skal høres lyd fra Hans basun. Dette er alt annet enn hemmelig. Det vil bli en hendelse som alle levende mennesker vil få med seg.

Hvorfor er det da slik at de fleste som kaller seg kristne ikke har fått med seg det Bibelen lærer om dette? Svaret på dette spørsmålet ligger i disse tre bibelversene som er veldig oppklarende i så måte.

Til Jesaja sa Gud følgende: Han sa: Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå. Dere skal se og se, men ikke skjønne, (Jesaja 6,9). Dette er sagt til Israel kort tid før de ble ført i fangenskap av Assyrerne. Legg merke til hvordan Gud titulerer folket. På grunn av frafallet sier Gud «dette folket» ikke «Mitt folk» som Han har brukt om Sitt folk mange ganger tidligere.

Gjennom Jeremia sa Gud til sitt folk: Hør nå dette, du dåraktige folk, som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, og som har ører, men ikke hører, (Jeremia 5,21). Nå er det Juda som får den samme lite flatterende omtalen av Gud. Også i Juda hadde frafallet blitt så dypt at Gud tillot babylonerne å føre dem i fangenskap.

Til Esekiel sa Gud dette: Menneskesønn, du bor midt i et opprørsk hus som har øyne å se med, men ikke ser, og ører til å høre med, men ikke hører. For de er et opprørsk hus, (Esekiel 12,2). Dette ble også sagt til jødene, fordi gang etter gang har de blitt oppmuntret til å vende om til Herren, men de ville ikke.

Dette gjelder i en enda større grad i vår tid. Det er bare å se på hva de falne kirkene har tatt til seg av falske læresetninger, menneskelige tradisjoner og filosofi.

Men hvorfor er det da noen som har forstått det Bibelen lærer oss?

I våre dager setter vi likhetstegn mellom Jesu annet komme og Herrens dag, men mange vil allikevel hevde at Herrens dag var da Jesus ble født. Men det stemmer ikke, fordi både Paulus og Peter skriver til de kristne menighetene henholdsvis 20 år (1 Tessalonikerbrev) og 45 år (2 Peters brev) etter Jesus død at Herrens dag skal komme.

I tillegg til dette så er i hvert fall profetien i Jesaja 13,6 en såkalt dobbelprofeti, en profeti som

vil bli oppfylt to ganger i historien. Konteksten i Jesaja 13 forteller oss at den første oppfyllelsen gjaldt byen Babylon. Når vi har med dobbeltprofetier å gjøre vil de alltid stå som bilde og motbilde, derfor må den andre oppfyllelsen gjelde den symbolske byen Babylon i endetiden, eller den falne kirken.

Som adventister ser vi fram til Jesu gjenkomst. Vi lengter etter den dagen Han skal komme tilbake og hente de som han kaller sine. Vi tror at denne dagen er dagen da de trofaste skal bli belønnet av Gud, motta seierskransen, bli med Jesus til Himmelen og leve evig sammen med vår Gud, Skaper og Frelser.

Jesu gjenkomst blir imidlertid forklart på mange forskjellige måter i Bibelen, og det er ikke alltid det er like lett å få øye på utfrielsen og gleden ved Frelserens gjenkomst. Se bare hva noen av profetene sier i det gamle testamentet:

Jesaja sier Jamre dere, for Herrens dag er nær! Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige, (13,6)og … Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der, (13,9).

Esekiel nevner … striden på Herrens dag (13,5), og at Herrens dag … er nær … en skyfull dag … (30,3).

Joel sier Ve den dagen (1,15) … og at alle som bor i landet skal skjelve (2,1) …, og han spør Hvem kan utholde den? (2,11).

Amos sier det skal høres klage på alle torgene (Amos 5,16) … og Ve dere som lengter etter Herrens dag … (5,18).

Alle profetene er samstemte, og alle tekstene i disse versene forteller om ødeleggelser, og det uttales til og med et ve over de som lengter etter Herrens dag. Det virker derfor ikke som at Herrens dag er en dag vi skal glede oss til. Det ser snarere ut til at vi skal frykte denne dagen, men allikevel så lengter vi adventister etter denne dagen, og ser fram mot den med forventninger, håp og glede.

Hvorfor er det slik?

Bibelen er krystallklar på at Jesus vil komme igjen en dag, og det er ikke lenge til dette skjer. For å kunne møte denne dagen må vi foreta oss noe. Vi må ta et valg som vil følge oss inn i evigheten. Enten vender vi oss til Gud i ydmykhet og ber om tilgivelse for alle de synder vi har begått både mot Gud og vår neste og ta imot frelsen som Gud tilbyr oss ufortjent og kun av Guds nåde, eller så vender vi Gud ryggen og må ta følgende av det.

Går vi til Sefanja 2,3 leser vi: Søk Herren, alle dere ydmyke på jorden*, dere som holder oppe Hans rette dom. Søk rettferdighet, søk ydmykhet. Kanskje dere kan bli skjult på Herrens vredes dag.

Dette er en klar oppfordring til å forberede oss på den kommende dommen, enten det dreier som om jødene som snart skulle bli ført i fangenskap av Nebukadnesar, eller det er oss i den siste tiden det er snakk om. Vi vet hvordan det gikk med jødene, så spørsmålet er om vi som har fasiten i hånd kan klare å se hva vi må gjøre.

* Mange oversettelser, som for eksempel DNB GT 78, bruker landet i stedet for jorden, noe som tar vekk den eskatologiske betydningen av hele Sefanjas bok, og er direkte ødeleggende for forståelsen.

Bibelen snakker om å være klar og ber oss forberede oss på Jesu snart gjenkomst. Mange avviser Jesu gjenkomst som noe som aldri vil skje, og sier at Jesu disipler også trodde at Jesu gjenkomst var nært forestående. Det har allerede gått 2000 år siden Jesus døde på korset og lovet å komme tilbake for å samle sine trofaste tilhengere, som er de som holder Guds bud og Jesu tro, (Åpenbaringen 14,12; DNB 1930), dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd (Åpenbaringen 12,17).

Fire ganger i Åpenbaringen sier Jesus at Han kommer snart (Åpenbaringen 3,11; 22,7; 22,12 og 22,20). Åpenbaringen ble skrevet på slutten av det første århundre, rundt år 96, så det er kanskje ikke så rart at mange avviser Jesu gjenkomst. Hvis det bare var ikke-troende som hevder at det ikke blir noe annet komme av Jesus, ville saken vært grei, men mange som sier de tror på Gud sier det samme, og det er et stort problem for dem.

Hvordan skal vi kunne vite at Jesu gjenkomst er nær forestående?

I Åpenbaringen, som er Bibelens siste bok, kan vi se at tiden for Jesu gjenkomst nærmer seg etter hvert som vi går gjennom teksten i denne boken. Kapitlene 2 og 3 er består av sju brev til sju menigheter som utgjør kirkens historie fra Jesu tid til Hans gjenkomst. I seks av disse sju brevene ser vi av teksten at Jesus nærmer seg, og vi skal se på disse versene i tur og orden:

Til menigheten i Efesos (31 – 155) sier Jesus i Åpenbaringen 2,5: … Omvend deg og gjør de første gjerningene, ellers skal Jeg brått komme over deg … i dette ligger det at Jesu gjenkomst fortsatt er noen tid inn i framtiden.

Til menigheten i Smyrna (155 – 313) nevnes ikke tidsaspektet.

Til menigheten i Pergamon (313 – 538) sier Jesus i Åpenbaringen 2,16 at Han kommer brått, og fortsatt er det noe tid igjen for Jesu gjenkomst.

Til menigheten i Tyatira (538 – 1517) sier Jesus i Åpenbaringen 2,25 inntil Jeg kommer, og fortsatt må vi vente litt for denne begivenheten skjer.

Til menigheten i Sardes (1517-1798) sier Jesus i Åpenbaringen 3,3 at Han skal komme som en tyv om natten, og nå begynner Jesu gjenkomst for alvor å nærme seg, men tidspunktet er og blir ukjent.

Til menigheten i Filadelfia (1798 – 1844) sier Jesus i Åpenbaringen 3,11 at Han kommer snart, og nå er det virkelig kort tid igjen.

Til slutt til menigheten i Laodikea – endetidsmenigheten (1844 – Jesu gjenkomst) sier Jesus i Åpenbaringen 3,20 at Han står for døren og banker, det vil si at Frelseren kan komme tilbake hvilken som helst dag.

Forberedelsestiden er nå.

Hvordan er det vi skal forberede oss på den trengselen som vil komme i den siste tiden? Hva bør vi gjøre, og hva er det vi ikke bør gjøre? Mange sier vi bør bygge opp et lager av holdbare matvarer og vann slik at vi har det vi trenger når stormen kommer.

I Herren har vist meg sier Ellen G. White følgende: Herren har gjentatte ganger vist meg at det er imot Bibelens ord å gjøre noen forberedelser for våre jordiske behov i trengselstiden. Jeg ble vist at hvis de hellige lagret opp mat hjemme eller ute på åkrene i trengselstiden, når sverd, hungersnød og pest herjer i landet, ville dette bli tatt fra dem med makt, og fremmede ville høste deres marker. Dette vil bli en tid da vi må stole helt og fullt på Gud. Han vil forsørge oss. Jeg så at maten vår vil være sikret i de dager, og at vi ikke kommer til å mangle noe eller sulte. For Gud er i stand til å dekke et bord for oss i ødemarken. Om nødvendig vil han sende ravner til å fø oss, som han gjorde for Elia eller la manna falle ned fra himmelen, som han gjorde for israelittene, (47.1).

Det bør derfor være klart at det å forberede seg på det som dreier seg om mat og drikke ikke er en anbefaling fra Gud.

Videre sier hun i samme bok dette: Herren har vist meg farene ved å la sinnet bli fylt med verdslige tanker og bekymringer. Jeg så at noen menneskers sinn blir ledet bort fra sannheten for vår tid og fra kjærligheten til Den hellige skrift ved å lese* andre, spennende bøker, (48.2).

* I vår tid kan vi også legge til å se på meningsløse filmer, serier på tv og surfe på mobilen hele dagen.

Hvordan kan vi og hvordan skal vi kunne forberede oss på den riktige måten på Jesu gjenkomst?

Dette er et komplekst spørsmål, og vi må dele svaret opp i flere deler. Det er ikke overraskende at menneskeheten er delt i to leiere: 1) de som tror på Gud Skaperen og kaller seg kristne, og 2) de som ikke tror på Gud. Det er heller ikke overraskende at blant de som kaller seg kristne også må deles opp i to grupper: 1A) de som tilhører Guds rest i endetiden – uavhengig av hvilket kirkesamfunn de tilhører, og 1B) de som har en heller liberal tilnærming til Guds ord og Guds ti bud. Felles for alle sammen er at dersom de vil være med Jesus til himmelen når Han kommer tilbake må de forberede seg og gjøre seg rede for himmelen.

Gud tvinger ingen til å ta imot den utrolig kostbare gaven som frelsen i Jesus Kristus er, og Han tvinger ingen som kaller seg kristne å følge Hans ord og bud, og Han tvinger ingen inn i himmelen hvis de ikke ønsker det selv. Et hvert menneske må selv velge å ta imot frelsen eller la være, og et hvert menneske må velge selv å følge Guds ord og holde Hans ti bud eller la være.

La oss se på hvordan de forskjellige gruppene må forberede seg på Jesu gjenkomst, og vi begynner med gruppe 2, deretter ser vi på gruppe 1B og til slutt 1A.

Gruppe 2.

Dette er de som ikke tror på Gud. Hvis de har et ønske om å komme til himmelen må de vende seg til Herren, be om tilgivelse for alle sine synder slik alle kristne har gjort og la seg døpe. Etter dette må de holde Guds ti bud slik de står i Bibelen, og følge Guds ord slik at de kan forberede seg på den kommende begivenheten. At jeg bruker Guds ti bud hele tiden er fordi det finnes et annet sett med ti bud som er forfalsket, og det er pavemaktens ti bud.

Det finnes de som sier at siden Gud er kjærlighet så vil alle bli frelst til slutt og komme til himmelen, og knytter et slikt argument til 2 Tessalonikerbrev 2,13, hvor Paulus sier: Men vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, dere som er elsket av Herren, fordi Gud fra begynnelsen utvalgte dere til frelse, og det ser da vitterlig ut til at de har rett. Men ser vi på verset i sin helhet, og hva den siste setningen sier blir det et helt annet utfall, der står det: ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten. Det er derfor nødvendig å tro på sannheten.

Men hva er sannheten?

Jesus sier i Johannes 14,6: Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.

I Salme 119,142 sier David: Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet.

I Salme 119,160 sier han: Summen av Ditt ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid.

Som vi ser så er Jesus sannheten, Guds lov er sannhet og summen av Guds ord er sannhet. Det er derfor nødvendig å tro på Jesus, og holde Guds lov og Guds ord som inneholder Guds ti bud. Å si at alle blir frelst er en falsk lære og har ingen rot i Bibelen. Bibelen er veldig klar på at det er to utganger her i livet, og dersom vi velger å følge menneskeskapte teorier og filosofi vil det ende med evig død. Følger vi Bibelen derimot, vi vi få evig liv.

Til deg som ikke tror på Gud. Gjør deg selv den tjenesten å søke Herren. Han ser et hvert hjerte som oppriktig søker Ham, og Paulus siterer Jesaja 49,8 da han skriver: For Han sier: I den rette tid bønnhørte Jeg deg, og på frelsens dag hjalp Jeg deg. Se, nå er den velbehagelige tid. Se, nå er frelsens dag, (2 Korinterbrev 6,2).

Gruppe 1B.

Dette er de som har en heller liberal tilnærming til Guds ord og Guds ti bud. Vi ser i nesten alle kirkesamfunn at Guds Ord blir kompromittert, og Guds ti bud er ikke lenger så viktige. Det nyeste som er løftet opp som nærmest en trosartikkel innenfor de falne kirkesamfunnene er klimaproblematikken. At det skjer noe med klimaet er et faktum man ikke kommer utenom, men hva om dette er en del av Guds fullkomne plan? Se bare hva profeten Jeremia sier: Løft deres øyne mot himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røyk, jorden skal eldes som et klesplagg … … (Jesaja 51,6) … // … eller hva Johannes sier i Åpenbaringen: Så blåste den fjerde engelen. Og en tredjedel av solen ble rammet, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dem skulle bli formørket, slik at en tredjedel av dagen skulle miste sitt lys, og natten likeså, (Åpenbaringen 8,12) … // … og: Så tømte den fjerde engelen sin skål ut på solen, og det ble gitt den makt til å svi menneskene med ild, (Åpenbaringen 16,8). Som vi ser så vil det skje noe med solen i endetiden som vil forårsake de problemene som har begynt, og som vi er vitner til i dag.

Ser vi på den forkynnelsen som skje i de falne kirkene er det et vidt spenn i forkynnelsen. Enkelte kirker sverger til panteismen, og sier at Gud er i alt. Andre mener det økumeniske arbeidet er det beste som har skjedd kristenheten for dette arbeidet samler alle kristne i en stor gruppe. Ytterligere andre sier at mennesket selv kan bli Gud, mens andre igjen kun er opptatt av å få flest mulig til å komme til deres kirker uten å legge føringer for hvordan man skal tilnærme seg Gud. Det er liksom bare å komme, så kan du tro hva du vil, gjøre hva du vil og mene hva du vil. I disse menighetene finner vi mennesker som mener de gjør Guds vilje, men er det egentlig Guds vilje de gjør?

Alt som forkynnes fra talerstolene i alle kirker, også i min egen kirken, må prøves med «til loven og vitnesbyrdet», for som Jesaja 8,20 sier: Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, får de aldri se morgenrøden. Hvilket betyr at de aldri vil bli frelst de som ikke forholder seg til loven og vitnesbyrdet. Loven refererer til de fem Mosebøkene, og vitnesbyrdet til profetene.

Når disse som kaller seg kristne, og som tror de har gjort alt etter Guds gode vilje står foran sin dommer på dommens dag vil de bli avvist. Dette er ikke noe jeg suger ut av eget bryst, for, se hva Jesus selv sier om saken: Ikke alle som sier til Meg: Herre, Herre, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!(Matteus 7,21-23).

Det denne gruppen må gjøre er å vende seg vekk fra de ubibelske dogmene de lærer, vende seg til Gud og begynne å studere Bibelen på egen hånd uten at presteskapet eller deres pastorer skal legge føringer for hvordan de skal tolke og forstå teksten. Panteistene må forstå at alle ting ikke er Gud, men at Gud er over alt. Dette er to forskjellige ting. Rundt jorden har vi en atmosfære. På samme måte som Gud er over alt, er atmosfæren over alt, men ingen vil vel fremme en påstand som sier at alt er atmosfære.

Panteisme finner vi både hos mystikere, stoikere, hos filosofen Baruch Spinoza, i hinduismens adavita-filosofi og i mahayana-buddhismen. Bare den kjensgjerning at de nevnte er panteister burde være en alarmklokke for kristneikke gå den veien.

Den kristne økumenismens mål er å samle alle kirker og kirkesamfunn under en og samme paraply, og de bruker Jesu bønn for sine disipler i Johannes kapittel 17 for å legitimere dette. Det er vers 11 som de viser til, og der står det: Nå er Jeg ikke lenger i verden, men disse er i verden, og Jeg kommer til Deg. Hellige Far, bevar dem i Ditt navn, dem som Du har gitt Meg, så de kan være ett, slik som Vi er ett. Det er hevet over enhver tvil at vi som er kristne skal være ett, men ikke på økumenikkens premisser. Under den økumeniske paraplyen samles de om de få punktene alle er enige om, og så ser de helt bort fra resten som skiller dem fra hverandre. Det er ikke dette Jesus mener i sin bønn da Han sier at de kan være ett. Vi kristne skal være ett – i Kristus, og bli slik Jesu disipler var på pinsedagen da den hellige ånd ble utgytt over dem. I Apostlenes gjerninger 1,14 står det: Alle disse holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre … // … og i Apostlenes gjerninger 2,1 står det: Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn.

Disiplene og de andre som var til stede var samstemte. Det vil si at det ikke var noe som skilte dem fra hverandre med tanke på hva de trodde. Det er dit kristenheten må komme tilbake til. Ikke noe annet duger, for alt annet enn enhet i Kristus vil være det motsatte, og det spiller ingen ting hva dine religiøse ledere sier, heller ikke hva paven sier betyr noe om det går på tvers av Guds ord.

Når Guds ord blir kompromittert så settes det ut av spill. Det er det samme som å være lovløs i betydningen av ikke å bry seg om hva Guds lov sier.

Når kjente pastorer og kjente forkynnere i disse megakirkene forteller sine tilhengere at de kan bli Gud, så gjentar de bare den første store løgnen som ble servert i Edens Hage da slangen sa til Eva: … … Dere skal bli slik som Gud … …

Dette er bare en liten brøkdel av hva som skjer i de falne kirkesamfunnene. Alle de ubibelske doktrinene som pavemakten har innført i kirken under middelalderen, og som fortsatt blir innført der adopteres i et stadig raskere tempo inn i det som var de reformerte og protestantiske kirkesamfunnene.

Det disse som kaller seg kristne må gjøre er å riste av seg pavemaktens åk, og komme seg ut av det som Bibelen kaller Babylon. Gud kaller på deg gjennom Åpenbaringen 18,4 hvor Han sier: … … Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.

«Henne» i dette verset representerer alle de falne kirkesamfunnene. Er du medlem i et av disse og du hører Guds kall må du ikke nøle. Kom det ut av Babylon og søk deg til Guds endetidskirke, den eneste kirken som holde alle Guds ti bud, og som er karakterisert slik i Bibelen. I Åpenbaringen 12,17: … …  dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd … // … og i Åpenbaringen 14,12: … … de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus.

Blir de værende der de er i dag, vil de høre det Jesus sier i Matteus 7,23: … … Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!

Gruppe 1A.

La meg først slå fast en ting. Hvem som tilhører hvilken gruppe, har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om, dette vet jeg ingen ting om. Hvem som tilhører hvilken gruppe er det bare Gud som vet, og jeg overlater til Ham å avgjøre dette spørsmålet. Men det er hevet over enhver tvil at det er to grupper mennesker, og at de kristne også er delt i to grupper.

Vi har akkurat gjort oss ferdige med den gruppen jeg kaller 1B og som befinner seg i Babylon. Nå skal vi se på gruppe 1A, og se hvilke forberedelser som er nødvendig for denne gruppen. Selv om denne gruppen tilhører Guds endetidsmenighet, er ikke alle rede for den store begivenheten som snart skal komme. Det er ikke nok bare å tilhørighet Guds endetidskirke, og det hjelper fint lite å være tredje, fjerde eller femte generasjon adventist dersom man kun er medlem av «gammel vane». Disse må ta et oppgjør med seg selv og komme tilbake til Herren, hvis ikke vil de bli rystet ut når den forventede rystelsen kommer.

Det de nominelle medlemmene, de som er medlemmer av gammel vane i Guds endetidskirke må gjøre, er å kaste av seg de uvanene som de har lagt til seg. De må følge oppfordringen til Jesus som vi finner i Laodikeabudskapet i Åpenbaringen 3,14-22, og da spesielt det som står i versene 17 og 18: Fordi du sier: Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se.

Dette er helt nødvendig for at de ikke skal bli rystet ut når den store rystelsen kommer over Guds endetidsmenighet. For å bli stående må de være plettfrie i Guds øyne. Deretter må de som resten av Guds menighet gjøre de forberedelsene som er nevnt nedenfor.

Når det gjelder dem som tilhører Guds trofaste rest i endetiden, de som vi finner beskrevet i Åpenbaringen 12,17 og 14,12 så har de sine forberedelser som de må gjøre. De forberedelsen disse må gjøre for seg selv i forbindelse med Jesu snare gjenkomst er at de må … …

arbeide inntil Jesus kommer tilbake. Vi må gå ut og søke opp de som Ånden viser oss er mottakelige for evangeliet for om mulig å føre dem til Kristus, (Lukas 12,43). Dette er å gi mat til den sultne, drikke til den tørste, ta imot den fremmede, kle den som er naken, besøke de syke og de som er i fengsel, (Matteus 25,31-46). Dette gjelder både bokstavelig og i overført betydning. I overført betydning e dette å lede våre medmennesker til Jesus.

anse hver dag å være den siste dagen vi får. Vi vet ikke om vi vil oppleve morgendagen, derfor må vi gjøre det vi kan i dag, (2 Korinterbrev 6,2). Utsetter vi noe til i morgen kan det være for sent.

helligholde sabbaten samvittighetsfullt. Vi må holde Guds sabbat, og vi må holde den slik Gud vil vi skal holde den, (Jesaja 58,13). Dersom vi holder sabbaten for å holde den er det legalisme og en styggedom for Gud, men vi skal kalle sabbaten en glede, og gjøre til Guds velbehag på Hans hellige dag.

vende tilbake til den opprinnelige dietten som Gud ga mennesket i Edens Hage. Hva vi spiser vil være avgjørende for vår helse, og vi bør søke etter å komme tilbake til den dietten Gud ga mennesket etter skapelsen, (se 1 Mosebok 1,29).

sette av tid til å faste og be. Bønn og faste har alltid vært viktig for Guds trofaste rest, og dette vil bare bli viktigere og viktigere jo nærmere Jesu gjenkomst vi kommer, fordi vår fiende vil prøve å få oss til å falle. Uten bønn og faste vil vi bli beseiret, men det må være en riktig faste, (Jesaja 58,6).

ha full tillit til Gud. Vi må stole fullt og helt på at Gud vil oppfylle på oss de løftene Han har gitt oss gjennom sitt ord, Bibelen, (Salme 125,1). Vi må bare legge beslag på løftene når vi minner Gud om løftene Han har gitt oss når vi ber.

være forsiktige med hvordan vi omgås verden. Vi lever i verden, men vi er ikke av verden, (Johannes 17,16-17), derfor må vi være varsomme med hva vi innlater oss på. Mye av det verden kan tilby vil se ufarlig ut, og hvis vi ikke er oppmerksomme vil vi fort bli dratt inn i noe vi ikke kan komme ut av. Vi må oppsøke dem som lever i verden, men ikke gjøre som dem gjør.

opphøye Gud og Guds ord. Vi må alltid bære i våre tanker at vi skal ære og opphøye Gud og Guds ord, (Romerbrevet 15,6; 1 Johannes brev 5,3). Dette er vår beste beskyttelse mot forførelsene som vil komme over oss som en stormvind.  

bli ett i Kristus i tanker ord og gjerning. Menigheten i endetiden må bli lik menigheten på pinsefestens dag i Jerusalem i år 31. Hele menigheten den gangen besto av ca. 120 personer. Alle var på samme sted – fysisk, alle holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen og hadde samstemt sinn, (Apostlenes gjerninger 1,14; 2,1). Den dagen Guds endetidsmenighet er på samme sted, ikke fysisk men åndelig og er samstemte som en kropp, vil senregnet bli utgytt og Guds trofaste rest vil få all den hjelpen de trenger for å bli stående mitt under den stormen som vil rase rundt dem på alle kanter.

Som vi ser så har alle mennesker en jobb å gjøre dersom de vil være med Jesus til himmelen den dagen Han kommer tilbake for å utfri sitt trofaste folk. Gud gjør ikke forskjell på den som har vært regnet blant Guds rest årevis, og den som nettopp har blitt del av Guds rest. Dette forklarer Jesus selv i lignelsen om arbeiderne i vingården (Matteus 20,1-16). Alle fikk lik lønn, alle mottok en denar som var en full dagslønn uansett om de hadde jobbet hele dagen, som var 12 timer, eller om de kun hadde jobbet en time.

Til deg som ikke tror på Gud:

Det er fortsatt ikke for sent å søke Gud, gjør det før det er for sent. Ingen kjenner dagen i morgen. I morgen kan det være for sent, se bare hva Paulus sier i 2 Korinterbrev 6,2 (som jeg tidligere har henvist til): «… … NÅ ER FRELSENS DAG». Kom til Gud. Du vil aldri angre på at du velger Gud, og Han vil gjøre deg til arving i sitt rike. Ikke nøl, ikke vær redd. Du har ingen ting å tape på å søke Gud, men du taper alt dersom du lar være. Søk Gud i dag, og gi Ham hele ditt hjerte, og du vil være klar til å møte Herren den dagen Han kommer tilbake for å hente sitt trofaste folk.

Til deg som tror, men som er medlem av gammel vane, eller nominell:

Om du er tredje, fjerde eller femte generasjons adventist, men aldri har hatt en klar frelseserfaring, om du har blitt nominell under din vandring, eller hva det er som gjør at du ikke er brennende for Kristus så oppfordrer jeg deg å søke Gud på nytt av hele ditt hjerte. Du kjenner jo veien du bør gå. Er du kanskje redd for hva venner og kollegaer vil si? Vær ikke redd for dem, men vær redd for hva Gud vil si til deg på den ytterste dag. Det er mange som tror de har alt i orden med Gud, men som likevel ikke vil komme inn i himmelens rike om de ikke vender om. Se hva Jesus sier i Lukas 13,25: Når først husets Herre har reist Seg og stengt døren og dere blir stående utenfor og banke på døren og si: Herre, Herre, lukk opp for oss! Da skal Han svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke, hvor er dere fra?

Det var også dette spørsmålet Gud stilte til Adam i Edens Hadde da menneskene hadde falt i synd. Vi leser i 1 Mosebok 3,9 følgende: Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du? Også i dag kaller Gud på menneskene og stiller samme spørsmål: HVOR ER DU? Det er ikke fordi Gud ikke vet hvor du er, Han vet godt hvor du er, men Han stiler deg dette spørsmålet fordi Han vil at du skal bli klar over hvor du befinner deg i forhold til din Gud. Du må ta skrittet fullt ut og vende deg til Kristus. Gjør det nå, ikke vent, for da kan du gå glipp av det beste et menneske kan få, og det er et evig liv sammen med Gud Skaperen på et sted som er vakrere enn noe øye har sett, og hvor Gud selv skal tørke vekk hver tåre fra våre øyne, og der skal det ikke være mer død, sorg, gråt eller smerte, (Åpenbaringen 21,4). Vil du være med dit, da vet du hva du må gjøre.

Til deg som er en del av Guds trofaste rest.

Gjør alle de oppgavene som Gud forventer at du skal gjøre. Bruk all den tid du kan på å be til Gud, snakk med Gud som du snakker med din ektefelle eller din beste arbeidskamerat eller venn. Ikke vær redd for å holde Guds ord høyt i hevd og løfte opp Guds ti bud. Gud vil gi deg styrke, og Han vil verne deg mot farer. Vær et fyrtårn som skinner klart i det åndelige mørket som innhyller denne planeten mer og mer for hver dag. La de menneskene som du møter hver dag se at du er et barn av den levende Gud.