Avgudsdyrkelsen skal i endetiden innføres med tvang.
Da jødene var fanger i Babylon ble de utsatt for tvang. Nebukadnesar bygde en statue av gull, som han satte opp i Duradalen, og forlangte at alle skulle tilbe den. Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull. Den var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Duradalen, i provinsen Babylon …//… Det var en herold som ropte høyt: Dere befales, dere folk, folkestammer og enhver med sitt tungemål, på den tiden dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og trommer sammen med all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar har satt opp. Daniel 3,1.4-5.
Nebukadnesar fulgte opp dette dekretet med en passende straff: Den som ikke faller ned og tilber den, skal straks kastes i en ovn med brennende ild. Daniel 3,6
Vi vet jo hvem som står bak Babylon. Det er Satan. Og vi kjenner alle Satans metoder. Dersom en vei ikke fører til det ønskede resultat så benytter han seg av en annen vei eller flere andre veier, for han har satt seg som mål at alle skal falle fra den eneste sanne Gud, Gud Skaperen. Nå, i sitt Babylonske fangenskap, som var straffen for frafallet Satan fikk jødefolket til å begå, var jødene i ferd med å vende tilbake til sin Gud. Dette kunne ikke Satan akseptere, og derfor bruker han Nebukadnesar i sin plan.
Han gjør Nebukadnesar stolt og ærgjerrig og får han til å sette opp en statue som symboliserer både kongen og kongeriket, og forlanger at alle skal tilbe statuen, og derigjennom tilbe andre guder enn Skaperen. Dette er også et bilde på en framtidig hendelse. Bibelen forteller oss gjennom Åpenbaringen kapittel 13 at vi snart vil møte det samme. Dyret fra jorden, Åpenbaringen 13,11, vil sette opp et bilde, se Åpenbaringen 13,12, av det første dyret som er nevnt i 13,1. Her ser vi som sagt samme mønster. Det blir satt opp et bilde (en statue), og hele verden vil bli tvunget til å tilbe dette bildet. De som ikke vil tilbe dette bildet av det første dyret vil bli møtt med dødsstraff, slik som Daniels venner ble dømt til døden i Daniel 3.
Daniel kapittel 3 forteller oss også at musikk vil spille en vesentlig rolle i endetidens forførelse. Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull. Den var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Duradalen, i provinsen Babylon. Kong Nebukadnesar sendte ut en befaling om å samle satrapene, stattholderne, landshøvdingene, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politimesterne og alle herskerne i provinsene. De skulle komme til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde satt opp. Satrapene, stattholderne, landshøvdingene, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politimesterne og alle herskerne i provinsene samlet seg så til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde satt opp. De stilte seg foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde satt opp. Det var en herold som ropte høyt: Dere befales, dere folk, folkestammer og enhver med sitt tungemål, på den tiden dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og trommer sammen med all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar har satt opp. Den som ikke faller ned og tilber den, skal straks kastes i en ovn med brennende ild. På grunn av dette falt alle folkene ned på den tiden de hørte lyden av horn, fløyte, lyre, harpe og lutt sammen med all slags musikk. Da falt alle folkene, folkestammene og enhver med sitt tungemål ned og tilbad gull-billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde satt opp, Daniel 3,1-7.
Som vi ser av teksten ble det forlangt at alle skulle tilbe statuen til Nebukadnesar, og med tilbedelsen fulgte det musikk. De som ikke ville lyde påbudet skulle drepes. I den absolutte endetid vil et bilde av det første dyret settes opp med et påbud om å tilbe dyrets bilde. Også i endetiden vil det også følge en trussel om å bli drept dersom man ikke tilber dyrets bilde.
Jeg er sikker på at musikk vil bli en faktor også i endetidens tilbedelse av dyrets bilde, og vi ser i mange kirkesamfunn allerede nå at det blir mer og mer av den repetitive musikken.
Repetitiv musikk betyr at sekvenser og rytmer repeteres hele tiden – gjentagende ganger, og på den måten oppnås en suggerende effekt på tilhøreren, og da kan man legge inn f.eks. et budskap som man ønsker at skal bli oppfattet ubevisst, slik at man ved en senere anledning vil få aksept for nettopp dette budskapet når det gis på en synlig måte.
Det er helt klart at vi skal kunne synge lovsanger til Gud i våre kirker under gudstjenesten, men det er en vesentlig forskjell på musikk. Musikk og musikk er og blir to forskjellige ting. Vi har oppbyggelige lovsanger og salmer som vi bør synge og lytte til, og vi har repetitiv musikk som er av den uheldige sorten, og som blir brukt mye innenfor populærmusikken, og er noe som spesielt de karismatiske kirkene benytter seg av. Dette er en musikkform som virker suggererende på mennesker, og de blir mindre motstandsdyktig for den påvirkningen man blir utsatt for. Innenfor det okkulte har den repetitive musikken vært brukt lenge, og vi finner den musikkformen igjen hos de fleste store artistene og berømte popband, fra Elvis´ uskyldige rock via The Beatles og til Heavy metall / Black metall. Det bør ikke herske tvil om at Babylon ønsker å påvirke de som lytter til den type musikk.
Bilde på Kristus.
I menneskelig forstand er det noen ganger rart å tenke på hvordan Gud bruker Babylon (Nebukadnesar) og andre kongeriker (så som Medo-Persia og kong Kyros) til å utføre sin vilje. Gud brukte den hedenske kongen Nebukadnesar og Babylon til å straffe Jødenes ulydighet, for så noen år senere å bruke en annen hedensk konge, kong Kyros og Medo-Persia til å straffe Babylon for det de hadde gjort mot Gud og Hans folk, som innbefattet misbruk av de hellige gjenstandene fra tempelet.
Om den hedenske kongen Nebukadnesar sa Gud gjennom profeten Daniel: Du, konge, er kongenes konge. For himmelens Gud har gitt deg et rike, makt, styrke og ære, Daniel 2,37.
Om den hedenske kongen Kyros sa Gud gjennom profeten Jesaja: Så sier Herren til Sin salvede, til Kyros som Jeg holder i høyre hånd, for å legge folkeslagene under ham og løse beltet om livet på konger, for å åpne de doble dørene framfor ham, så portene ikke skal være lukket, Jesaja 45,1.
Som vi ser så bruker Gud uttrykkene kongenes konge på Nebukadnesar og Min salvede på Kyros, og dette er to hedenske konger. Både kongenes Konge og Min Salvede er ellers uttrykk som eksplisitt brukes om Jesus. I denne forbindelsen blir begge disse kongene brukt som et bilde på Kristus. Nebukadnesar, fordi han ble brukt som en redskap for å straffe et ulydig, frafallent folk, noe Kristus også vil gjøre når han kommer tilbake. Kyros, fordi han utfridde jødene, og ga for så vidt alle fanger rett til å vende hjem til sine egne land og byer, noe også Jesus vil gjøre når kommer tilbake. Han kommer for å utfri sitt folk og føre dem hjem til himmelen.
Babylon som bilde på framtidige hendelser.
I Daniel kapittel 5 leser vi om Belsasars gjestebud. Belsasar var sønnen til kong Nabonidus. Nabonidus hadde gjort sin sønn til konge mens han selv var opptatt på annet hold. De var altså medregenter. Festen til Belsasar skulle bli alt annet enn et festlig lag. Denne natten så vanhelliget Belsasar de hellige gullkarene fra tempelet i Jerusalem ved å drikke vin av dem. Da var Babylons ondskap fullstendig, og Gud avsier dom over det babylonske riket: I samme stund kom det fram noen fingrer på en menneskehånd. Den skrev rett overfor lysestaken på den kalkede veggen i kongens slott. Kongen så håndflaten av hånden som skrev, Daniel 5,5. Det denne fingeren skrev var selve dommen, som lød: Mene, Mene, Tekel, Upharsin*, vers 25 som betyr MENE: Gud har telt ditt rike og avsluttet det, vers 26. TEKEL: Du er veid på skålvekt og funnet for lett, vers 27. PERES*: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne, vers 28. Det som skjedde videre denne natten var at de medo-persiske soldatene kom seg inn i byen, drepte kongen og erobret hele det babylonske riket. Denne hendelsen er et bilde på det som vil skje i endetiden, med vår tids Babylon.
* Daniels benyttet seg av både hebraisk og arameisk da han skrev Daniels bok. Den første delen av boken, fra kapittel 1 vers 1 og til kapittel 2 vers 4a er skrevet på hebraisk. Fra kapittel 2 vers 4b kongen leve evig og ut kapittel 7 har Daniel brukt arameisk. Resten av boken er på hebraisk. Det arameiske ordet som brukes i grunnteksten er peres, og oversettes både med peres og upharsin.
Før vi går videre vil jeg legge til at det finnes mange profetier med doble oppfyllelser i Bibelen, egentlig gjelder dette for de fleste profetiene. De har en samtidsoppfyllelse og en endetidsoppfyllelse.
Dommen over Babylon.
Jesaja kapittel 13.
I dette kapittelet uttaler Jesaja en dom over Babylon, og sier at Babylon skal bli lagt øde og forlatt. Jesaja uttalte dette mer enn 100 år før Babylon ble den verdensmakten som den ble under Nebukadnesar. Jesaja virket mellom 736 og 700 f.Kr. Hvem skulle tro at denne byen aldri mer skulle bli bebodd? Denne profetien har både en samtidsoppfyllelse og en endetidsoppfyllelse.
Versene 6-13; Herrens dag kommer. Jamre dere, for Herrens dag er nær! Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskes hjerte skal miste motet, og de blir slått med angst*. Veer og smerter griper tak i dem. De vrir seg som en kvinne under fødselen. De skal se forundret på hverandre, deres ansikter skal blusse som flammer. Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der. For himlenes stjerner og deres stjernebilder skal ikke lenger gi sitt lys. Solen skal være formørket når den stiger opp, og månen skal ikke gi noe lys**. Jeg vil kreve verden til regnskap for ondskapen, og de ugudelige for deres misgjerning. Jeg vil gjøre ende på de hovmodiges stolthet og ydmyke voldsmennenes hovmod. Jeg skal gjøre et dødelig menneske sjeldnere enn fint gull, mennesket blir sjeldnere enn gull fra Ofir. Derfor vil Jeg la himlene skake og jorden rystes fra sitt sted, ved hærskarenes Herres vrede på Hans brennende vredes dag.
Parallelle tekster som gjelder eksplisitt for endetiden. *Åpenbaringen 6,16: Og de sier til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! (Se også Hosea 10,8; Lukas 23,30). **Matteus 24,29: Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rokkes. (Se også Joel 2,10; 3,4.20; Amos 8,9; Sefanja 1,15; Åpenbaringen 6,12-14; 8,12).
Kapittelet begynner med følgende ord: Byrden mot Babylon. I DNB GT78 brukes uttrykket Domsord mot Babel, som er et mer dekkende uttrykk. På engelsk finner vi the burden of Babylon, på spansk carga de Babilonia og profecía acerca de Babilonia og på tysk die Last über Babel. Det brukes forskjellige uttrykk som alle beskriver det samme. Ordet byrden, (burden, carga), eller teknisk sett lasten, (die Last), er her brukt som en høytidelig, majestetisk melding som ofte er brukt om profetier og domsord som er rettet mot eller uttalt over ulike makter eller myndigheter, (se også Jesaja 15,1; 17,1; 19,1; 21,1; 22,1; 23,1). Gud uttaler med andre ord en dom over Israels fiender. Her har vi en slik dobbel profeti.
Samtidsoppfyllelsen er Medo-Persia som erobrer Babylon. Visst kom erobreren fra en land langt borte (vers 5), men endetidsoppfyllelsen kommer klarere fram enn samtidsoppfyllelsen. La oss se på noen av uttrykkene:
Vers 3: Jeg har gitt Mine hellige befaling; Jeg her er Gud Faderen, og det er Han som har kalt Sine hellige
Vers 4: Hærskarenes Herre mønstrer hæren til slaget; Hærskarenes Herre her er Kristus som mønstrer hæren. Hæren består av Guds engler som følger Ham når Han kommer tilbake.
Vers 5: De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende; Det er fra himmelen Herren og hans følge kommer når Jesus kommer tilbake til jorden om ikke så lenge.
Vers 6: Jamre dere, for Herrens dag er nær! Herrens dag er i denne sammenhengen Jesu gjenkomst, og beskrives slik at det er en ødeleggelse fra Den Allmektige, noe den også er i virkeligheten for da er det slutt på den verden vi kjenner.
Som vi ser så er endetidsperspektiv i denne profetiene mer synlig og tydelig enn det samtidsperspektivet er.
Herrens dag se også Dette er sabbaten, del 3, under overskriften Et par tankevekkende utsagn fra Den katolske kirke.
Versene 19-22; Babylon legges øde. Med Babylon, det herligste blant rikene, kaldeernes stolte prakt, skal det gå som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra. Den skal aldri mer bli bebodd, og fra slekt til slekt skal ingen slå seg ned i den. Der skal heller ikke araberen slå opp telt, og ingen hyrde skal la sine dyr få hvile der. Men ørkenens ville dyr skal finne hvile der, og deres hus skal være fulle av sjakaler. Strutser skal bo der, og raggete bukker skal springe omkring. Sjakalene skal hyle i festningene der, og rovhunder i lystige slott. Hennes tid kommer stadig nærmere, og dagene hun får, skal ikke bli flere.
Medo-Persia erobret Babylon i år 539 f.Kr. og til tross for Jesajas profeti om fullstendig ødeleggelse av Babylon, så forbedret Kyros Babylons festningsverk og bymurer og satte i det hele tatt byen i en meget god stand. Om lag 60 år senere (480 f.Kr.) gjorde innbyggerne i Babylon opprør mot perserkongen Xerxes med det resultat at han la byen i ruiner, men det bodde fortsatt folk der. Profetien er ennå ikke oppfylt. Da Aleksander den store beseiret Medo-Persia ca. 150 år senere, og etter at han hadde lagt under seg hele det medo-persiske riket og områder som lå langt inne i India, vendte Aleksander den store tilbake og stoppet i Babylon. Der begynte han å gjenreise byen, men han døde før han ble ferdig. Aleksander den store som hadde erobret hele verden klarte ikke å bygge opp igjen Babylon, fordi Gud har sagt den ikke skal bli bebodd. Men fortsatt bodde det mennesker der. Hadde profetien slått feil?
300 år senere, på Jesu tid, var byen øde og forlatt og siden har det ikke bodd et eneste menneske der. De siste forsøkene på å gjenreise Babylon var det Saddam Hussein som sto bak, og de fleste av oss vet hva som skjedde med han og hans planer. Først fikk han Kuwaitkrigen på nakken i 1990-91, og dette satte en foreløpig stopper for gjenreisningen. Så ble gjenreisningen startet opp igjen ca. 10 år senere, og 20. mars 2003 ble Irak invadert, og den 13. desember 2003 ble Saddam Hussein tatt til fange og han ble henrettet den 30. desember 2006. Gjenreisingen stoppet, og grunnen til dette burde være kjent. Gud har sagt at Babylon aldri mer skal bli bebodd. Dette vil også bli tilfellet med vår tids Babylon. Når Jesus kommer tilbake fra et land langt borte, vil Han legge vårt Babylon øde og forlatt for evig og alltid.
Jeremia kapittel 50.
Hele dette kapittelet handler om dommen over byen Babylon og kongeriket Babylonia. Vi leser av teksten at Babylons fall er noe som allerede har inntruffet. Det hører med til historien at Jeremia døde i Egypt ca. år 570 f.Kr. eller omtrent 30 år før Babylon falt. Profetien blir mer bemerkelsesverdig når vi tar hensyn til dette. Babylon, verdens hovedstad, var så stor og sikker på Jeremias´ tid at den aldri kunne bli inntatt.
Versene 1-7; Straffen kommer fra nord. Dette ordet talte Herren om Babylon, om kaldeernes land, ved profeten Jeremia. Forkynn det blant folkeslagene, la dem høre det, løft banneret! La dem høre det, skjul det ikke, si: Babylon er inntatt, Bel er blitt til skamme. Merodak (Marduk) ligger knust. Hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes avgudsbilder er knust. For fra nord kommer et folkeslag opp mot henne, som skal legge hennes land øde, og ingen skal bo i det. De flytter, de reiser bort, både mennesker og dyr. I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå og søke Herren sin Gud. De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktet vendt dit, og de skal si: Kom og la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt. Mitt folk var fortapte får. Deres hyrder har ledet dem vill. De har ført dem på avveier i fjellene. De har gått fra fjell til haug, og de har glemt sitt hvilested. Alle som fant dem, fortærte dem. Deres motstandere sa: Vi har ingen skyld, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, deres fedres håp, Herren.
Straffen kommer fra nord, sier profetien, og det er nok heller ingen tilfeldighet. Den første profetien Jeremia skrev ned finner vi i kapittel 1 og versene 11-19. Jeremia hadde nettopp blitt salvet til profet av Gud, og det første synet han fikk var at Jerusalems og Judeas ødeleggelse skulle komme fra nord. Herrens ord kom til meg for andre gang, og det lød slik: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den vender åpningen hit fra nord. Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet. For se, Jeg kaller alle folkestammene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette opp sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer hele veien rundt, og mot alle byene i Juda. Jeremia 1,13-15
Kun kort tid etter dette kom Nebukadnesar og beleiret Jerusalem. Selv om Babylon i virkeligheten lå øst for Jerusalem, kom de fra nord som profetien sier, fordi mellom Babylon og Jerusalem ligger det en stor ørken, noe som gjorde det nesten umulig å forflytte store troppestyrker den veien. Da det var mye bedre for soldater og dyr å reise den lange veien gjennom det som blir kalt Den Fruktbare Halvmåne – al-hilāl al-chasīb – som er navnet på et landområde som strekker seg fra Den Persiske Gulf, gjennom Mesopotamia og videre inn i Tyrkia, Syria og Libanon til Israel.
Er det en tilfeldighet at ulykken kommer fra nord?
Går vi til Jesaja 14,13 leser vi følgende om Lucifer: For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Satan ville tilrane seg Guds trone som ligger lengst i nord, men han mislykkedes med det. Det er også derfor kongen i nord blir redd når han får nyheter fra Nord (Daniel 11,44). Når straffen kommer fra nord i endetiden så betyr det at Guds dom faller over Babylon og hele hennes hoff.
Vers 13-15; Babylon skal aldri mer bli bebodd. På grunn av Herrens vrede skal hun aldri mer være bebodd, men hun skal ligge helt øde. Hver den som drar forbi Babylon, skal bli forskrekket og spotte henne for alle hennes sår. Fylk dere rundt Babylon, alle dere som spenner buen. Skyt på henne, spar ikke på pilene, for hun har syndet mot Herren. Rop mot henne på alle sider. Hun har rakt hånden ut for å overgi seg. Hennes bæresøyler er falt, hennes murer er revet ned. For det er Herrens hevn. Ta hevn over henne! Gjør med henne som hun selv har gjort. Jeremia 50,13-15. Se også Jes 14,22-23, Babylon blir ødelagt.
Som vi også så i Jesaja kapittel 13 så varsles det at Babylon aldri mer skal bli bebodd også i Jeremia kapittel 50
Vers 21-45; Guds straff, (bare utvalgte vers).
Versene 23-25: Å, hvordan hammeren som slo hele jorden, er blitt hogd i biter og knust. Å, hvordan Babylon er lagt øde blant folkeslagene. Jeg la ut en snare for deg, og du ble fanget, Babylon, men du forstod det ikke. Du ble funnet og grepet, for du har ført strid mot Herren. Herren har åpnet Sitt våpenhus og har ført ut Sin vredes våpen. For dette er et verk av Herren, hærskarenes Gud, i kaldeernes land.
Versene 31-32: Se, Jeg er imot deg, du overmodige! sier Herren, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, den tiden da Jeg skal straffe deg. Den overmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg skal tenne ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
Versene 39-41: Derfor skal ørkenens ville dyr bo der sammen med sjakalene. Også de unge strutsene skal bo der. Det skal aldri noen sinne bli bebodd igjen. Fra slekt til slekt skal ingen bosette seg der. Slik som Gud styrtet Sodoma og Gomorra i grus, sammen med sine naboer, sier Herren, slik skal ikke en eneste mann bli boende der, og ikke noe menneskebarn skal slå seg til der. Se, et folk skal komme fra nord, og et stort folkeslag og mange konger skal bli reist opp fra jordens ytterste ender.
Nok en gang har vi denne doble profetien. Alt dette ble oppfylt bokstavelig for jødene, samtidig som det har et helt klart endetidsperspektiv over seg.
Samtidsperspektivet: Daniel 5,30: Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept. Jeremia 25,12: Når de sytti årene er fullført, skal det skje, Jeg skal straffe Babylons konge og det folkeslaget, kaldeernes land, for deres misgjerning, sier Herren. Jeg skal ødelegge det for alltid.
Endetidsperspektivet: Nahum 3,5: Se, Jeg kommer imot deg, sier hærskarenes Herre. Jeg løfter din kjole opp over ditt ansikt. Jeg skal la folkeslagene se din nakenhet og kongerikene din skam. Malaki 4,1: For se, dagen kommer, brennende som en ovn. Alle de overmodige, ja hver den som lever i ugudelighet, skal bli som halm. Dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier hærskarenes Herre, så det verken blir rot eller gren igjen. Åpenbaringen 18,16: Og de sier: Ve, ve den store byen som var kledd i fint lin, purpur-rødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler!
Babylons konge faller:
Nesten alltid er det to oppfyllelser av profetiene. Jesaja som levde ca. 100 år før det babylonske fangenskapet var opptatt av det frafallet han så i den jødiske nasjonen på sin tid og at de ville bli ført i landflyktighet dersom de ikke vendte om til Gud. Men han fikk også se at jødene skulle få vende tilbake til Judea og Jerusalem og at Judeas undertrykkere måtte bli straffet. Dette bærer profetiene hans preg av. På den andre siden har vi et klart endetidsperspektiv i kapittel 14, og det skal vi prøve å utdype.
Jesaja kapittel 14.
Versene 3-11; Parallellen mellom Satan og Babylon. I disse versene finner vi en tekst som trekker paralleller mellom Babylon og Satan. Vi ser at Medo-Persias erobring av Babylon fører til Babylons ødeleggelse, og denne ødeleggelsen er et bilde på Satans ødeleggelse i endetiden.
La oss begynne med versene 10 og 11: De skal alle ta til orde og si til deg: Så er da også du blitt like kraftløs som oss! Du er blitt lik oss! Din kongeprakt er støtt ned til dødsriket, larmen fra dine harper. Mark er spredt under deg, og kryp dekker deg.
Hvem er De og Deg i vers 10? De peker tilbake til dødningene som vekkes opp i vers 9, alle fyrstene på jorden, som representerer alle konger, nasjoner og riker som Satan har forført og brukt som sine redskaper i sin kamp mot Gud og Guds trofaste folk. Deg må derfor være Satan. De som har blitt forført og brukt av Satan ser nå at Satan har blitt like kraftløs som vanlige mennesker, og han sendes ned i dødsriket. Johannes sier det slik i Åpenbaringen 20,10: Djevelen, som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, der dyret og den falske profeten er. Og de skal pines dag og natt i all evighet.
Så til vers 4: Du skal stemme i dette kvadet mot Babylons konge: Se, hvordan det er ute med undertrykkeren, det er ute med det frekke stedet. Herren har brukket de ugudeliges stokk, herskernes stav
Hvem er Babylons konge? Det står i Daniel 11,38 at kongen i nord skal ære festningenes gud, og det er nettopp festningenes gud som er Babylons konge. Dette skriver seg tilbake til Noahs oldebarn. Uttrykket festningenes gud, må forstås i lys av at Nimrod var Babylons grunnlegger og at Babylon var Festningen. Nimrod var med andre ord Festningenes gud, og et bilde på Satan. Det virkelige Babylons konge, representert ved Belsasar, falt bokstavelig i år 539 f.Kr. og det frekke som Belsasar gjorde var å bruke de hellige begrene fra tempelet i Jerusalem til å drikke vin av. Gud brakk de ugudeliges stokk – herskerstav (vers 5) da Han brukte kong Kyros til å erobre Babylon. I Jesaja 45,1 kaller Gud kong Kyros for Min salvede, og dette er som nevnt tidligere et bilde på Jesus.
Det ser ut til at det er et grammatisk problem i versene 4 og 5. Disse versene snakker om de samme maktene, og i vers 4 brukes undertrykkeren for Babylons konge, mens det i vers 5 brukes de ugudeliges. Da det ikke finnes tilfeldigheter i Bibelen så må dette ha en betydning: Babylon er:
1) kongedømmet eller imperiet Babylon …
2) et bilde på alle de rikene som har undertrykket Guds folk …
3) et bilde på den romersk katolske kirken, og …
4) et bilde på Satan.
Det er derfor fullt mulig å bruke både entall og flertall når Babylon / undertrykkeren / de ugudelige beskrives.
I Jesaja 14,7 leser vi: Hele jorden har fått hvile og har ro. De bryter ut i jubelrop.
Hva menes med det at hele jorden har fått hvile og ro? Babylons konges herskerstav er brukket, som i endetidsfortolkningen betyr at nå har Satan mistet all sin makt, og det er ikke lenger noen som forfører og ødelegger, for de frelste er tatt med til himmelen for tusen år, mens de ugudelige er døde. Det er heller ingen å forføre eller ødelegge lenger. Det bekreftes vel også i vers 11 hvor det står: Din kongeprakt er støtt ned til dødsriket, larmen fra dine harper. Mark er spredt under deg, og kryp dekker deg.
Vers 12-21; Satans fall. At det ligger et endetidsperspektiv i versene 3 til 11 kan vi utlede av de neste 10 versene, 12-21 som omhandler Lucifers fall i himmelen, og hans endelige tilintetgjørelse. Jeg tror ikke det ville vært med i dette tekstavsnittet dersom det ikke har noen sammenheng med det som står foran og bak. Den engelen som var høyest i rang blant alle Guds skapninger, og som sto nærmest Jesus i himmelen, han ble stolt, ville opphøye seg selv og ta Guds plass. Lucifer ble kastet ut av himmelen og siden den gang har han gjort det han kan for å føre Guds folk på avveie, lede dem til fall og sette dem i opposisjon til sin Gud og Skaper. Men som vers 15 sier: Men til dødsriket skal du føres ned, lengst nede i avgrunnens dyp, så skal han ikke lykkes i det lange løp, men han skal tilintetgjøres.
Vers 22-23; Babylon blir ødelagt. Versene 22 og 23 har blitt oppfylt, først ble Babylon erobret av Medo-Persia, etter hvert så flyttet folk vekk fra oldtidens og historiens vakreste by. Den ble revet ned da babylonerne gjorde opprør mot perserkongen. Aleksander den store begynte som sagt å gjenreise byen etter han hadde erobret hele det medo-persiske riket, og fortsatt bodde det folk der, men på Jesu tid var byen forlatt for godt. Disse to versene er bare en gjentagelse av det Gud sa gjennom Jesaja 13: Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der … // … Med Babylon, det herligste blant rikene, kaldeernes stolte prakt, skal det gå som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra. Den skal aldri mer bli bebodd, og fra slekt til slekt skal ingen slå seg ned i den. Der skal heller ikke araberen slå opp telt, og ingen hyrde skal la sine dyr få hvile der. Men ørkenens ville dyr skal finne hvile der, og deres hus skal være fulle av sjakaler. Strutser skal bo der, og raggete bukker skal springe omkring. Sjakalene skal hyle i festningene der, og rovhunder i lystige slott. Hennes tid kommer stadig nærmere, og dagene hun får, skal ikke bli flere. Jesaja 13,9.19-22
Hvilken forunderlig profeti. 100 år før Nebukadnesar gjorde Babylon til den byen den ble, fortalte Jesaja at byen en dag skulle legges øde for aldri mer å bli bebodd. Bare det at en by på den tiden ikke skulle bli gjenreist og bebodd etter en ødeleggelse er en oppsiktsvekkende profeti i seg selv. Til sammenligning så har Jerusalem blitt revet ned mellom 25 og 30 ganger, men hver gang har den blitt gjenreist. Det er verd å dvele noe ved denne profetien.
- aldri mer bli bebodd
- fra slekt til slekt skal ingen slå seg ned i den
- der skal heller ikke araberen slå opp telt
- ingen hyrde skal la sine dyr få hvile der
- men ørkenens ville dyr skal finne hvile der
Det sies at hvert punkt i denne profetien er oppfylt til minste detalj. Aleksander den store som prøvde å gjenreise byen døde av feber som historikerne tilskriver en sykdom han pådro seg i India. Etter å ha sett hva som skjedde med Saddam Hussain, som var den andre og foreløpig siste i rekken av dem som ville gjenreise Babylon, er jeg villig til å tro at det var en oppfyllelse av profetien da Aleksander døde den 10 juni 323 f.Kr. Saddam Hussein ble jo også stoppet i sitt forsøk på å gjenreise byen.
Disse versene har blitt oppfylt til punkt og prikke. Det bor ingen i byen Babylon i vår tid, og siden Jesu tid har ikke engang gjetere eller nomader slått opp teltene sine innenfor de gamle bymurene, og da arkeologer begynte sin utgravning der var byen full av ville dyr og fugler.
Babylon skal falle.
Alle de rikene som har stått Guds utvalgte etter livet opp gjennom tiden, Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Grekenland har alle blitt styrtet ned fra den posisjonen de hadde i sin storhetstid. Det er bare kameleonen blant rikene, Romerriket, som ikke har blitt styrtet ned. Den militære fasen til Roma er en saga blott, mens den religiøse fasen blomstrer og lever i beste velgående. Men ut fra typologien i Bibelen kan vi være sikre på at en dag vil Gud ta oppgjør med vår tids Babylon, det religiøse Romerriket.
Jesaja kapittel 21;
Vers 9 og 10; Falt, falt er Babylon. Falt, falt er den store Babylon. Dette ropet hører vi gjennom resten av Bibelen. Selv om profeten her ser det fysiske fallet i år 539 f.Kr. så er det ingen tvil om at denne sekvensen også peker fram mot en framtidig hendelse. Samtidskonteksten er veldig klar i de to første versene i dette kapittelet, og vises gjennom et fryktinngytende land som skal komme fra ørkenen. Dette landet blir navngitt: Media, (Medo-Persia). Byrden mot Ødemarken ved havet. Som virvelvindene i Sør feier forbi, slik skal det komme fra ørkenen, fra et fryktinngytende land. Et grusomt syn er forkynt for meg. Den svikefulle går fram med svik, og ødeleggeren ødelegger. Elam, dra opp! Media, kringsett! Jeg gjør slutt på alle sukkene som lyder der, Jesaja 21,1-2.
Paralleller til versene 9 og 10 i Jesaja 21 finner vi her: Jeremia 51,8 og i Åpenbaringen 14,8; 18,2;
Da Babylon hadde utspilt sin historie kom erobreren med sin hær, og han kom fra øst, og Gud kaller han for Min salvede. Først bruker altså Gud Babylon ved Nebukadnesar til å straffe sitt ulydige folk, jødene. Nebukadnesar erobrer Judea, og fører mesteparten av folket bort i fangenskap. Det var bare de fattige som ble igjen – symbolsk nok. Mens Nebukadnesar var i live bygde han en statue som alle skulle tilbe. Etter en stund så mister han sitt kongerike for sju år, men han omvender seg til Gud og får igjen sitt rike. Etter Nebukadnesar døde så hadde ingen av Babylons konger tatt imot Gud som sin konge, men de går sin egen vei og gjør opprør mot Skaperen. Til slutt er Guds tålmodighet med Babylon slutt da denne nasjonen setter seg opp mot alt som minner om Gud Skaperen.
Dette er bildet på en endetidshendelse. Vår tids Babylon har ført nesten hele Guds folk bort i fangenskap, ikke fysisk som det skjedde med jødene, men åndelig. De som kaller seg med Jesu Kristi navn – kristne – er tatt til fange av Babylons falske lære. De hører musikken (se Daniel 3,5) og danser villig vekk etter Babylons pipe, og når tiden kommer da det blir befalt at de skal knele ned og tilbe bildet (statuen) av det første dyret har de ingen motstand igjen, og de bøyer seg lydig ned for Babylons gullstatue, som i endetidsinnpakningen er tilbedelse av det første dyret gjennom å opphøye en falsk hviledag. Videre så er kongen i nord, som er et annet navn på Babylon i vår tid, i ferd med å slå opp det Daniel 11,45 kaller … teltene til sitt slott (mellom havet) blant sjøene (og) i det herlige hellige berget … Når vi kommer så langt i historien er det bare de mest standhaftige av Guds rest i endetiden som ikke har latt seg ta til fange av Babylon, og derfor slår kongen av nord opp sine telt blant dem. Det betyr at Romas falske læresetninger forsøkes påtvunget Guds trofaste rest. Dette ser Gud på samme måte som da Belsasar brukte gullbergene til vin, og da oppfylles resten av Daniel 11,45 som sier: … Likevel skal han komme til sin ende, og det er ingen som hjelper ham, fordi det nå er slutt på Guds tålmodighet med endetidens Babylon. For syndene hennes har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger. Åpenbaringen 18,5
Jeremia kapittel 50;
Vers 46; Babylon er tatt. Ved ropet Babylon er tatt! skjelver jorden, og skriket høres blant folkeslagene. Både det fysiske Babylon så vel som det åndelige Babylon skal møte sitt endelikt. Det skapte sikkert sjokkbølger gjennom datidens verden da den medo-persiske kongen Kyros ganske lett erobret den uinntagelige byen Babylon. Bymurene var så tykke at de kunne kjøre to hesteekvipasjer på toppen av murene som omga byen. Ingen, absolutt ingen, i hele verden trodde at byen kunne bli beseiret. Men det var forutsagt av Jesaja mer enn 150 år tidligere at Kyros skulle erobre byen, og Gud sa gjennom sin profet at Kyros skulle utføre Guds vilje med Babylon slik at Hans folk kunne komme hjem.
Jeg sier om Kyros: Han er Min hyrde, og han skal gjennomføre det som er til Mitt velbehag. Han sier til Jerusalem: Du skal bygges opp igjen, og til templet: Du skal bli grunnlagt! Jesaja 44,28
Så sier Herren til Sin salvede, til Kyros som Jeg holder i høyre hånd, for å legge folkeslagene under ham og løse beltet om livet på konger, for å åpne de doble dørene framfor ham, så portene ikke skal være lukket: Jeg vil gå foran deg og jevne ut det bakkete land. Bronseportene vil Jeg sprenge i stykker, og bommene av jern vil Jeg hogge av. Jeg vil gi deg skatter i mørket og rikdommer som er skjult på hemmelige steder, for at du kan kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud. For Min tjener Jakobs skyld, og Israel, Min utvalgte, har Jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente Meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen. Foruten Meg er det ingen Gud. Jeg spenner beltet om deg, enda du ikke har kjent Meg. Jesaja 45,1-5
Også til Daniel ble det gitt profetier om at Medo-Persia skulle erobre Babylon: Men etter deg (Babylon) skal det oppstå et annet rike, dårligere enn ditt (Medo-Persia). Så skal det komme et tredje rike, som er av bronse (Grekenland). Det skal herske over hele jorden. Daniel 2,39 Det første var som en løve og hadde ørnevinger (Babylon). Jeg så på det til vingene ble revet av det. Det ble løftet opp fra jorden og satt ned til å stå på to bein, som et menneske. Og det ble gitt et menneskehjerte. Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn (Medo-Persia). Det ble reist opp på den ene siden og hadde tre ribbein i munnen, mellom tennene. Og dette var hva de sa til det: Stå opp, et mye kjøtt! Daniel 7,4-5
Når vi tenker på at byen Babylon ble ansett som uinntagelig, forstår vi kanskje hvorfor jorden skjelver når meldingen ble gitt om at byen og riket har falt. At det var med Guds hjelp at Babylon falt leser vi av teksten i Jesaja 45 som sier: Så sier Herren til Sin salvede, til Kyros som Jeg holder i høyre hånd, for å legge folkeslagene under ham og løse beltet om livet på konger, for å åpne de doble dørene framfor ham, så portene ikke skal være lukket. Det samme skjedde da Medo-Persia i sin tur ble erobret av Grekerne og Aleksander den Store. Medo-Persia mønstret om lag en million soldater, mens Aleksander den Store bare hadde brøkdelen så mange. Men Gud lot grekerne vinne det avgjørende slaget ved at Aleksander og noen tusen menn gikk rundt den medo-persiske hæren og tok perserkongen til fange. Det avgjorde krigen.
Men, hvorfor dømmes Babylon?
Vi finner noen ledetråder i versene 13; 17 og 31.
Vers 13 sier at Babylon skal dømmes på grunn av Herrens vrede. Så kan vi stille spørsmålet hvorfor Herrens vrede opptennes mot Babylon. Gud selv sier om Babylon i Daniel 2,37 at Babylons konge er kongenes konge, og at Gud har gitt Babylon makt og ære. Gud brukte jo Babylon for å straffe et ulydig folk.
Vers 17 gir oss noe mer håndfast å ta tak i. Babylon skal straffes fordi de har behandlet Israel på en grusom måte – gnagd hans bein.
Vers 31 forteller oss at Babylon har blitt overmodig. Dette skjedd da kong Belsasar brukte de hellige begrene fra tempelet i Jerusalem til å drikke vin av under den siste festen som ble holdt i Babylon. Denne natten falt som kjent Babylon.
Guds vrede ble opptent mot Babylon da de satte seg opp mot Guds vilje og ødela det som var igjen av Israel og til slutt vanhelliget begrene fra tempelet i Jerusalem. Dette er et bilde på hva som vil skje i nær framtid. Vår tids Babylon, som er både den falne romersk-katolske kirke og den falne reformerte kirke, vil komme til et punkt der Guds vrede blir opptent og Han dømmer vår tids Babylon etter det samme mål som Daniels Babylon ble til del.
Men hvordan vil dagens Babylon gnage hans (Israels) bein og kompromittere de hellige gjenstandene som tilhører Herrens tempel?
Å gnage hans bein. En måte dette gjøres på er å stille opp motbildet av det som skjedde i Duradalen, hvor det ble satt opp et bilde av Nebukadnesar som alle måtte tilbe. Når vår tids Babylon setter opp et bilde som må tilbes, og Guds trofaste rest blir tvunget til å tilbe dette bildet under dødsstraff, vil dette bli det samme som å gnage hans (Israels) bein.
Å kompromittere de hellige gjenstandene. Den siste natten i det babylonske imperiet ble gullbegrene fra tempelet i Jerusalem brukt til å drikke alkohol av. Dette vil ikke skje bokstavelig i endetiden, men Babylon vil forsøke å få Guds trofaste rest til å begå gjerninger som gjør dem urene, ved å ta dyrets merke i forbindelse med det bildet som vil bli satt opp.
Når vi kommer til dette punktet i historien vil verden bli forskrekket fordi da vil vår tids Babylon gå i oppløsning, se Åpenbaringen 18,8-10: Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne. Kongene på jorden som har drevet hor med henne, og som har levd i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken når hun brenner. De skal stå på avstand av frykt for hennes plage og si: Ve, ve den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er dommen din kommet. Dette skjer når Han vi alle venter på kommer tilbake for å utfri sitt folk, slik Kyros kom og utfridde alle stammer, folk og riker som var ført i landflyktighet til Babylon av de babylonske kongene gjennom 70 år. I denne konteksten blir den hedenske kongen Kyros av Medo-Persia brukt som et bilde på Kristus – den Salvede.
Typologien: bilde og motbilde. Det som sies om Kyros er bilde, mens det som sies om Jesus er motbilde. Uttrykket Min salvede brukes om Kyros i Jesaja 44,28; 45,1, og om Jesus i Salme 132,17. Kyros beseirer Babylon i Jesaja 45,1-2, og Jesus beseirer Babylon i Åpenbaringen 18,10. Kyros frigir alle fanger og lar dem som vil reise hjem til sine respektive land, Jesus tar med seg alle de frelste = de som ønsket det, hjem til himmelen.