Vi skal nå ta for oss noen vesentlige avsnitt som settes i forbindelse med endetiden. Dette er 1) Midnattsropet: lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene, som vi finner i Matteus kapittel 25; 2) De tre englers budskap: endetidsbudskapet som første gang ble forkynt av Millerittene i forkant av den store skuffelsen i 1844, som vi finner i Åpenbaringen 14,6-12; 3) Det høye rop: Falt, falt er Babylon den store – som vil forkynnes i tiden like for Jesus kommer tilbake, som vi finner i Åpenbaringen kapittel 18; og 4) Jesu endetidsprofetier: Tidens tegn i Matteus kapittel 24 og lignelsene i Matteus 24 og 25.
Midnattsropet:
Midnattsropet er knyttet både til De tre englers budskap (Åpenbaringen 14,6-12) og til Det høye rop (Åpenbaringen 18,1-4), og det er de andre av hennes ætt som forkynner dette. Midnattsropet lød tidlig på 1840 tallet og førte til en stor tverrkirkelig vekkelse i USA, og medlemmer fra alle kirkesamfunn som ble berørt av dette ropet gikk sammen i adventbevegelsen. Adventbevegelsen forkynte Jesu snarlige gjenkomst, og det er dette ropet som er Midnattsropet: Se, brudgommen kommer. Gå ut og møt ham!
Vi finner Midnattsropet i lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene i Matteus 25,1-13. Men er det mulig å finnet ut hvem det er som utgjør denne gruppen som forkynner Midnattsropet? I Matteus 25 står det at fem av jomfruene var kloke, og fem var uforstandige. Men det er et problem: Begge disse gruppene, både de kloke og de uforstandige, sovnet.
Vi kan derfor utelukke den gruppen som kalles uforstandige. Hvorfor? Dette skal vi snart komme tilbake til under lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene. Det høye rop er, som vi så over, knyttet til to andre budskap – eller rettere sagt – det er resultatet av de to budskapene til sammen. De to budskapene kan lyde hver for seg, men da vil de ikke ha samme virkning som når de lyder sammen som det høye rop. Når Bibelen nevner en gruppe spesielt så vil også Bibelen gi oss en eller flere karakteristikker av denne gruppen. Når vi vet hvor de to budskapene står kan vi lete etter egenskapene denne gruppen har.
Vi leser i kapittel 14 i Åpenbaringen at de som forkynner de tre englers budskap i endetiden forklares som de 144 000 som skal besegles med Guds segl. Kapitlet begynner med de 144 000 som skal besegles, før det går over til å gi oppgavene som dette folket har blitt gitt av Gud, de tre englers budskap. Om de 144 000 står det i vers 12 (DNB 1930) … de som holder Guds bud og Jesu tro. Dette verset viser direkte til Åpenbaringen 12,17 som sier … de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd, og til Åpenbaringen 19,10 … de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd. Egenskapene denne gruppen har er altså at de holder fast på Guds bud og Jesu tro, og har Jesu vitnesbyrd, som er profetiens ånd. Her får vi også en tilleggsopplysning som kan hjelpe oss, det er de andre av hennes ætt.
Først til uttrykket de andre av hennes ætt. Hvem er de? I kapittel 12 i Åpenbaringen ser vi en kvinne kledd i solen, og dette er utvilsomt kirken i sin helhet. Så kjenner vi historien om at Satan gikk til krig mot kvinnen, eller kirken da den ble grunnlagt av Jesu disipler på pinsedagen i år 31, like etter Jesus for opp til himmelen. På grunn av denne krigen som Satan fører mot kvinnen, falt nesten hele den kristne kirken fra den sanne troen. Vi må derfor tolke de andre av hennes ætt i lys av dette. I vers 17 i Åpenbaringen kapittel 12 står det at dragen, som er Satan, ble rasende på kvinnen, som er kirken, og gikk til krig mot de andre av hennes ætt, som er de som holder fast på Guds bud og Jesu tro …//… dem som holder Guds bud og …//… som har Jesu Kristi vitnesbyrd.
De som forkynner Midnattsropet er endetidens vektere, det er de som står på vakt og holder utkikk, det er de som våker og venter på Herrens gjenkomst. I Esekiel 33 finner vi et avsnitt som kalles Vekteren og hans budskap og som begynner slik (versene 1 til 3): Igjen kom Herrens ord til meg, og det lød slik: Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: Når Jeg fører sverdet over et land, og folket i landet tar en mann fra sitt område og setter ham til vekter, når han ser sverdet komme over landet, da blåser han i basunen og advarer folket.
Vi må også knytte Midnattsropet til Åpenbaringen kapittel 10. Dette fordi de tre englers budskap som er gitt Guds folk å forkynne i endetiden er et profetisk oppdrag på samme måte som det oppdraget Jeremia fikk av Gud: Da sa Herren til meg: Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Jeremia 1,7
Åpenbaringen 10 forteller oss 1) at vi befinner oss i endetiden, eller overgangen mellom profetisk tid og endetid, og 2) at Gud vil reise opp et folk i denne tiden som Han har gitt et spesielt mandat. I vers 11 i kapittel 10 står det: Da ble det sagt til meg: Igjen skal du tale profetisk, mot folk og nasjoner og tungemål, og mot mange konger. (DNB 1978/85 Bokmål.) Dette folket skal altså tale (=profetere) til hele verden og forkynne for dem Guds siste advarselbudskap.
Midnattsropet lød som sagt innledningsvis første gang i tiden like forut for 1844 under framveksten av adventbevegelsen, og det vil lyde igjen like før vår Frelser og Konge, Jesus Kristus, kommer tilbake i all sin herlighet for å hente sine. Men det vil ikke engang høres en hvisking uten at du og jeg roper budskapet ut med høy røst.
Lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene, Matteus 25.
Som vanlig er Jesu lignelser fulle av symboler, og det var også meningen, fordi Jesus sa til sine disipler at de kunne forstå slike lignelser. Da kom disiplene til ham og spurte: Hvorfor taler du til dem i lignelser? Han svarte: Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem (de ugudelige, min tilføyelse) er det ikke gitt. For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke. På dem har denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. Matteus 13,10-14
Esekiel bekymret seg over at han stadig profeterte i lignelser, Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Han taler jo alltid i lignelser! Esekiel 20,49. At folket ikke kunne forstå hva Esekiel sa henger nok sammen med det Jesus sa til sine disipler. Det er kun de som er borgere av Guds rike, Guds trofaste rest, som fullt ut kan forstå lignelser og profetisk språk som er fullt av bilder og lignelser.
Nå er det ikke slik at vi vil forstå alt som er profetert eller talt i lignelser bare vi tar imot Jesus, men med opplæring, slik disiplene fikk av Jesus, vil vi begynne å forstå lignelsene. Men vi må også lære å kjenne symboler og billedspråk og forstå hva de betyr før vi kan forstå lignelsene.
I denne lignelsen blir Guds kirke på jorden kalt himmelens rike, og de kristne blir sammenlignet med ti jomfruer. Alle venter de på at Jesus skal komme igjen, og Jesus blir her sammenlignet med en brudgom. Alle de ti jomfruene har Guds ord, som her er lampene, men det bare en del av dem, de forstandige, som har Den hellige Ånd, som oljen er et bilde på. De uforstandige har ikke Den hellige Ånd. Da ventetiden er lang faller alle i søvn, bortsett fra de tre englene i Åpenbaringen 14 og engelen i Åpenbaringen 18. Disse englene er de som holder vakt og venter på Jesu gjenkomst, og kan etter det jeg forstår ikke være andre enn de som nevnes i Åpenbaringen 12,17 som de andre av hennes ætt, og er dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd, som i Åpenbaringen 19,10 sies å være profetiens ånd.
Selve lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene i Matteus 25,1-13 er slik: Da skal himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige. De som var uforstandige, tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke tok olje i kannene sine sammen med lampene sine. Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sovnet. Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer.* Gå ut og møt ham! Da stod alle jomfruene opp og stelte i stand lampene sine. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner. Men de kloke svarte og sa: Nei, gjør vi det, ville det ikke bli nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede gikk inn med ham til bryllupet. Og døren ble stengt. Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier Jeg dere: Jeg kjenner dere ikke. Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen for Menneskesønnens komme**.
Her er det beklageligvis oversettere som prøver så godt de kan å endre teksten slik at vi kan tolke den etter eget forgodtbefinnende. I disse versene har man fjernet *kommer og **for menneskesønnens komme. Dette gjør teksten ufullstendig, og man kan lese inn i teksten det man ønsker. Det er i første rekke oversettelsene til De forente Bibelselskapers 3. utgave og Nestle-Alands 26. utgave dette gjelder, samt i DNB 2005 og 2011.
Som sagt så er Jesu lignelser fulle av symboler, og vi må vite hva disse symbolene betyr før vi kan forstå lignelsene. Vi må derfor først finne ut hva disse uttrykkene: himmelens rike, jomfruene, lampene, brudgommen og oljen betyr. I denne lignelsen blir Guds kirke på jorden kalt himmelens rike, og favner således alle kristne kirkesamfunn på det aktuelle tidspunktet. Mange velger å tolke de ti jomfruene som hele kristenheten. Men det er åpenbart at det er noen som er på vakt midt på natten når resten av kristenheten har sovnet, for hvordan kan det ellers være noen som kan forkynne Midnattsropet, og rope ut at Brudgommen kommer? Det er jo ikke Guds engler som skal forkynne det rene evangeliet, det er det Guds trofaste rest i endetiden som har fått ansvaret for. Vi har derfor tre grupper kristne i denne lignelsen: de forstandige som har sovnet, de uforstandige som har sovnet, og de som er på vakt og speider etter brudgommen.
Lampene er et bilde på Bibelen, noe vi forstår av teksten i Salme 119,105: Ditt ord (=Bibelen) er en lykt for min fot og et lys på min sti. Brudgommen er uten tvil Kristus som kommer for å hente sin brud. Olje er et bilde på den hellige ånd.
Vi får da denne situasjonen i denne lignelsen. Alle kristne venter på at Jesus, som er brudgommen, skal komme igjen. Alle har de Guds ord, som her er lampene. Her må vi foreta en deling av de kristne: 1) en liten gruppe klarer å holde seg våkne, mens 2) den store gruppen sovner. Vi kan gå ut fra at 1) den lille gruppen som ikke sover er under innflytelse av Den Hellige Ånd og studerer sin Bibel under bønn og med iver. Dette er de som er på vakt og speider etter og venter på at brudgommen skal komme, og kan ikke være andre enn de tre englene i Åpenbaringen 14 og engelen i Åpenbaringen 18. Disse englene kan etter det jeg forstår ikke være andre enn de som karakteriseres slik i Åpenbaringen 14,12: de som holder Guds bud og Jesu tro – og i Åpenbaringen 12,17 som: de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd, som i Åpenbaringen 19,10 sies å være profetiens ånd. Av 2) den store gruppen er det bare en del av denne – de forstandige – som har Den hellige Ånd, som her blir sammenlignet med oljen. Det vil si at de forstandige leser Bibelen under bønn, og på den måten mottar de Den hellige Ånd, men de er ikke like utholdende som den lille gruppen. De uforstandige har ikke ånden. De har Bibelen, men de åpner den kanskje ikke engang, de leser den i hvert fall ikke under bønn for å bli veiledet av Den hellige Ånd. Da vil naturligvis Guds ånd utebli i deres liv. Fordi ventetiden er lang så faller alle i den store gruppen, både de forstandige og de uforstandige, i søvn.
Hvem vil Gud bruke til å forkynne dette budskapet?
Gud vil i endetiden reise opp menn og kvinner som ikke har formell utdanning, på lik linje med det som skjedde da Jesus valgte ut sine disipler. Han fant dem blant de ulærde, blant legfolket og blant fiskerne. Slik vil Han også, når dette ropet skal runge utover jorden i endetiden, velge seg ut arbeidere blant mannen i gata, blant folk som mangler formell borgerlig utdannelse som Ellen G. White sier, og med formell borgerlig utdannelse menes relevant teologisk utdannelse. Disse arbeiderne vil bli utrustet av Den Hellige Ånd. Altså vil Gud utdanne sine arbeidere ved hjelp av Åndens salvelse, ikke bruke personer som er utdannet ved teologiske fakulteter. Herren vil også i dette arbeidet benytte seg av barn som forkynner budskapet slik det ble gjort i deler av Europa rundt 1840, da den første engels budskap ble forkynt.
Til dette arbeidet vil Gud bruke de midlene han selv anser som de eneste brukbare for å rope ut varselbudskapet, og det vil forbause oss alle sammen når vi ser hvilke midler Gud velger å bruke.
Da Millerittene begynte å forkynne endetidsbudskapet så var det mange andre, uavhengige av hverandre, som også forkynte dette budskapet, det ble også forkynt av barn i Sverige/Norge og andre steder hvor det var forbudt for legfolk å tale. For barn var det derimot ingen lov som forbød barn å forkynne.
Hvordan vi skal forholde oss til oppgaven, og når dette vil skje.
Det er ikke opp til oss å legge store og avanserte planer for hvordan vi kunne tenke oss å utføre denne oppgaven, fordi Gud selv vil lede sitt folk under dette arbeidet. Gud vil sørge for at Hans trofaste rest kan gå i ferdiglagte gjerninger, og Han vil bruke det som er best til å oppbygge, forøke og bevare sitt Folk. Dette vil skje i forkant av den tiden når den universelle søndagsloven kommer, og før forfølgelsen av de andre av hennes ætt for alvor bryter løs. Det er da den tredje engels budskap vil stige til et høyt rop slik at hele jorden vil bli opplyst av Guds herlighet.
Midnattsropet lød første gang i tiden like før 1844 og under framveksten adventbevegelsen, og det vil lyde igjen kort tid før vår Frelser og Konge, Jesus Kristus, kommer tilbake i all sin herlighet for å hente sine.
De tre englers budskap:
For synet gjelder en fastsatt tid som ennå skal komme. Det lengter etter enden, og det skal ikke lyve. Selv om det dryger, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli! Habakkuk 2,3
Hele evangeliet er omfavnet i den tredje engels budskap, og i alt vårt arbeid skal sannheten legges fram slik den er i Jesus … // … La ikke noe redusere sannhetens styrke for denne tid. Den tredje engels budskap må gjøre sitt arbeid med å skille fra kirkene et folk som vil ta sitt standpunkt på plattformen til den evig sannheten. Vårt budskap er et liv og død-budskap, og vi må la det fremstå som det er – den store Guds kraft. Vi skal forkynne det i all sin talende kraft. Da vil Herren gjøre det effektivt. (Manuscript Releases, vol. 1, page 58.)
Verden må få vite at det snart vil avholdes en dom over verdens folk, og dette er tillagt oss å forkynne. Dommen er forutsagt i Daniel 7,10 hvor det står: … Retten ble satt, og bøker ble åpnet. Tidspunktet da dommen skulle starte er også forutsagt, og den finner vi i Daniel 8,14: Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort.
Det var Hans hensikt å vekke opp menneskene og lede dem til en skillevei hvor de måtte ta en avgjørelse for eller imot sannheten. (EGW; Herren har vist meg side 207, om W. Miller.)
Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder! Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin. Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet. Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke. Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus. Åpenbaringen 14,6-12.
Her møter vi en del ord og uttrykk vi må se nærmere på.
a) Hva eller hvem representerer eller symboliserer de tre englene?
b) Hvorfor blir det beskrevet som om de flyr over himmelen?
c) Hva er det evige evangelium?
d) Hva betyr det å frykte Gud?
e) Hva betyr det å gi Gud ære?
f) Hva betyr det at timen for Guds dom er kommet?
g) Hva menes med høy røst?
h) Hva er Babylon?
i) Hva betyr det at Babylon har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin?
j) Hvem er dyret?
k) Hvem eller hva er dyrets bilde?
l) Hva er dyrets merke?
m) Hva betyr det å ta imot dyrets merke?
n) Hva er Guds vredes vin?
o) Hva er de helliges tålmodighet?
Jeg vil prøve å gi svar på spørsmålene etter hvert som vi går gjennom teksten, men før jeg går videre må vi se på de fem første versene i Åpenbaringen 14 og samtidig se på hva Jesajas sier i kap. 48, vers 1 og 18.
Og jeg så, og se: Lammet stod på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. Fra himmelen hørte jeg en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden. Røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte. Åpenbaringen 14,1-5
Motsetningen er nettopp det som Jesaja 48,1.18 beskriver: 1 Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er runnet av Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet! 18 Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger.
I Åpenbaringen 14,1-5, som er innledningen til de tre englers budskap, og som gir oss egenskapene til de som forkynner budskapet, snakkes det tydeligvis om de som har sin sak på det tørre i forhold til Guds ord, mens det i Jesaja 48 åpenbart er snakk om de som støtter seg til menneskeskapte systemer og/eller den falne kirke for å rettferdiggjøre seg selv. Det er ingen systemer eller kirker som kan frelse mennesket, heller ingen mennesker eller gjerninger, det er det bare Gud som kan gjøre. Babel/Babylon nevnes i begge disse bøkene (Jesaja 48,14 og Åpenbaringen 14,8), og for å gi uttrykket Babylon en mening i nytestamentlig litteratur så skriver dette ordet seg fra Babel, (Babels tårn) som er et ord sammensatt av ordene Bab og El som ganske enkelt betyr en annen vei til Gud. En annen betydning vi legger i ordet babel er forvirring. Dette fordi Gud forvirret språket til innbyggerne i Babel, og i tillegg er det utledet av den sammenblandingen av hedenske religioner som var tilfellet i det historiske Babylon, som var en sann forvirring. Her smeltet nær sagt alle kjente religioner sammen. Dette er uhyre interessant, og det er viktig å ha dette i tankene når man leser om Babylon både i GT og i NT, da vi vet at apostlene kalte Roma for Babylon (1 Peter 5,13).
Forskjellen mellom adventistene og andre sabbatsholdere er at adventistene også til en stor grad har forståelse av bibelske begreper som: Guds segl, De tre englers budskap, Dyrets merke, Helligdommen og Dommen. Guds segl finner vi i den første engels budskap.
Den første engels budskap Åpenbaringen 14,6-7: Frykt Gud og gi Ham ære …
Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, Åpenbaringen 14,6
Åpenbaringen 14,6-7 inneholder Guds segl, og budskapet som den første engelen forteller oss er at vi lever i endetiden eller domstiden – den undersøkende dom, noe vers sju forteller ganske klart: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Hvordan kan jeg så frykte Gud og ære ham på riktig måte? Kan jeg gjøre det etter mitt eget forgodtbefinnende som mange ser ut til å tro, eller finnes det et fasitsvar i Bibelen også på dette spørsmålet? Svaret kommer i neste setning, Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene! Jeg skal altså tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene, og med en klar adresse både til skapelsen og til det fjerde budet, som også inneholder Guds segl, og sier: HUSK! på hviledagen så du holder den hellig …
Jo, det er så enkelt, allikevel så det er så vanskelig som å holde alle Guds bud, som inkluderer sabbatsbudet, som altså er Guds segl på pakten han selv inngikk med menneskene, og som er kjernen i det fjerde budet – på seks dager skapte Gud himmel, jord, hav og alt som er i det. Vi tilber Gud på riktig måte ved å vise at vi anerkjenner Guds autoritet og holder hellig den dagen Gud selv valgte som sin hviledag, uavhengig av hva mennesker måtte si.
Den første engels budskap, minner oss om det evige evangeliet, samtidig som det ber oss å tilbe Gud som Skaperen. Gud som skapte himmelen og jorden, havets og vannets kilder.
Gud ønsker at vi reformerer oss, restaurerer kirken og reverserer de forandringene som menneskene gjorde med hans ord og bud under den mørke middelalderen slik at Guds sannhet igjen kan skinne i mørket slik Gud mente det fra begynnelsen. Gud vil at vi skal holde alle hans bud. Den første engels budskap forteller oss at vi spesielt skal holde det budet som ærer Gud som Skaper. Vers 7 er ganske klar på dette: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!
De tre englers budskap ble første gang forkynt av Millerittene i forkant av 1844 og den store skuffelsen.
Hensikten med deres (Millerittenes) forkynnelse var å vekke opp kirkesamfunnene og tvinge dem til å åpenbare sin sanne karakter. (EGW; Herren har vist meg side 208.)
Det er også interessant å legge merke til at alle versene i Åp 14,6-12 er linket til Am 3,7: For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene.
a) Her har vi en engel som flyr midt på himmelen. En engel er det samme som en budbringer, og i denne sammenhengen er det snakk om menigheten i de siste dager. Det handler derfor om deg og meg.
b) At engelen flyr over himmelen betyr at dette er en verdensomspennende hendelse, noe som kommer fram i siste ledd i verset hvor det står at evangeliet skal ut til hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk. Setter vi dette sammen med Daniels profeti som sier at i endetiden skal kunnskapen være stor, kan vi også legge til at moderne media som TV, radio, internett vil bli brukt i forbindelse med evangeliseringen av de tre englers budskap.
c) Det evige evangelium forteller oss at det er Gud Skaperen som vi skal tilbe, og evangeliet inneholder Guds grenseløse kjærlighet, som kommer til uttrykk i Jesu offerdød på korset, og Guds dom. En dom som nødvendigvis ikke behøver å være en trist hendelse, men som for de frelste er en gledens hendelse, eller sagt på en annen måte: Dommen, underforstått den undersøkende dom, er tiden da Gud besegler våre valg. Et valg som fremgår av våre gjerninger.
Det greske ordet for evig som er brukt her er «aiô´nios» (G0166.6) som betyr evig, langvarig og fra verdens begynnelse, og for evangeliet brukes det greske evangge´lion (G2098.1) som betyr evangelium og godt budskap.
og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder! Åpenbaringen 14,7
d) Å frykte Gud eller å ha gudsfrykt er et vesentlig trekk ved det bibelske gudsforholdet. Guds underfulle vesen, slik det er åpenbart for oss i hans navn, hans veier og hans verk, virker gudsfrykt; likeså hans opphøyde stilling som historiens Gud, folkenes konge og universets endelige dommer (Åpenbaringen 15,3-4) (Illustrert bibelleksikon bind 2 side 237).
e) Å gi Gud ære betyr å gi Gud den største ærefrykt. Alle som virkelig fornemmer hans nærvær vil bøye seg for ham i ydmykhet. (Alfa og Omega side 235).
f) Da Jesus gikk inn i det aller helligste (hagia hagion) i det himmelske tempelet var det starten på Guds dom, den undersøkende dom, og dette beskrives som timen for Guds dom er kommet.
Uttrykket ê´lthen som på norsk er oversatt med er kommet, er bøyd i 3. pers. flertall aorist, aktiv, indikativ, hvilket betyr at denne handlinger som er kommet er noe som beskriver fakta (indikativ) uten å ta hensyn til hvor lenge det varer (aorist) og viser tilbake til hva som er kommet (aktiv).
g) Med høy røst betyr at de tre englers budskap, det evige evangeliet, skal forkynnes med kraft og salvelse og med hjelp av den hellige ånd. Vers sju viser direkte tilbake til skapelsen og til de ti bud. Dette verset viser også at Guds dom er en vesentlig del av det gode budskapet.
Alle som tar imot Jesus som sin Frelser har fått utlevert bryllupsklær, og nå er tiden inne for oss å ikle oss disse bryllupsklærne så vi kan stå foran Gud i dommen og bli godkjent. Bryllupsklærne representerer en flekkfri karakter som er renset og gjort hvit i Lammets blod.
Da kirkesamfunnene vendte seg fra det og forkastet det, rådslo de med Jesus. Han vendte sitt ansikt bort fra kirkesamfunnene og ba sine engler trofast vokte over de dyrebare mennesker som ikke hadde forkastet vitnesbyrdet, for mer lys ville snart skinne på dem.(EGW Herren har vist meg side 209.)
De som stod fast i skuffelsen, ble ikke overlatt i mørket. Igjen ble de ledet til Bibelen for å studere de profetiske tidsperiodene.(EGW Herren har vist meg side 210.)
Den andre engels budskap, Åpenbaringen 14,8: Falt, falt er Babylon …
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin Åpenbaringen 14,8
Vers 8 forteller oss at Babylon har falt. Babylon representerer et religiøst system som omfavner både kristendommen og all hedenskap som har blitt innført i kirken. Det er da også herfra at kristenheten har blitt gitt falske læresetninger som har ført mange mennesker til fall. Dette er årsaken til at Babylon har falt. Babylon representerer også all den forvirringen som er rundt Guds ord.
Går vi til Daniel 7,4-7 og Åpenbaringen 13,2 finner vi det fjerde dyret beskrevet. Det fjerde dyret vil være med oss helt til Jesus kommer tilbake. Daniel beskriver det første dyret som en løve i vers 4, det andre dyret som en bjørn i vers 5, det tredje dyret som en leopard i vers 6, og det fjerde dyret som … fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt … i vers 7. Johannes sier i Åp 13,2 at han ser et dyr som ser ut som en leopard med føtter som en bjørn og munn som en løve. Det er nok ganske sikkert at dette er det samme dyret som Daniel ser, Roma, som har tatt opp i seg all hedenskap som Babylon, Medo-Persia og Grekenland førte med seg, og på den måten blir også Roma kalt for Babylon i NT.
Her ligger nok grunnen til at Gud reiste opp mennesker som William Miller, James og Ellen White, bare for å nevne noen, til å forkynne sannheten for vår tid – den nåværende sannhet. For som ved Jesu fødsel vil heller ikke budskapet om hans annet komme bli overlatt til folkets åndelige ledere, men til hyrdene på marken. Det er vår oppgav i dag å forkynne det evige evangelium som inneholder Guds uendelige kjærlighet, som kom til syne i Jesu død på korset, og Guds dom over synden.
Nær slutten av den annen engels budskap så jeg et stort lys fra himmelen skinne over Guds folk. Lysglansen var like kraftig som solens. Jeg hørte englers stemme rope: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte (Matteus 25,6). Dette var midnattsropet som ga kraft til den annen engels budskap. Engler ble sendt fra himmelen for å vekke opp de skuffede hellige og forberede dem på den store oppgave som lå foran dem.(EGW Herren har vist meg side 212.)
Når det gjelder Ellen G. White vil jeg legge til hva jeg tror og mener om henne.
- Da Jesus skulle begynne sin tjeneste på jorden reiste Gud opp en profet, døperen Johannes, om hvem Jesus sa i Lukas 7,28: For Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn døperen Johannes … … At Gud skulle reise opp en profet da vi var i ferd med å gå inn i endetiden er ikke annet enn rett og rimelig, og dette er helt i tråd med Amos 3,7: For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene. Jeg har ikke lest så mye av det Ellen G. White har skrevet, men det jeg har lest får meg til å innse at hun var noe langt mer enn en vanlig profet, hun er den profeten som skal føre Guds folk ut på den siste reisen og lede dem inn på veien som fører til det himmelske Kanaan.
h) Babylon er en annen måte å navngi Roma på, noe vi finner i 1 Peter 5,13, og henspiller på pavemakten. Det er opprinnelig byen Babylon som legges til grunn, men opp gjennom tiden har de forskjellige rikene tatt opp i seg avgudsdyrkelsen fra Babylon. Babylon representerer også all forvirring, falskhet og hedenskap som har funnet veien inn i de forskjellige kirkesamfunn.
i) Å gi alle folkeslag og drikke av sin utukts vredes-vin må forstås slik at Babylon gir falske læresetninger/dogmer til hele verden, som på denne måten blir skyldig i utroskap mot Gud og derfor må ta del i Babylons straff. Babylon må ta sin straff for å ha forført store deler av verdens befolkning, mens de som tar imot Babylons lære straffes for dette.
Disse som på denne måten ble betrodd å forkynne budskapet nølte ikke. Budskapet ble forkynt i Den Hellige Ånds kraft, og det vekket opp deres skuffede brødre. Denne oppgaven ble ikke utført på grunnlag av menneskers visdom og forstand, men i Guds kraft. (EGW Herren har vist meg side 212.)
Den tredje engels budskap, Åpenbaringen 14,9-12: Hvis noen tilber dyret …
Den tredje engelen representerer dem som tar imot Sabbaten og går ut for å fortelle verden om å holde Guds lov som hans øyestein(EGW).
Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, Åpenbaringen 14,9
Da Jesus avsluttet sin tjeneste i Det hellige gikk han inn i Det aller helligste. Mens han stod foran arken som inneholder Guds lov, sendt han en annen mektig engel med et tredje budskap til verden. En pergamentrull ble overrakt i engelens hånd. Han steg ned til jorden i kraft og majestet og forkynte den mest fryktinngytende advarsel som noensinne er gitt til menneskene. (EGW Herren har vist meg side 229.)
Den tredje engel forteller oss konsekvensene av ikke å tilbe Gud. Også denne engelen forkynner med høy røst, (se vers sju). Vers åtte nevner utukt, og her har vi forklaringen på hva slags utukt det dreier seg om. Den tilbedelsen som Gud alene er verdig å få gis til andre makter, og her er det Babylon som får denne tilbedelsen. Dette er å drive utukt eller hor i bibelsk forstand.
j) Dyret har vi definert som pavemakten, og her dukker det opp et nytt utrykk, dyrets bilde.
k) Dyrets bilde henspiller på søndagslovene som vil bli innført over hele verden og håndhevet med makt.
- I forbindelse med orkanen Katrinas herjinger utstedte USAs president et skriftlig dekret som gikk ut på at alle kirkesamfunn og bedehus og alle folkegrupper og språk i USA skulle forene seg i bønn den 3. september, for å be for ofrene etter orkanens herjinger spesielt og for USA generelt. Det er prisverdig av presidenten å oppfordre folk til å be, men som øverste politiske og militære leder i USA brøt han grunnloven og tilsidesatte første grunnlovtillegg ved å knytte dette til en spesiell dag, da han gjorde dette til en føderal lov, som han i virkeligheten gjorde da han undertegnet dokumentet.
l) Dyrets merke er forklart som søndagshelligholdelse. I de tre englers budskap finner vi en direkte forbindelse til Guds fjerde bud, 2 Mosebok 20,8-11, som igjen viser tilbake til 1 Mosebok 2,3 da Gud velsignet og lyste ukens sjuende dag hellig. Det fjerde budet er Guds segl, eller merke. Djevelen kan jo ikke være noe dårligere så han har også innført sitt merke, og sin vane tro har djevelen lagt seg så tett opp til sannheten som mulig men samtidig valgt det som er diametralt motsatt av det Gud har gjort. Gud valgte ukens siste dag – sabbaten – som sitt merke, djevelen valgte ukens første dag – søndagen – som sitt merke.
m) Å ta dyrets merke på sin hånd eller panne betyr kort fortalt å rette seg etter søndagslover gitt av mennesker, og overse Guds lover og bud til tross for at man har kunnskapen om dette.
da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet Åpenbaringen 14,10
n) Også konsekvensene av å tilbe dyret og ta imot dyrets bilde er gjort kjent i disse versene. Det er dette som utgjør Guds vredes-vin. Dette betyr at Gud selv skal straffe de som bryter Guds bud, og straffen er evig død, eller tilintetgjørelse.
Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke. Åpenbaringen 14,11
I dette verset finner vi uttrykket i all evighet. Det er mange som mistolker dette uttrykket og mener at det er en evig avstraffelse av de ugudelige. Dette harmonerer imidlertid ikke med Guds egenskaper, som er kjærlighet, nåde og tilgivelse. De ugudelige straffes, men ikke evig. I Matteus og Lukas forklares det at det er ilden som er uslokkelig. Med andre ord er det ingen som slukker ilden og sånn sett er den evig. Ilden slukner når det ikke er mer å brenne opp, men resultatet varer i all evighet.
I Jesaja 58,12-14 finner vi en som blir kalt den som setter bruddet i stand. Dette kobles direkte til sabbatsbudet, så det er rimelig å tro at det er Guds sabbat, ukens sjuende dag, som holdes i hevd av de som her setter bruddet i stand. James White sa engang om dette skriftstedet: Tiden er kommet til å forkynne sabbaten mer fullstendig.
De som kommer fra deg, skal bygge opp igjen de gamle, ødelagte stedene. Du skal reise opp igjen de grunnvollene som har tilhørt slekt etter slekt. Du skal kalles den som setter bruddet i stand, den som bygger veiene opp igjen så det blir mulig å bo der. Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt. Jesaja 58,12-14
Det høye rop i Åp 18 er uløselig knyttet til de tre englers budskap. I disse versene blir alle oppfordret til å forlate Babylon. Charles Fitch, (amerikansk predikant 1805-1844), sa en gang: Det å komme ut av Babylon er å bli omvendt til Bibelens sanne lære om Kristi personlige komme og rike. Han kunne ikke forstå hvordan noen kunne unngå adventsannheten og samtidig forbli kristen. Hvis du er kristen, kom ut av Babylon! Hvis du ønsker å bli regnet som kristen når Kristus kommer, kom ut av Babylon, og det NÅ! Våg å tro på Bibelen.
Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus. Åpenbaringen 14,12.
o) De helliges tålmodighet består i å holde fast på Guds ord og holde vakt over Guds bud uansett hva som skjer rund dem i verden. Det er den lille rest av hellige i endetiden som omtales i dette verset. Disse utgjør den rene kirken i endetiden. Når vi ser hva det greske ordet for «holder (fast på)» kan oversettes med til norsk så ser vi at det ikke er nok å holde Guds bud, vi må holde vakt over budene, bevare dem, holde dem oppe. Og spesielt da det fjerde budet som vil være spesielt utsatt for verdens vrede da dette budet inneholder Guds segl, og er Guds merke som Han til slutt vil merke sine trofaste med. Sabbaten vil være vårt lojalitetsmerke i tiden som ligger foran oss.
Disse budskapene ble vist meg å være et anker for Guds folk. De som forstår og tar imot dem vil bli bevart fra å bli feid bort av Satans mange villfarelser. (EGW Herren har vist meg side 231.)
Parallellen mellom tiden før Jesu fødsel og den tiden vi lever i nå like før Jesu gjenkomst er slående.
Da Jesus ble født hadde de skriftlærde og fariseerne alle muligheter til å se at Jesu fødsel var nær forestående, men de var kun opptatt med sitt eget og brydde seg ikke om å studere profetiene, for de foretrakk å leve i mørket. Det var kun noen få gjetere som holdt vakt over sauene sine som tenkte på at Messias skulle bli født. Det var disse gjeterne englene åpenbarte seg for på marken utenfor Betlehem.
I våre dager er nesten hele kristenheten (de skriftlærde og fariseerne) opptatt av alt annet enn Jesu annet komme. Man er mer opptatt av det økumeniske samarbeidet som går ut på å finne et minste felles multiplum for sin tro, og liberalisere kirken slik at flest mulig kan finne sin plass der uten å legge byrder på folk, (les: å legge Bibelen til grunn for sin tro). Vi hører et tydelig ekko fra 1 Tessalonikerbrev 5,3: For når noen sier: Fred og ingen fare, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna.
Denne vidunderlige fortellingen fra Betlehem rommer en viktig undervisning. Den irettesetter vår vantro, vår stolthet, vår selvtilfredshet. Den gir oss varsel om å være på vakt så vi ikke med vår syndige likegyldighet overser tidens tegn og er uvitende om vår besøkelsestid.(EGW Alfa og Omega side 269.)
Det er imidlertid en liten rest (noen få gjetere) som virkelig bryr seg om å studere profetiene, og denne lille rest vil bli gitt livets lys, og sannheten for vår tid vil bli fullt åpenbart for dem.
Det er (minst) fire karakteristikker av Guds sanne kirke i endetiden. Denne kirken: … … … oppsto etter de 1260 år/dagene som utløp i 1798 Åpenbaringen 12,14 … … … holder alle Guds bud Åpenbaringen 22,14 … … … har profetiens ånd Åpenbaringen 19,10 … … … og forkynner det evige evangelium Åpenbaringen 14,6-12.
Trengselstiden i endetiden knyttes til de tre englers budskap, og trengselstiden er en kort periode like før Jesus kommer tilbake. Når frelsesplanen er i ferd med å avsluttes vil trengselen komme over jorden. Det er nå Guds folk blir gitt senregnet slik at de kan bli forberedt til beseglingen som også vil gjøre de hellige i stand til å bli stående når de siste sju plagene kommer til å falle. dette gir dem også kraft til å forkynne den det høye rop (Åpenbaringen 14,6-12 + 18,4). I denne perioden vil også dyrets merke bli satt opp, dette er søndagsloven (søndagslovene) som vil berøre alle mennesker enten vi vil eller ikke. Vi må velge side, og dette innleder den siste store trengselen som er klimaks i kampen mellom Kristus og Satan. Nå blir mennesket satt på sin siste prøvelse, og alle må som sagt velge; enten velger vi å følge Gud, eller så velger vi å stå på dyrets side, og derigjennom tar de som velger å følge dyret, dyrets merke. Bare de som velger Guds sannhet slipper unna de siste plagene, og opplever gleden ved Jesu annet komme.
Det er krystallklart at Åpenbaringsboken snakker om to motstridende tegn, dyrets merke og Guds segl. Åpenbaringen 7,2-3 forteller oss at Guds folk besegles før trengselstiden.
Det høye rop:
Falt, falt er Babylon den store, Åpenbaringen 18.
Det høye rop er uløselig knyttet til De tre englers budskap i Åpenbaringen 14,6-12 – og da spesielt til vers 8 som første gang ble forkynt i tiden rundt 1844. Videre er det er linket til Midnattsropet i Matteus 25,6.
Når oppfordringen om å dra ut av Babylon blir gitt på nytt i det høye rop i den absolutte endetid så betyr det at mange av Guds folk fortsatt befinner seg i Babylon. Derfor er det viktig at oppfordringen blir ropt ut med kraft. Babylon betyr her alle falne kirkesamfunn og menigheter.
Bakgrunnen for advarslene som vi finner over, er beskrevet i Jeremia 51,7: Babylon var et gullbeger i Herrens hånd som gjorde hele jorden drukken. Folkeslagene drakk av hennes vin. Derfor har folkeslagene mistet forstanden.
La oss først se på hele budskapet i det høye rop i Åpenbaringen 18,1-4: Etter dette så jeg en annen engel som kom ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. Og han ropte kraftig med høy røst og sa: Falt, falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl! For alle folkeslagene har drukket av hennes horelivs vredes-vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike ved overfloden fra hennes luksus. Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.
Setningen Kom ut av henne, mitt folk i vers 4 er et ekko fra 1 Mosebok 3,9, hvor Gud roper på Adam og spør: Hvor er du? og på en måte slutter dette ringen. Dette er Guds siste advarselbudskap til en verden som fråtser alle former for i nytelse og egoisme. Dette viser også Guds uendelige og grenseløse kjærlighet som går som en rød tråd gjennom hele Bibelen fra første til siste side, og viser oss at Gud har jobbet for menneskenes frelse helt siden Adam og Eva falt i synd i Edens hage.
Adam betyr som kjent menneske, og i Edens hage ropte Gud på Adam og sa: hvor er du? Det Gud egentlig sa var: menneske, vet du hvor du befinner deg i forhold til din Gud og Skaper? Helt siden den gang har Gud ropt Adam, hvor er du for å få Adam til å innse hvor han befant seg, og for å forstå hva han hadde gjort og få ham til å vende tilbake til Gud. I Bibelens siste bok fortsetter Gud å rope på menneskeheten: Adam, hvor er du? Kom ut av henne, mitt folk for å få de ufrelste menneskene til å innse hvor de befinner seg og vende seg til Gud.
Konsekvensene av ikke å etterkomme Guds oppfordring er som følger i Åpenbaringen 18,5-8:
For syndene hennes har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger. Gi henne igjen slik som hun gav dere, og betal henne dobbelt tilbake etter hennes gjerninger. I det begeret som hun blandet, skal dere blande dobbelt opp for henne. I den grad hun har herliggjort seg selv og har levd i luksus, i samme grad skal dere gi henne plage og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal ikke se sorg. Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
Her blir den andre engels budskap om Babylons fall forkynt på nytt, med tilføyelse av de fordervelser som er kommet inn i menigheten siden 1844. Det høye rop vil derfor komme i riktig tid til å blande seg med de tre englers budskap, og da vil det stige til det høye rop. Dette blir ifølge Ellen G. White gjort for å gjøre Guds folk i stand til prøvens stund, som når dette skjer er like foran dem. Vi må huske på at det ikke er himmelske engler som skal forkynne budskapene, men Guds trofaste rest.
Når de som befinner seg i Babylon hører forkynnelsen må de ta stilling til den, og da må de foreta et valg enten de vil eller ikke, og dette valget vil følge dem inn i evigheten. Enten må de velge å komme ut av Babylon, eller så må de forbli i Babylon, det finnes ikke noen mellomting. Velger de å komme ut av Babylon impliserer dette at de også velger å tilbe Gud og holde Hans sabbat, ukens sjuende dag – vår lørdag. Velger de å bli værende i Babylon velger de dermed å tilbe Satan og holde den falske sabbaten, ukens første dag – vår søndag.
Det høye rop blandet med de tre englers budskap kan også sies å være et ekko fra den tiden da Israel stod like foran Kanaan og skulle ta det i eie i 5 Mosebok 30,15-20:
Se, i dag har jeg satt foran deg livet og det gode, og døden og det onde, idet jeg i dag befaler deg å elske Herren din Gud, å vandre på Hans veier og å holde Hans bud, Hans lover og Hans dommer, for at du skal leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du kommer inn i, for å ta det i eie. Men hvis ditt hjerte vender seg bort og du ikke vil høre og du blir drevet til å tilbe andre guder og tjene dem, da forkynner jeg dere i dag at dere sannelig skal gå fortapt. Da skal dere ikke få flere dager i det landet som du drar over Jordan for å komme inn i og ta i eie. Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitner mot dere: Jeg har satt foran deg livet og døden, velsignelsen og forbannelsen. Velg derfor livet, for at både du og dine etterkommere skal få leve. Da vil du også elske Herren din Gud, lyde Hans røst og klynge deg til Ham, for Han er ditt liv og fylde av dager. Du skal få bo i det landet som Herren sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at Han ville gi dem.
Denne hendelsen fra Israels inngang i Kanaan er et bilde på en framtidig hendelse. Israel skulle innta det lovede landet etter å ha blitt frelst ut fra sitt slaveri i Egypt. Endetidens motbilde er at Guds trofaste rest skal bli frelst ut fra sitt slaveri i sitt endetids Egypt og innta det lovede land, sitt Kanaan når Jesus kommer tilbake for å forløse Sitt folk og ta dem med til himmelen.
Nå er ikke dette avsnittet fra 5 Mosebok 30,15-20 og det høye rop i Åpenbaringen 18,1-8 de eneste gangene Gud kaller sitt folk og gir dem et valg mellom det gode og det onde. Dette kallet har Gud gitt Sitt folk opp gjennom historien, og vi finner det beskrevet i Jeremia, Esekiel og Mika:
Jeremia 21,8: Du skal si til dette folket: Så sier Herren: Se, Jeg legger foran dere livets vei og dødens vei.
Esekiel 18,31: Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus?
Mika 2,10: Stå opp og dra bort, for dette er ikke noe hvilested. For det er blitt urent, det bringer ødeleggelse, ja, en smertelig ødeleggelse.
Hvorfor gjør Gud dette? Det kan ikke være andre grunner enn at Gud elsker Sitt folk, Han elsker synderen og ønsker at den fortapte menneskeslekten skal vende om til Ham. Og som i Det høye rop, og i De tre englers budskap samt i 5 Mosebok 30,15-20 så ser vi Guds uendelige og grenseløse kjærlighet manifestere seg når Gud strekker ut sin hånd for å hjelpe en fortapt menneskeslekt. Gud har gjort det Han kan for å redde hele verden. Nå er det opp til oss om vi vil svare positivt på Guds kall.
Salme 27,1: Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. Hvem skal jeg være redd for?
Jeremia 7,23: Men dette er hva Jeg befalte dem og sa: Hør på Min røst, så skal Jeg være deres Gud, og dere skal være Mitt folk. Vandre på alle de veiene Jeg har befalt dere, for at det kan gå dere godt.
Jeremia 29,13: Dere skal søke Meg og finne Meg, når dere søker Meg av hele deres hjerte.
Babylon har falt.
Det står både i Åpenbaringen kapittel 14 og kapittel 18 at Babylon har falt. Men, hva er årsaken til dette? Det er mange måter Babylon har falt på opp gjennom tidene, for det er mye Babylon har gjort mot Guds folk for å få dem til å vende seg vekk fra Skaperen. Nå, når Babylons fall står i forbindelse med De tre englers budskap i Åpenbaringen 14 og det høye rop i Åpenbaringen 18, ligger det implisitt i dette at det er noe som vil skje i den absolutte endetid. Vi som er adventister går og venter på en universell søndagslov som vil innskrenke våre rettigheter til å tilbe Gud Skaperen på den måten Han har bedt oss om å gjøre, og det er nettopp her vi finner de to store stridsspørsmålene som vil reises om kort tid. Hvilken ukedag skal vi holde hellig? Hvem skal vi tilbe? Denne søndagsloven vi venter på vil pålegge verdens folk å gå til messe på søndager, og det vil ligge innbakt i loven at det blir forbudt å holde gudstjenester på andre ukedager.
Vi kan allerede se en viss tilnærming til dette i mange land verden over, og jeg kan neve to hendelser fra min familie i Peru som skriver seg fra 2012, og som gjelder to av mine svogere, som begge er adventister. Den ene, som jobbet i offentlige sektor, mottok et brev fra sin arbeidsgiver, kommunen, som klart fortalte at det nå var obligatorisk for alle som jobbet innenfor det offentlige å jobbe minimum 48 timer i uken, fordelt på seks dager, hvorav søndagen er unntatt. Nå må det legges til at Peru per definisjon er et katolsk land. Den andre, som jobbet som vaktmester i privat sektor, fikk beskjed fra sin arbeidsgiver at han ikke lenger kunne få fri på sabbaten for å gå i kirken, slik han alltid hadde kunnet gjøre. Begge to ble satt på samme valget og begge to sa opp sine stillinger. Det hører med til historien at Gud velsignet begge slik at de faktisk har kommet bedre ut økonomisk etter de sa opp jobbene sine fordi de var lydige mot Guds bud og ikke ville jobbe på sabbaten. Det er imidlertid ikke før det kommer en universell søndagslov, som tvinger på hele verden å tilbe bildet av det første dyret, og som har klart definerte sanksjoner dersom loen ikke følges, at Babylon har falt. I Testimonios for the Church vol. 8 sier Ellen G. White at Babylon har falt ved å tvinge folk til å godkjenne den falske sabbaten.
Babylons fall er fullstendig.
Ifølge Profetiens Ånd så er Babylons fall fullstendig når kirkens forening med verden er fullbrakt i hele kristenheten. Dette må vi se på i lys av kongen i nord og kongen i sør som vi tidligere så på tidligere under Daniel kapittel 10, 11 og 12. Merismen, som vi så på i dette kapittel, forteller at kongen i nord, som er et bilde på den katolske kirken, har samlet alle kirkesamfunn under sin paraply, forener seg med, eller rettere sagt beseirer kongen i sør, som er et bilde på den sekulære verden, med alle sine -ismer, sekularisme, eksistensialisme osv. Dette er i ferd med å oppfylles i våre dager. Nesten alle protestantiske kirkesamfunn har krøpet tilbake til Roma gjennom tre interessante økumeniske møter med den katolske kriken.
1) Den 31. oktober 1999 tok Det Lutherske Verdenssamfull et langt skritt mot å annullere reformasjonen da de sammen med den katolske kirke valgte å underskrive det som har som tittel på engelsk: The Joint Declaration Between the Chatolich Churc and the Lutheran World Federation on the Doctrine of Justification, bedre kjent som The Joint Declaration. Dette dokumentet er utarbeidet i sin helhet av den katolske kirke.
2) Pave Frans besøkte den 31. oktober 2016 Lund i Sverige i forbindelse med en felles katolsk-luthersk seremoni. Dette var neste skritt på veien til full samling under den katolske paraplyen. Følgende er hentet fra http://www.katolsk.no/nyheter/2016/09/informasjon-om-pavens-sverige-besok
- Pavens historiske besøk til Lund og Malmø finner sted i anledning av at katolikker og lutheranere i fellesskap markerer at det er gått 500 år siden reformasjonen. Den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund (LVF) er enige om at Lund er et godt sted å markere reformasjonen. LVF ble grunnlagt i Lund i 1947. Lunds domkirke, hvor den økumeniske gudstjenesten finner sted den 31. oktober, har en tusenårig historie som deles av katolikker og lutheranere. Det lutherske verdensforbund og Vatikanet inviterer til møtet den 31. oktober. Vertskap er Svenska kyrkan i nært samarbeid med Den katolske kirke i Sverige og Sveriges kristne råd. Den katolske kirke og LVF har vært i dialog gjennom 50 år. Det er denne dialogen som har ført oss til høstens historiske møte i Lund og dit vi er i dag. En milepæl i dialogen er dokumentet Fra konflikt til fellesskap Felles luthersk–katolsk minnemarkering av reformasjonen 2017 fra 2013*. Der uttrykker lutheranere og katolikker sorg og anger over den smerte vi har påført hverandre, men også takknemlighet over de teologiske innsikter vi har befruktet hverandre med. Det er på denne bakgrunn og i denne ånd ledere fra Den katolske kirke og LVF møtes i Lund i høst for første gang noensinne for å markere reformasjonen.
3) Den tilnærmingen som skjedde på 500-årsdagen for Luthers reformasjon 31. oktober 2017, da de luthersk-protestantiske kirkene gikk sammen med den katolske kirke i en felles luthersk–katolsk minnemarkering av reformasjonen, er det tredje skrittet på veien til en fullstendig utvisking av reformasjonen. Under følger et lite utdrag av dokumentet Fra konflikt til fellesskap. Felles luthersk–katolsk minnemarkering av reformasjonen 2017*. Rapport fra den luthersk–romersk-katolske kommisjon for kristen enhet. Dette dokumentet er også ført i penn av katolikker og bare dem, men de luthersk-protestantiske kirkene har godtatt, godkjent og skrevet under på dette, sammen med den katolske kirke.
Her er utdraget. Vi tar som rettesnor læren om rettferdiggjørelse, som uttrykker evangeliets budskap og derfor uopphørlig tjener til å rette hele kirkens lære og praksis mot Kristus (Felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren). Kirkens sanne enhet kan bare være enhet i Jesu Kristi evangeliums enhet. At striden om denne sannheten på 1500-tallet førte til at enheten i vestlig kristendom gikk tapt, hører med til kirkehistoriens mørke kapitler. I 2017 må vi åpent bekjenne at vi har vært skyldige overfor Kristus i å skade kirkens enhet. Minneåret stiller oss over for to utfordringer: å rense og helbrede minnene, og å gjenopprette kristen enhet i samsvar med sannheten i evangeliet om Jesus Kristus.
* Selv om dokumentet ble ferdig i 2013 har det blitt brukt som grunnlag for både det økumeniske møtet i Lund 2016 og til Lutherjubileet i 2017.
Det er ytterst beklagelig at lutheranske og protestantiske kirkesamfunn godtar dette dokumentet. Det er kun katolske doktriner som ligger til grunn for det, men det er skrevet slik at det framstår som et akseptabelt dokument for protestanter og lutheranere. Problemet er at det er kun innpakningen som er akseptabel. Når det gjelder den katolske kirkes syn på frelsen og rettferdiggjørelsen så legger den katolske kirke til grunn Jesu gjerninger. De sier riktignok at Jesus døde på korset, og han var lydig inntil døden, men ikke at Han døde for deg og meg. Det er Hans gode gjerninger, som sammen med Marias gode gjerninger og alle helgenenes gode gjerninger, som gjør soning for dine og mine synder. Mange vil nå sikkert si at dette ikke er mulig. Men la oss se på noe som romerkirken sier om dette.
Allan Jones, som er prest i den katolske kirken Grace Cathedral i San Fransisco, skriver i sin bok Reimagining Christianity følgende: Kirkens fiksering på Jesu død som den universelle frelsesakten må stoppe. Det kan ikke være slik protestantene sier at Jesus døde for deg. Dette er en falsk doktrine.
Den katolske kirken lærer altså at Jesus døde på korset, men ikke for deg og meg, og at vi ikke blir frelst ved hans død. La oss så se hva Bibelen sier.
I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse. Kolosserne 1,14 og – ved Ham – forlike alle ting med Seg Selv, ved at Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, enten det er de ting som er på jorden eller de ting som er i himlene. Kolosserne 1,20 i Sitt kjøds legeme ved døden, for å framstille dere hellige og ulastelige og uklanderlige framfor Seg Selv, Kolosserne 1,22
Kort oppsummert. Jeg er en synder, og min lønn er døden (Romerbrevet 6,23). Så hvordan kan jeg bli frelst? Bare Gud kan frelse meg, for Han betalte prisen for meg, og ved Hans blod er jeg frelst.
Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse. Hebreerne 9,22
Bibelen er absolutt klar på det at uten Jesu blod er det ingen frelse og vi er fortapt.
Som vi forstår så har kongen i nord samlet alle kirkesamfunn, og andre religioner, under sin paraply, og da er det bare siste akt i foreningen som gjenstår – å beseire de sekulære kreftene som står Gud imot, og dette er allerede godt i gang ved de samtaler som finner sted mellom kirken og de ikke-religiøse kreftene. Det er kun spørsmål om tid før dette blir en virkelighet, nøyaktig slik som Bibelen forteller at det skal skje
Hvordan kan hennes synder nå helt til himmelen?
Det står altså at hennes synder vil nå helt opp til himmelen. Hva betyr dette? Hvordan kan Babylons synder nå helt opp til himmelen?
Per Lønning, tidligere biskop i Den Norske Kirke, kommer med noen betraktninger om dette verset i Åpenbaringen 18,5 i boken Et år med det nye testamentet. Der sier han blant annet at dette verset har opp gjennom tiden vært brukt som en oppfordring til å skille lag med en verdslig stat eller en verdsliggjort kirke. Det har i hovedsak vært å skille seg fra en verdsliggjort kirke at dette verset har blitt bruk. Så sammenligner han det å gå ut fra henne med hvordan kirken endret sin holdning til det romerske imperium i løpet av et par tiår fra Jerusalems fall og til da Johannes satt på Patmos og skrev Åpenbaringen, og legger i sin bok føringer for at det er den fysiske byen Roma det henvises til. Men han kan ikke se om det er en åndelig distansering fra byen Roma eller en fysisk distansering fra Romakulturen og det romerske samfunnet i sin helhet det er snakk om. Det må legges til at Per Lønning også var forskningsprofessor ved Det økumeniske forskningssenter i Strasbourg.
Det er jo Babylon, som et symbol på de falne kirkesamfunn, som profetien oppfordrer oss til å flykte fra så vi ikke skal ta del i hennes synder. Jeg tror ikke det betyr noe hvor i verden vi bor, om det så er i Roma. Henne er også her, som alle andre steder der henne er brukt profetisk, et bilde på kirken, og her er det den falne kirken det er snakk om, og da alle kirkesamfunn som har falt, ikke bare den katolske kirken. Da er det nok ikke noe hjelp bare å flytte ut fra en by det være seg den fysiske byen Roma, som Babylon er et bilde på, eller noen annen by. Det som må til for ikke å ta del i henne synder som når helt opp til himmelen er at de som hører kallet i de tre englenes budskap og det høye rop kommer seg ut av det religiøse systemet som utgjør vår tids Babylon, og vende seg til Skaperen, og komme seg inn i Guds kirke i endetiden mens det ennå er tid.
For en gang i nær framtid når denne foreningen mellom kongen i nord og kongen i sør har blitt gjennomført, og søndagsloven er innført, betyr det at Guds lov har blitt erklært ugyldig av menneskene. Det er dette som gjør at Babylons synder når helt opp til himmelen. Når søndagsloven er innført vil det gå kun kort tid før nådedøren lukkes, og det valget som hver enkelt har gjort vil bli stående til evig tid. Det er imidlertid en meget kort periode som er avsatt mellom innføringen av søndagsloven og den dagen da nådedøren lukkes. Denne tiden er gitt for at de som hører Guds advarsel og responderer på denne skal kunne komme seg ut av henne.
Babylons fullstendige fall og innføringen av søndagslovene til sammen fører til at hennes synder når helt til himmelen. Men hvorfor akkurat disse to hendelsene, hvorfor er det ikke andre ting som utløser dette?
Når verden med Babylon i spissen definitivt setter Guds lov til side ved å påtvinge hele verden den falske sabbatsdagen – søndagen, har Babylons ondskap og syndeskyld blitt fullstendig. Gud velsignet og lyste hellig den sjuende dagen allerede under skapelsen. Derfor er denne dagen viktig for oss fordi Gud selv har sagt at Han vil være til stede på en spesiell måte på sabbaten. Når søndagsloven er innført setter verden Guds lov til side, de blir det Bibelen kaller lovløse. Gud kaller på menneskene for å kalle dem ut fra forvirringen og ut fra verden – Babylon. Han kaller dem til å ta avstand fra det verden gjør, for det verden gjør er i opposisjon mot Guds vilje. Han vil helliggjøre de som kommer til Ham, og det kan Han ikke gjøre så lenge de har sitt hjerte i Babylon..
Det finnes ikke lenger noen vei tilbake, og Gud vil avslutte det hele inne ganske kort tid fordi det er innføringen av søndagslovene som fører til Babylons fullstendige fall og at hennes synder når helt til himmelen.