Innledning.
Verdens historie fra Daniels tid og til Jesu gjenkomst.
Herren gjør folkeslagenes råd til intet. Han stanser folkenes planer. Herrens råd står fast til evig tid, Hans hjertes planer gjelder fra slekt til slekt. Salme 33,10-11
Profetiene i Daniels bok må sees på som en enhet og som utbygges og utdypes etter hvert. Kjernen i profetiene, som vi finner i drømmen til kong Nebukadnesar i kapittel 2, er en profeti som Daniel tolker for ham. Hvert av de aktuelle kapitlene som følger etter kapittel 2 forteller om denne historien og gir oss nye opplysninger som utfyller de foregående, og bygger opp en homogen historie som gir oss sikre holdepunkter på hvem som er hvem i historien.
Det er mange som opp gjennom historien har stilt spørsmålet om Gud har tatt seg ferie, eller spurt om hvorfor han er så langt borte og skjuler seg. Se f.eks. Salme 10,1; 44,24-25; 88,15. Daniels bok gir oss svar på dette, og at Gud er til stede ser vi her i kapittel 2 hvor Gud henvender seg til en hedensk konge for å gjøre kjent for verden hva han vil gjøre i framtiden. Gud har alltid vært til stede, og siden syndefallet har Han kalt på menneskene for å få dem til å vende om fra sin onde ferd. Han har gjort alt som er mulig for at vi skal kunne komme hjem til vår Skaper. Den avgrunnen som mennesket åpnet mellom seg og Gud da Adam og Eva syndet mot Gud, den har Gud Skaperen bygd en bro over i form av et kors, da Jesu døde i vårt sted som Guds Lam.
Daniel kapittel 2
Et glimt av fremtiden – Nebukadnesars drøm.
For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp. Jer 29,11
Daniels bok begynner med at Babylons konge, Nebukadnesar, beleiret Jerusalem i de første versene i kapittel 1. Til slutt overga Gud Judas konge Jojakim i Nebukadnesars hender. Det var med andre ord en guddommelig inngripen som førte til at Babylon erobret Juda og Jerusalem. Dette skjedde i Jojakims tredje regjeringsår. Jojakim ble konge i Juda i år 607, som også er hans første regjerigsår. Daniels bok begynner med andre ord i år 605 f.Kr.
Denne historien som skisseres her i de første versene er også et bilde på den kosmiske konflikten som skjer i den åndelige verden, og som vi er en del av. Vi er egentlig midt oppe i denne konflikten som begynte i himmelen da Lucifer ikke ville nøye seg med å være den høyeste i rang av alle skapninger Gud hadde skapt. Vi vil gjennom denne boken se at det er Satan som står bak all ondskap og elendighet i verden, og at han bruker alle de jordiske makter han må i sitt forsøk på å få alle mennesker til å vende seg fra Skaperen.
I vår tid møter vi på de samme problemene som jødene gjorde i Babylon på Daniels tid. På grunn av all ondskapen i verden tror de fleste enten at Gud ikke finnes eller at Gud ikke bryr seg om hva som skjer med de menneskene han skapte, og det er mange som sier at Gud har vendt seg vekk fra oss, og at han ikke bryr seg hva som skjer med oss. De gir til og med Gud skylden for det onde som skjer i verden. Men her, i det andre kapitlet i Daniels bok, ser vi en Gud som bryr seg om mennesket, og fordi Guds utvalgte folk hadde falt fra Ham, valgte Gud å bruke en hedensk konge for å gjøre hans vilje for fremtiden kjent for de som var i fangenskap i Babylon. Og som på Daniels tid så bryr Gud seg fortsatt om hva som skjer med oss. Det ser vi gjennom de profetiene som Gud har gitt oss gjennom historien, og som har blitt oppfylt. Vi kan derfor ta det for gitt at Gud vil oppfylle alle de resterende profetiene som ennå ikke har blitt oppfylt, og fellesnevneren er at Gud jobber for menneskets beste, og at Han en dag en gang i framtiden vil gjenskape alt og sette det tilbake i den stand det var fra Skaperens hender den daget alt var fullendt. Det er ikke Gud som holder seg borte fra menneskene, det er heller menneskene som på generelt grunnlag ikke vil ha noe med Gud å gjøre.
Kapittel 2 handler som allerede sagt om en drøm kong Nebukadnesar hadde. Det er en almen oppfatning at Nebukadnesar ikke kunne huske hva drømmen gikk ut på da han våknet, og at han derfor forlangte at spåmennene, åndemanerne, trollmennene, og kaldeerne skulle komme og fortelle ham hva han hadde drømt og forklare drømmen. Men teksten sier ingen ting om at kongen ikke husket drømmen.
Dessverre er det også her, som vanlig, noen som leter med lys og lykt etter feil i Bibelen, og de hevder at de har funnet en feil i dette kapitlet. I versene 1 og 2 står det drømmer, i flertall, mens det i resten av kapitlet står drøm i entall. Tenk noe så inkonsekvent! I vers 1 står det at i sitt første år hadde Nebukadnesar drømmer, og i vers to står det drømmene. Det står ingen ting om hvor mange ganger han hadde drømmer, men det må ha vært samme drøm som han hadde minst to ganger. Dette må være grunnen til at det blir brukt både entallsbenevnelse og flertallsbenevnelse om denne drømmen.
Drømmen forteller oss om en statue av fire forskjellige metaller: hode av gull, armer og bryst av sølv, mage og hofter av bronse og bein av jern med føtter av jern blandet med leire, og hvor en stein til slutt faller på statuens føtter og knuser den fullstendig. Det var dette Nebukadnesar ville at spåmennene skulle fortelle ham og derfor forlangte han at spåmennene skulle komme til ham og forklare drømmen og tyde den for ham. Dette er en ganske umulig oppgave i utgangspunktet da det ikke er gitt mennesker den evnen å se ting som er skjult, men Nebukadnesar mente åpenbart at når de hadde kontakt med gudene, som spåmennene påsto de hadde, så hadde de kontakt med gudene, verken mer eller mindre. Nå hadde de en gyllen mulighet til å vise at de virkelig hadde direkte kontakt med sine guder, og de skulle bli rikelig belønnet dersom de klarte det kunststykket det var å fortelle hva kongen hadde drømt. Men til tross for trusselen om dødsstraff hengende over seg var ikke spåmennene i stand til å hjelpe kongen.
I denne profetien er det snakk om fire verdensmakter, som avløser hverandre i tur og orden slik at det går en hel og ubrutt linje helt fra Daniels tid og til Jesu gjenkomst. De fire maktene det er snakk om er Babylon – hode av gull, Medo-Persia – armer og bryst av sølv, Grekenland – mage og hofter av bronse og Roma – bein av jern og føtter av jern blandet med leire. Steinen som knuser denne statuen er Jesus Kristus og Guds evighetsrike. Disse fire rikene vil altså dominere verden og undertrykke Guds folk helt fra Daniels tid og fram til den dagen når Jesus kommer tilbake, henter sine og tar dem med til himmelen. Hele Guds folks historie, fra Daniels tid og til Jesu annet komme, er med andre ord konsentrert i dette kapittelet.
Det er mange som ønsker og håper på å få et glimt inn i fremtiden, og tar alle tenkelige hjelpemidler til hjelp så som horoskoper, tarotkort eller krystallkuler. ´Profeter´ som for eksempel Nostradamus er mer aktuelle nå enn noen gang tidligere. Men våre dagers religiøse guruer og New-Age profeter er ikke alltid så veldig forskjellige fra Babylons spåmenn. Flesteparten er stort sett svindlere som er ute etter å tjene penger. Et lite mindretall kan nok både være ærlige og religiøse, men felles for alle disse er at de ikke har et livssyn som er fundamentert på bibelske prinsipper.
Selv om Daniel kapittel 2 forteller oss verdenshistorien fra Daniels tid til Jesu gjenkomst, og tar et også et oppgjør med datidens religiøsitet, så treffer dette kapitlet også vår tids religiøse avgudsdyrkelse og flørt med det okkulte.
- Tidligere president i USA, Ronald Reagan, hadde en astrolog (religiøs rådgiver) i sin stab som han rådførte seg med hver gang han skulle foreta en viktig beslutning, som for eksempel da han skulle møte sin russiske motpart Mikhail Gorbatsjov til et møte. Astrologen ´fant ut´ at det beste stedet og den besta datoen for et slikt møte var Reykjavik på Island den 11. og 12. oktober 1986.
- President Donald Trumps religiøse rådgiver Paula White uttalte den 6. november 2019 at å si nei til president Trump er å si nei til Gud. Hun har også sagt at «Der jeg går, hersker Gud! Når jeg går på bakken i Det hvite hus, går Gud på bakken i Det hvite hus. Jeg hadde all grunn til å erklære Det hvite hus som hellig mark, fordi jeg sto der, og der jeg står er det hellig!» Ser vi konturene av det vi går og venter på?
Men tilbake til Babylon. Til tross for en dødsdom hengende over seg måtte Nebukadnesars spåmenn (religiøse rådgivere) innrømme at de ikke var i stand til å oppfylle kongens krav, og sier at det er kun Gud som kan forklare for Nebukadnesar hva drømmen var og hva den betyr. De babylonske spåmennene var altså ikke i stand til å etterkomme Nebukadnesars befaling, fordi de tilba avguder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein (Dan 5,4). Det er nå Daniel kommer på banen, og han er trofast mot himmelens Gud, og er en bønnens mann.
Det Daniel gjør er å be om litt tid, til neste dag, og går sammen med sine tre venner for å be til Gud om at Han må hjelpe dem med dette slik at de ikke skulle bli drept sammen med spåmennene i Babylon. Og Gud, som er kjærlighetens Gud, Han drøyer ikke med svaret, men i løpet av natten gir Han Daniel det samme synet som Nebukadnesar hadde hatt og sammen med synet fikk han også tydningen av drømmen. Det første Daniel gjør når han våkner bør være til eksempel for oss i alle problemer vi møter, store eller små, han gir Gud æren:
20 Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdommen og makten tilhører Ham. 21 Han skifter tider og årstider. Han fjerner konger og oppreiser konger. Han gir de vise visdom og de forstandige kunnskap. 22 Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos Ham bor lyset. 23 Jeg takker og priser Deg, mine fedres Gud. Det er Du som har gitt meg visdom og styrke. Det vi bad Deg om, har Du nå gjort kjent for meg. For det kongen spør om, har Du nå gjort kjent for oss. Daniel 2,20-23
Nå har vi litt av forhistorien. La oss gå inn i historien i Daniel kapittel 2 i vers 31 hvor Daniel forteller hva kongen hadde drømt:
Vers 31 Du så, konge, og se! Det var en stor billedstøtte! Denne billedstøtten var veldig stor og hadde en overdådig glans. Den stod foran deg, og den hadde en fryktinngytende skikkelse. Vers 32 Hodet på denne billedstøtten var av rent gull, brystet og armene var av sølv, magen og hoftene var av bronse. Vers 33 Beina var av jern, føttene dels av jern og dels av leire. Vers 34 Mens du så på dette, ble en stein slått løs, men ikke av hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem i småbiter. Vers 35 Så ble alt sammen knust, både jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden blåste det bort, så det ikke lenger fantes noe spor etter det. Steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Drømmen inneholdt en statue av fire forskjellige metaller som representerer fire forskjellige riker, og ser vi på metallenes egenskaper så ser vi at gull er det mest verdifulle, men svakeste metallet av disse fire metallene, sølvet er sterkere enn gullet, bronsen er sterkere enn sølvet og jernet er i sin tur sterkere enn bronsen, men det minst verdifulle metallet. Budskapet i dette er at tidene som kommer vil bli verre og verre for Guds folk, ikke bedre.
En overnaturlig hendelse skal gjøre slutt på statuen, og de fire verdensrikene som denne statuen representerer vil gå til grunne, dette forklares med steinen som ble slått løs, men ikke av hender. Det er dette som er vårt framtidshåp, Jesu gjenkomst. At steinen som ble slått løs treffer føttene på statuen forteller oss at det fjerde riket vil være til stede og ha makt over menneskene inntil enden kommer.
Det at Daniel nevner at alt blir knust, og at han lister opp metallene i motsatt rekkefølge i forhold til hvordan de blir nevnt i drømmen (se også Åpenbaringen 13,1-2), impliserer at de hedenske, religiøse og filosofiske tradisjonene og systemene akkumulerer seg opp i neste rike slik at Medo-Persia implementerer de babylonske tradisjonene, Grekenland implementerer de medo-persiske tradisjonene som da også inneholder de babylonske, og Romerriket de greske tradisjonene som da også inneholder både de babylonske og medo-persiske tradisjonene.
Det er ikke alltid lett å se hvilke imperier det handler om, men som alltid så forklarer Bibelen seg selv. Selv om jeg har navngitt alle fire rikene allerede skal vi se etter hvert hvordan Bibelen selv navngir de tre første rikene.
Daniel identifiserer det første riket som Babylon når han forteller Nebukadnesar at det er han som er hodet av gull, (Daniel 2,38). Når Daniel sier at Nebukadnesar er hodet av gull betyr ikke det at det er kun snakk om Nebukadnesar i denne profetien, men kongeriket Babylon, fordi kongen representerer sitt kongerike – Babylon. Det nybabylonske rikets storhetstid er faktisk ansett som de 40 årene som Nebukadnesar styrte. Babylon var den største og rikeste byen i verden på Nebukadnesars tid.
Byen Babylon må ha vært et imponerende syn. Det sies at byen var bygd som et kvadrat hvor hver av sidene på den ytre bymuren på 24,175 kilometer, som gir en omkrets på 96,7 kilometer, og dekket et areal på hele 584,43 kvadratkilometer. Den ytre bymuren skal ha vært over 100 meter høy, og 26 meter tykk ved bakkenivå. Til sammenligning kan det nevnes at Oslos areal er, ifølge ´Arealstatistikk for Norge 1. januar 2020´ 454,12 kvadratkilometer.
Babylons historie symboliserer den store konflikten mellom Kristus og Satan. Den første store organiserte motstanden mot Gud som er nedskrevet i Bibelen kommer fra Babel, eller Babylon (se 1 Mosebok kapittel 11 – Babels tårn). I den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, bruker Johannes Babylon som et dekknavn på den makten som er i opposisjon til Kristus.
Vers 39 Men etter deg skal det oppstå et annet rike, dårligere enn ditt. Så skal det komme et tredje rike, som er av bronse. Det skal herske over hele jorden.
Daniel gir oss ikke navnet på det andre riket her i kapittel 2, men vi får vite hvilket rike det er snakk om i kapittel 5 vers 28 og i kapittel 8 vers 20. Det er det Medo-Persiske riket. I Jesaja 45,1 finner vi en profeti om den medo-persiske kongen Kyros, og at han skal innta Babylon, noe som senere igjen fører til at jødene får reise hjem og bygge opp Jerusalem og tempelet, (se Jesaja 44,21-45,13). Det er ganske enkelt utrolig at Jesaja navngir den kongen som skal erobre Babylon omlag 150 år før det skjedde. Jesaja virket rundt år 700 f.Kr. og Babylon ble erobret av Medo-Persia ved Kyros i år 539 f.Kr. Men i likhet med Babylon var det medo-persiske rikets dager talte. Selv om det var et avgjørende slag ved Issos i det sydøstlige Tyrkia, allerede i år 333 f.Kr. regnes 331 f.Kr. som året da det Medo-Persiske riket ble overvunnet av det tredje riket i profetien. Heller ikke det tredje riket blir navngitt i kapittel 2, men vi finner ut at det er Grekenland i Daniel 8,21. Også det greske riket har kun en kort levetid.
Vers 40 Det fjerde riket som så skal komme, skal være sterkt som jern, siden jern knuser og bryter i stykker alt. Som jern slår i stykker alt det andre, skal dette riket knuse og slå i stykker alle de andre.
Det fjerde riket blir ikke navngitt i det hele tatt, så her må vi ta historien til hjelp. Det riket som erobret det greske riket var Romerriket. Hele fire ganger forteller Daniel i kapittel 7 at det fjerde riket skal være forskjellig fra de andre tre rikene, og dette riket skiller seg fra de tre foregående på nær sagt alle måter. Den vesentligste forskjellen er kanskje den at der de tre forrige rikene alle blir erobret av det påfølgende riket, vil ikke Romerriket bli erobret av noen ny jordisk makt. Det vil da også ifølge profetien bestå helt til Gud oppretter sitt evighetsrike. Det spesielle ved dette riket er at det endrer karakter ved først å dele seg i to, Vest- og Østromerriket, for så at det Vestromerske riket igjen blir delt i ti mindre riker, som igjen fører fram til en endring av keisermakten. Der det keiserlige Roma var en militær-politisk makt, endrer det ´nye´ Roma seg til å bli en religiøs-politisk makt. De ti rikene danner igjen grunnlaget for det moderne Europa. Den endringen som skjer skal vi komme tilbake til senere.
Vers 41 Slik du så føttene og tærne, dels av pottemaker-leire og dels av jern, slik skal riket være delt. Likevel skal noe av jernets styrke være i det, slik som du så jernet blandet med leire. Vers 42 På samme måten som tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, slik skal riket dels være sterkt og dels skrøpelig. Vers 43 Slik du så jernet blandet med leire, slik skal de blande seg ved menneskers sæd. Men de skal ikke henge fast til hverandre, slik jernet ikke blander seg med leire.
De tærne som er nevnt spesielt i vers 42, er forløperne til dagens Europa, og nøyaktig slik profetien beskriver det har det blitt. Drømmen om det romerske militær-politiske keiserdømme lever videre, og mange ganger har man har forsøkt å forene de europeiske statene både gjennom krig, bl.a. ved Karl den store, Napoleon, Hitler, ved ekteskap mellom de forskjellige kongehusene, og det siste forsøket er å forene Europa – det romerske riket – gjennom en politisk union i form av EU, men det vil ikke lykkes – fordi profetien sier at de ikke skal holde sammen (se vers 43). Grunnen til at en slik forening ikke vil lykkes ligger implisitt i profetien, og det er fordi det romerske riket fortsatt består. Det har bare endret karakter, det har fått en religiøs-politisk leder, ikke en keiser men en pave. Storbritannia ble den første nasjonen som forlot EU. Dette skjedde i januar 2020.
Når Daniel begynner å forklare drømmen for kongen ser vi at de tre første rikene bare så vidt blir nevnt, mens det fjerde riket får mye større oppmerksomhet alene enn de tre andre rikene til sammen. Vi legger også merke til at det kun er et rike som blir navngitt i kapittel 2. I kapitlene 7, 8, og 10, 11 og 12 kommer vi tilbake til disse rikene med utfyllende opplysninger, men hovedfokus i alle kapitlene er og blir det fjerde riket. Vi ser også at det fjerde riket skal endre karakter, noe som viser seg i tærne hvor jernet er blandet med leire, noe vi også kommer tilbake til etter hvert.
Vers 44 I disse kongenes dager skal himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal bli ødelagt. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre rikene, men det skal selv bli stående til evig tid. Vers 45 Du fikk jo se at steinen ble hogd ut fra fjellet, men ikke av hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. På den måten har Den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er sann, og tydningen av den er til å stole på.
Babylon ble erobret ved hjelp av menneskelig makt – Medo-Persia. Det samme skjedde med Medo-Persia og Grekenland. Men Romerriket, det vil ikke bli beseiret med menneskelig makt som de andre rikene, dette riket er annerledes enn alle de andre, og er som en kameleon som tilpasser seg omgivelsene, og vil bestå inntil Guds rike blir opprettet ved Jesu gjenkomst.
Når det gjelder det andre riket, Medo-Persia, er det mange av den såkalte historisk-kritiske skolen som hevder at dette er to forskjellige riker. De oppnår derfor at det syriske riket, et av de fire greske rikene etter Aleksander den store, er det fjerde riket, og dermed avsluttes profetien på Antiokus IV Epifanes tid. Epitetet Epifanes betyr ´den strålende´, men Antiokus IV var en konge som var alt annet enn strålende i alle betydninger av ordet.
La oss anta at det er Antiokus IV Epifanes som er den som skal salves som nevnes i profetien om de 70 ukene, da reiser følgende problemstillinger seg:
a) Dersom det skulle være Antiokus IV Epifanes, så passer ikke tidsperioden.
Fra jødene vendte hjem, ifølge det tredje dekretet, og fram til Antiokus IV Epifanes som «den salvede» skulle begynne å herje ville det ifølge profetien om de 70 ukene vi finner i Daniel 9,24, gå 483 år (= 69 profetiske uker). Antiokus IV Epifanes ble født 215 f.Kr. og døde i 163 f.Kr. Hans regjeringstid var fra 175 – 163 f.Kr. Etter påstanden om at Antiokus er den makten, den salvede som Daniel beskriver, betyr det i klartekst at jødene måtte ha vendt hjem fra det babylonske fangenskapet i år 658 f.Kr. Altså mer enn 50 år før jødene ble ført i fangenskap til Babylon. Det sier seg selv at det umulig å vende hjem fra et fangenskap før det har begynt! Ifølge Bibelen (Esra 7) så ble det endelige dekretet gitt for jødenes hjemreise i år 457 f.Kr. Dersom vi setter dette året som utgangspunkt for Antiokus IV Epifanes, da skulle han begynne sine herjinger i år 27 e.Kr. eller 190 år etter han døde. En like så vanskelig oppgave som det å vende tilbake fra et fangenskap lenge før det har begynt. År 27 e.Kr. er det året Jesus ble døpt (salvet) og innledet sitt virke.
b) Jesus selv viste til framtiden da han snakket om den ødeleggende styggedom.
Den teksten som mange bruker for å støtte teorien om Antiokus IV Epifanes er hentet fra Daniel 8,13, og det er denne teksten Jesus viser til i Matteus 24,15 da han snakker om framtiden. Jesus sier da vitterlig: «Når dere (en eller annen gang inn i framtiden) ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om … …». Antiokus IV Epifanes døde i år 163 f.Kr. eller 159 år før Jesus ble født, og kan umulig være gjenstand for Jesu profeti i Matteus kapittel 24.
c) Ifølge Daniel 8,17.19.26 så dreier profetien seg om endetiden.
Det at Antiokus IV Epifanes døde i år 163 f.Kr. passer dårlig med endetiden. Profetien om den ødeleggende styggedom er riktignok en dobbel profeti, hvorav den første oppfyllelsen ble gjort av romerske soldater i årene 66 til 70, hvor de til slutt ødela tempelet og Jerusalem. Den andre oppfyllelsen ligger inn i fremtiden for romernes ødeleggelse av tempelet og Jerusalem.
d) Daniel forteller at det fjerde riket skulle bli knust men ikke av menneskehånd.
Det fjerde riket skal møte sin undergang på en overnaturlig måte, ved en guddommelig inngripen. Skulle det være Antiokus IV Epifanes det er snakk om så skulle han ryddes av veien på en overnaturlig måte – knust men ikke av menneskehånd! Hvordan passer det med hvordan Antiokus IV Epifanes døde? Han døde for sverdet under et felttog i Partia, (det iranske platået), altså ikke en overnaturlig død på noen måte, men en ganske så naturlig død for en feltherre.
e) Væren som representerer Medo-Persia ble ´stor og mektig´.
Væren – Medo-Persia – skulle bli så mektig at ingen kunne stå seg imot den. Det står at geitebukken, som er Grekenland ble ´overmåte mektig´. Det lille hornet, som sies å skulle være Antiokus IV Epifanes ble ´umåtelig stort´. Hvordan passer dette med Antiokus IV Epifanes rike? Det passer på ingen måte, fordi det var lite og kun en parentes i historien. Det satte riktignok skrekk i mange, spesielt Jødene, men var så absolutt ikke noe rike som var på størrelse med sine forgjengere. Tvert imot så var det et lite rike uten den helt store betydningen, og kunne på ingen måte måle seg med dem han blir sammenliknet med og beskrevet større enn i Bibelen. En gang var det nok med et sendebud fra Roma for å få han til å trekke seg ut av et Egypt.
Teorien om at Antiokus IV Epifanes er det lille hornet skaper derfor flere problemer enn den løser.
- Det stemmer ikke med de historiske fakta, og Daniel selv er klar på det at Medo-Persia er ett og samme rike i Dan 8,20.
- Man hevder at det er flere forfattere bak Daniels bok, og derfor er det ingen sammenheng mellom kapittel 2 og kapittel 8, hvor Media og Persia nevnes som ett rike. De forutsetter at Daniels bok ikke er en enhet, og de prøver å bevise dette ved å påstå at det er slik. Dermed påstår man det man prøver å bevise, noe som igjen er en sirkelargumentasjon.
- Teorien er i strid med Jesu og apostlenes syn på Daniels bok. Jesus viser i Matteus 24,15 til Daniels bok om profetier som på Jesu tid ennå ikke var oppfylt, og da langt mindre på Antiokus IV Epifanes´ tid. Gudsriket kom jo ikke da Antiokus IV Epifanes´ rike ble erobret av romerne!
- Å dele Medo-Persia i to riker er også i strid med Åpenbaringen kapittel 17 som gir oss flere detaljer om alle verdensriker som har en direkte og ødeleggende innflytelse på Guds folk opp gjennom historien fra Gud valgte seg Abraham som stamfar for sitt folk, kjødelige som åndelige etterkommere.
Statuens bein, Daniel 2,33.41-44.
Ser vi på statuen som Nebukadnesar drømte om, så har den to bein, og mange legger en viss betydning i dette, og mener dette legger føringer for at det fjerde riket må regnes som to riker. Dette er en tolkning som kan forvirre mer enn den kan hjelpe oss, fordi den sier at beina representerer henholdsvis det vest-romerske riket og det øst-romerske riket. For så vidt en plausibel forklaring all den tid Romerriket ble delt i to deler. Men, kan det være riktig?
La oss først se på den vanlige forståelsen av tærne på denne statuen. Den forteller oss at de ti tærne utgjør de ti arianske stammene som deler det vest-romerske riket mellom seg, og har gitt opphavet til det moderne Europa. Det er altså mange som hevder at beina representerer hver sin del av det delte Romerriket – Øst- og Vestromerriket, men allikevel holder de fast på at tærne er de ti arianske stammene som senere ble til det moderne Europa. Jeg mener dette er inkonsistent. Det har aldri vært snakk om å dele de ti tærne eller de ti hornene i to deler (øst og vest), ikke engang blant de som sier at det ene beinet er det øst-romerske riket.
Delelinjen mellom det vest-romerske og det øst-romerske riket gikk ved det som i dag er Serbias vestgrense. Det betyr at en mindre del av Europa ble liggende innenfor grensene til det øst-romerske riket. Men er dette tilstrekkelig til at det ene beinet på statuen bør representere det øst-romerske riket?
De ti horn i Daniel 7 og de ti horn i Åpenbaringen 17 representerer det samme som tærne på statuen i Daniel 2. De ti tærne og de ti hornene er bilder på de ti arianske stammene.
Her er de ti arianske stammene, og hvilke nasjoner de representerer i dag.
Vestgoterne, som i dag er Spania
Frankerne, som i dag er Frankrike
Angelsakserne, som i dag er Storbritannia
Alemannerne, som i dag er Tyskland
Langobardene, som i dag er Italia
Burgunderne, som i dag er Sveits (antakeligvis fra Bornholm, som i gamle dager het Burgundarholm)
Sveverne, som i dag er Portugal
Herulerne, ble rykket opp av det lille hornet for å gi det plass
Vandalene, ble rykket opp av det lille hornet for å gi det plass
Østgoterne, ble rykket opp av det lille hornet for å gi det plass
Profetien var jo klar på det punktet at tre av hornene skulle rykkes bort, og biskopen av Roma fikk militær hjelp, først av frankerkongen Klodvig i år 493 til å utslette Herulerne, deretter fikk den romerske biskopen hjelp av den Øst-Romerske keiser Justinian I den store til å utrydde Vandalene i år 534 og Østgoterne i år 538.
Jeg mener at vi må ta hensyn til den tanken som Daniel selv gir oss gjennom kapittel 8, hvor fokus er på Europa etter det militære Romerrikets fall. Tanken om at de ti horn skulle være noe annet enn det de representerer er derfor litt malplassert. Enkelte andre hevder at de ti horn er De Forente Nasjoner, eller den oppdelingen av verden i ti regioner som FN står bak. At det skulle være FNs ti regioner er jo i strid med profetien som sier at det vest-romerske riket skulle deles opp av de ti tærne/hornene. De som lanserer slike teorier legger ikke Bibelen til grunn, og da er det her som ellers, kun fantasien som setter en stopper for hva det er snakk om, og de fleste ser ut til helt å overse Bibelens egen forklaring og se hvordan den harmonerer med de virkelige historiske begivenhetene som har brakt Europa dit det er i dag..
I Daniel 2 finner vi tærne i versene 41 og 42. Disse tærne er forlengelsen av det fjerde riket, Romerriket, og disse finner sin parallell i Daniel 7. Her er imidlertid de fire metallene i statuen som Nebukadnesar drømte om blitt byttet ut med fire dyr som i tur og orden stiger opp fra havet, og tærne har blitt byttet ut med horn som kommer til syne på det fjerde dyret. Det harmonerer godt med Daniel 2, for det var jo den siste delen av statuen, det fjerde metallet – jernet, som hadde (ti) tær. Vi finner disse hornene omtalt i versene 7, 8, 20 og 24 i kapittel 7, og i Åpenbaringen 12,3; 13,1; 17,3; 17,7 17,12 og 17,16.
- Dan 2,41 Slik du så føttene og tærne, dels av pottemaker-leire og dels av jern, slik skal riket være delt. Likevel skal noe av jernets styrke være i det, slik som du så jernet blandet med leire.
- Dan 2,42 På samme måten som tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, slik skal riket dels være sterkt og dels skrøpelig.
Verken vers 41 eller vers 42 i Daniel 2 forteller noe om tærne, bortsett fra at de er en forlengelse av beina og føttene til statuen, og at «riket» skal være dels sterkt og dels svakt. Det fortelles altså ikke noe konkret i retning av hva tærne representerer.
- Dan 7,7 Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
- Dan 7,8 Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
- Dan 7,20 Jeg ville også få kjennskap til den sanne meningen med de ti hornene det hadde på hodet, og om det andre hornet, det som kom opp så de tre falt av for å slippe det fram. Det var det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre.
- Dan 7,24 De ti hornene er ti konger som skal oppstå fra dette riket. Og en annen skal oppstå etter dem. Han skal være forskjellig fra de første, og han skal tvinge under seg tre konger.
Versene 7, 8 og 20 forteller oss heller ikke hva hornene representerer, men gir oss utfyllende og generelle opplysninger, som at dyret hornene sitter på er forskjellig fra de andre tre dyrene (vers 7), og at det kommer fram et lite horn, mellom de ti, som rykker opp tre horn (vers 8). Vers 24 derimot forteller oss det vi er på jakt etter. De ti hornene er ti konger som skal oppstå fra det fjerde riket. Vers 24 er i grunnen en gullgruve av informasjon:
Nå er ikke Daniels bok den eneste som tar for seg de ti horn. Åpenbaringen snakker også om disse hornene. Profetiene i Åpenbaringen er i høyeste grad relevante i forhold til Daniels bok, og er komplementerende i forhold til Daniels bok. Det gir oss flere og andre opplysninger fra nye perspektiver.
- Åp 12,3 Og et annet tegn viste seg i himmelen: Se, en stor, flammende rød drage som hadde sju hoder og ti horn og sju kroner på hodene sine.
- Åp 13,1 Og jeg så et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn.
- Åp 17,3 I ånden bar han meg så ut i ørkenen. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var fullt av guds-bespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.
- Åp 17,7 Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal forklare deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
- Åp 17,12 De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med dyret.
- Åp 17,16 Og de ti hornene som du så på dyret, disse skal hate skjøgen, gjøre henne naken og forlatt, ete hennes kjøtt og brenne henne med ild.
Åpenbaringen 12,3 forteller oss at det er den flammende røde dragen som har sju hoder med ti horn. Dragen er et bilde på djevelen, og hodene er et bilde på de rikene djevelen bruker på å undertrykke Guds folk.
Åpenbaringen 13,1 forteller at de ti hornene sitter på et av de sju dyrene, og Åpenbaringen 13,2 forteller oss hvilket dyr det er. Det er det fjerde dyret i Daniel 7. Hvorfor? Jo, fordi det fjerde dyret i Daniel 7 akkumulerer all hedenskap og menneskelige tradisjoner fra de tre første rikene, a) løven, b) bjørnen og c) leoparden. I Åpenbaringen 13,2 ser Johannes det fjerde dyret og forteller at det var som en c) leopard, med føtter som føttene til en b) bjørn, og en munn som munnen på en a) løve. Åpenbaringen 17,3 forteller bare at Johannes så en kvinne sitte på en skarlagensrødt dyr som har sju hoder og ti horn. I Åpenbaringen 17,7 forteller engelen at han skal forklare for Johannes hva dette betyr. I Åpenbaringen 17,12 får vi vite at de ti hornene i Åpenbaringsboken også er ti konger, mens vers 16 forteller at de ti kongene til slutt skal hate skjøgen (= kvinnen i 17,3). Vi ser da at (de ti) tærne i Daniel 2 viser til de ti horn i Daniel 7 og til de ti horn i Åpenbaringen 13 og Åpenbaringen 17. Bibelen er samstemt i synet på tær og horn. Det eneste spørsmålet vi sitter igjen med er: Hvor befinner vi oss geografisk.
Statuen til Nebukadnesar har sin begynnelse i Midtøsten med Babylon og Medo-Persia. Etter dette ser vi det greske imperiet, som springer ut fra Makedonia, og da befinner vi oss i Europa. Romerriket springer også ut fra Europa, men det er avslutningen på det militær / politiske Roma som er interessant for oss i denne forbindelsen.
Romerriket deles i to, Øst- og Vest-Romerriket. Begynnelsen til dette faller sammen med keiser Theodosius den stores død den 17. januar 395 e.Kr. Det Vest-Romerske riket startet da å gå i oppløsning da de arianske stammene begynte å angripe yttergrensene til det Vest-Romerske riket, og dets endelige fall var 4. september 476 da den siste Vest-Romerske keiser Romulus Augustus ble avsatt av Odovakar. De ti arianske stammene hadde nå delt det Vest-Romerske riket seg i mellom, og det er disse nasjonene som i dag utgjør det moderne Europa.
Øst-Romerriket fortsatte til det ble erobret av sultan Mehmet og det osmanske riket i år 1453. Konstantin XI ble den siste keiseren i det Øst-Romerske riket, men det Øst-Romerske riket har ingen relevans for våre profetier.