1844, det bemerkelsesverdige året som forandret verden

Året 1844

Jeg vil starte med en kuriositet.

Da den kristne jøden, og verdensmisjonæren, Joseph Wolff (1795 – 1862) kom til Bukhara (Usbekistan) fant han et isolert folk som hadde studert bibelen og funnet ut at noe helt spesielt skulle finne sted ikke lenge etter året 1840. De bygget sin forståelse på profetiene om de 2300 kvelder og morgener nevnt i Daniel 8,14. Men siden de ikke hadde funnet ut nøyaktig når det gyldige påbudet om å «gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem» (Daniel 9,25) ble gitt, var de ikke helt sikre på tidsperiodens begynnelse. Men de mente at de 2300 årene ville avsluttes ikke lenge etter år 1840.

Hva skulle skje i 1844? Profetien sier at «da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort», Daniel 8,14. Ordet «rettferdiggjort» er oversatt fra det hebraiske «sadaq», men blir også oversatt til; «bli satt i rett stand, bli gjort rett. Den greske septuaginta oversettelsen, (LXX) bruker ordet «kataharisthêsetai» som kan bety «renset, rengjort, satt i stand eller gjort brukbar». Det er forskjellige meninger om hvilket ord som er best å bruke ved oversettelsen av det hebraiske «sadaq» og det greske «kataharisthêsetai». Mange mener kanskje at dette er ganske uvesentlig, men hvis vi virkelig ønsker å forstå denne profetien, som Gud selv gir såpass mye plass i Bibelen, tviler jeg på at uttrykkene engelen ga profeten er tilfeldige. Kanskje mye av den rette forståelsen er å finne nettopp i ordenes betydning. Når engelen gjør det klart at det kreves studium og granskning for å finne den rette meningen og at «de kloke skal forstå» det Daniel selv ikke forsto (Daniel 12,10). Bør vi ikke da prøve å finne den riktige betydningen?

Noen av de som ved sine studier av Bibelen og historien oppdaget årstallet 1844 ganske tidlig, trodde at Jesus skulle komme igjen dette året. Det var vanlig å tenke at jorden kunne være Guds helligdom og at den skulle rettferdiggjøres, eller renses med ild, ved Jesu annet komme. At disse ikke forsto hva uttrykket «helligdommen» betød, var ikke nødvendigvis negativt, og Gud lot dem være i sin villfarelse en liten stund slik at de kunne forkynne Jesu snare gjenkomst, som er innholdet i den første engels budskap, med innlevelse og salvelse. Dette var målet for Gud da han reiste opp bl.a. William Miller, Ellen G. og James White. Da Jesus ikke kom igjen dette året, førte det til at de studerte Bibelen enda mer inngående og de fant hvor de hadde gått feil.

Som vi har sett markerte dette året slutten på profetisk tid og starten på endetid i utvidet forstand. Sett fra et kristent ståsted så burde 1844 være et minneverdig år, året da Gud startet siste del av frelsesplanen. Men når Gud gjør noe for sitt folk, så kommer Satan opp med sine mottrekk, så også i 1844. Det var mange begivenheter som inntraff dette året som har påvirket verden og mennesker, og jeg nevner noen av dem i vilkårlig rekkefølge.

1) Den ikke helt ukjente Karl Marx begynte å skrive sitt verk, «Det kommunistiske manifest» dette året. Gjennom dette manifestet forsøkte Marx å avlive Gud, og dette manifestet kom til å spille en stor rolle for kommunismens utbredelse, i første rekke i Øst-Europa, Russland og senere også i Kina, Cuba samt en del andre land i Asia. Disse landene hadde eller har, ikke helt uventet, etter innholdet i manifestet, ikke-kristne eller anti kristne regimer. Vi kan vel i dag slå fast at kommunismen klarte å sette en stopper for utbredelsen av evangeliet der kommunismen ble enerådende, selv om det fantes og finnes undergrunnsgrupper i de fleste land.

2) En annen, heller ikke ukjent størrelse, Charles Darwin, begynte i 1844 å samle sine notater og tanker til en bok som senere kjent som «Artenes opprinnelse». Ifølge Wikipedia er bokens fulle tittel: «On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life». Det Darwin prøver gjennom denne boken er å sparke beina under Bibelens skapelsesteori, og avlive Guds påstand om at Han skapte himmelen og jorden og alt levende på seks dager og hvilte på den syvende dag som han lyste hellig og velsignet. Darwins evolusjonsteori, som bygger på denne boken, har gjennom mer enn 150 år blitt hamret inn i skoleverket, og man forutsetter at det ikke skal reises kritiske spørsmål til teorien. Allerede fra barnehagestadiet blir barn i dag lært opp i (les: indoktrinert) denne læren, mens kristendom har blitt forbudt å lære (les: forkynne). Kristendommen har effektivt blitt kneblet til taushet med hjelp av de såkalte menneskerettighetene. Evolusjonsteorien har etter hvert også fått innpass i flere liberale trossamfunn, ja den er nesten blitt implementert som et trosdogme mange steder.

3) Det samme året, 1844, grunnla en iraner med navn Baha´u´llâh «Baha´i religionen». Dette er den religionen som flest delegater til FN bekjenner seg til i dag. Denne religionen har som hovedmål å forene alle religioner, smelte dem sammen, og kan kalles en økumenisk smie.

Dette er tre av flere strømninger som oppsto i 1844, samtidig med adventbevegelsen. De tre nevnte går alle til krig mot evangeliet da de angriper Gud og Guds posisjon på hver sin måte og prøver om mulig å avsette, eller helst avlive Gud, og om dette ikke går så ønsker de å fjerne fokus fra endetidsbudskapet, noe som har den tragiske konsekvensen at mennesker som egentlig er oppriktig søkende ikke finner sannheten fordi de blir forført.

For å komme til den fjerde begivenheten som fant sted i 1844 vil jeg først ta med en forbannelse uttalt av jødiske rabbinere over fire av versene i Daniels bok (Daniel 9,24-27). Det er mange som hevder at den rabbinske forbannelsen bare er en konspirasjon, at den rett og slett ikke finnes, men er et produkt av blant andre Syvendedags Adventistene. Forbannelsen kalles «Den rabbinske forbannelse» og Sir Isaac Newton, som også ivrig studerte de bibelske profetier, sier om Daniel 9,24-27, at dette er «grunnstenen iden kristne religionen», fordi den avslører at Jesus er Messias eller Kristus, Gud i menneskekjøtt. Det forklarer også hvorfor noen jødiske rabbinere la denne forbannelsen på dem som leste dette avsnittet: «Må sjelene til de som prøver å beregne tiden [for Messias komme] omkomme» (Sanhedrin 97B, sitert i kapittel 12 i Hilchos Melachim fra Mishneh Torah of Rambam).”

Dette er teksten i Daniel 9,24-27:

Vers 24 Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det Aller Helligste.

Vers 25 Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten kommer, skal det være sju uker og sekstito uker. Gaten og vollgraven skal bli bygd igjen, men i tider med trengsel.

Vers 26 Etter de sekstito ukene skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha. Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten på det skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt.

Vers 27 Han skal stadfeste en pakt med de mange i én uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På styggedommenes ving skal det komme en som ødelegger. Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger.

Disse fire versene i Dan 9,24-27, utgjør den første delen av den lengste tidsprofetien (de to tusen tre hundre kvelder og morgener i Dan 8,14) i Bibelen, og disse 70 ukene tar for seg historien fra da Artaxerxes i år 457 f.Kr. (se Esra 7) ga jødene sitt dekret om å kunne vende hjem til sitt land, det eneste av tre dekreter gitt til jødene som inneholder alle nødvendige fullmakter, så som politiske fullmakter, militære fullmakter, religiøse fullmakter og økonomiske fullmakter samt fullmakter til å rekvirere utstyr og materialer til å kunne bygge opp igjen Jerusalem og tempelet, og fram til den siste av de sytti ukene der Jesus fra Nasaret gjennom sin dåp, sitt liv, og sin død midt i den siste uken viste at han var den Messias som skulle komme, og at evangeliet ble forkynt til hedningene. Det siste, at evangeliet ble gitt til hedningene, skjedde i år 34 e.Kr. altså nøyaktig 490 år (=70 uker av år) etter dekretet ble gitt da de fleste kristne i Jerusalem så seg nødt til å flykte fra byen på grunn av forfølgelse og trusselen om steining.

Rabbinerne må ha sett at denne profetien, de sytti ukene, oppfyller alt i forbindelse med Jesu første komme. Derfor har de uttalt «en forbannelse» over disse versene slik at jødene ikke skal finne ut at Messias har kommet første gang. Jesus kom jo ikke som krigsherre som skulle frigjøre jødene fra det romerske åket, men som den frelseren som hele det gamle testamente forteller om. Den Jesus som jødefolket forkastet og de skriftlærde korsfestet var Messias. Når da rabbinerne oppdaget dette, uttalte de den forbannelsen som er nevnt foran her over alle de som studerer dette skriftstedet, så må jo dette skriftstedet være signifikant i forhold til Messias, og da må det også være riktig at Jesus kom til fastsatt tid som Guds Lam. På grunnlag av dette kan vi også trekke den slutningen at den første delen av den lange tidsprofetien må være riktig, for den første delen av de to tusen tre hundre kvelder og morgener er den samme tidsperioden som de 70 ukene av år, som er nevnt i Dan 9,24-27, og som kulminerer med Jesu død på korset og evangeliet gitt til hedningene. Er så den første delen av de to tusen tre hundre kvelder og morgener som leder fram til Messias riktig, kan vi være sikre på at også resten av profetien er riktig. Vi kommer da fram til 1844.

4) Den fjerde store begivenheten i 1844 kom i kjølvannet av den skuffelsen som tusenvis av mennesker som kalte seg advent troende opplevde på grunn av en feiltolkning av et ord. Men utav restene etter denne skuffelsen vokste det fram en ny bevegelse som i dag er verdensomspennende, SDA eller syvendedags adventister, en kirke som har sitt utspring nettopp i skuffelsen de opplevde i 1844. Det var mange, ja faktisk var det de fleste som falt fra bevegelsen høsten 1844, men de som var sikre på at de var inne på det riktige fortsatte å studere Bibelen og fant til slutt ut hvor de hadde gått feil. Morgenen den 22. oktober 1844 var det grovt regnet mellom 50 000 og 100 000 adventtroende i USA, etter skuffelsen var det om lag bare 50 stk. igjen.

Vi tror som sagt at Gud reiste opp W. Miller, E. G. White, J. White med flere for å gjenopprette sin kirke i endetiden. Ser vi på historien til Guds folk så finner vi at hver gang Gud gjorde noe for sitt folk, så var Satan på pletten umiddelbart for å motarbeide og ødelegge Guds plan. Så også i 1844.

Først til dagen som forandret verden totalt, den 22. oktober 1844. Denne dagen førte til en ny forståelse for bibelske læresetninger, og åpnet himmelens sluser til profetisk og læremessig innsikt, og fem store bibelske prinsipper ble gjenoppdaget og gitt til verden. Disse var:

Helligdommen.
Jesu annet komme.
Sabbaten.
De dødes tilstand.
Profetiens ånd.

Disse fem punktene er noen av de prinsippene som Satan hater mer enn noe annet, fordi de viser oss veien til den ene og sanne Gud, Skaperen. Derfor er disse fem prinsippene under massive angrep fra motstanderen.

Denne gruppen med adventtroende, Millerittene, fortsatte nå å forkynne de tre englers budskap som er Bibelens endetidsbudskap, også kalt det evige evangelium, og som i korthet går ut på:

a) at timen for Guds dom er kommet. «Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!» (Åp 14,6-7).
b) at Babylon har falt. «og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin», (Åp 14,8).
c) å advare mot Dyrets merke. «Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet», (Åp 14,9-10).

Og det er her krigen mellom det gode og det onde står. På den ene siden Guds Ord, og på den andre siden Marx, Darwin og Baha´u´llâh, og alle andre enkeltpersoner og organisasjoner som kompromitterer Guds ord.

Andre begivenheter som falt sammen med forkynnelsen av Jesu gjenkomst i 1844 var:

Den siste reformasjonen. Denne startet da Rachel Oakes, en syvende dags baptist, utfordret Millerittene – de adventtroende – til å holde alle Guds ti bud, og hennes første preken om Sabbaten ble holdt en sabbat i mars dette året.

Oppvåkningen av profetiens ånd. Dette skjedde ved at William Fay, Hasen Foss og Ellen Harmon (senere White) fikk sine første syner dette året. Dette førte til en bred forståelse av at de tre englers budskap raskt måtte ut til hele verden. Men hvordan skulle man kunne klare dette når det eneste man kunne kommunisere gjennom var brev og direkte besøk ansikt til ansikt, og det raskeste fremkomstmidlet var hest og båt?

Men Gud har alltid en plan

Telegrafen. Den 24. mai 1844 sendte Samuel Morse det første telegrammet fra Washington til Baltimore, og teksten han sendte var treffende nok: «Hva har Gud gjort?».
Jernbanen. Det første lokomotivet ble riktignok bygd i 1813, og da George Stephenson bygde sin «Rocket» i 1829 var fortsatt ikke denne nyvinningen utviklet noe særlig. Men da man den 12. mars 1844 planla å bygge den første jernbanestrekningen i Ohio i USA startet den virkelige utviklingen av jernbanen. Og ved hjelp av disse to nyvinningene, telegrafen og toget, begynte verden å krympe.
Den moderne arkeologi. Så dagens lys i 1798 og takket være dette ble den elamittiske kileskriften oversatt for første gang i 1844. Dette var blant annet med på å åpne Daniels bok som til da hadde vært en forseglet bok.

Men som nevnt så har også Satan sine mottiltak, og i tillegg til de tre som er nevnt ovenfor finner vi følgende mottiltak iverksatt av djevelen, alle i 1844.

Spiritismen.
Eksistensialismen.
Økumenismen.
Codex Siniaticus ble funnet i en søppelbøtte i et gammelt kloster ved Sinaifjellet i Egypt.

Det gode er jo det evige evangelium som forteller oss hvem Gud er, at han er Skaperen som har skapt alt, og at hele universet er Hans domene. Det er dette de tre andre, Karl Marx, Charles Darwin og Baha´u´llâh, går til krig mot.

Djevelen og verden vil ikke vite av at Gud er vår Herre og den eneste som er verdig tilbedelse.
Djevelen og verden vil ikke vite av at Gud er den som skapte himmel og jord og alt levende i luften, på jorden og i vannet.
Djevelen og verden vil ikke vite av at Gud regjerer i hele universet inkludert jorden.

For å lede menneskenes oppmerksomhet bort fra det faktum at det nærmer seg en ende på verden slik vi kjenner den i dag, så har djevelen regissert, og gitt støtet til kommunismen, evolusjonsteorien og Baha’i religionen for å ta fokus vekk fra sannheten. Kommunismen sier i korte trekk at Gud ikke finnes, evolusjonsteorien sier i korte trekk at Gud ikke skapte, og Baha’i religionen sier i korte trekk at vi skal forene oss uansett hva vi tror.

Ved å ta fokuset bort fra Gud som skaper av universet vil også menneskene fort glemme, eller la være å tro at det vil komme en dommedag, slik de tre englers budskap forteller om. Fokus blir på denne måten også tatt bort fra hvem Babylon er og hva dyrets merke er.

Hvordan er den allmenne lære og forkynnelse i verden i dag? Jo, mer og mer læres det og forkynnes det i en stadig større del av verden at Gud ikke finnes, og der det forkynnes en Gud så forkynnes det fred og ingen fare, det tas til orde for et samarbeid som går på tvers av det Bibelen lærer oss, og som vil forene de troende etter menneskers ønsker i et minste felles multiplum – ikke etter Guds vilje.

Men hvordan harmonerer dette med Bibelen? Dette er stikk i strid med hva Bibelen forteller oss. Guds ord, Bibelen, sier selv at Herren er vår Gud og Skaper og at det ikke finnes noen annen, og at en plutselig dom skal komme da alle sier fred og ingen fare, og at vi ikke skal forene oss i et verdensomspennende samarbeid.

«Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellehuset», (2 Mosebok 20,2).

«Jeg har dannet jorden, og menneskene på den har Jeg skapt. Jeg – Mine hender – strakk ut himmelen, og hele dens hær har Jeg innsatt», (Jesaja 45,12).

«Derfor skal du i dag vite, og a det til hjertet, at Herren Selv er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede. Det finnes ingen annen», (5 Mosebok 4,39).

«For når noen sier: Fred og ingen fare, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna», (1 Tessalonikerbrev 5,3).

«Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager» (Åpenbaringen 18,4).